Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei :)

Jeg har et par spørsmål når det kommer til polarhundene Siberian Husky, Alaskan Malamute og Samojed. Hva skal til for å eie en slik, og hvordan fungerer de i hverdagen? Må man være en erfaren hundeeier for å få en slik, eller fungerer de som førstegangshund? :)

Jeg vet det kan være mye jakt i disse, og at de derfor ikke kan gå løs. Og at de trenger veldig mye trim. Men funker det med lange turer i skog og mark, eller må de helst løpe,løpe, løpe? Og er det mest fysisk trim eller mentalt de trenger?:)

Har også hørt at de trives best ute, og at mange ikke vil være inne. Jeg vil helst ha en hund som kan være inne med meg om natten og slikt, og lurer derfor på dette.

Tenker også at det er en del lyd i disse hundene, at de bjeffer mye. Stemmer dette? :)

Dette ble en del spørsmål. Har ikke tenkt å skaffe meg en riktig enda, men de er jo utrolig vakre vesener, og jeg er derfor veldig nysgjerrig på hvordan de er å ha i hus :)

Skrevet

Jeg kan mest om Siberian Husky, siden det er min rase. Men det er jo en del fellestrekk mellom de polare rasene,og en del store forskjeller både innad i rasene og mellom rasene.

Ja, de har som regel et stort jaktinstinkt og bør derfor holdes i bånd eller forsvarlig inngjerdet. De trenger mye fysisk utfoldelse/trim og elsker å få brukt kroppen sin. Spesielt i skog og fjell i min erfaring. De bør få løpe litt også, men det er jo bare å ta seg en sykkeltur. Alle mine har vært veldig glade i å løpe. Men man må starte forsiktig som med alt annet man skal gjøre med en hund. De er intelligente hunder og litt mentale utfordringer er aldri dumt, men de krever ikke mye av det. Og mange repitisjoner synes de stort sett er drepen, selv om å samarbeide med deg kan være moro. Så korte økter og få repetisjoner er vel stikkord her. Mange Siberians har vist seg veldig gode på å gå spor (det er jo mentalt).

Siberians er ulike, noen har mye lyd - andre nesten ikke noe. Samojeder er bjeffere i langt større grad.

Jeg har skrevet litt om rasen på hjemmesiden min også: http://snofrost.net/SH_rasen.htm

og så kan du jo lese en mer utførlig en på Norsk Siberian Husky Klubb sin side: http://www.siberian-husky.net/om-rasen/

  • Like 1
Skrevet

Uten å være ekspert på noen av rasene, så vil jeg nok si at individ innen alle de tre vil like å bo inne i hus med deg! :) Det tviler jeg blir noe problem. Jeg kjenner folk med siberians og malamute, og alle de bor inne :)

Skrevet

Det er aldeles ikke umulig og ha en polarhund for en 'vanlig dødelig'. Jeg kjøpte alaskan malamute som min første hund og det har gått knirkefritt. Men om det er en bra førstegangshund kommer an på så mye. Det kommer an på individet du får og det kommer an på deg som person. Om du setter deg godt inn i hva som kreves og gjør det du kan for og ha en god forståelse av hvordan du skal gjøre ting så er det ikke noe problem.

Mitt inntrykk av malamuten er at den krever litt å bryne seg på som valp/unghund for og ikke kjede seg og starte og ødelegge ting, og de krever litt sosialisering for og bli omgjengelige (med andre hunder), men ellers er de veldig stødige hunder. Jaktinnstinkt og at de ikke er kjempebegeistra for andre hunder (spesielt av samme kjønn) er minuser, ellers er det supre hunder. Trim biten løser man enkelt med og være litt kreativ. Når den er ferdig vokst kan man jo belaste litt ekstra med kløv og trekk for og tømme mer energi enn bare en gå tur, sykkel/ski er også fine midler for og slippe mange timer i skogen på en vanlig dag hvor man har andre syssler.

De liker også og bruke hodet så spor eller litt enkel lydighetstrening er fint :)

Oppsummert så er den fysiske biten overkommelig for de fleste så det som evt er 'utfordringen' er og gi valpen/unghunden et godt grunnlag i forskjellige miljøer og å omgåes andre hunder, samt og bygge en god relasjon, de er jo gjerne litt egenrådige :). Får dere til det så vil dere få en knall hund i en malamute vertfall og jeg regner med det er ganske mye det samme på de andre rasene også :)

Husky og samojed har vell litt mindre samkjønnsagresjon (om jeg ikke tar feil).

