Gå til innhold
Hundesonen.no

"Omplasseres grunnet endret familiesituasjon"


Navnløs
 Share

Recommended Posts

Her nevner du noe viktig - for hva er egentlig hundens beste? Det kommer garantert en tid der jeg ikke klarer å gi hunden like mye som akkurat nå. Om det er en krevende jobb, sykdom, barn eller noe helt annet, noe kommer på et eller annet punkt til å stjele tid fra hunden. Men når blir det for mye? De er lojale til det selvutslettende, og baserer hele verdensbildet sitt på deg. Ville en hund noengang ønsket seg vekk? Eller er det noe vi gjør utfra våre antagelser om hva som er best for den? Nå tenker jeg altså ikke på omplassering fordi man ikke orker mer, men omplassering fordi man tror at hunden får det bedre et annet sted. Hva veier tyngst for hundens velvære; båndet til deg, eller muligheten for et mer behovstilpasset liv? I noen tilfeller kan omplassering virke som en egoistisk avgjørelse. Men er det også, i noen tilfeller, egoistisk å beholde hunden? Og hvor går skillet?

Tja, hunder er veldig forskjellige. Noen vil takle en evt omplassering veldig mye bedre enn andre. Du har jo den typen hund som blir med hvem som helst hjem så lenge de får en godbit eller litt lek og oppmerksomhet, og så har du den type hund som setter eieren over veldig mye annet.

En hver hund kan nok tilpasse seg en omplassering helt fint, men noen trenger mer tid på det enn andre. Så kan man jo se på hvor lenge det er sånn at man har mindre mulighet til å gi hunden det den trenger hjemme hos seg. Er det snakk om en mindre periode, eller resten av hundens liv... Og hvor gammel er hunden.. Det har jo litt å si både mtp hvor lenge det er snakk om at den lever hos det nye hjemmet, samt at en eldre hund gjerne er mer knyttet til eier og hjem, enn en yngre. Synes det bør sitte litt lenger inne å omplassere en ti-tolv år gammel hund enn en to-åring..

I en periode etter samlivsbruddet var jeg dessverre ikke en god hundeeier, og hunden hadde nok der og da hatt det bedre et annet sted. Men dette var jo bare for en periode, og jeg aner jo ikke hvordan han hadde taklet en evt omplassering. Han er nok av den type hund som hadde slitt litt med det, da han er/kan vaere skeptisk til fremmede mennesker, og lett blir stresset i ukjente situasjoner/steder om han ikke har meg å støtte seg på. Han har også litt ekstra bagasje, og er ikke en sånn super ukomplisert hund. Derfor satt det å evt omplassere han ekstra langt inne, og det er jeg jo glad for i dag :) Men hvordan man veier evt påkjenning ved å bli omplassert mot evt påkjenning ved å bo i et langt fra optimalt hundehold i en periode, er jo veldig vanskelig å si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 67
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og hva hadde du sagt om denne damen hadde omplassert hunden sin slik at hun kunne fortsette å holde på med melkekyrene sine? Noen ganger må man prioritere, det er ikke alltid det er mulig å klare å gj

Om man har tid og energi til å engasjere seg i hvorfor andre omplasserer, så har man det ivertfall veldig bra selv Den dagen man får seg en smell selv, blir man straks mer ydmyk

Jeg er en av dem som godt kunne havnet i en situasjon der jeg ikke hadde hatt mulighet til å ta meg av hundene mine dersom jeg plutselig ble singel og stod helt "alene". Jeg og min samboer er helt avh

Her nevner du noe viktig - for hva er egentlig hundens beste? Det kommer garantert en tid der jeg ikke klarer å gi hunden like mye som akkurat nå. Om det er en krevende jobb, sykdom, barn eller noe helt annet, noe kommer på et eller annet punkt til å stjele tid fra hunden. Men når blir det for mye? De er lojale til det selvutslettende, og baserer hele verdensbildet sitt på deg. Ville en hund noengang ønsket seg vekk? Eller er det noe vi gjør utfra våre antagelser om hva som er best for den? Nå tenker jeg altså ikke på omplassering fordi man ikke orker mer, men omplassering fordi man tror at hunden får det bedre et annet sted. Hva veier tyngst for hundens velvære; båndet til deg, eller muligheten for et mer behovstilpasset liv? I noen tilfeller kan omplassering virke som en egoistisk avgjørelse. Men er det også, i noen tilfeller, egoistisk å beholde hunden? Og hvor går skillet?

