Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har en leonberger tispe på 11 mnd og en cavalier 2 år. Nå er leonbergeren så ivrig etter katter og kråker, noen hunder og alt annet som kan være av interesse at hun er helt umulig å gå med. Hun er så sterk at min samboer ikke kan gå tur med henne fordi hun ikke klarer å holde henne igjen hvis noe dukker opp. Vi har gått turer og trent med grillpølser og godbiter i mange måneder og synes dette er veldig vanskelig. Godbitene er spennende helt frem til vi passerer en katt eller hund. Hun løper i ekstase etter en katt eller fugl når vi har opplevd å ikke klare å holde henne igjen eller at hun har røket et bånd. Hun bjeffer (mild valpebjeffing, dog vill bjeffing) og løper etter, men kommer tilbake til oss innen 10 sekunder. Hun stikker aldri av fra oss, og ønsker å være med oss hele tiden, men noen sekunder blokker hun helt ut og bare ser den katten eller hunden, eller kråka eller fuglen.

Hun har fremdeles ikke fått løpetid så vi håper at ting roer seg etter løpetiden? Nå er det slik at vi må gå tur med hundene hver for seg. Lynnet ellers er helt nydelig og hun er en veldig glad leonberger, glad i mennesker og familien sin, til tross for noe vaktinnstinker som kommer frem av og til, særlig på kveldstid.

Er det noen som har erfaring med noe lignende? Vil hun roe seg ned når nun blir mer voksen? Er dette typisk valpetid eller vil det vedvare?

Skrevet

Jeg ville gått noen kurs i grunnlydighet og hverdagslydighet. Når man har en såpass stor hund blir det spesielt viktig at den er lydig og kan gå pent i bånd. Hun vil ikke nødvendigvis roe seg etter løpetid. Det å kaste seg etter fugler og katter vil hun nok alltid synes er morsomt, men med god trening kan dere lettere kontrollere hunden :)

Skrevet

Monsteralderen er en prøvelse, men den går over - hvis dere takler den på riktig måte. Kurs er en god idé. Ellers har jeg en tro på at hvis du er konsekvent og terper, terper og terper litt til, så knekker valpen koden tilslutt :) Lykke til.

Skrevet

Jeg vil anbefale et passeringskurs jeg. Dette har både med alder og kanskje med løpetid å gjøre, men dere MÅ ta tak i det før det blir en vane og hunden tar "lærdom" av det. Jeg har selv en ridgeback på 40 kg som hiver seg etter andre hunder, og vi har jobbet mye for å få kontroll på det. Det er så utrolig deilig å kunne slappe av på tur uten å til enhver tid være forberedt på å stå med hælene i bakken.

Ellers kan jeg anbefale magebelte og strikkbånd som demper rykket en del, og grime som en midlertidig løsning til dere får jobbet med problemet (men sett dere inn i hvordan den skal brukes riktig for å ikke skade hunden!).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvor ofte blir det valper sånn ca. Etter hver parring? Skjønner det er umulig å vite men sånn ca.    Vet at det ofte går tom også.
    • Så fin hun er gratulerer! Moro med sjelden rase. Har kun truffet 1 her i Trondheim jeg. 
    • Fosterfugler har jo navn, og *hvis* jeg skulle ende opp med egne ville det nok enten blitt en foster som blir værende, eller uansett adoptert. Men det er denne avveiningen med å kunne reise bort mens jeg fortsatt er i stand til det da.
    • Ja, til fosterhjem!! Er alltid behov for det. Du er jo allerede i gang med læring ser jeg😄 Har du tenkt navn ennå...😜
    • Haha, det blir nok meget lavterskel. Jeg vil jo helst ha pelsdyr, men selv kaniner eller hamster er for krevende (og jeg vil ha noe som er våken om dagen). En stor utfordring blir også dette med reising, selv om vi per i dag har en dyrepleier som leier i kjelleren vi kan spørre om hjelp. Mest aktuelt er kanskje å være fosterhjem for fugleteamet.no, da kan jeg reise bort om vinteren og ha fugler om sommeren.  Men ja, de er følsomme og intelligente dyr, som også krever sitt. Plass, og helst frivflyvning (inne), og så er det tusen ting man må være forsiktig med. Pyrolyse og teflon er frarådet i hjem med fugl, for eksempel. Selv mistenker jeg det er litt forskjell på en ettromsleilighet i en blokk og en stor enebolig med god ventilasjon, men forsiktig må man jo uansett være. Jeg har allerede lært at de vanlige frøblandingene som selges til fugl er "fast food" og at de egentlig skal ha pellets som er laget av insekter, mineraler osv. Og noen dager tenker jeg at jeg orker ikke mer ansvar for dyr. Jeg har hage, om jeg ikke orker å stelle den og noen planter dør er det ingen krise. Dyr er det verre med.  Vi får jo låne litt iblant også. Jeg skal heldigvis passe kanarifugl en måned til, så får vi se hvor lei jeg er etter det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...