Gå til innhold
Hundesonen.no

Har hunder egentlig følelser?


Karina&Chica

Recommended Posts

Har hunder følelser?

Det var et innlegg her da det var en som spurte om hunden din ble sjalu. Og da var det noen som mente at hunden ikke kunne bli det. Men kan ikke hunden være glad, trist, stresset, agressiv(sint) eller redd heller da? Det blir jo sagt at når hunden logrer er den glad, og når den legger halen mellom beina er den redd... Er følelsene bare ord for å beskrive hva vi tror hunden driver med i ulike sistuasjoner?

Hva slags følelser har hunden? Og hvilke har den ikke, hvis den ikke kan ha alle sammen?

Jeg håper dere forstår hva jeg mener her, men jeg har sittet og fundert litt på det der. Hva mener dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener hunden har følelser. Den adferden hunden viser, forteller meg hvordan humør hunden min er i, og hvilke følelser den har.

Alle hunde-eiere skjønner vel at hunden er glad, når vi kommer hjem, og hunden hopper og spretter, logrer så halen nesten faller av, og rundslikker deg? Nå er vel slikking et dempet signal om jeg ikke har forstått feil, men hunder kan også dempe sin egen glede, ikke bare frykt, eller for å dempe eieren.

hunden min virker "lei seg" når jeg drar på skolen, han hopper opp på glass-døra og piper. hunden er et flokk dyr, som liker at flokken er samlet. i mine øyne er det derfor denne reaksjonen kommer når jeg drar fra ask. ikke bare er jeg et flokkmedlemm, jeg er også lederen i flokken. :lol:

så jeg trur både på lederskap, at dette har noe med føleleser hos hund og gjøre, og at hunden faktisk har følelser :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart hunder har følelser. Hundene mine viser følelser de. Glede, sorg, frykt, aggresjon, sjalusi, forventning, ensomhet, kjærlighet, engstelse, misunnelse osv.

For deg som vil lese litt om følelser hos dyr, så kan dere ta en titt her :

http://human-nature.com/nibbs/02/bekoff.html

http://www.petplace.com/article-printer-fr...ly.aspx?id=1702

http://animalliberty.com/animalliberty/art...ff/marc-14.html

Lurifaks

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjalu tror jeg godt de kan bli, om du ser hvordan noen hunder reagerer når eieren får barn f.eks. En gris jeg hørte om jagde eieren sin kjæreste rundt i stua :lol:

Men jeg er ganske sikker på at de ike har evne til å planlegge eller tenke på hevn f.eks.

Men jeg tror de har evne til å være glad, sørge, være usikker, aselvsikker, sjalu, redd, osv.

Sint er jeg litt usikker på

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

hunder har jo føleser men, det kan ikke samenlignes med menneskers føleser.

Jeg tror også de kan bli sjalu, det har jeg sett i flere tilfeller.

Vennina mi har en boxer hann, han var omplassert til henne. Han har blitt så utrolig avhengi av henne. Hun fikk seg kjæreste her får en stund tilbake. Han plukka faktisk ut jakka hans, og der hang det mange jakker allså, den rev han i filler, og etter det, fant han mobilen hans, som lå vedsiden av venninen min sin, han spise opp den også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, hehe.. Den hunden må ha vært skikkelig sjalu :lol:

Ja, jeg mener også at hunder har følelser. Kanskje ikke like mange følelser som oss mennesker.. Hunder kan være glad, trist, redd, sint, og muligens sjalu. hmmm.. men hva med skuffet? lykkelig?

Hvilke følelser har ikke hunden, tror dere??

Men takk for svarene altså, ville bare vite hva dere syntes om dette emnet. Hehe, følte meg nesten litt dum når jeg leste svarene. Det var akkurat som at jeg ikke skjønte at dyrene hadde følelser ;)

For det kunne jo vært som noen skrev i et annet innlegg, at det vi mennekser trodde var hundens sjalusi, egentlig var hundens dempende signal, men at vi bare hadde lagt et menneskelig ord som passet over det.. Men utifra dere skrev, gjelder ikke det når hunden er glad, trist, redd, sint, og det var vel egentlig det jeg ville frem til :wink:

Men gjelder det når hunden er sjalu? Og hva med andre følelser? Hunden har flere følelser enn å være glad, trist, redd, sint...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig har hunder følelser hadde jeg nær sagt, dvs jeg vet jo ikke helt sikkert det men jeg tror det.

