Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

På meg virker du som om du egentlig bare er ute etter å bekrefte dine fordommer mot noe du ikke vet noe om? :whistle:

Det er meget mulig. Det er en svært underlig verden for meg.

  • Svar 103
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Helt ærlig, jeg tenker at om man føler man må klippe værhårene til hunden for å få den til å bli penest mulig, så har man blitt litt blasert innen utstillingsverdenens tilstand og krav. Jeg kan si d

Jeg tenker ikke dyreetikk i det hele tatt jeg altså, det gjør neppe SKK heller. Bare at det er enda et lite skritt mot at man mister mer og mer bakkekontakt når det gjelder skjønnhet og utstilling. De

Det en vesentlig forskjell på lurvete lang pels som ikke er stelt, og naturlige værhår på hodet og ansiktet til hunden... At de må fjernes for at dommere skal kunne se konturene.. FNYS!

Skrevet
Hva med hunden som potensiell avlshund, hvis det er viktig at korrekt ørestilling er noe som bringes videre?

Utstilling som avlsverktøy handler om å si noe om avlsegenskapene til foreldrene til hunden som stilles, ikke om avlspotensialet til individet som stilles. Det er vel dette perspektivet jeg alltid har blitt forklart, det synet på utstilling som i mitt hode gir mest mening, og som jeg mistenker (dessverre?) har falt litt bort? Jeg tror også at det er mange som ikke er klar over hva ustilling skal og ikke skal brukes til i avlsarbeid.

Jeg synes teiping av ører er noe tull. Det sier jeg som en som selv har gjort det som fersk hundeier. Det føltes rart da, og det virker rart nå, men alikevel bukket jeg under for forventingen fra de erfarne. Go figure.

De ganger jeg har stilt hunden min så har det vært fordi jeg har ønsket en evaluering av min hunds eksteriør fra en dommer som kan mer om dette enn meg. Da er det meningsløst for meg å stille en hund som er fikset og trikset med, jeg vil ikke få det jeg er ute etter. Men så mener jeg også at kosmetiske feil (hengeøre kontra rosenøre på amstaff f.eks) ikke bør veie så tungt i utstillingsringen.

Dette er mine personlige meninger selvsagt, og det kommer fra noen som ikke har et fnugg konkurranseinstinkt i utstillingsringen.

  • Like 2
Skrevet

Jeg føler meg aldeles ikke "ballesparket", og synes det er helt ok å diskutere episoden som hendte meg på generelt basis. Hendelsen har gjort meg en erfaring rikere, og bikkja har heldigvis ikke tatt noen skade av det ( men av hensyn til framtidige utstillere har jeg gjort arrangøren oppmerksom på episoden slik at jeg kan få gjort mitt for å hindre at det skjer igjen slik i etterkant )

Når det gjelder værhår synes jeg de sitter der for en grunn, og de skal få lov til å være akkurat der de er. Søte er de også!

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...