Hva om båndet til den potensielle nye eieren er bedre enn båndet til enn selv? Tinka til IA er et prakteksemplar, de er sjelevenner, det båndet hadde jeg aldri fått til. Hunden har det ikke bra når den dør på seg fordi eieren oppfører seg helt annerledes på konkurranse enn på trening, og her snakker vi om hunden som elsker å trene og lære nye ting. Da blir det feil å pushe den på konkurranser osv. Klart man kan jo droppe å konkurrere med den, men det blir jo litt feil å ofre det man faktisk elsker med hundeholdet fordi det ikke passer for hunden. Hundehold skal være gøy, man skal trives med det, og det gjelder begge parter!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her nevner du noe viktig - for hva er egentlig hundens beste? Det kommer garantert en tid der jeg ikke klarer å gi hunden like mye som akkurat nå. Om det er en krevende jobb, sykdom, barn eller noe helt annet, noe kommer på et eller annet punkt til å stjele tid fra hunden. Men når blir det for mye? De er lojale til det selvutslettende, og baserer hele verdensbildet sitt på deg. Ville en hund noengang ønsket seg vekk? Eller er det noe vi gjør utfra våre antagelser om hva som er best for den? Nå tenker jeg altså ikke på omplassering fordi man ikke orker mer, men omplassering fordi man tror at hunden får det bedre et annet sted. Hva veier tyngst for hundens velvære; båndet til deg, eller muligheten for et mer behovstilpasset liv? I noen tilfeller kan omplassering virke som en egoistisk avgjørelse. Men er det også, i noen tilfeller, egoistisk å beholde hunden? Og hvor går skillet?

Det kommer helt ann på personen og på hunden. Jeg er sikker på at begge hunden mine kan få det bedre en annen plass enn hos meg nå som jeg er syk, men på den andre siden så trenger jeg de. De viser ingen tegn til å misstrives men de kunne fått brukt seg mye mer. Eldstemann skal ALDRI omplasseres, da avliver jeg han heller. Det er en hund uten problemer men han er veldig sterkt knyttet til meg og jeg til han. Han velger å ligge på rommet mitt i senga mi i steden for å bli med ut på tur med foreldrene mine. Jeg tror ikke han får det godt noen andre plasser, og jeg får det i hvert fall ikke godt ved å omplassere han. Minstejenta hadde sikker lært mye mer, fått mer turer og mer trening en annen plass, men hun heller har det ikke vondt. Noen dager ser jeg på henna at det er mye energi som ikke har fått kommet ut men somregel så er hun avbalansert og rolig og da får hun nok trim.

Den jeg omplasserte ble omplassert fordi jeg visst han ville få det bedre en annen plass. Han hadde det ikke bra her og han slår seg til ro med hvem som helst og hvor som helst. Jeg er alt for glad i han men skulle jeg hatt han så hadde det kun vært for min del, ikke for hans del. Eldstemann vet jeg at har det best når han er med meg og det lyser av hele hunden at det eneste han ønsker er å være med meg. Han vil ikke være med andre hvis jeg går, vil ikke være med andre på tur, og blir veldig innesluttet og mister apetitten hvis han er borte fra meg over tid. Vi trenger hverandre vi...

