Røyking, kreft/sykdom og livsstilsvalg - Splittet fra AN

[Guest Belgerpia]

Ja, hvis vi bare snakker om dødsfall så er det klart det er irrelevant. Men hvis vi kun snakker om kreftforekomst, så er det like relevant som noe annet synes jeg. Og det er veldig greit å sammenligne med livmorhalskreft da, for det er 100% knyttet til livsstil (en jomfru vil aldri få livmorhalskreft). Men hvis jeg får det vil jeg allikevel gjerne slippe kommentarer som "ja, når du har hatt sex med mer enn en så får du nesten skylde deg selv ...", som jeg vet mange opplever med røyking og lungekreft. Kanskje ikke direkte, men iallefall indirekte. Jeg er ikke uenig i at det er dumt og destruktivt å leve på en slik måte at man i stor grad utsetter seg selv for direkte risikofaktorer for alvorlige sykdommer og skader. Jeg mener bare at måten vi snakker om røykere på er ganske ekstrem i forhold til måten man snakker om sykelig overvektige eller mennesker som har hatt sex med mer enn en partner - ting som også i stor grad gjør at man er utsatt for sykdommer. Røyking er veldig farlig! Det vet alle! Men er røykere dummere enn de andre som gjør like destruktive ting mot seg selv? Hvis ikke - hvorfor får vi lov til å si det rett ut til de, men ikke til de andre?

EDIT: Tuuuusen takk Raksha!

Du kødder nå eller?

Det der er jo direkte feil. For jeg håper for alles skyld at den lille seksåringen som døde som følge av livmorhalskreft på radiumhospitalet når min mor lå der med samme diagnose var jomfru. Alt annet ville overraske meg.

Og man har hørt om flere, og siden jeg er med i en sånn "oppfølgingsgruppe" fordi min mor har hatt den type kreft så vet jeg at de faktisk tar celleprøver av jenter helt ned i ti års alder for å forebygge - og om det var sånn at de måtte ha hatt sex først så kunne de jo bare ha ventet sant?

Sorry - måtte bare svare.

Sånn forøvrig - vi skal alle dø, og i dagens helsenorge så ser jeg overhodet ingen grunn til å ønske å bli så forbanna gammel heller - så jeg røyker og jeg liker det.

Jeg kjenner forøvrig til mange som har dødd av kreft, de aller fleste ikkerøykere - to har dødd av lungekreft og har aldri røyket i hele sitt liv, tvert imot - vel, den ene var i alle fall rene sunnhetens apostel - hjalp ikke en dritt, fikk lungekreft like fordømt..

[Djervekvinnen]

Jeg hadde ikke hørt om dette viruset som vaksineres for nå. Det var før dette ble opplyst noe om. Så jeg visste ikke at å ha sex uten kondom kunne føre til kreftfare. Hadde jeg visst det hadde jeg ikke risikert det.

Det man ikke vet noe om kan man nesten ikke skyldes for, det blir litt som da de sa at røyking var bra før i tiden. Da røykte alle mye, fordi de trodde det ikke var farlig. Dette farlige kom ikke før senere, og da var det forsent for mange.

Nå vet vel de fleste at røyking er farlig, også de unge. Så om de velger å gjøre det, så gjør de det tiltross for risikoen. (slik som de unge som har sex uten beskyttelse selv om de vet om risikoene)

[Fillerya]

Jeg jobber på en gynekologisk kreftavdeling og må skyte inn at det er fryktelig uheldig at det har oppstått så mange oppfatninger om at livmorhalskreft er en sykdom som kun er seksuell overførbar. Utrolig mange føler en skam ved å få diagnosen og føler de må unnskylde seg med at de ikke har hatt hyppig ubeskyttede sex. Jomfruer kan også få livmorhalskreft! Så alle jenter bør gå til gynekologen og ta celleprøver jevnlig!!

[Siri]

Jeg kjenner forøvrig til mange som har dødd av kreft, de aller fleste ikkerøykere - to har dødd av lungekreft og har aldri røyket i hele sitt liv, tvert imot - vel, den ene var i alle fall rene sunnhetens apostel - hjalp ikke en dritt, fikk lungekreft like fordømt..

