Gå til innhold
Hundesonen.no

Tinka som omplasseringshund?


Ingvild

Recommended Posts

Nå veit jeg ikke hvor mye mer jeg orker. Tinka er rett og slett som pest og kolera og alt mulig på en gang, enda jeg ikke veit hva alt det er forno engang. Jeg veit det blir feil å tillegge Tinka - og hunder generelt - sånne følelser, men hun oppfører seg som om hun er utakknemlig. Jeg bruker mye tid og krefter på å trene henne, på å gjøre ting for henne som gjør hverdagen hennes bedre. Og jeg får ikke engang ingenting som takk. Hun rir, og hun har drakamp med genser og ullteppe og skjerf og det meste hun får tak i. Hun nekter å la meg klippe klørne hennes, men det er greit nok om faren min gjør det. For det er det verste - hun er ikke fæl mot alle og enhver, neida - det er bare meg hun er tyrann mot. For eksempel - en av de siste dagene før jul var søstra mi, Tinka og jeg ute på tur. Vi kasta ball og styra litt på, særlig søstra mi og Tinka. Etter en stund ble det tydeligvis litt for mye for Tinka, og hun måtte vise at hun var for stressa. Og hvordan valgte hun å gjøre det? Jo - hun sprang bort til meg, som stod noen meter bortenfor, helt passiv og overhodet ikke med i leken, og begynte å ri på meg.

Det er forbanna irriterende, og jeg blir så lei. Den eneste måten jeg klarer å holde henne i sjakk om jeg veit at hun egentlig har trang til å ri eller nappe eller hvasomhelst, er å gi kommandoer regelmessig. På den måten har jeg jo allerede klart å ødelegge et par kommandoer (dog med god hjelp av familien) - sitt og ligg. Grunnen? Jeg har slengt ut sitt og ligg når jeg har sett på henne at hun skal begynne med rebellskap, uten at det å sitte og ligge på kommando faktisk har fått konsekvenser i form av belønning. Slik ødelegger jeg jo faktisk min egen trening, noe som gir meg enda mindre lyst til å trene med henne.

Jeg prøver å unngå det. Unngå den dårlige oppførselen hennes, men når den inntreffer orker jeg ikke å begynne å trene det bort. Jeg blir for irritert, og for sur på henne. Dessuten føles det ut som om ingenting hjelper heller.

Det er ingen kurs i nærmeste framtid som jeg har lyst til å gå på. Dessuten tror jeg ikke kurs er det rette for oss akkurat nå. Hun blir gal når det ikke skjer noe, men er allikevel forbausende passiv når vi trener. Og jeg orker ikke å trene med det. Det verste er egentlig det at det virker som om det hun blir mest sliten av er mental aktivisering. Men i familien vår er det bare jeg som kan å trene henne sånn som jeg vil at hun skal trenes - men jeg gidder ikke å trene med noe som svarer med å ri og nappe.

Jeg veit egentlig ikke hva poenget med dette innlegget er. Muligens er det litt dumt. Man bør kanskje ha et poeng med et innlegg på mer enn ti linjer. Er det noen som har noen råd til hva jeg kan gjøre for at jeg ikke skal gi opp Tinka helt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

okei.

Ta en tom tabelett boks eks. fluor boks. Putt skruer, penger eller steiner oppi slik at den veier litt og bråker når du ristes på den.

Ta med deg en på tur og når hun gjør noe du ikke vil, som å ri, får du det andre menneske til å kaste den på henne. Hun skal ikke se at den blir kastet og det skal ikke være veldig hardt. Det skal være slik at hun skvetter og blir redd den, da skal du ta henne til deg og trøste henne masse for boksen skal være skummel.

Neste gang hun gjør noe slakt skal du riste på boksen slik at den bråker. hvis hun reagerer på dette har den virket, hvis ikke har man ikke kastet hardt nok og da må man kjøre den inn en gang til.

