Gå til innhold
Hundesonen.no

Firerbanden Blitz, Oscar, Happy og Cyan


Sprettballen
 Share

Recommended Posts

  • Svar 820
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I går kom det jammen en whippet til i flokken ^^ Pearl's Legacy's Nomi Sunrider, til daglig Happy Hun og broren Sonic(Pearl's Legacy's Luke Skywalker) reiste sammen og skal begge bli vestlendinge

I går var vi ute og lekte oss og trente med ikke mindre enn tre maller! Vi var ute i mange timer, fikk lekt, trent lydighet og byttelånt litt hunder  Her kommer det et skikkelig bilderas   Løpeti

I går ble Blitz 9 uker gammel og har vært her en uke Hun er en snill valp, sover mye, går for det meste på do ute og virker veldig trygg. Hun elsker mennesker, litt tilbakeholden til andre hunder, me

Posted Images

Fin film! Dere er flinke. :) Det er så gøy å se at dere holder på med så mye forskjellig. Det er en av tingene jeg liker så godt med schäferen, altså allsidigheten. :)

Takk :)

Ja, schäferen er en skikkelig potethund! Kan brukes til det meste egentlig. Fantasien setter begrensninger :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

På tide med en liten oppdatering. Nå er det vårfølelse i lufta og med vår og sol kommer også litt mer motivasjon og inspirasjon til å ta bilder. Så her er noen av min vann og pinnegale schäfer. Vi var for en gangs skyld på tur alene, og da fikk Nemi leke med pinne. Hun gikk å bar på denne pinnen i rundt en time og var ikke spesielt fornøyd når hun måtte legge den i fra seg før vi gikk i bilen *ler*

11071518_10206260305849090_2348618068570

10422257_10206262447662634_2272786878380

1908219_10206262447622633_36386413758887

11068185_10206262447702635_8074010888374

13179_10206262448982667_4085622375199187

10987429_10206262449022668_5393552325110

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herres, hun er nyyydelig! Hvorfor velger du så vidt forskjellig nå på neste hund om jeg får spørre? Selvfølgelig bare nysgjerrig :P En dag skal jeg ha en sånn nydelig schäfer altså.. Smelter litt for hver gang jeg ser de i arbeid :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herres, hun er nyyydelig! Hvorfor velger du så vidt forskjellig nå på neste hund om jeg får spørre? Selvfølgelig bare nysgjerrig :P En dag skal jeg ha en sånn nydelig schäfer altså.. Smelter litt for hver gang jeg ser de i arbeid :ahappy:

Det er selvfølgelig greit at du spør! Mange som har undret seg på rasevalget mitt, så det er helt greit :) Grunnen er ganske enkel. Nemi er turbo. Hun har riktignok roet seg en del nå kontra når hun var unghund, men likefullt en krevende hund hva aktivisering både mentalt og fysisk angår. Jeg har selvfølgelig lyst på en schäfer til, men jeg ser ikke på det som rettferdig ovenfor Nemi å få en like krevende hund til. I og med at den tiden jeg bruker på Nemi da vil bli delt mellom to. Jeg føler ikke jeg har tid til å trene dobbelt så mye som jeg gjør nå, så det vil gå ut over treningstiden med Nemi. Likevel så ser jeg at Nemi savner å være to. Hun er vokst opp med å være flere hunder sammen og hun har blitt mer klengete og avhengig av oss den tiden hun har vært alene. Hun er glad i å leke med andre hunder liker å være sammen med andre hunder. Hun trenger dog litt tid på å bli varm på andre og skikkelig trygg. Dette kan ikke turkameratene gi oss i like stor grad som det å ha en hund til i familien. Jeg trives også veldig godt med to hunder. Whippeten er en rase som holder fint følge med den fysiske aktiviteten Nemi får. Nemi elsker å løpe, jagelek er det kjekkeste hun vet og hun får stjerner i øynene hver gang hun ser en mynde. Når det kommer til fysisk aktivitet så blir jo hundene stort sett luftet sammen. En whippet trives også godt i sofaen, og jeg tror den vil passe oss godt og bli fornøyd når den får bli med på turene for så å bli hjemme når jeg reiser på trening med Nemi. Sambo er stort sett hjemme når jeg drar og trener Nemi, så den blir ikke noe mer alene av den grunn.

Jeg kommer jo til å teste diverse med whippeten også, men da blir det mest for kos og litt i "2. rekke". Nemi har på en måte førsterett når det kommer til den typen trening i og med at jeg har konkurranseambisjoner med henne. På den måten får jeg slått flere fluer i en smekk. Nemi får seg en kompis av en rase hun elsker, jeg får meg en spennende og pen maskothund, jeg trenger ikke kutte ned på treningstiden med Nemi og whippeten vil være fornøyd med å få delta på turene.