Skrevet

Eneste rasen jeg har erfaring med, er samojeden, og vår er bare 5 mnd gammel, så det er begrenset hvor mye erfaring jeg faktisk har. Men likevel, vi vurderte alle polarhundene før vi skaffet oss samojed, men valget falt der fordi jeg fikk inntrykk av at det var den minst egenrådige av dem. Men selvsagt - man får med en god porsjon egenrådighet og selvstendighet, men etter hva jeg hørte fra mer erfarne folk, så er samojeden hakket mildere enn de andre. Vår hund er vår første hund, og sålangt går det knirkefritt :)

Det kan være mye lyd i noen individer, men det er mange som ikke bjeffer, men prater istedenfor i ulelignende lyder. Aaaooo aoo aaaooo. Vår er sånn, han prater masse når vi står opp, kommer hjem, han ikke får viljen sin, osv. Men det er uhyre skjeldent at han bjeffer.

Det fysiske er også mye hva du gjør det til. Vender du hunden til 3 timer løping i skogen hver dag, så vil den også kreve det. Vår er sofagris, men ser allerede at han er utrolig utholdende, både i lek med andre hunder, og på turer :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har, som Puttiva, samojed. Valgte samojeden fordi det er en utadvent og kompakt polarhund, som kan kløve og trekke rimelig tungt til tross for at de ikke nødvendigvis er så store, og som jevnt over er mer glad i mennesker og hunder enn de andre to rasene - som etter min erfaring ofte er mer reserverte. Samojeden er en tvers igjennom blid hund, men for noen blir den nok muligens litt overlykkelig; den har liksom ikke den samme "stoltheten" som huskyen og malamuten (med mindre du tar den med ut i skauen eller på fjellet, da kommer polarhundstolheten til sin fulle rett! :ahappy: ).

Hvor mye eller lite en samojed krever av aktivitet, kommer som på alle raser an på linjer (feks Fannhvít som er bruker her inne avler på (helt fantastiske :D ) samojeder med gode trekkegenskaper, de krever nødvendigvis noe mer enn showlinjer hvor avlen fokuserer mer på utseendet og mindre på bruksegenskaper), og på hvor mye aktivitet de er vant til - som Puttiva sier. Men de er nok jevnt over fornøyd med mindre enn både sibirsk husky og alaskan malamute.

Noe du kan tenke over, er hvordan du har lyst til å bruke hunden din. For eksempel, samojeden fungerer godt på korte, raske distanser (spurtdistanser) pga vanvittig eksplosiv styrke, og på lange, rolige turer med tung bør. Vår samojed er mer enn sterk nok for oss, han trekker fullstappa pulk eller meg/samboeren min på ski over flere mil uten problemer, og det er kløvens størrelse som begrenser hvor mye vi kan putte oppi den, ikke vekta. Men for vårt bruk er han for treig når vi løper eller trener på ski. Vi burde nok ha valgt husky, sånn sett - men så er det også det at vi setter veldig pris på hvor vanvittig blid og happµ han er :wub:

Skrevet

Jeg kjenner best til alaskan malamute og samojed. Alle de jeg kjenner til har vært og er, vanlige familiehunder, men de fleste av dem har også hatt luftegård/uteplass. Likevel vil jeg ikke si at det er et must, malamuten (og han har skikkelig kraftig pels) til venninnen min vil mye heller ligge inne i sofaen, enn å være ute i luftegården. Jeg har ikke registrert at det er mye lyd i dem, men noe er det. Malamuten både uler og bjeffer med jevne mellomrom, men det har mest med at han vil være inne med flokken.

Disse som jeg kjenner til er mer enn fornøyde med sine daglige turer i bånd. Men da får de også et par timer for dagen, og gjerne flere turer i fjellet i løpet av en uke. Om det er sånn at de MÅ ha masse fjellturer, vil jeg likevel ikke påstå, selv om de nok setter stor pris på det. Polarhunder er hunder som har stort utbytte av å jobbe fysisk, mitt inntrykk er at huskyen er en hund med mer fart og behov for å løpe, mens samojeden og malamuten er litt seigere, men likevel meget utholdene. Naboene våre har nå samojedtispe nummer tre, og alle deres har virket som meget omgjengelige, anvendelige familiehunder. Disse har hatt ytterst lite lyd, de gangene de har vært ute alene, men det har hendt at de har kommet med noen advarende bjeff når jeg har passert hagen deres med hund. Ellers ingen lyd.