Det finnes også mange som både røyker og drikker og spiser feit mat - og som lever til de er 90 + uten å ha vært syk en dag. Det er jo ikke alle unntakene man må se på, men trenden med at stadig FLERE får sykdommer relatert til usunn livsstil .

[Guest Belgerpia]

Det finnes også mange som både røyker og drikker og spiser feit mat - og som lever til de er 90 + uten å ha vært syk en dag. Det er jo ikke alle unntakene man må se på, men trenden med at stadig FLERE får sykdommer relatert til usunn livsstil .

DET er helt riktig - men det er ikke bare røyking liksom.... det var mitt poeng - livsstil er mer enn røyking.

[Fillerya]

Kilde på livmorhalskreft: årsaker (oncolex.no)

http://oncolex.no/GYN/Diagnoser/Livmorhals/Bakgrunn/Arsaker

[Aya]

Kilde på livmorhalskreft: årsaker (oncolex.no)

http://oncolex.no/GY...akgrunn/Arsaker

Takk! Da vil jeg moderere meg litt; Livmorhalskreft rammer stort sett kvinner som har vært seksuelt aktive, fordi viruset HPV er årsaken til de aller fleste tilfeller av livmorhalskreft som oppstår. Jeg beklager at jeg brukte begrepet "alltid" - hverken alltid eller aldri skal vel brukes når man snakker medisin ...

EDIT1: Jeg vet ikke helt hvordan det skjedde, men utgangspunktet mitt var altså å moderere bildet på røykere som dumme mennesker som utsetter seg selv for fare gjennom livsstilsvalg. Jeg prøvde bare å nyansere bildet litt ved å trekke frem andre ting vi gjør eller ikke gjør som medfører risiko for blant annet å utvikle andre kreftformer enn lungekreft (og det å ha ubeskyttet sex ER faktisk en stor risikofaktor!). Jeg synes det er dumt å legge stein til den byrden av skyld et menneske uansett føler når han/hun opplever sykdom som følge av valg de har gjort eller livet de har levd. De færreste av oss lever så sunt at vi har noe som helst rett til å dømme.

EDIT2: Og tuuusen takk for bursdagshilsner!

Endret 26. Oktober 2012 av Aya

[julnil]

Jeg er sikker på at mange av røykerne hadde fått seg en real oppvekker av å møte noen face to face med kols. Forferdelig sykdom! ! Man blir helt totalt ufør, klarer ikke gå noen steder. Stefaren til samboer har det, og det er så fælt å se på at han har ødelagt seg på det viset. Relativt ung, men kan bare sitte i sofaen dag ut og dag inn. Bye bye drømmene.

Jeg synes vi alle skal slutte å kjøre bil, er mange som blir livsvarig skadet, lam, og bare sitter/ligger der. bye bye drømmene...

[Aya]

Man trenger ikke å være dum, selv om man gjør dumme valg...

Ehhhhh... å bli medisinert for en sykdom er vel ikke akkurat det man kan inkludere i "usunne vaner", selv om medisinen ikke er det sunneste man propper i seg (hva er alternativet liksom?).

Jaja, vi kommer vel aldri unna en annen bivirkning av røyking heller - særdeles såre tær :lol:

Nå kan man vel ikke definere en bioingeniør som fagperson innen kreft liksom...

Men det er jo enkelte valg her i livet som er dummere enn andre - som nevnt, man trenger ikke å være dum fordi om man røyker, men det er jo et ***** dumt valg å drive med det?

En videreutdannet bioingeniør som leser av slike cytologiske prøver er heller ingen fagperson innen kreft.. De er spesialisert til å vurdere normal/unormal cellevekst og dermed kan gi svar på cyt.prøver hvis alle cellene er normale. Er de derimot unormale, blir de lagt i en egen bunke og overlatt til en lege.. En videreutdannet bioingeniør får ikke lov til å stå ansvarlig for å gi ut prøvesvar på unormale funn...