Men det er egoistisk å ha hund egentlig. Jeg tror det er få som kan si at hunden ikke får det bedre en annen plass, i hvert fall når vi tenker på hvor mange familiehunder som er i dette landet. Mine hunder har alltid kunnet fått det bedre en annen plass, men ikke hvilken som helst plass. Jeg kan alltid blir en bedre hundeeier, en bedre trener, jeg kan alltid trene mer, gå mer turer og gjøre ting bedre for hundene. Vi kan alle bli bedre og de fleste hundene kan alltid får det bedre en annen plass, enten hos andre eller faktisk avlives. Det vil i noen tilfeller bli svært vanskelig å finne de som kan gi hundene et bedre liv, og da spessielt en brukshund som blir mye bruk feks. Det er en hund som får det den trenger, men det kan alltid bli bedre.... Det er akkurat som med barn det: enn kan alltid bli bedre mamma/pappa, bli bedre på å snakke med de, være med på ting osvosv.

Jeg tror ikke vi må se på om hundene våre kan få det bedre en annen plass, men heller prøve å finne grensen på når en hund ikke har det bra. Det er forskjell på å kunne gi hunden mer, enn at hunden får for lite. Nå kan hundene mine få VELDIG mye mer enn de får, men ingen av de jeg har nå har det vondt. De lider ikke, de er fornøyd, og de får somregel de turene de har behov for. Derfor beholder jeg de. Den som ble omplassert fikk ikke de turene den trengte, han ble rastløs og misstrivdes og han ble omplassert(det var flere grunner til det). Vi må se ann individet for når den ene lider så har den andre det kanskje perfekt, men alt i alt så må vi finne grensen for når en hund faktisk ikke har det bra. Jeg mener også at vi må finne en grense hos oss selv når vi faktisk ikke har det bra med hunden. Jeg er ikke for å beholde en hund som enn misstrives med uansett grunn egentlig.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er helt ok med omplassering for de rette grunnene, men jeg har også reagert på endel av finn-annonsene. Ikke nødvendigvis pga hyppige forekomster av familieendringer og allergier, men fordi det står så vanvittig LITE informasjon i annonsene.

Nå velger jeg å være så naiv at jeg tror mine hunder elsker meg overalt på jord, og at de ikke kunne leve en dag uten meg. Men, om jeg noengang skulle havne i en omplasserings-situasjon, så ville jeg nå idet minste opplyst om en del ting i annonsen. Alder på hunden, rase, størrelse, hva den krever av eier, ting den ikke tåler/liker, bruksområder +++, i tillegg til årsak for omplassering. Å legge ut en tekst med "Fido gis bort pga allergi. Snill hund." synes jeg bærer preg av at man ikke helt gidder å bruke tid for å finne det beste til hunden, men heller den første interesserte som svarer på telefonen..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal aldri si aldri, om jeg hadde klart å omplassere noen av de jeg har hjemme pr i dag. Men sånn som ståa er nå, så hadde jeg nok heller bodd i en lavvo i skogen, enn å kvitte meg med dem.

Men jeg dømmer heller ikke folk som velger å omplassere hundene sine på grunnet "endret livssituasjon".

Jeg hadde selv en valpekjøper for et par mnd siden som måtte ta en avgjørelse med sin hund. Hun studerer, jobber og er borte minst 10-12 timer for dagen. De som hadde sagt at de skulle hjelpe henne med avlastning, falt igjennom, og hunden endte litt frem og tilbake hos forskjellige "snille sjeler" som ville hjelpe henne. Og helt ærlig, og det sa jeg til henne også, så syns jeg da at det var bedre for hunden å finne seg et permanent nytt hjem, der han slapp å være en kasteball mellom forskjellige avlastningshjem en uke eller to av gangen.

Det var en helt forferdelig avgjørelse for henne og ta, men jeg syns hun gjorde det riktige for han.

Han bor nå i et helt fantastisk hjem, som gir han det han trenger, og tidligere eier slipper å ha kjempedårlig samvittighet hele tiden og hunden er lykkelig.