Skrevet

Jeg kjøpte min første alaskan malamute (sier første selv om hun er min eneste, for det kommer garantert fler i hus om, forhåpentligvis ikke om altfor lenge heller) sist sommer. Hun er nå 15 mnd gammel, og er en helt utrolig kul hund!

Malamute er jo en stor, kraftig og selvstendig hund med mye energi. Jeg kjenner til individer som fint klarer seg med flere små turer i hverdagen og lengre turer en og annen helg, og jeg kjenner til individer som krever daglig trening og mye mosjon. Min tispe er som sistnevnt. Hun er en energibombe som elsker å springe! jeg trener henne mye med sykkel, og når hun blir litt eldre kommer kløven på på turer flere dager i uka. Hun er av typen som fort kan kjede seg, og da blir hun destruktiv. Jeg har mista oversikten over hvor mye som er gått føyken det siste året, men det er både sengebein, dørterskler og vinduskarmer.. Dette er skjedd mens hun er vært alene hjemme (med min eldste hund), selv om hun har fått en god tur før jeg har dratt.

Jeg har nesten tilgode å se bikkja sliten. Hun kan sovne etter en lang dag med springing i skog med andre bikkjer, men etter kort tid er hun klar for å komme seg ut igjen.

Selv om jeg har en turbo av en malamute kan hun fint slappe av og sove inne. Om jeg er dårlig en dag eller to er det helt greit for bikkja. Hun er rolig inne, og kan oppføre seg på tisseturene hun da får. Så energinivået er hos min hund veldig kontrollerbart. Nå skal det sies at jeg har fått fram mye av energien hennes med å holde høyt tempo og mye aktivitet siden hun var ung.

Som turkamerat er malamuten helt utrolig! De er seige, tåler vær og vind godt, de er ofte flinke til å slappe av når de kan uansett hvor det er, og restituerer seg raskt. Tispa mi er hardfør, og holder humøret oppe på lange fjellturer med ulik belastning uansett vær. Pelsen tåler utrolig mye, og de fleste individene av rasen enser ikke dårlig vær. Om det er varmt er det selvfølgelig viktig å ta hensyn til den tykke pelsen og holde aktivitetsnivået på et akseptabelt nivå for hunden. I sommer lå min hund stort sett ute i skyggen på dagtid, og på kvelden/tidlig natt var vi ute i skogen.

Det er mange som mener at malamuten er stri og kan være aggresiv ovenfor andre hunder. Og ja, klart de kan. Rasen har slitt med sine problemer oppgjennom årene, og det er klart at det er uønsket atferd som henger igjen i flere linjer. Etter å ha møtt mange individer under forskjellige situasjonen, har jeg intrykk at malamuten stort sett er tålmodig og grei ovenfor andre hunder. Min tispe går overens med alt og alle. De fleste malamutene jeg har møtt har også gjort det. Om en er flink med å sosialisere valpen og passe på at den ikke får dårlige opplevelser med andre hunder går det stort sett fint. Det er mange dyktige oppdrettere som jobber mot samkjønnsaggresjon, og som ikke avler på hunder som utagerer eller bøller for mye. Rasen har virkelig utviklet seg i den positive retningen! :)

Å ha en malamute inne er stort sett ikke noe problem. Min bor inne til vanlig, men ligger også mye ute på kjetting. Jeg har ikke mulighet til å sette opp en hundegård her jeg bor nå, og tispa mi er såpass sosial at jeg ikke hadde syns det hadde vært noe hyggelig å sette henne ut alene. Hun trives bra inne, men syns det er deilig å få muligheten til å ligge ute. Det kan bli litt for varmt inne til tider, men det regulerer hun selv med å legge seg på gulvet, og gjerne forran ytterdøra hvor det trekker litt.

Ser du nevner lyd. Min malamute har MYE lyd, men hun bjeffer så og si aldri. Lyd fra henne er bromling, uling og "småprating". Hun sier mye hun, men hun bjeffer altså ikke. Jeg er ikke glad i hunder som bjeffer, men mlamutelyd er ikke noe problem for meg i det hele tatt.

