Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dyrebeskyttelsen Narvik forsøker idag halvt desperat å finne et nytt hjem til Bajas. Han er en drøyt ett år gammel blanding av flat og puddel, og har gjort seg kjent for å være en svært ivrig hannhund som trenger å komme til noen som har vært borti store, ivrige hunder før - trygghet og stabilitet vil være viktig for denne karen nå, som har flyttet litt for mye i det siste.

For den erfarne hundeeier er dette en kar som har mye å gi! Treningsiveren er enorm og Bajas er ALLTID glad, men han vil nok også behøve å lære å senke tempoet litt når det behøves. For tålmodige mennesker med ei positiv innstilling og en neve godbiter, vil han kunne tilføre noe helt unikt i hverdagen ;)

Vi har ikke sett tegn til andre "problemer" hos Bajas enn at han enkelt og greit er en stor og greit overivrig hannhund. I forhold til barn vet vi enkelt og greit ikke hvordan han fungerer, men andre hunder ser ikke ut til å være noe problem.

Se https://www.facebook...&type=1

Ta kontakt! Denne haster litt siden fosterhjemmet han er i nå ikke kan ta vare på han lenger.

Send ei melding, kontakt på facebook eller ring Åse på 92498996 :)

Om du selv ikke bor i området, men kanskje kjenner noen som kjenner noen som kanskje kunne tenkt seg til å spørre noen som kunne ha tatt seg av dette herlige dyret, så er vi takknemlig for at du prøver!

Finner vi permanente eiere til Bajas i Narvikområdet kan vi helt sikkert finne ei ordning med avlastning og treningshjelp når eller om det behøves. MEN dette er altså en hund som vil kreve en del oppmerksomhet (i alle fall til å begynne med), og vi har per idag ikke noen som har mulighet eller kapasitet til å ha han på "fulltid" hos seg.

Skrevet

Nei, rettes.. (urk..)

Bajas trenger fortsatt et sted å være!

Ingen nordnorske sonenbrukere som kunne tenkt seg å gi en sjanse til en 12 uker gammel valp i en 45 kilos ettåringkropp?

Dette går bare en vei nå ..

Skrevet

Dere har kanskje bundet dere for mye til sted? Om han annonseres over hele landet har han kanskje større sjans?

Dyrebeskyttelsen vil vel helst kun omplassere kun i nærområdet, ettersom jeg har hørt..

Skrevet

Tja, de er nok åpne for å sende ham avgårde. Omplassering i nærområdet gjør jo oppfølging enklere, men når man står overfor avlivning prøver man selvfølgelig litt videre og bredere enn bare lokalt - som feks hundesonen;)

Det er mange hundevenner her! Ingen som kjenner noen som vet om noen som kanskje osv...?

Skrevet

Ja, du kan så si ..

Men hva gjør man da? Hvor gjør man av en hund ingen vil ha?

De siste par ukene har han vært innom 4 forskjellige fosterhjem, og hver gang blir han levert tilbake med beskjed om at han er "for mye".

(Misforstå meg nå rett, anførselstegnene er ingen kritikk til fosterhjemmene. Han ER mye.)

Når kommer det til det punktet der man slutter å sende bikkja rundt, der man innser at dette blir for mye? Han er stressa allerede, har problemer med å roe seg, og det blir ikke akkurat bedre for hver gang han bytter hjem..

Vanvittig kjedelig sak ..

Han bor nå midlertidig hos noen i Narvik, og vi prøver virkelig å få "historien" hans ut og forsøker å finne noen. Men vi trenger noen som ikke lar seg skremme av at en 40-50 kilos hund får raptuser a la 8-10 ukers valp med det som hører med av hopping og napping. Vi har selv hatt han hjemme hos oss, og han oppleves på ingen måte som aggressiv eller farlig, men han må jobbes med - og det på riktig måte. Som en "klassisk" valp så vil kjefting og skriking kun gire han opp. Han må oversees når han biter og han må belønnes når han er rolig, og til dette kreves det utvilsomt et stødig hundemenneske som ikke så lett lar seg skremme, som klarer å snu ryggen til en kjeve av den størrelsen, og som er oppmerksom nok til å ikke glemme han av når han faktisk roer seg.

Greier man denne, relativt enkle men allikevel så vanskelige jobben så er vi ikke i tvil om at Bajas kan bli en helt fantastisk flott hund med tiden - kanskje om bare noen få uker eller måneder.

Slik dette står nå, er han "berga" til rett over helg, men så begynner det å knipe igjen..

Skrevet

Hadde det ikke vært et alternativ å finne noen som kunne ta han til seg og trene bort de største uvanene for å så finne et hjem til han? Høres jo ut som at han trenger bare litt grenser og oppdragelse..

Skrevet

Jo, det er så absolutt et alternativ. Vi tilbyr oss også å hjelpe til med trening og arbeide med ham om han omplasseres til et hjem i nærheten, men det står på å finne noen som kan håndtere "nykkene" hans i hverdagen ei stund.

Men ja, bottom line er vel at han "bare" trenger litt grenser og oppdragelse.

Skrevet

Jo, det er så absolutt et alternativ. Vi tilbyr oss også å hjelpe til med trening og arbeide med ham om han omplasseres til et hjem i nærheten, men det står på å finne noen som kan håndtere "nykkene" hans i hverdagen ei stund.

Men ja, bottom line er vel at han "bare" trenger litt grenser og oppdragelse.