Det er jeg fullt klar over, alle prøver med unormale funn blir overlevert til patologen - og derfor spurte jeg akkurat overlegen på avdelingen vår om det samme. Han sa at det i de aller, aller fleste tilfeller er HPV-virusinduserte forandringer som fører til livmorhalskreft. Han har jobbet som patolog i 30 år, og bør være kvalifisert til å uttale seg (i motsetning til meg) - og hadde vel aldri selv satt en livmorhalskreftdiagnose uten at pasienten var testet positivt for høyrisiko HPV. Men dette er jo egentlig veldig irrelevant i forhold til poenget jeg opprinnelig prøvde å få frem, og som jeg absolutt står for enda. Og jeg vil helst ikke diskutere akkurat livmorhalskreft videre, det er jeg ikke kvalifisert til - men i følge overlegen her er det iallefall ikke andre faktafeil i det jeg har sagt enn at jeg ikke burde sagt alltid og aldri - men i de aller, aller fleste tilfeller.

[Grim]

Jeg har både røyka fast og vært skikkelig feit. Nå er jeg bare litt feit, og røyker bare når jeg har lyst. Festrøyking altså. Hvorfor jeg ble feit? Fordi jeg sleit med depresjon, som igjen gjorde at jeg enten spiste alt for mye, eller alt for lite (som da igjen ble etterfulgt av alt for mye, og kroppen sier "hurra, nå kommer det mat, men det er dårlige tider, så vi sparer på litt ekstra.") - og ikke bevegde meg. Hvorfor jeg begynte å røyke? Fordi jeg sleit med depresjon og trengte hjelp til å stresse ned og takle ting. Ergo, samme årsak. Trøst og lindring. Jeg syntes det er skikkelig på trynet å hevde at alle som røyker er dumme, mens alle som er feite er det synd på - for de har sikkert psykiske problemer som ligger bak. Eh, newsflash - sånn kan det være med røykere også.

Etter 5-6 år slutta jeg tvert uten hjelp med fast røyking. Fordi jeg bestemte meg for det, og da blir det sånn. For meg var det ikke vanskelig i det hele tatt, og jeg kan fint røyke to tjuepakninger på en partyaften, for så å gå tilbake til null dagen etterpå. Eller røyke hver dag i en uke eller to, også ikke røyke igjen på et år om jeg vil. Men folk er forskjellige, og jeg vil tro de færreste har det så lett.

Jeg lurer forresten på hva som hadde skjedd, om alle faktisk hadde slutta å røyke. For staten tjener jo ikkeno penger på røykere og sånt, selvsagt, så de vil sikkert ikke savne de penga. Kanskje alle disse anti-røyke reklamene ikke er så hederlige og velmente likevel. Fikk lyst på røyk jeg, når sånne reklamer dukka opp. Utspekulert, med sitt på det tørre, tenker jeg.

[Lemen]

....

Jeg lurer forresten på hva som hadde skjedd, om alle faktisk hadde slutta å røyke. For staten tjener jo ikkeno penger på røykere og sånt, selvsagt, så de vil sikkert ikke savne de penga. Kanskje alle disse anti-røyke reklamene ikke er så hederlige og velmente likevel. Fikk lyst på røyk jeg, når sånne reklamer dukka opp. Utspekulert, med sitt på det tørre, tenker jeg.

Om alle hadde slutte å røyke så hadde vi etterhvert opplevd en enorm reduksjon i antall mennesker med lungesykdom, slag, kreft og hjerte og karsykdom ifht til realiteten i dag. Den utgiftsposten kun(!) lungesyke er for velferdssamfunnet i dag er så enorm at skatt og avgifter på røyk er en dråpe i havet tenker jeg. Hilsen lungesyk utgiftspost.

[tulip]

Om alle hadde slutte å røyke så hadde vi etterhvert opplevd en enorm reduksjon i antall mennesker med lungesykdom, slag, kreft og hjerte og karsykdom ifht til realiteten i dag. Den utgiftsposten kun(!) lungesyke er for velferdssamfunnet i dag er så enorm at skatt og avgifter på røyk er en dråpe i havet tenker jeg. Hilsen lungesyk utgiftspost.

Men røykere med sykdom har da delvis, om ikke helt gjort opp for seg på forhånd, via skatt og over 60% i rene avgifter til staten på røyken de har kjøpt?

[Lemen]

Men røykere med sykdom har da delvis, om ikke helt gjort opp for seg på forhånd, via skatt og over 60% i rene avgifter til staten på røyken de har kjøpt?