Så alt er ikke alltid svart/hvitt, selv om det veldig ofte er veldig mange annonser på finn.no rundt sommerferie og juletider... (og veldig mange unghunder, ikke minst...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er helt ok med omplassering for de rette grunnene, men jeg har også reagert på endel av finn-annonsene. Ikke nødvendigvis pga hyppige forekomster av familieendringer og allergier, men fordi det står så vanvittig LITE informasjon i annonsene.

"De rette grunnene", hvem skal få bestemme hva de er synes du?

Alder på hunden, rase, størrelse, hva den krever av eier, ting den ikke tåler/liker, bruksområder +++, i tillegg til årsak for omplassering.

Hvorfor mener du at alle Finns lesere har noe med hvorfor folk velger å omplassere hunden sin? Det er da i alle høyeste grad privat informasjon? Er du interessert i hunden så kan du vel spørre når du tar kontakt med eieren, kan du ikke det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"De rette grunnene", hvem skal få bestemme hva de er synes du?

Hvorfor mener du at alle Finns lesere har noe med hvorfor folk velger å omplassere hunden sin? Det er da i alle høyeste grad privat informasjon? Er du interessert i hunden så kan du vel spørre når du tar kontakt med eieren, kan du ikke det?

De rette grunnene er slik jeg ser det veldig personlig. Jeg har helt sikkert andre grunner for en eventuell omplassering enn det du ville hatt. Det kommer helt an på eier, hund og interaksjonen de imellom. Jeg er ingen moralens vokter!

Jeg ser for meg mange mulige årsaker til omplassering. Om bestemor er blitt syk, kona vil skilles, lillegutt har fått mentale problemer eller lignende som jeg ville kalle personlige opplysninger, så er jeg enig med deg. Det trenger ikke å stå, eller opplyses om forøvrig. Men om hunden er utagerende og eier ikke takler dette, eller at hunden krever mer enn det som en vanlig familie kan tilby av aktivisering (=årsak til omplassering), synes jeg det absolutt skal stå i annonsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke vi må se på om hundene våre kan få det bedre en annen plass, men heller prøve å finne grensen på når en hund ikke har det bra. Det er forskjell på å kunne gi hunden mer, enn at hunden får for lite. Nå kan hundene mine få VELDIG mye mer enn de får, men ingen av de jeg har nå har det vondt. De lider ikke, de er fornøyd, og de får somregel de turene de har behov for. Derfor beholder jeg de. Den som ble omplassert fikk ikke de turene den trengte, han ble rastløs og misstrivdes og han ble omplassert(det var flere grunner til det). Vi må se ann individet for når den ene lider så har den andre det kanskje perfekt, men alt i alt så må vi finne grensen for når en hund faktisk ikke har det bra. Jeg mener også at vi må finne en grense hos oss selv når vi faktisk ikke har det bra med hunden. Jeg er ikke for å beholde en hund som enn misstrives med uansett grunn egentlig.

Veldig fint skrevet.

Hvorfor mener du at alle Finns lesere har noe med hvorfor folk velger å omplassere hunden sin? Det er da i alle høyeste grad privat informasjon? Er du interessert i hunden så kan du vel spørre når du tar kontakt med eieren, kan du ikke det?

Man vil vel overlate hunden i best mulige hender? Da hadde det vært naturlig for meg å gi mest mulig relevant informasjon i annonsen, for å sile ut interesserte tidligst mulig. På den måten vil responsen (forhåpentligvis) begrense seg til folk som har en ok forståelse av hvordan hunden er og hva den krever. Man trenger ikke brette ut om sine personlige grunner for å omplassere, men en liten indikasjon må vel være greit gi. Jeg sliter med å ta en fullstendig innholdsløs annonse seriøst, og hadde neppe ringt på den. Sjansen for å tiltrekke riktig person tror jeg avhenger mye av nettopp annonseringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man vil vel overlate hunden i best mulige hender? Da hadde det vært naturlig for meg å gi mest mulig relevant informasjon i annonsen, for å sile ut interesserte tidligst mulig. På den måten vil responsen (forhåpentligvis) begrense seg til folk som har en ok forståelse av hvordan hunden er og hva den krever. Man trenger ikke brette ut om sine personlige grunner for å omplassere, men en liten indikasjon må vel være greit gi. Jeg sliter med å ta en fullstendig innholdsløs annonse seriøst, og hadde neppe ringt på den. Sjansen for å tiltrekke riktig person tror jeg avhenger mye av nettopp annonseringen.