I forhold til jaktinstingt er det ganske store individuelle forskjeller. Noen har mye jakt, andre har neste ikke jekt i seg. Mitt inntrykk er at huskyene har endel mer jakt enn malamuten. Det sier også de som har begge rasene. Tispa mi har jeg løs utenfor båndtvangstider i områder der det ikke er sau. Hun holder seg i nærheten av meg, og har ikke for mye jakt i seg. Hun er vokst opp her på gården jeg bor og er godt vandt til kuer og sauer. De er ikke av interesse for henne. Likevel kan hun bli ganske intens om vi møter på sau som løper fra oss på fjellet. For noen uker siden stakk hun av når hun var i bånd, og kom seg inn i hønsegården til naboen.. Det gikk ikke veldig bra..

Altså, det er bra dere er forbredt på jaktinstinkter :P

Nå skreiv jeg mye, og det er mest om hvordan hverdagen er med min hund. Det finnes mange forskjellige malamuter, og du kan få alt fra rolige, bedaglige hunder, til mer aktive hunder som krever en eier som er mer interessert i å trene hunden fysisk. Dette ligger mye på linjer, men en kan jo også finne slike individuelle forskjeller innenfor samme kull.

Kan også nevne at malamuten ofte er veeldig glad i mat, og derfor ganske enkle å motivere. Mange er også fæle til å stjele mat..

Om dere er aktive mennesker som ønsker en herlig turkamerat vil jeg ikke nøle med å anbefale alaskan malamute!

30082012385-1.jpg

  • Like 1
Skrevet

for et nydelig bilde Heidihj!

Blir jo helt forelsket i beskrivelsene om disse hundene ..

Med lyd så mente jeg igrunnen bjeff, har ikke så mye i mot snakking og slikt, men er ikke så glad i masse bjeffing :)

Skrevet

Jeg har virkelig falt for Malamuten! Jo mer jeg leser om den, jo mer faller jeg for den. Før hadde jeg veldig lyst på en hund som kunne løpe løs overalt, men etter å ha lest om malamuten er jeg jo blitt helt forelsket i den.

Om noen hadde hatt lyst til å fortelle om sin hverdag med den hadde det vært supert! hvor mye trim får den hver dag? Takler den noen "rolig dager" om man er syk eller lignende? Og generelt bare hverdagen med en malamute :)

Skrevet

Jeg kan fortelle om mine :)

Jeg har hatt en tispe og en hannhund. De var to veldig forskjellige typer. Tispen var rolig og sindig fra dag 1, mens hannhunden var et sannt h***** fram til den var ca 3 år. Begge to takler fint en rolig dag (eller 3) om jeg er syk, men flere rolige dager kombinert med og være alene kan føre til ødelegging av ting.

Mine to har alltid bodd inne med meg og de trives godt med det. De sover lenge om morgenene og de vil gjerne opp i sofaen for og kose litt. Jeg har aktivisert de mye i valpe/unghund perioden. fra 4 mnd alder er vi på times turer (i valpens tempo og gjerne løs), de har vært med på alt jeg gjør og vi var mye i stallen. Har begynt med trekk rundt 6 mnd alder (men da må vekt og lengde på tur stå i forhold til hundens alder og fysiske form). Har også brukt mye tid bare på og utforske og bli trygg på forskjellige miljøer og lære at man kan slappe av (og gjerne sove ;) ) over alt. Samt at de får litt psykisk trim som lett lydighet og konsentrasjonsøvelser, godbitsøk osv. Mitt tips nr 1. Uansett hvilken rasen man har er og starte tidlig med og lage en vane på at det blir rolige dager, og aktiviteten varierer. Det varierer hvilken aktivitet, hvor mye, hvor lenge, og til hvilken tid på døgnet.

En vanlig dag nå i voksen alder vil bestå av lufting på morningen (10 min), være alene mens jeg er på jobb, trim tur på 60-90 min (sykkel/ski/kløv/skogtur i lang line. Variasjon er cluet), også 15-20 min luftetur på kvelden. Også bruker jeg ofte og gi enten frokost, kvelds eller godbiter slik at de må spore opp maten. Gjerne under veis på tur for variasjon. I helgene så prøver jeg og være mere utendørs :) Mine mutter var iallefall helt fornøyd med en slik hverdag.