Det tror ikke jeg, nå sitter ikke jeg på noen tall, men lungesykdom som kols er i motsetning til andre lidelser progredierende og fører bare til økt behov for hjelp/medisiner/osv. Den totale summen av en person med kols på uføretrygd som mottar grunnstønad, hjelpemidler, biltilskudd, medisiner, legehjelp, rehabilitering, sykehusopphold - som er dyre og hyppige for de fleste med langtkommen kols, samt evnt lungetransplantasjon er ikke liten.

[Siri]

- og hadde vel aldri selv satt en livmorhalskreftdiagnose uten at pasienten var testet positivt for høyrisiko HPV.

Men det er vel også kanskje fordi de som utvikler livmorhalskreft svært svært sjelden er så unge at de ikke har hatt sex før - vil jeg anta . Derfor vil det også være svært vanskelig å si noe om statistikk mht dette, da det er så få kvinner over - ja, skal vi si 20 år - som aldri har hatt sex før, at de aldri vil utgjøre noen del av statistikken .

[Nirm]

Jeg er sikker på at mange av røykerne hadde fått seg en real oppvekker av å møte noen face to face med kols. Forferdelig sykdom! ! Man blir helt totalt ufør, klarer ikke gå noen steder. Stefaren til samboer har det, og det er så fælt å se på at han har ødelagt seg på det viset. Relativt ung, men kan bare sitte i sofaen dag ut og dag inn. Bye bye drømmene.

Enkelte som får kols, slutter faktisk ikke å røyke for det. Min far var en av de, og han satt direkte og snekret kiste med røyken sin. Å slutte for han var ikke aktuelt, og han døde av det. Er vel en form for selvmord sånn sett, men det kom faktisk noe godt ut av det, og det var at min mor sluttet å røyke...

Staten burde tatt litt mer tak i røyking. Om man tar kostnadene røykere koster helsevesenet hvert år, så hadde man garantert spart ganske mye penger dersom man hjalp de til å slutte å røyke, så hadde man spart helsevesenet for mye. Både med tanke på kostnadene på å behandle røykerelatert sykdom, og å få de ut av køen som gjør at andre hadde fått raskere behandling også. Selv om røykere betaler skatt og alt det der, ville jeg tru at samfunnsøkonomisk ville det beste være å få de til å slutte.

Men så er vel staten litt som bukken som passer havresekken. Man ser det på spill eksempel. De er klar over at folk blir avhengig av både nettspill og automater, de lager lover som forbyr det meste av pengespill i dette landet, men dersom du spiller på det som går direkte til staten er det greit. Så det handler vel egentlig mer om å monopolisere inntektene, enn så ekte bekymring for spilleavhengige...

Trur ikke det nødvendigvis er så stor forskjell på å slutte å røyke som å slutte å være overvektig. Selv om man kan skylde på all mulig slags fysiske utfordringer som gjør at noen kan spise omtrent hva de vil uten å legge på seg, mens andre må ha et nazikosthold for å klare å ikke trille, så tilsier vel egentlig alle forskningsrapporter om at trening og kosthold faktisk overstyrer gener. Men nå stod det faktisk en artikkel i Dagbladet vel om at nordmenn flest overhode ikke er interessert i å legge om kostholdet selv om vi blir fetere og fetere...

I bunnen må man ha viljen og lysten til å slutte, ellers er det kjørt. Det er vel det som blir ofte kritisert i behandlingen av rusmisbrukere også, at det er så lang ventetid for å få plass ved disse sentrene. De vil slutte NÅ, ikke om flere månder. Og da skulle de fått en plass nå.

Edit: Det var ikke Dagbladet som hadde artikkelen, men osloby.no. Link her.

[MiO]

Nei, jeg skjønner akkurat den.. Og jeg skjønner at det er vanskelig å slutte.. Men jeg har veldig store problemer å gi forståelse for de som starter nå eller som absolutt ikke skal prøve å slutte eller kutte ned røykinga litt...