Jeg sliter litt med å forstå hvorfor det er så viktig for omplassering av hunden? De som skal overta har da slettes ikke noe med hvorfor, så lenge de er ærlige og åpne med hvordan hunden er.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde vært litt skeptisk til en annonse hvor det ikke stod ett ord om hvorfor hunden omplasseres. Jeg er selvfølgelig enig i at det viktigste er åpenhet om hunden, men er det ikke naturlig å nevne hvorfor den ikke kan bo hos eierne sine lenger? For meg sier det noe om hvilke hundehold tidligere eier har hatt; det er forskjell på å omplassere fordi man sliter fysisk eller psykisk, og å omplassere fordi hunden kommer i femte rekke etter jobb, barn, trening og hobby.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde vært litt skeptisk til en annonse hvor det ikke stod ett ord om hvorfor hunden omplasseres. Jeg er selvfølgelig enig i at det viktigste er åpenhet om hunden, men er det ikke naturlig å nevne hvorfor den ikke kan bo hos eierne sine lenger? For meg sier det noe om hvilke hundehold tidligere eier har hatt; det er forskjell på å omplassere fordi man sliter, og å omplassere fordi hunden kommer i femte rekke etter jobb, barn, trening og hobby.

Hvorfor det? Hvorfor er det viktig for deg å vite at jeg er gravid med trillinger tenkt, har bekkenløsning og fødselsdepresjoner? (tenkt situasjon) Hva har det å si for hunden som skal omplasseres?

Endret av Margrete
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde vært litt skeptisk til en annonse hvor det ikke stod ett ord om hvorfor hunden omplasseres. Jeg er selvfølgelig enig i at det viktigste er åpenhet om hunden, men er det ikke naturlig å nevne hvorfor den ikke kan bo hos eierne sine lenger? For meg sier det noe om hvilke hundehold tidligere eier har hatt; det er forskjell på å omplassere fordi man sliter fysisk eller psykisk, og å omplassere fordi hunden kommer i femte rekke etter jobb, barn, trening og hobby.

Jamen akkurat de punktene der er opp til en selv om man vil dele. Og jeg forstår veeldig godt om folk ikke skriver de offentlig på nettet.

Om de ønsker så kan de jo feks si det til interesserte dersom det passer seg sånn og de ønsker å dele det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv hatt to omplasseringshunder, og videreformidlet en, han bodde hos meg i to mnd. Jeg er en enkel sjel jeg, men jeg tenker jo at i de tilfellene der hundene omplasseres fordi eier er lei, så må det da være til beste for hunden? Nå forutsetter jeg at valget av ny eier er gjennomtenkt og eier passer hund og blablabla. Mener ikke at alle hundeeiere som blir lei av hunden sin er dårlige til å ta vare på den, men hunder merker mye, så for en hund som er et irritasjonsmoment, om det så bare er fordi den røyter formye, eller trekker i båndet, og dette tar så overhånd at eier ser seg nødt til å omplassere, så vil jo hunden få det bedre hos en eier som ikke konstant irriterer seg?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor det? Hvorfor er det viktig for deg å vite at jeg er gravid med trillinger tenkt, har bekkenløsning og fødselsdepresjoner? (tenkt situasjon) Hva har det å si for hunden som skal omplasseres?