Muttene har sine negative sider, og selv om jeg akkurat nå har funnet ut at jeg vil ha noe annet så er det nok den herligste rasen jeg har vært borti og det kommer nok garantert til og komme en i hus igjen, senere :D

Skrevet

Tusen takk for svar :) vil gjerne vite alt om rasen på godt å vondt. Vil vite om jeg klarer å håndtere å ha en slik hund, eller om jeg burde se på andre raser. Vil gi hunden det beste, når den tid kommer :)

Skrevet

De fleste kan klare og ha en slik hund. Bare vær forberedt på og legge ned mye tid på sosialisering og miljøtrening, og vær klar over jaktinnstinkter og egenrådighet. Er man forberedt på dette så blir man ikke skuffet. En stødig malamute er verdens beste :) Og bruk litt tid på og finne oppdretter om det blir aktuelt. Ikke ta første og beste.. Det er litt forskjellig avl i denne rasen som i mange andre.

Skrevet

Nå veit jeg ikke hvor i landet du holder til, men om du bor på Østlandet, så avholdes hovedutstillingen til malamuteklubben i Oslo på lørdag :) Det er 94 voksne hunder påmeldt, og 9 valper. Bare å komme å titte, også er det sikkert mange som mer en gjerne svarer på spørsmål og lar deg ta litt på hundene deres :)

Du skal gjerne få lov til å hilse på min tispe ihvertfall!

Skrevet

Åh, hadde jeg på bodd på østlandet hadde jeg gjerne kommet! Men jeg bor på sørlandet, så blir litt langt å reise :/

Ah, skjønner. Om du går inn på malamuteklubbens hjemmesider (namk.no), så kan du se på lokalgruppene klubben har. De har helt sikkert en gruppe på sørlandet et sted som arragerer fellesturer og kløvtester. Ta kontakt med lederen i lokalgruppa, og hør om du kan komme å hilse på. Det får du helt sikkert! :)

Ellers er det mange aktivie malamutegrupper på facebook der det kommer bilder, historier, diskusjoner og invitasjoner til fellesturer. Malamutemiljøet er stort sett koselig og inkluderende :)

Skrevet

Noen generelle tips uansett rase du velger:

Når det gjelder lyd, vær obs på linjer og foreldredyr. Jeg har ni siberian husky, men bor i et boligfelt. Det går bra, fordi hundene er stille. De har ikke behov for å lage mye lyd (og får ikke lov heller). Dette er noe som er noe individforskjeller, og noe "linje" forskjeller. Noen linjer bråker mer enn andre, ser det ut til.

Sjekk gemytt på foreldrene. Synes du det er kjedelig med kranglete hunder? Velg da ikke valp etter kranglete foreldre. Jeg personlig orker ikke ha kranglete hunder. Det tar bort mye av gleden med hundeholdet- det vet jeg selv etter å ha hatt en hund med samkjønnsagresjon i 14 år (annen rase, ikke polarhund). Så- så fremt jeg KAN unngå det, gjør jeg det.

Ønsker du en hund som skal trekke deg/pulk/sykkel? Så sjekk at foreldrene har arbeidshode. De trenger jo ikke nødvendigvis ha gått iditarod eller finnmarksløpet, men at oppdretter bruker dem aktivt er nødvendig for at vedkommende skal vite hvem som har godt trekkhode og ikke og dermed styrer unna dårlige arbeidshoder i avlen. For det er fryktelig kjedelig med en flott polarhund som ikke gidder jobbe i det hele tatt, eller som har slak line store deler av tiden.... selv om man bare skal bruke den som turkamerat, så hadde det jo vært moro om den trakk... NÅ KAN det jo dukke opp individer med dårlig arbeidshode selv etter foreldre som jobber bra, men sjansen er i hvertfall mindre enn om man velger valp etter to foreldre som ikke jobber eller ikke brukes til trekk og dermed ikke har fått vist om de har trekkhode eller ikke.

Og så er det alltid en fordel om oppdretter kjører helseundersøkelser på hundene sine. PÅ min rase er det ikke noe som er "anbefalt" men en del øyelyser likevel.