Hver gang den blir kastet eller ristet skal hun få mye trøst.

når kastet har virket trenger du bare og riste på den, men hvis du merker etter en stund at den begynner og miste sin effekt, da kater du den på ny for å friske opp minnet hennes om hvor skummel den er og trøster henne masse.

Du kan bruke skrangle boksen til all adferd du vil ha bort.

Du bestemmer om du vil bruke dette eller ikke, men den har vært svært effektiv for mange.

Selv har jeg brukt sprutbånd, noen som har vært veldig effektivt, men det er selvfølgelig veldig dyrt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg brukte en gang i tiden sånn sitronsprutflaske på ri-problemet vårt. Sprutet når hun red - fulgte kort sagt samme "oppskrift" som skrangleboksen, så vil tro skrangleboksen og spruteflasken har samme effekt. Men det hjalp ikke, hun fortsatte bare. Tror derfor ikke skrangleboksen vil ha stort større effekt på henne.

Hun var omtrent like ille som hun er nå da hun var rundt åtte måneder gammel (like før første løpetid), og vi kan vel si det sånn at jeg var mer tradisjonel i treningsmåten da enn jeg er nå, så jeg prøvde litt av hvert for å få henne til å slutte - alt annet enn ignorering og time-out ble hun bare verre av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde det vært bikkja mi hadde jeg røska tak i den og smelt den i bakken når den red og gjøre andre slike ting.

*Sette seg ned og vente på juling av klikkermennskene* :lol:

Hva om det ikke hjalp? For Ingvild og familien har allerede testen den metoden :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde det vært bikkja mi hadde jeg røska tak i den og smelt den i bakken når den red og gjøre andre slike ting.

Ja, jeg kan sende Tinka ned til Bærum så skal du få prøve selv hvor mange ganger du hadde orket å gjort det på henne uten noe annet resultat enn at hun bare blir verre og krafser og rir og napper mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det rådet med å kaste boksen på hunden, jeg skjønner ikke helt hva det skal være godt for. Slik jeg ser det, virker det som om hunden mangler respekt for trådstarter, og ut i fra det hun sier selv, går dette spesielt på henne selv. Det man da skulle tro at var ønskelig var å finne frem til en måte hvor hunden etterhvert opparbeidet respekt for henne. Rådet med boksen vil kun føre til evt adferdsendring på grunn av frykt for ubehag/smerte, og har ikke noe med respekt å gjøre. Hunden må skjønne at han er under trådstarter på rangstigen, og det r hun selv som må sette seg i respekt.

Westminster og IW, det er mange måter å "slenge en hund i bakken på", og gjør man det uten noe mere tanker bak måten det blir gjort på, vil dette ikke bety noen ting for mange hunder. Hvordan ble det gj0ort i dette tilfellet?

Finnes det ingen mulighet for treninger/kurs eller lignende der erfarne folk kan observere deg og hunden sammen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Westminster og IW' date=' det er mange måter å "slenge en hund i bakken på", og gjør man det uten noe mere tanker bak måten det blir gjort på, vil dette ikke bety noen ting for mange hunder. Hvordan ble det gj0ort i dette tilfellet?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når hun rir og du dytter hun hardt bort gir hun seg ikke da?? Bare kommer og rir mer??

Hva med å legge hun i bakken, og la hun ligge der til hun overgir seg??

Lurer også på en ting..hvorfor leker dere med ball og styrer med hun når dere vet at hun blir stresset av det og hun begynner å ri??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uffda... :lol: Føles det så ille?

Nå skal jeg komme med yndlingsrådet mitt:få noen proffesjonelle til å se på henne..Gjerne flere forskjellige slik at du kan plukke ut den du synes virker mest fornuftig.Det hjelper ikke om du få rall verdens råd hvis det ikke virker riktig for deg.