Fordi det kan fortelle noe om hvordan hunden er preget. Er ikke det relevant informasjon for den som vurderer å skaffe seg omplasseringshund? Det handler ikke om å ha en god eller dårlig begrunnelse, det handler om hva begrunnelsen kan fortelle om rollen hunden har hatt i livet til sin tidligere eier. Vi har hatt omplasseringshund der vi ikke visste noe om hvorfor eier kvittet seg med den. Hadde vi visst det, hadde nok ikke den hunden havnet hos oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi det kan fortelle noe om hvordan hunden er preget. Er ikke det relevant informasjon for den som vurderer å skaffe seg omplasseringshund? Det handler ikke om å ha en god eller dårlig begrunnelse, det handler om hva begrunnelsen kan fortelle om rollen hunden har hatt i livet til sin tidligere eier. Vi har hatt omplasseringshund der vi ikke visste noe om hvorfor eier kvittet seg med den. Hadde vi visst det, hadde nok ikke den hunden havnet hos oss.

Nei synes jeg ikke for å være helt ærlig. Hva skulle stått da? Jeg beklager men jeg er nok litt kort her... For jeg tenker at en som har behandlet hunden dårlig neppe skriver dette? Og om man lurer på hva hunden har opplevd av ting går det jo an å spørre om når man ringer?

La oss nå fortsette på min tenkte situasjon: Hva slags forskjell ville det gjort for deg? Jeg kunne likevel ha behandlet hunden særdeles dårlig eller særdeles godt. Det ser jo strengt tatt ikke noe om jeg forteller om den elendige formen min?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

La oss nå fortsette på min tenkte situasjon: Hva slags forskjell ville det gjort for deg? Jeg kunne likevel ha behandlet hunden særdeles dårlig eller særdeles godt. Det ser jo strengt tatt ikke noe om jeg forteller om den elendige formen min?

Ikke nødvendigvis, nei, men det kan gjøre det. For meg utgjør det for eksempel en forskjell om tidligere eier er gravid med trillinger og i elendig form, eller gravid med ett barn og i helt fin form. Sistnevnte antyder for meg at eier ikke har hunden som veldig høy prioritet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt privatliv må man da få lov til å ha! Jeg hadde ikke sittet å sagt at sorry jeg har ræv økonomi og må jobbe ræva av meg så jeg har ikke tid til hunden min når jeg omplasserte en hund. Jeg følte meg dritt nok fra før, og at noen skal dømme og se ned på meg pga det hadde jeg ikke orket. Så ja jeg skrev bare endrede boforhold (for det var det jo, eksen og jeg flyttet fra hverandre) men det var ikke pga det jeg omplasserte, det var pga økonomi. Men det ville jeg ikke at folk skulle vite.

Red: og det har ingenting om hvordan hunden hadde det hos meg.

Endret av Stineogstaffene
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke nødvendigvis, nei, men det kan gjøre det. For meg utgjør det for eksempel en forskjell om tidligere eier er gravid med trillinger og i elendig form, eller gravid med ett barn og i helt fin form. Sistnevnte antyder for meg at eier ikke har hunden som veldig høy prioritet.

men (*ler*) det er jo neppe sikkert! Det kan være en tung graviditet med div andre greier som tar litt for mye plass i annonsen. Ja jeg er nok litt vanskelig nå, for jeg tenker som så. Bikkja skal omplasseres, fint, fine bilder, grei pris, teksten var mangelfull, men kan jo ringe å høre. En siler fort vekk på telefon.

Jeg var selv drektig når jeg omplasserte min første hund. Tror jeg med hånden på hjertet kan si at han hadde hatt det særs godt i de årene han bodde hos oss, var første pri, men pga uforutsette ting så kunne jeg ikke beholde han når barn nr 2 kom. Jeg har ikke lyst til å dele grunnen med verden, hverken da eller nå. Og om det får folk til å tenke at jeg er en dårlig hundeeier så får det heller være. Jeg likevel love deg at det var en lang prosess å sile ut idioter som ringte for å ha vakthund i 3 kvm leilighet på Grønnland...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, spiller det egentlig noe rolle om man er gravid med et barn eller venter trillinger? Så lenge man ikke ønsker og har tid/ressurser å ha hunden lenger så har jo hunden det mest sannsynlig bedre hos nye eiere uansett.

