Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har en leonberger tispe på 11 mnd og en cavalier 2 år. Nå er leonbergeren så ivrig etter katter og kråker, noen hunder og alt annet som kan være av interesse at hun er helt umulig å gå med. Hun er så sterk at min samboer ikke kan gå tur med henne fordi hun ikke klarer å holde henne igjen hvis noe dukker opp. Vi har gått turer og trent med grillpølser og godbiter i mange måneder og synes dette er veldig vanskelig. Godbitene er spennende helt frem til vi passerer en katt eller hund. Hun løper i ekstase etter en katt eller fugl når vi har opplevd å ikke klare å holde henne igjen eller at hun har røket et bånd. Hun bjeffer (mild valpebjeffing, dog vill bjeffing) og løper etter, men kommer tilbake til oss innen 10 sekunder. Hun stikker aldri av fra oss, og ønsker å være med oss hele tiden, men noen sekunder blokker hun helt ut og bare ser den katten eller hunden, eller kråka eller fuglen.

Hun har fremdeles ikke fått løpetid så vi håper at ting roer seg etter løpetiden? Nå er det slik at vi må gå tur med hundene hver for seg. Lynnet ellers er helt nydelig og hun er en veldig glad leonberger, glad i mennesker og familien sin, til tross for noe vaktinnstinker som kommer frem av og til, særlig på kveldstid.

Er det noen som har erfaring med noe lignende? Vil hun roe seg ned når nun blir mer voksen? Er dette typisk valpetid eller vil det vedvare?

Skrevet

Jeg ville gått noen kurs i grunnlydighet og hverdagslydighet. Når man har en såpass stor hund blir det spesielt viktig at den er lydig og kan gå pent i bånd. Hun vil ikke nødvendigvis roe seg etter løpetid. Det å kaste seg etter fugler og katter vil hun nok alltid synes er morsomt, men med god trening kan dere lettere kontrollere hunden :)

Skrevet

Monsteralderen er en prøvelse, men den går over - hvis dere takler den på riktig måte. Kurs er en god idé. Ellers har jeg en tro på at hvis du er konsekvent og terper, terper og terper litt til, så knekker valpen koden tilslutt :) Lykke til.

Skrevet

Jeg vil anbefale et passeringskurs jeg. Dette har både med alder og kanskje med løpetid å gjøre, men dere MÅ ta tak i det før det blir en vane og hunden tar "lærdom" av det. Jeg har selv en ridgeback på 40 kg som hiver seg etter andre hunder, og vi har jobbet mye for å få kontroll på det. Det er så utrolig deilig å kunne slappe av på tur uten å til enhver tid være forberedt på å stå med hælene i bakken.

Ellers kan jeg anbefale magebelte og strikkbånd som demper rykket en del, og grime som en midlertidig løsning til dere får jobbet med problemet (men sett dere inn i hvordan den skal brukes riktig for å ikke skade hunden!).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første spørsmål er jo om du har bilder av hunden og om hunden faktisk er undervektig eller bare en slank, men frisk og helt funksjonsbeskrivelse type. Det er jo ikke til å stikke under en stol at de aller fleste hunder er tjukke i varierende grad og at de aller fleste som synes hunden sin er tynn egentlig har en helt frisk hund i ok vekt, om enn på den slanke enden av skalaen.  Så er det noen som har en bygning/kroppsholdning som kanskje fremhever bein osv litt mer enn andre også. Karperygg, hoftebein som stikker ut litt selv når hunden ikke er påfallende de tynn osv. I tillegg er jo hunden din relativt ung enda og det tar litt tid å få på plass skikkelig muskelmasse osv på en del hunder. Det er sjeldent hunder sulter foran matskålen , men er man urolig så er selvsagt veterinær en grei plass å starte.  Utover det. 1. Avklare om hunden faktisk er undervektig eller om det bare er utenfor din preferanse eller hva du er vant til. 2 bygge muskler. Både gjennom målrettet trening/aktivisering og ved å sørge for at hunden får i seg ett godt for med nok proteiner osv. 3. Om hunden faktisk er for tynn, få i den mer kalorier. Det kan være å gå over på feks høyenergi fôr, mer kalorier, mer fett, mer proteiner uten å øke mengde mat fysisk.altså enklere å få i hunden mer. I verste fall kan man tilsette rent fett. Har hunden god matlyst så er det selvsagt bare å øke mengde også.  Er det en hund som har tendenser til å stresse litt så kan det hjelpe mye å trene litt på å stresse ned også. Stress brenner mange kalorier 
    • Tilvenn munnkurv, ha halsbånd og ett litt kort bånd hengende på hunden om det kan hjelpe deg å få lettere kontroll uten å bli fysisk med hunden. Bur, grind og gitter kan også brukes når man trenger det. Evt ha en plass å binde fadt hunden i bånd på plassen sin.  Her trengs det nok også en del rotrening, lydighetstrening og grensesetting for å hjelpe hunden å skru av litt å roe ned. Kanskje er det også nødvendig å se litt på mengde aktivitet, om hunden får nok positivt outlet samt type aktivitet, om det er aktivitet som bygger oppunder en godsliten og fornøyd hund eller om det er aktivitet som bygger opp stress og uro.  Mange unghunder kan streve med ganske mye stress i perioder gjennom pubertet,  så det kan "bare" være derfor, noen hunder er generelt mer stresset og er litt sånn hele livet også. Men ofte kan det jo påvirkes delvis av oss iallefall.   Uansett så er det nok på tide å få "tatt noen kamper" og ikke bare prøve å unngå det. Tren der det er vanskelig og der reaksjonene kommer litt. Bruk hjelpemidler (bånd, munnkurv), vær tålmodig. Jobb med impulskontroll, lydighet og generell kontroll. Er du usikker på hvordan så ville jeg tatt kontakt med noen kompetente hundetrenere og fått hjelp i hjemmemiljø   
    • Nå er Zelda rett nok bare valp enda, men jeg opplever rasen som mer som en varsler enn vokter, og foreløpig er det igrunn lite varsling og på min iallefall.  Lite alvor.. Helt sikkert noen individuelle forskjeller selvsagt,  men generelt sett. Virker som hyggelige hunder, glad i folk, mye lyd dog (i lek osv når de blir ivrige). Min oppfatning av rasen er at det er ganske moderate og relativt enkle hunder med passelig aktivitetsnivå for folk som liker å være ute og kanskje trene litt hundesport, men uten å bli ekstremt liksom.  Litt avhengig av hvordan man definerer ting og hva man sammenligner med. Veldig fysiske og sprettne hunder med mye humor og tøys. 😄 
    • Velkommen tilbake!
    • Å, så herlig! Jeg har siklet på den rasen innimellom. Arbeidshund med en del vokt, jeg har hørt den beskrevet som en blanding av rottweiler og berner sennen? Håper du poster her og oppdaterer, veldig spennende!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...