På meg så virker det som hun kanskje har endel høyere stress enn normalt og sliter med å kontrollere det.Du kan sikkert klare å korrigere vekk uønsket atferd men siden det aller mest sannsynlig er et symptom på noe underliggende ville det etter min mening være lite hensikstmessig.Jeg har god erfaring med DAP på hunder som sliter med stress,men det har vært i forbinnelse med en treningsplan i samarbeid med en dyktig atferdskonsulent og jeg vil ikke anbefale DAP før du finner årsaken.For det har nok en årsak,selvomdet kan være vanskelig å se det når du står midt oppi det.Og det kan like gjerne ligge i hunden;Skjulte smerter,overdreven seksualdrift .Eller noe i fòret eller miljøet etc.Og for å finne årsdaken er du litt avhengig av symptomene.

Grunnen til at det er deg det går ut over tror jeg ganske enkelt er fordi det er deg hun stoler mest på.Jeg ser det samme med Loke:kommer det folk inn døra og han kaver seg opp er det mitt ermet han biter seg fast i og meg han maser på...

Jeg valgte å ta det som et tillitstegn når han plutselig bestemte seg for at han ikke likte når jeg klippet klørne hans lenger,nå tør han nemlig protestere :wink:

På meg så virker det som du er veldig flink og tålmodig med Tinka så jeg synes ikke du skal gi henne opp og omplassere henne.,jeg tror nok ikke hun får det bedre et annet sted :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Westminster og IW, det er mange måter å "slenge en hund i bakken på", og gjør man det uten noe mere tanker bak måten det blir gjort på, vil dette ikke bety noen ting for mange hunder. Hvordan ble det gj0ort i dette tilfellet?

Vel, det ble gjort nokså mange ganger etterhvert, uten resultat. Måten det ble gjort på var stort sett "nei" (eller en eller annen annen form for munlitg advarsel) og deretter tak i nakkeskinnet eller halsbåndet og ned i bakken, eller klyp i øret.

Finnes det ingen mulighet for treninger/kurs eller lignende der erfarne folk kan observere deg og hunden sammen?

Jo, jeg kan forsåvidt få privattime/atferdsterapi hos f.eks. Trondheim Hundeskole (http://www.trondheimhundeskole.no/) - men det må jo i såfall bli uti januar eller no sånt en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

folk spør om råd og får råd...har aldri sett en hund som reagerer poå boksen slik du sier...men hunden kan også reagere ved ubehag og smerte hvis man slanger den i bakken.

Du skal ikke påføre hunden smerte.Det er ikke det som er målet om du velger å legge din hund i bakken. Målet er å vise hvem som står øverst på rangen. Og da nytter det ikke å bare klaske den i bakken og ferdig med det.

Kan du forklare hvordan den boksen skal sette trådstarter i respekt??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

altså jeg svarte ikke på innlegget om å få respekt eller ikke. jeg svarte på hvordan bli kvitt ridningen.

kan hende jeg snakker mye ut ifra mine egne hunder og hadde jeg kastet noen av dem i bakken hadde de driti på seg.

Men hvis det er snakk om mangel på respekt så er det en annen sak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

altså jeg svarte ikke på innlegget om å få respekt eller ikke. jeg svarte på hvordan bli kvitt ridningen.

kan hende jeg snakker mye ut ifra mine egne hunder og hadde jeg kastet noen av dem i bakken hadde de driti på seg.

Men hvis det er snakk om mangel på respekt så er det en annen sak.

hvis man ser på hele innlegget, sitter du ikke igjen med en følelse av at problemene kan komme av mangel på respekt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når hun rir og du dytter hun hardt bort gir hun seg ikke da?? Bare kommer og rir mer??

Hva med å legge hun i bakken, og la hun ligge der til hun overgir seg??

Lurer også på en ting..hvorfor leker dere med ball og styrer med hun når dere vet at hun blir stresset av det og hun begynner å ri??

Når hun rir og jeg dytter henne hardt bort så kommer a og rir mer ja, og er ofte enda mer stressa og jafser litt her og der også.

Å legge henne i bakken og holde henne rolig, men fast og bestemt, nede til hun roer seg litt fungerer heller ikke, det har jeg prøvd en gang i tida det også - hun begynner bare påen igjen med en gang jeg slipper henne fri.