Det skulle nok ha mye til for at vi hadde omplassert noen av våre, men hadde jeg sittet i situasjonen der jeg feks hadde mistet mannen min og hadde sitti igjen med to små barn så sier det seg selv at 5-6 hunder hadde jeg ikke hatt ressurser til alene, uansett hvor mye prioritering, hvor glad jeg var i hundene og hvor uendelig mye jeg hadde prøvd. Og jeg hadde neppe skrevet verdens lengste annonse, og heller silet ut på folkene som ringte og var intr.

Og ja. Hundene kommer etter barn og jobb. Man MÅ ha jobb for å overleve, og setter man hundene før barnet sitt har man et problem...

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde vært litt skeptisk til en annonse hvor det ikke stod ett ord om hvorfor hunden omplasseres. Jeg er selvfølgelig enig i at det viktigste er åpenhet om hunden, men er det ikke naturlig å nevne hvorfor den ikke kan bo hos eierne sine lenger? For meg sier det noe om hvilke hundehold tidligere eier har hatt; det er forskjell på å omplassere fordi man sliter fysisk eller psykisk, og å omplassere fordi hunden kommer i femte rekke etter jobb, barn, trening og hobby.

Ja vel. Men så kan du heller ta utgangspunkt i at disse annonsene neppe er skrevet for deg spesifikt, og heller ringe på de annonsene som fyller dine krav.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tipset, du. Min mening er at det burde være flere etiske retningslinjer på omplasseringsmarkedet. Da synes jeg det er vanskelig å ignorere at det finnes så mange idiotiske annonser.

Jeg synes ikke omplassering er noen privatsak, men en sak mellom deg OG ny eier. Du skal tross alt overlate hunden din til et annet menneske. Det er, spør du meg, et stort ansvar. Jeg synes den som overtar hunden fortjener å vite mest mulig. Min mening er at det inkluderer grunnen til hvorfor hunden omplasseres

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men, det er ingen ting som tilsier at den som skal ta imot hunden på omplassering ikke får vite alt om hunden, selv om det ikke står utbrodert i detaljer fra de siste 342 ukene i hundens liv. Man er rask til å dømme på annonser, og greit å huske at ikke alle ønsker å oppgi HVORFOR de omplasserer engang. Noen ganger er ting så sårt at man deler ikke og det ER selvsagt en privatsak, men det betyr jo ikke at man ikke ønsker det beste for hunden sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye diskusjoner her om hva som skal stå i annonsen. Jeg forstår ikke problemet.

Man skriver det man vil dele med allmennheten. At de som ringer selvfølgelig få vite om det er en hund som er vanskelig å mestre slik at kommer i de riktige hender er helt klart. Men, man vil da som mange her inne sier blottlegge seg helt viss det er noe i ens liv som har satt en ut av sin bane, det blir bare klumsete og merkelig for mange, litt sosialpornografisk, om du spør meg.

Viss man er interessert i en hund ringer man da, det tar jo 2 minutter for de fleste å få et lite innblikk i hva som kan være årsaken og om det kan være aktuell for en selv. Forstår ikke hva som er så vanskelig med å ringe noen...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg blir dårlig av å lese om den adferden der. ..fra eieren, altså. Idiot. Sånne som det der er årsaken til at jeg har vurdert svi av altfor mye penger på å skaffe meg formell kompetanse som hundetrener - for å ha noe konkret å skilte med i sånne tilfeller som det der - fordi jeg er en spinkel og feminint utseende kvinne som fremmede menn stort sett ALDRI respekterer som et intelligent og kompetent vesen, med mindre de tror det hjelper dem komme ned i buksa på meg, men jeg kom til at sånne aldri kommer til å høre på noen som meg uansett, fordi de har sett DogDaddy på YouTube, eller: "Familien min drev oppdrett av schæfer på 80-tallet, så jeg KAN hund, lille venn." 
    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...