I tillegg så gikk rasevalget litt på å finne en relativt enkel hund som sambo kan være med å drive sammen med. Vi kjøper på en måte denne hunden sammen. Sambo skal f.eks. gå valpekurs med valpen. Nemi og jeg for godt innarbeidet til at det gir sambo særlig å trene med henne. Nemi er min hund, og sambo får liksom ikke helt den kontakten med henne som jeg får. Med whippeten kan han prøve seg fram som han vil, uten å være redd for å "ødelegge" noe. Han har lyst å lære mer og bli mer aktiv med hund, og det går ikke når vi bare har Nemi. Som er treningsnarkoman, men som blir veldig frustrert når hun trener med sambo, fordi han ikke vet hva han holder på med og hun er vant til måten jeg trener på, hehe.

Målet er forøvrig også å få whipsen godkjent som terapihund, for det egner ikke Nemi seg til. Så selv om det blir litt maskothund, så vil den ikke bli tilsidesatt på noen måte, noe som det kanskje kan virke litt som ovenfor.

RED: Jeg har også lyst å prøve utstilling for morro. Det gidder jeg ikke med Nemi. 1. hun er bruksschäfer og vil nok ikke gjøre det særlig bra. I tillegg er jo schäferutstilling et kapittel for seg. Whippet er mye enklere føler jeg. Hvert fall for meg som er helt ny på det området.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I går fikk vi litt mer spenning på turen enn jeg liker. Siste dagen før båndtvangen og vi gikk i skogen i et populært turområde for hundeeiere. Vi holdt oss litt unna hovedstien, da turkameraten vår ikke er noe glad i intakte hannhunder. Vi går langs et piggtrådgjerde, og jeg er påpasselig med at Nemi holder seg på avstand fra det sånn at hun ikke skal ødelegge dekkenet(non-stop-dekken til 900,- liksom.) eller skade seg. Så vips, ut av det blå, forsvinner schäfermonsteret, ja, rene ulven, på jakt etter en liten hvitpelsen krabat som løper for livet. Først var jeg redd det var sau, men forsto etter hvert at det ikke kunne være det. Holder en knapp på hare. Bikkja var borte og jeg skrek det lungene og stemmen kunne makte. Null hund. Etter et halvt minutt eller så, kommer en schäfer dinglende, full av adrenalin etter jakta og med tunga på knærne. Jeg var så sint at jeg ikke greide å forholde meg til henne. Først livredd, så sint. Ser at hun har blod på hodet og ørene og ut av dekkenet tyter det hvit bomull. Grrr...dritthund. Jeg kommanderer i dekk fram for å filleriste henne slik jeg egentlig har lyst til.

Jeg føler jo nå at jeg overreagerte så til de grader, men jeg ble så sjokkert og redd at jeg greide ikke å la være å bli sint. Gikk fint med bikkja da, og haren ble ikke middag. Såh...Men joda, kanskje greit å bli minna på at den lydige, søte beindilteren innerst inne faktisk er et rovdyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I går fikk vi litt mer spenning på turen enn jeg liker. Siste dagen før båndtvangen og vi gikk i skogen i et populært turområde for hundeeiere. Vi holdt oss litt unna hovedstien, da turkameraten vår ikke er noe glad i intakte hannhunder. Vi går langs et piggtrådgjerde, og jeg er påpasselig med at Nemi holder seg på avstand fra det sånn at hun ikke skal ødelegge dekkenet(non-stop-dekken til 900,- liksom.) eller skade seg. Så vips, ut av det blå, forsvinner schäfermonsteret, ja, rene ulven, på jakt etter en liten hvitpelsen krabat som løper for livet. Først var jeg redd det var sau, men forsto etter hvert at det ikke kunne være det. Holder en knapp på hare. Bikkja var borte og jeg skrek det lungene og stemmen kunne makte. Null hund. Etter et halvt minutt eller så, kommer en schäfer dinglende, full av adrenalin etter jakta og med tunga på knærne. Jeg var så sint at jeg ikke greide å forholde meg til henne. Først livredd, så sint. Ser at hun har blod på hodet og ørene og ut av dekkenet tyter det hvit bomull. Grrr...dritthund. Jeg kommanderer i dekk fram for å filleriste henne slik jeg egentlig har lyst til.

 

Jeg føler jo nå at jeg overreagerte så til de grader, men jeg ble så sjokkert og redd at jeg greide ikke å la være å bli sint. Gikk fint med bikkja da, og haren ble ikke middag. Såh...Men joda, kanskje greit å bli minna på at den lydige, søte beindilteren innerst inne faktisk er et rovdyr.