At ungdommer i tenårene starter å røyke, henger nok sammen med at man i en viss alder har en stor tendens til å føle seg udødelig, og tenke at "det skjer ikke meg". Uten tvil. Dessuten tror jeg ikke man i den alderen egentlig skjønner hvor fryktelig avhengig man faktisk blir. Igjen tror de at det er noe som gjelder andre, og at "jeg kan lett slutte, den avhengigheten er ingen sak for meg". Litt sånn tanker om uovervinnelighet, de vet best og de kan alt... i en viss alder

Sånn var jeg også. Jeg begynte å røyke i en alder av 19, og ville egentlig ha noe å henge fingrene i mens jeg tok en øl på byen. Trodde lenge at jeg ikke var avhengig, jeg "røyket bare fordi jeg hadde lyst til det". Pøh....!

Det tok meg mange år å manne opp nok viljestyrke til å slutte, og endelig klarte jeg det for 2 år siden! (om ca 2 uker er det 2 år)

Jeg har vært røykfri siden og kommer ALDRI til å begynne igjen! Røyket i over 20 år...!

PS! Er du røyker og ønsker å slutte, så snakk med legen din om Champix medisin! Det hjalp meg. Uten den hadde jeg ikke greid det! Ulempe? Jeg var litt uggen i magen de første to -tre dagene på medisinen, men ikke noe voldsomme greier, og etter det forsvant gikk det helt fint.

[Guest Kåre Lise]

Staten burde tatt litt mer tak i røyking.

Hvor mye skal de gjøre? Statistikken går faktisk betydelig nedover, bare se her. Folk må jo faktisk gjøre litt selv, og opplysningen er jo kommet noen lysår videre siden bare for noen tiår tilbake.

[soelvd]

Hvor mye skal de gjøre? Statistikken går faktisk betydelig nedover, bare se her. Folk må jo faktisk gjøre litt selv, og opplysningen er jo kommet noen lysår videre siden bare for noen tiår tilbake.

Wow, det var jammen en hyggelig statistikk! Selv synes jeg det er sjeldent å se folk røyke. På fest, sosiale sammenhenger, o.l. synes jeg ofte det er røykerne som må dra noen med seg ut. Og det vil vel også påvirke statistikken til å fortsette nedover.

[SiriEveline]

Hvor mye skal de gjøre? Statistikken går faktisk betydelig nedover, bare se her. Folk må jo faktisk gjøre litt selv, og opplysningen er jo kommet noen lysår videre siden bare for noen tiår tilbake.

Etter hva jeg har forstått så er snuserne på vei opp da...

Men skulle likt å se statistikk på det da.

[Nirm]

Hvor mye skal de gjøre? Statistikken går faktisk betydelig nedover, bare se her. Folk må jo faktisk gjøre litt selv, og opplysningen er jo kommet noen lysår videre siden bare for noen tiår tilbake.

Jeg synes faktisk at det skal være tilbud om oppfølging og kurs for de som ikke klarer å slutte selv, men ønsker å gjøre det.

Det er lett å si at folk skal klare ting selv, men det er noen som ikke klarer det. Og personlig synes jeg at folk skulle fått hjelp da. Men så synes jeg også at det skulle vært mer treningstilbud som var tilgjengelige for alle, evt at man får trening på blå resept eller noe. Nå er jeg ikke samfunnsøkonom, men jeg ville tru at i lengden så ville det vært det mest økonomiske totalt sett. Og det er vel det som egentlig burde være av interesse. Hva man totalt sett tjener på det i samfunnet.

Men livsstilvalg er nok en vanskelig debatt, for den berører nok en del såre punkter også. Om man ser på overvektige personer, så har de en helt utrolig lang liste på hvorfor de er tykke. Nei, jeg trur ikke alle kan bli supertynne, men normalvektige har vi alle mulig til å bli. For noen av oss krever det bare litt mer innsats enn for andre.

[Nirm]

En av tre 15-åringer får mindre enn en time frisk luft om dagen.

[Anette]

Pappa drepte seg selv pga røyking.

Han røyket ekstremt når jeg var liten, etterhvert ble det litt bedre og ikke 40+ om dagen, på et punkt ble han syk og innlagt pga infeksjon og fikk ikke røyke på 4 mnd, da sluttet han sånn halvveis, og etter det røyket han bare litt av og på.

