Gå til innhold
Hundesonen.no

Utdrikningslag i utlandet


Recommended Posts

Skrevet

Etter at jeg flyttet til England fikk jeg et lite kultursjokk hva utdrikningslag angår. Det er ikke uvanlig at disse foregår i utlandet nemlig! F. eks en helg, langhelg eller fem dager.

Jeg føler meg skrekkelig norsk og gammeldags og syns det er direkte feil å bruke så mye penger på et utdrikningslag når pengene allerede ikke akkurat kommer inn med samme fart som de flyr ut. Samtidig har jeg ikke lyst til å være kjip kjæreste og vifte med fingern og si nei.

Denne helgen skal kjærsten til Budapest fredag til søndag, og i juni skal han til Las Vegas! Det er jo helt vilt! Kusina mi kommer på besøk med kjæresten sin om en måned og lurte på om vi ville være med på musikal, men jeg føler ikke at jeg kan ta meg råd til det når pengene ikke er der.

Jeg har snakket med Steve om det og han skjønner hva jeg mener, men han skal nå uansett avgårde.

Er det bare meg? Dette er vel ikke så vanlig i Norge, hvertfall har jeg aldri hørt om at noen av mine norske venner har dratt til utlandet for utdrikningslag.. Kanskje det er mer en big deal her? Hjelp meg å rasjonere tankene sånn at jeg ikke går rundt og er negativ på grunn av det helt frem til juni :lol: .

Edit: Han sa at han ville jeg skulle gå og se en musikal om jeg ville det da, så han nekter ikke meg å gjøre ting, det er ikke det :) . Prøver bare å finne ut av om jeg er en kjip gammel dame eller ikke, hehe.

Skrevet

Vant med at gutta boys drar til Polen, Riga eller liknende på utdrikningslag. USA - nei :P Men et lite Europa-hopp, jo.

Skrevet

Jeg har vært i ett utdrikningslag i utlandet. Hun som skulle gifte seg har bodd i Dublin og han hun skulle gifte seg med er derfra (men de har bosatt seg i Norge). I utdrikningslaget hennes dro vi norske jentene dit siden de irske jentene skulle komme til Norge for å gå i bryllupet. Vi betalte bare vår egen flybillett (og var ute i god tid så vi fikk gode priser på Ryanair og Norwegian). Mamman til brudgommen stilte huset til disposisjon, så vi sov alle der og hun hadde også fikset mat og drikke til oss. Dette utdrikningslaget kom ikke på mer enn de andre jeg har vært i her i Norge, men det er kanskje ikke så rart når brudgommen har så snill familie :)

Jeg tror ikke jeg hadde villet bli med på utdrikningslag i f.eks. Las Vegas, det er da fjollete å dra så langt og bruke så mange penger? Jeg ba iallefall min forlover om å ikke gjøre mitt så fancy og fult av ting at folk ikke følte de hadde råd til å være med, men det er kanskje bare meg :P

Skrevet

Det blir mer vanlig med utdrikningslag i utlandet blant nordmenn også. Stort sett en helg i Praha, Tallinn e.l. da.

Men dette handler vel mer om økonomi enn utdrikningslag. Jeg synes nå det var ganske mye penger å bruke på utdrikningslag, ihvertfall å reise til LA.

Skrevet

Det hele kommer jo an på økonomien man har. Dersom det hadde gjort store innhugg i felles sparekonto når man har andre ting som står på "to do" listen økonomisk, så hadde jeg blitt en kjip gammel gubbe og antakelig laget litt bråk ut av å bruke så mye penger på en fest.

  • Like 2
Skrevet

Det er jo snakk om å bruke så mange penger på andres utdrikningslag at det går utover det vanlige livet man gjerne vil ha! Den som gifter seg har jo bare ett, men gjestene i en viss alder er jo gjerne på en tre fire utdrikningslag i året. Det bør de som arrangerer laget tenke på!

Jeg vet om flere som skipper utdrikningslag som innbefatter fly og overnatting på hotell innenlands også, jeg. Ikke minst bryllup som innbefatter minst en uke på et femstjerners hotell på en gresk øy og liknende. Nå er vi en familie som ikke har råd til slike ferier engang og har vi først råd, reiser vi heller til steder og med mennesker vi selv har valgt.

Jeg liker hjemmebryllup med gryterett og hjemmebakte kaker, jeg. Gjerne alkohol og fest uti de små timer, men innenfor en ramme som er til å leve med. Man skal da feire to som elsker hverandre, ikke vise verden hvor forbanna rik man er.

  • Like 6
Skrevet (endret)

Enig med deg jeg IW, hadde ikke likt det...

Verken Øivind eller jeg hadde tatt av sparekontoen vår for å dra på noe sånt da, der er vi heldigvis veldig enige.

Det hadde vært ganske sykt om noen andres utdrikningslag skulle gått foran å spare til bil, bolig, kjæresteferie, oppussing e.l. for begge de personene som faktisk bidrar med pengene...

(Nå har jeg deltatt i mitt eget og arrangert for hun som var forloveren min, så nå kan jeg med god samvittighet si nei til å bli med på alt jeg ikke vil av sånne ting i fremtiden. :P)

Både jeg og venninnen min var opptatt av det skulle være levelig for andre å kunne bli med...

Signerer forresten Ida!

Endret av Gjest
Skrevet

Jeg føler meg med ett fryktelig gammel. Utdrikningslag her i nord på 80 og 90 tallet (da jeg var i gifteklar alder) besto av å kle seg ut, dra på byen og ha det moro.

  • Like 1
Skrevet

Meh, kan ikke bare folk få gjøre som de vil selv da? (: Jeg driter litt i hvordan folk feirer, så lenge de har det fint med seg selv. Kjenner jeg synes det er like koselig uansett om det er utkledningsparty på Skarven eller strippebar-tur til Polen, eller overdådigheten selv til Thailand.

Skrevet

Meh, kan ikke bare folk få gjøre som de vil selv da? (: Jeg driter litt i hvordan folk feirer, så lenge de har det fint med seg selv. Kjenner jeg synes det er like koselig uansett om det er utkledningsparty på Skarven eller strippebar-tur til Polen, eller overdådigheten selv til Thailand.

Nei, det er ikke så koselig å være den som ikke har råd til å være med.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har vaert i et utdrikningslag i utlandet selv, da gikk alle aktuelle deltagere sammen og ble enig om hva vi hadde råd til, og vi fant reisemål etter økonomi. Vi var i en sånn situasjon at mange måtte flydd inn fra forskjellige deler av landet uansett, og da blir det ikke nødvendigvis saerlig dyrere å heller dra til et billig utland. Vi spleiset på reise og opphold (tre netter) for bruden, resten betalte hun selv (hadde selvfølgelig snakket med brudgommen på forhånd og var sikker på at de hadde råd og at hun hadde "lommepenger"). Vi gjorde ingen dyre ting på reisen, så siden det var et billig land brukte vi ikke så mye penger. Jeg synes dette var kjempekjekt, og tror ikke det var så mye dyrere enn et "skikkelig" utdrikkingslag hadde vaert her hjemme, i hvert fall ikke for de som måtte flydd hit. Men hadde det blitt sånn at vi ekskluderte noen pga økonomi, så hadde vi selvsagt revurdert.

For min del hadde et utdrikningslag til USA vaert helt utelukket, men en helg til f.eks Praha e.l skulle latt seg gjøre, i hvert fall med litt varsel.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...