Jeg mente at hunden bor hos noen som kan trene han opp før han blir omplassert.. Feks en av de som tilbyr seg å hjelpe til med treningen om han omplasseres i nærheten..

Skrevet

Ja, det blir blant annet meg og Fruen.

Ståa hos oss er at det vil være totalt uansvarlig å ta til oss flere dyr nå .. siste opptelling igår kveld viste 6 bikkjer (herav 4x 11 uker gamle valper av stor rase - se bildeforumet forøvrig) og 8 katter i alderen 3 uker (uten mor altså) til et par år.

Med fulltidsjobb på meg levnes alt dette hovedsakelig til Fruen, som også jobber litt innimellom. Det er mer enn nok, eller egentlig litt over tålegrensa. Vi sliter med å ta oss av de vi har i hus allerede, men om Bajas kunne bo hos noen i nærområdet kunne vi tatt oss tid til å trå til med litt trening/avlastning noen dager i uka.

Det er altså ikke det at vi ikke ønsker, men vi klarer ikke å se at vi kan greie å hanskes med enda en hund nå og spesielt ikke en som vil kreve såpass mye.

Nå skal det sies at de fleste av disse dyrene skal omplasseres og flyttes på med tiden, men det skjer neppe iløpet av helga. En valp forsvinner muligens, men det utgjør liksom ikke så all verdens ..

Men ja takk til flere gode ideer og forslag! Det KAN (forhåpentligvis) ennå være noe vi ikke har tenkt på ennå ..?

Skrevet

avlive en et år gammel frisk glad hund??

Det skjer da omtrent daglig det. Hannhunder i alderen 1-2 er overrepresentert, både til omplassering/salg og avliving.

Det er plenty hunder (og katter) som avlives, helt friske, uten at noen prøver å omplassere de først.

Skrevet

Hannhunder i alderen 1-2 er overrepresentert, både til omplassering/salg og avliving.

Dessverre.. for disse gjør altså stort sett ikke annet galt enn å være helt vanlige hunder. :icon_confused:

Skrevet

Høres ut som en skikkelig typisk Retriever-gutt som dessverre ikke har fått de grensene han har trengt i oppveksten. Er jo egentlig et såre enkelt "problem", er bare litt tungvindt når de har blitt så store og har så mye energi som en voksen hannhund har. Det krever den ekstra mila med tålmodighet ifht valper.

Det handler vel bare om rette folka til rette tia, men det er ikke bestandig det klaffer nei :(

Skrevet

Høres ut som en skikkelig typisk Retriever-gutt som dessverre ikke har fått de grensene han har trengt i oppveksten. Er jo egentlig et såre enkelt "problem", er bare litt tungvindt når de har blitt så store og har så mye energi som en voksen hannhund har. Det krever den ekstra mila med tålmodighet ifht valper.

Det handler vel bare om rette folka til rette tia, men det er ikke bestandig det klaffer nei :(

You said it!

Men man skal vel også respektere at noen faktisk lar seg skremme av en slik en når det "koker over" litt for ham, og konkluderer med at de ikke fikser det.

Skrevet

Nei, det innrømmes at den vekta er gjetningsbasert. Men han er stor ja. Og selvfølgelig, han føles ENORM når han kommer flyvende og lander forlabbene i magen din så det kan nok tenkes at man overdriver litt. :angel:

Vår egen OES-tispe er 30 kg, og sammenliknet ved siden av henne blir han 15-20 cm høyere over ryggen, betydelig lengre og litt bredere.

Det skal sies også at han er ikke en vanlig flat-gutt heller. Mikset med puddel, og han er temmelig kraftig. En tett liten plugg, som vi sier ;)

Skrevet

Nei, det innrømmes at den vekta er gjetningsbasert. Men han er stor ja. Og selvfølgelig, han føles ENORM når han kommer flyvende og lander forlabbene i magen din så det kan nok tenkes at man overdriver litt. :angel:

Vår egen OES-tispe er 30 kg, og sammenliknet ved siden av henne blir han 15-20 cm høyere over ryggen, betydelig lengre og litt bredere.

Det skal sies også at han er ikke en vanlig flat-gutt heller. Mikset med puddel, og han er temmelig kraftig. En tett liten plugg, som vi sier ;)

Puddel er jo lettere en flat, som regel ;) Han ser bare så "innmari" smal ut, så jeg tipper at rundt 30/35 er en bedre gjetning. Mulig han bikker 40 som ferdig, men neppe nå. Han er laaaangt fra min letteste/smaleste tispe, som er 82 cm og ca 55 kg.

Skrevet

okei, utfordring notert. Jeg ser at bildene ikke helt yter størrelsen rettferdighet, men åpner samtidig for at min opplevelse av størrelsen farges av oppførselen hans .. Vi bør vel se om vi ikke får målt ham opp litt skikkelig en dag ;)

  • Like 1
Skrevet

okei, utfordring notert. Jeg ser at bildene ikke helt yter størrelsen rettferdighet, men åpner samtidig for at min opplevelse av størrelsen farges av oppførselen hans .. Vi bør vel se om vi ikke får målt ham opp litt skikkelig en dag ;)

Massen ser man selv om bildene er litt fussy. Han har lang hals uten særlig muskler, smalt bryst og lite muskler på skuldre. Mulig han er baktung? :lol:

Skrevet

Mulig, men han er garantert mer enn 30 kg, det kan jeg tørre å påstå. Som sagt, vesla vår er ca 29-30 kg, og han er helt klart større og tyngre enn henne. Spørsmålet er bare hvor mye det egentlig er snakk om ..

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...