Pappa fikk lunge fibrose og lungekreft og døde av det. Røykingen var grunnen, enkelt og greit. Det hjalp ikke at han stoppet de siste årene pga skaden det hadde gjort over alle årene. Det er ikke så veldig greit å miste faren sin fordi han røyket, fordi han var avhengig av det så mistet jeg han alt for mange år for tidlig. Og å se faren sin sitte i rullestol med oksygen tank koblet på er ikke noe jeg unner noen.

Mamma røyker også, men hun røyker veldig lite i forhold, mamma røyker nå kanskje 1 i uka, men hun røyket masse før også.

Jeg er vokst opp i et hjem som passiv røyker, jeg har fått astma av dette og brekker meg nærmest om noen puster røyk på meg, føler jeg kveles av røyk Jeg kommer aldri aldri til å røyke, jeg har aldri prøvd og kommer aldri til å prøve det. At andre velger å røyke får være dem sitt valg, sålenge du ikke plager meg så går det bra, men jeg blir sur når man f.ex røyker i bilen med andre, inne hos andre osv.

Jeg velger å være overvektig kontra å røyke så jeg har bare 1 av 2.

Det jeg ikke klarer å forstå er hvorfor foreldre røyker inne rundt barna ol, man har ikke så mye valg om foreldra røyker inne.

Ang overvekt så er det faktisk så lett som å bare slutte å drikke brus ol, men det går på indre motivasjon, gjør vel akkurat det samme på røyking? Jeg kom ut fra legekontoret i mars og kastet all brus og godis i huset og drakk vann og spiste sunt et par mnd, så gled det ut pga sykehuset ol, men nå sliter jeg med å finne den indre motivasjonen igjen. Og jeg vil si å slutte å drikke cola er ca som å slutte å røyke, jeg skalv, jeg ristet, jeg hadde migrene, jeg tryglet T om å kjøpe hva som helst. Men det gikk da det også..

At jeg er overvektig gjør iallefall ikke andre rundt meg passivt syke.

[Malinka]

Det du sier om motivasjon, Anette, tror jeg er det viktigste uansett hva det gjelder. Om det er overvekt, røyking, alkohol, uansett. Til syvende og sist så gjelder det en endring av livsstil og da trengs det motivasjon.

Den ene gangen jeg slanket meg med motivasjon, klarte jeg det. At jeg noen år senere fikk meg kjæreste og la om igjen livsstilen og gikk opp igjen, gjorde en ny slankekur nødvendig. Foreløpig har det bare vært halvhjertede forsøk, motivasjonen har manglet.... de 3-5 kg jeg går ned kommer fort på igjen, så jeg har fortsatt 30 som skal vekk. Hos meg er det også forholdet mellom mat og trim som sørger for overvekten. For mye mat - for lite (ingen) trim. For å endre dette må jeg finne igjen motivasjonen. Hadde vært så mye enklere om ikke all annen drit hadde skjedd i livet, men nå kan jeg snart ikke vente på at alt annet skal være på plass.

Nå har jeg mast så mye at jeg har problemer med å komme med en fornuftig formulering på konklusjonen. Men i bunn og grunn så klarer man ikke å endre en vane, uansett hvor dårlig den er, uten at motivasjonen er der.

[SiriEveline]

Det du sier om motivasjon, Anette, tror jeg er det viktigste uansett hva det gjelder. Om det er overvekt, røyking, alkohol, uansett. Til syvende og sist så gjelder det en endring av livsstil og da trengs det motivasjon.

Den ene gangen jeg slanket meg med motivasjon, klarte jeg det. At jeg noen år senere fikk meg kjæreste og la om igjen livsstilen og gikk opp igjen, gjorde en ny slankekur nødvendig. Foreløpig har det bare vært halvhjertede forsøk, motivasjonen har manglet.... de 3-5 kg jeg går ned kommer fort på igjen, så jeg har fortsatt 30 som skal vekk. Hos meg er det også forholdet mellom mat og trim som sørger for overvekten. For mye mat - for lite (ingen) trim. For å endre dette må jeg finne igjen motivasjonen. Hadde vært så mye enklere om ikke all annen drit hadde skjedd i livet, men nå kan jeg snart ikke vente på at alt annet skal være på plass.