Hva slags følselser og om de tilsvarer våre menneskefølelser er jeg dog litt mer usikker på. Om de føler glede, redsel etc på samme måte som oss tror jeg vel egentlig ikke.

Ser på min lille basenji-hurpe (joda, hun er min lille øyesten men jeg forsøker å se henne for det hun "er"). Hun er voldsomt hunde-aggressiv. Jeg er 99.9999 % sikker på at det er frykt som trigger agresjonen hennes, men ser man på henne ser man kun raseri (eller det vi kaller raseri). Jeg tror hun opplever voldsomt sinne men at det er frykt som har gitt henne det der "adrenalin-kicket" som gjør henne sint og istand til å "forsvare" seg - akkurat som når noen man er glad i, ikke kommer hjem til avtalt tid og som først kommer hjem etter man virkelig har begynt å bekymre seg - det første man føler er et voldsomt raseri fremfor lettelse! (De som har barn som ikke har kommet hjem fra skole til avtalt tid, vet hva jeg mener!) Det er jo noradrenalin eller noe slikt som gir raseriet!

Ellers tør jeg påstå at basenjien "elsker" flattgutten vår - enda hun sender han ut av rommet når det står vafler på bordet (hun elsker også vafler..utvilsomt.. på en annen måte men..) og han får ikke lov å ligge i senga vår. Tilsynelatende lar hun han ikke hilse på gjester heller - hun flyr på han når vi får besøk! Gjestene tror hun er sjalu, men de tar fryktelig feil. Hun er menneskesky og anser mennesker som skumle greier. Når det kommer besøk forsøker hun å jage bort Kark slik at han skal være trygg! Nå lar ikke Kark seg stoppe av en liten illsint basenji, så da går hun over til plan B hvis vi ikke griper inn - og det er å jage bort besøket hvis hun får sjans! Så når vi får besøk, tar vi bort Kark inntil basenjien har fått forvisset seg om at besøket faktisk er ganske så harmløst - og så får Kark lov å hilse. Da er det greit for basenjien. Snodige disse biskene våre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig har hunder følelser hadde jeg nær sagt, dvs jeg vet jo ikke helt sikkert det men jeg tror det.

Hva slags følselser og om de tilsvarer våre menneskefølelser er jeg dog litt mer usikker på. Om de føler glede, redsel etc på samme måte som oss tror jeg vel egentlig ikke.

Ser på min lille basenji-hurpe (joda, hun er min lille øyesten men jeg forsøker å se henne for det hun "er"). Hun er voldsomt hunde-aggressiv. Jeg er 99.9999 % sikker på at det er frykt som trigger agresjonen hennes, men ser man på henne ser man kun raseri (eller det vi kaller raseri). Jeg tror hun opplever voldsomt sinne men at det er frykt som har gitt henne det der "adrenalin-kicket" som gjør henne sint og istand til å "forsvare" seg - akkurat som når noen man er glad i, ikke kommer hjem til avtalt tid og som først kommer hjem etter man virkelig har begynt å bekymre seg - det første man føler er et voldsomt raseri fremfor lettelse! (De som har barn som ikke har kommet hjem fra skole til avtalt tid, vet hva jeg mener!) Det er jo noradrenalin eller noe slikt som gir raseriet!

Ellers tør jeg påstå at basenjien "elsker" flattgutten vår - enda hun sender han ut av rommet når det står vafler på bordet (hun elsker også vafler..utvilsomt.. på en annen måte men..) og han får ikke lov å ligge i senga vår. Tilsynelatende lar hun han ikke hilse på gjester heller - hun flyr på han når vi får besøk! Gjestene tror hun er sjalu, men de tar fryktelig feil. Hun er menneskesky og anser mennesker som skumle greier. Når det kommer besøk forsøker hun å jage bort Kark slik at han skal være trygg! Nå lar ikke Kark seg stoppe av en liten illsint basenji, så da går hun over til plan B hvis vi ikke griper inn - og det er å jage bort besøket hvis hun får sjans! Så når vi får besøk, tar vi bort Kark inntil basenjien har fått forvisset seg om at besøket faktisk er ganske så harmløst - og så får Kark lov å hilse. Da er det greit for basenjien. Snodige disse biskene våre!

He He :D

Jeg liker den Basenjien din kjenner jeg..Minner om galepusen min ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...