Åh, kjenner igjen følelsen. Har hendt ett par ganger her også, og man har lyst til å banke dyret når det endelig kommer tilbake :P

Godt det gikk bra med hund, dekken og alt da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liten og liten. Ikke SÅÅ liten, er vel heller schäferen som avles for store. Men hun er rundt 57 i manken og ca 28 kg. Ganske passelig synes jeg XD

Ja det er passelig, synes hun så mer sånn 50 ish cm jeg. Liker de nette jeg da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nemi med hundevenner. Hun er veldig glad i Basenjien, vil sååå gjerne ha den med å leke. Hera er ikke sånn super interessert i det, men kan gå med på litt jagelek av og til. Nemi blir hoppende glad hver gang hun ser Hera og løper i mot henne og kaster seg ned i lekestilling en meter foran henne i håp om å få respons DENNE gangen. Heldigvis er ikke Nemi noen plagsom hund, så får hun ikke svar på tiltale, eller blir dempet, så går hun sin vei igjen.

Den svarte og hvite er en usikker dansk-svensk som ikke er så trygg på andre hunder alltid, ganske så kjeftesmelle. Nemi med sitt rolige og vil-ikke-ha-bråk-jeg, har innynda seg hos henne også. Hun kjefter så og si aldri på Nemi, for Nemi lar henne være i fred. En gang har hun prøvd sånn *løpe i mot full fart og kaste seg ned i lekestilling*, ingen respons, neivel da...

11107721_10206360388271088_4777234286537

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, har du flere bilder av den dsg-en? På bildet ser det ut som hun har ståører og er overtegnet, men det kommer jo gjerne litt an på både bildevinkel og vær på disse dyrene. :P Vet du om hun er registrert, eller hvor hun er fra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, har du flere bilder av den dsg-en? På bildet ser det ut som hun har ståører og er overtegnet, men det kommer jo gjerne litt an på både bildevinkel og vær på disse dyrene. :P Vet du om hun er registrert, eller hvor hun er fra?

Jeg kjenner en overtegna med ståører. Såvidt jeg vet er den fra Sverige, råkul hund :)

Fine bilder @Sprettballen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner en overtegna med ståører. Såvidt jeg vet er den fra Sverige, råkul hund :)

Fine bilder @Sprettballen :)

Jeg vet de finnes, men er ikke så mange. De skal jo egentlig ikke ha det, men det er en veldig varierende rase, så da får man litt av hvert.

Denne har ikke egentlig ståører altså, det er bare vinden *ler*

Jepp, lurte på det. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag har vi prøvd oss på appellmerket i lydighet. Det gikk såder... Eller...egentlig gikk det veldig bra, men hun nulla på dekken. Den er noe svak hos oss, så det er i og for seg ikke noe stor overraskelse. Bare litt drit at om hun hadde ligget 10 sekunder til, så hadde den også vært i boks. Første gangen datt hun ut fordi en gikk bort til døra(med dertil knitrende jakke) for å låse den slik at vi ikke skulle bli forstyrra(ironisk nok), og i det låsen knepper, så reiser Nemi seg. Godt mulig hun trodde det var et klikk og at hun var ferdig. Først i fellesdekken, så enkeldekk etter utført de andre øvelsene, siste gang uten forstyrrelser.

Litt sjarmpoeng fikk vi nå i poengsummen. Med kenguruinnsitt i innkallingen(dog skryt for fart, hun løp det hun kunne), sjarmhopp under springmarsj(whihiiii, gøy når mor løper!!), og tidenes driteposisjon i sakte marsj(huh, skal du stoppe nå, nå NÅ??). Dekken under marsj kunne vel knapt bli skjevere, måtte nesten gå i S tilbake til henne for å komme inn bak henne *ler*. Men ståen, den var det ingenting å si på, og den fortjente sin 10er til det fulle. Bråstopp ved kommando og rikka ikke så mye som et øre.

Vi gir oss ikke så lett, til neste gang så skal vi tørrtrene dekk i flere minutter, med max belønning like lenge som hun blir liggende, da får vi den nok i boks. Hun ligger glatt et minutt på trening, så det var nok nytt og forstyrrende miljø samt stressa matmor som utløste at hun reiste seg. Hun var dog veldig flink til å vente på kommando ift. oppsitt. Hun er noen ganger i overkant av ivrig på oppsittene sine, så vi har trent en del på stimuluskontroll på sitt og dekk i utgangstilling.

Hadde hun fått 10 på dekken(noe hun nok hadde fått, om hun hadde blitt liggende), så hadde vi kommet på 2. plass :)

11150193_10206424741879888_8330609113056

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ligget syk siden onsdag og er ikke helt god i formen enda. Sliter litt med pusten, og det skal ekstremt lite til før jeg blir andpusten. Jeg sliter med å lufte Nemi, så ille er det. Heldigvis har jeg hjelpsom samboer som tar seg av henne når jeg ikke kan, men det blir liksom ikke helt det samme. Hun får ikke de samme gode turene og det blir lite trening. Jeg holder på å kjede livet av meg, gud så gørr det er å være hjemme og gjøre ingenting hele dagene.

Vi kjeda oss litt ekstra i dag, og måtte finne på noe sprell.

11138532_10206470036372222_5528001111225

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...