Nå har jeg mast så mye at jeg har problemer med å komme med en fornuftig formulering på konklusjonen. Men i bunn og grunn så klarer man ikke å endre en vane, uansett hvor dårlig den er, uten at motivasjonen er der.

Og det er dessverre slik at det er lett for mange å være bedrevitere, bare fordi de har motivasjonen på plass. Jeg har i flere år tenkt på å ta av noen kilo, men det var ikke før i sommer jeg nådde et punkt der jeg skjønte at nå skal jeg klare det!

Dermed har jeg hatt motivasjon til å komme godt igang (jeg har fortsatt endel igjen til målet mitt).

Jeg kan jo da si til deg at det er jo bare å spise mindre porsjoner, ofte og lite! Og alle andre verktøyer jeg selv har brukt, men så lenge DU ikke selv har motivasjon og viljen der du trenger den så kan ikke andre gjøre endringene for deg.

Uff, nå tror jeg at jeg skriver klønete. Så ikke misforstå altså, jeg støtter innlegget ditt 100%

[Guest Belgerpia]

Nå må jeg bare hive inn litt om fedme, slanking osv. - og litt om årsaken til at man ikke finner eller mangler den indre motivasjonen til å slanke seg. Been there - done that.

Jeg har ikke vært seriøst overvektig før de siste 11 åra, eller sånn ca. - frem til årtusenskiftet var jeg relativt normal - dog skal det sies at jeg på slutten av nittitallet var inne i en spiral som ikke var spesielt bra. Jeg var fanget i jojoslankernes sirkel. Det begynte med at jeg midt på nittitallet ville ta av 10 kilo og meldte meg på Grete Roede kurs - 10 kilo - de kom av lett som en plett, så kom hverdagen og 10 minus ble til 15 pluss. Nytt kurs - 15 av, hverdagen kom om 20 kom på. Deretter holdt jeg meg der en stund - før jeg i 1999 klarte å ta av 20 kilo på egenhånd (pulver, diett og enda mer mosjon enn de 3 timene jeg var ute med hundene, pluss ridning og step).

Jeg har alltid vært glad i mat, så heldigvis for meg så er det ikke usunne saker som har vært årsaken til min vektøkning - men 60 kilo kom på som følge av høyt mattinntak og skrekkelig lite aktivitet.... og sånn fortsetter det - 10 av 15 på osv. Det er så forbanna vanskelig å holde vekta når man har gått ned - og det kommer alltid på 5 kilo ekstra.... Og her kommer motivasjonsfaktoren inn.

På ett eller annet tidspunkt så mister man rett og slett all motivasjon til å slanke seg - ene og alene fordi man VET de kommer til å gå til ******* allikvel. DA blir det vanskelig å finne motivasjonen til å miste vekt, da blir det lett å bruke all faktorer rundt seg som unnskyldning til å spise drittmat (eller mye mat) og drite i det meste - det blir litt som med hundetrening, om vi ikke gir hunden alle muligheter til å lykkes under innlæring så vil motivasjonen til hunden synke og det blir vanskeligere og vanskeligere å trene sant. Samme greia.

Problemet når man er overvektig er ikke å slanke seg, DET er lett det - utfordringen er å holde vekten når man har nådd det målet man har satt seg. Det tar inntil fem år før kroppens fysiologiske prosesser har "lært" at den nye vekta er den rette - fem år - det betyr at i den perioden så vil kroppen hele tiden kjempe for å komme tilbake til utgangspunktet og gjerne lagre litt ekstra tilfelle det kommer "dårligere" tider igjen. Fem år er lang tid, og langt over halvparten av slankere klarer ikke dette - de faller tilbake og gir opp, og svusj så har man lagt på seg like mye som man gikk ned pluss 20% for å sikre seg mot dårligere tider.

Du skal ikke ha så mange sånne for å miste motivasjonen fullstendig. Da er det lettere å sette seg i sofaen med colaen og potetgullet og bare gi opp og la det stå til.