  • Like 1
Skrevet

Men uansett hvordan foreldrene er, ikke forvent at en malamute, vertfall, (vet ikke hvordan det er med de andre rasene) kommer til og oppføre seg som en 'labrador'. :) Vil man ha en hundepark hund så kjøper man ikke malamute.

Skrevet

Og må legge til at samkjønnsaggressiv ikke betyr at hunden ikke kan oppføre seg, passere andre hunder, gå overens med hunder av samme kjønn i flokken de vokser opp med eller hunder de kjenner godt utenom flokken. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har hørt begge deler om cobberdog angående gemytt. Og nå er det en stund siden jeg drev aktivt med hund, men de instruktørene jeg kjenner (jeg drev aktivt med hundesport, var selv dommer, og gikk mye kurs) hadde mange doodler inne med mye problemadferd. Husk også at de du ofte møter ute og kan hilse på er de søte og greie - de som er et mareritt å ha med ut og rundt går ofte turer på tider og steder der det er mindre folk og hunder. Slik ser du rett og slett ikke de mest problematiske. Det er sant at flere av vannhundrasene har hatt sine problemer. Lagotto er nok den jeg i hovedsak ville droppet pga. det, jeg har tilogmed hatt en oppdretter som advarte meg mot å skaffe det på den tiden. Med de andre varierer det, men hvis man er nøye med oppdretter så ville jeg ikke vært så bekymret. Jeg er selv veldig tilhenger av puddel, og det er mye bra der ute! Hva er grunnen til at du ikke vurderer f.eks. cocker spaniel? Den er absolutt ikke røytefri, men det vil jeg si også er det eneste som ikke matcher de samme kriteriene som cobberdogen. De har jo også sine helseproblemer, så man må være nøye på linjer, men det er jo en mulighet man ikke har på cobberdogen, og de genene finnes jo der også.
    • Takk for gode innspill.  Du har absolutt gitt meg noe å tenke på i forhold til å støtte useriøs avl. Jeg har ikke tenkt på at jeg bidrar til det, selv om jeg ønsker å bruke en oppdretter jeg vet er seriøs. Jeg synes vannhundene blir litt for store, og kunne tenkt meg en hund mellom 10-15 kg, gjerne nærmere i 10 kg. Jeg har også hørt litt blandet om gemyttet på både portugisisk vannhund og spansk vannhund.  Puddel hadde sikkert vært det rette valget, da er det eventuelt mellom puddel som er mest aktuell. Utseendemessig er jeg nok litt fordomsfull og ser fr meg det glattklipte ansiktet og puddelsveis. I en sportsfrisyre ligner de jo veldig på mange av doodlene. Jeg kjenner ikke til veldig mange pudler, men har inntrykk av at noen kan være sensitive og litt skarpe. De kan virke litt bjeffete og ikke så sosiale. Det er jo bare basert på mitt inntrykk, så det kan være feil. Mye kan jo løses med å finne en god oppdretter der også.  Nå kan det jo hende at selv de seriøse oppdretterne på cobberdog lyver litt på gemyttet til cobberdogen, men jeg liker beskrivelsene av gemyttet og har inntrykk av at de fleste cobberdoger har et gemytt jeg kunne trives med. De er aktive og lettlærte, men samtidig har de en god avknapp og er familiehunder. De er jo i utgangspunktet en blanding av puddel, labrador og noe cockerspaniel. Nå vet jeg at man ikke får det beste fra alle rasene og at gemyttet kan variere, men de som har avlet på cobberdogen med linjer som går litt tilbake har jeg tro på at kan ha funnet en blanding med gode egenskaper.   
    • Jeg har ikke erfaring, men det er vel bare å prøve? Selv innså jeg etter en del år at det å være "lojal" til fôrmerker er bare tull. Hunder har ikke vondt av variasjon. Jeg ser heller på produksjonsland (mtp. transport og råvarekontroll), råvarer og kvalitet, og valgte heller nordiske produsenter framfor amerikanske eller andre land i Europa. Man ender såklart opp med favoritter, men noe variasjon ble det.
    • Noen som har erfaring med dette tørrforet? Har brukt Maintenence til nå med gode resultater. Men som 5 åring har hunden min muligens utviklet intolleranse mot kylling evt annet. Så derfor tenkte vi å prøve Digestion som er fiskebasert. ps. Hunden går også på Vom.
    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...