Hvorfor vi leker med ball og styrer med henne når vi veit at hun blir stressa av det? Hun syns det å leike med ball er noe av det kuleste som finnes - og jeg syns hunden min fortjener å ha det kult innimellom. Og det går helt fint å leike med henne, så lenge vi passer på å ikke leike for lenge, noe som dessverre var tilfellet i eksemplet mitt. Og hun blir stressa av det meste. Jeg kan liksom ikke slutte å spise frokost i sofaen bare fordi Tinka blir frustrert av å ikke få noe enda hun prøver og prøver så godt hun bare kan?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvis man ser på hele innlegget, sitter du ikke igjen med en følelse av at problemene kan komme av mangel på respekt?

Nåvar det ikke meg du spurte men jeg svarer likevel:nei...

Jeg har hatt tre hunder med samme symptomer som Tinka (2 belgere og en toller)og alle har hatt stress..Loke har litt av symptomene enda,men det går seg til.Om alle tre har hatt respekt for meg gidder jeg ikke spekulere i,de to forrige ble etterhvert veldig lydige i det minste og alle tre ble 10 ganger værre hver gang jeg mistet besinnelsen litt :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annette:

Hehe, litt av en måte å gi komplement og tillitserklæringer på. Jeg hadde foretrukket en annen metode. :lol:

Når det gjelder å få noen profesjonelle til å se på henne tror jeg vi må få gjort det nå på nyåret. Jeg syns ikke det skal være sånn at den som er mest glad i hunden også skal være den som hunden lar stresset sitt gå mest utover. Dessuten kan det umulig være så veldig bra for en hund å være så veldig stressa så ofte som Tinka er det.

Vi har planer om sterilisering etterhvert nå. Hittil har periodene hvor hun har vært ille kommet i forbindelse med løpetid, når hun har hatt ekstra mye hormoner. Hun er bare to år, men har allerede hatt fire løpetider, og hun kommer til å fortsette i det tempoet. Derfor tror jeg det kan være greiest for oss alle i familien - særlig Tinka og meg - om hun får litt mer stabilt "humør". Men skal snakke med noen som kan litt mer enn meg og som klarer å se ting på en litt annen måte enn meg før vi steriliserer henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nåvar det ikke meg du spurte men jeg svarer likevel:nei...

Jeg har hatt tre hunder med samme symptomer som Tinka (2 belgere og en toller)og alle har hatt stress..Loke har litt av symptomene enda,men det går seg til.Om alle tre har hatt respekt for meg gidder jeg ikke spekulere i,de to forrige ble etterhvert veldig lydige i det minste og alle tre ble 10 ganger værre hver gang jeg mistet besinnelsen litt :wink:

Det er ikke bare riinga høres det ut for. Det alene kan tyde på at det er en stresset hund og ikke noe mere. Men hun får ikke klippet klør, og hun sier selv at hhun har kommandert så mye at bikkja ikke hører. Og at alt går spesifikt på henne. Det synes jeg er ett tegn på at kommunikasjonen dem imellom ikke er helt hva den ideelt sett burde vært. Budskap når ikke frem, og det virker som om det er en del forvirringer rundt dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste om en mann som fortalte en gang at hans hund jokket på han (dog en hannhund, men vet ikke om det er samme sak?) , så mannen kastet seg over hunden og lå oppå hunden og jokket på hunden i 5 minutter. Dette skjedde utendørs og folk passerte forbi. Selv om dette virket rart, ydmyket han hunden kraftig og det skjedde ikke igjen. (lo litt da jeg leste det)Men vet ikke da om dette er annerledes på hannhunder enn tisper? Sikkert ikke den beste måten, men hvem vet? :wink:

Uansett håper jeg dette ordner seg. Virkelig! Det er så veldig slitsomt å plages med hunden! Ikke noe gøy nei! :lol: Mine beste ønsker for deg! Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...