For meg ble operasjon løsningen, kanskje ett av de vanskeligste valgene jeg noen gang har tatt - for det første så følte jeg at det var ett nederlag for meg selv, samtidig visste jeg at 90% av befolkningen ville uglese meg og tenke "ja, hun valgte kvikkfiksen" og tro at jeg da har sitti på ræva og gått ned - for det er jo det vi gjør sant. Det tok nesten to år fra jeg søkte om operasjon, til jeg ble operert - og den tiden brukte jeg godt. Jeg var, helt frem til de satte veneflonen på sykehuset operasjonsdagen, i tvil om det var dette jeg skulle gjøre, om jeg virkelig ville dette. Jeg tok den endelige avgjørelsen når jeg fikk en tekstmelding fra ei anna som var operert mens jeg satt å ventet på sykehuset.

Turen etterpå har vært like utfordrende (om ikke mer) som noen annen slankekur jeg har vært på. Ved tradisjonell slanking så kan du belønne deg selv innimellom, du kan sprekke, du kan skeie ut og komme tilbake - den muligheten har ikke de som er operert. Dog har jeg ikke savnet det heller bortsett fra ved ett par anledninger. (som f.eks. når man skal spise fårikål og ikke får ned mer enn en tiendel av det man brukte å spise og man blir litt lei seg fordi det er så godt at hjernen ønsker mer, men magen sier stopp). Jeg har trent mer nå enn ved noen annen slankekur, dette fordi det er dritviktig å trene MYE pga. raskt vekttap - trener man ikke mister man muskler istedet for fett og det er ikke bra, samtidig så er det sånn at mer muskler gir større vekttap osv. Det har vært tøft i perioder - men så verdt det.

Så tilbake til motivasjon - min motivasjon til å velge operasjon var ikke at jeg ønsket hjelp til å gå ned i vekt, den biten er og var jeg fullt i stand til å fikse på egenhånd UTEN operasjon, min motivasjon var rett og slett at en operasjon vil hjelpe meg på lang sikt, sånn at jeg faktisk kan klare å vinne over min egen kropp og klare å være slank så lenge at kroppen sier "jupp, dette er din normalvekt" - jeg ville slippe den kampen det er å komme til ett varig resultat. Og det ser ut til å funke... om ett par måneder er det to år siden jeg ble operert. Jeg har fortsatt ti kilo igjen å miste - altså, jeg har kommet til det punktet hvor jeg faktisk må JOBBE skikkelig (som man gjør ved tradisjonell slanking) for å gå ned i vekt. Men jeg vet at jeg kan klare det - for jeg går ikke opp og DET er motiverende. For jeg er jo strengt tatt fornøyd med hvordan jeg ser ut i dag, men trenger noen kilo til ned og de må jeg som sagt jobbe for. Jeg har ikke noen fysisk hjelp fra operasjonen lenger, kroppen har tilpasset seg - vel, jeg får ikke overspist, og kan fortsatt ikke elge innpå altfor mye sukker og fett så sånn sett så får jeg litt hjelp, men ikke som det var i begynnelsen. Jeg er imidlertid fortsatt veldig motivert for de siste 10 - og grunnen er at jeg vet at jeg vil klare å holde vekten og DET er motivasjon god nok.

Nå ble dette kanskje rotete - men altså, det er en grunn til at man etter år med forskjellige slankemetoder mister motet og sliter med å orke å ta fatt i ting, og jeg tror ikke jeg er alene om å ha manglet motivasjon fordi man vet man ikke klarer å holde seg. Da er det mye lettere å velge usunn mat fremfor diett og trening for usunn mat gir i det minste en liten tilfredsstillelse der og da - og vi mennesker vi liker den følelsen. Vi synes skjelden det er stas å misslykkes - det gjør ingen, og både mennesker og dyr er like der - det er lettere å gjenta adferd som gir feelgood følelsen enn den som gjør at du føler deg misslykket.

...jeg røyker fortsatt, tross alt - litt kos må man ha og røyken gir meg feelgood følelsen, ingenting er som en kopp kaffe og en røyk om morran - det er lykke. Dog skal det sies at jeg nå for tiden får nesten samme lykkefølelsen når vi har vært å gått en lang tur i skogen - kanskje kan jeg om ikke så lenge også legge røyken bort for godt fordi jeg finner noe som kan erstatte det, men enn sålenge så trenger jeg den.