Gå til innhold
Hundesonen.no

Har hunder egentlig følelser?


Karina&Chica

Recommended Posts

Skrevet

Har hunder følelser?

Det var et innlegg her da det var en som spurte om hunden din ble sjalu. Og da var det noen som mente at hunden ikke kunne bli det. Men kan ikke hunden være glad, trist, stresset, agressiv(sint) eller redd heller da? Det blir jo sagt at når hunden logrer er den glad, og når den legger halen mellom beina er den redd... Er følelsene bare ord for å beskrive hva vi tror hunden driver med i ulike sistuasjoner?

Hva slags følelser har hunden? Og hvilke har den ikke, hvis den ikke kan ha alle sammen?

Jeg håper dere forstår hva jeg mener her, men jeg har sittet og fundert litt på det der. Hva mener dere?

Skrevet

Jeg mener hunden har følelser. Den adferden hunden viser, forteller meg hvordan humør hunden min er i, og hvilke følelser den har.

Alle hunde-eiere skjønner vel at hunden er glad, når vi kommer hjem, og hunden hopper og spretter, logrer så halen nesten faller av, og rundslikker deg? Nå er vel slikking et dempet signal om jeg ikke har forstått feil, men hunder kan også dempe sin egen glede, ikke bare frykt, eller for å dempe eieren.

hunden min virker "lei seg" når jeg drar på skolen, han hopper opp på glass-døra og piper. hunden er et flokk dyr, som liker at flokken er samlet. i mine øyne er det derfor denne reaksjonen kommer når jeg drar fra ask. ikke bare er jeg et flokkmedlemm, jeg er også lederen i flokken. :lol:

så jeg trur både på lederskap, at dette har noe med føleleser hos hund og gjøre, og at hunden faktisk har følelser :lol:

Skrevet

Klart hunder har følelser. Hundene mine viser følelser de. Glede, sorg, frykt, aggresjon, sjalusi, forventning, ensomhet, kjærlighet, engstelse, misunnelse osv.

For deg som vil lese litt om følelser hos dyr, så kan dere ta en titt her :

http://human-nature.com/nibbs/02/bekoff.html

http://www.petplace.com/article-printer-fr...ly.aspx?id=1702

http://animalliberty.com/animalliberty/art...ff/marc-14.html

Lurifaks

Skrevet

Jeg er sikker på at dyr ha følelser, det har jeg egentlig aldri tvilt på.

Jeg kan se på Miko når han er, Glad, trøtt, sur, når han "furter", slike ting..

Det samme med kattene.

Skrevet

Sjalu tror jeg godt de kan bli, om du ser hvordan noen hunder reagerer når eieren får barn f.eks. En gris jeg hørte om jagde eieren sin kjæreste rundt i stua :lol:

Men jeg er ganske sikker på at de ike har evne til å planlegge eller tenke på hevn f.eks.

Men jeg tror de har evne til å være glad, sørge, være usikker, aselvsikker, sjalu, redd, osv.

Sint er jeg litt usikker på

Skrevet

Ja ser godt at hunden er glad, redd, fornærmet, trist, usikker osv. Hunder har et veldig tydelig språk, og noen ganger er det veldig gøy å se hvor tydelig de viser det. Spesiellt når de blir sure /fornærmet, da må jeg le :lol:

Skrevet

Vi mennesker er jo også en dyreart så det er klart at det ikke er bare vi som har følser. Hunder har helt klart følser, det tror jeg alle dyr har.

Skrevet

Hei

hunder har jo føleser men, det kan ikke samenlignes med menneskers føleser.

Jeg tror også de kan bli sjalu, det har jeg sett i flere tilfeller.

Vennina mi har en boxer hann, han var omplassert til henne. Han har blitt så utrolig avhengi av henne. Hun fikk seg kjæreste her får en stund tilbake. Han plukka faktisk ut jakka hans, og der hang det mange jakker allså, den rev han i filler, og etter det, fant han mobilen hans, som lå vedsiden av venninen min sin, han spise opp den også.

Skrevet

Oi, hehe.. Den hunden må ha vært skikkelig sjalu :lol:

Ja, jeg mener også at hunder har følelser. Kanskje ikke like mange følelser som oss mennesker.. Hunder kan være glad, trist, redd, sint, og muligens sjalu. hmmm.. men hva med skuffet? lykkelig?

Hvilke følelser har ikke hunden, tror dere??

Men takk for svarene altså, ville bare vite hva dere syntes om dette emnet. Hehe, følte meg nesten litt dum når jeg leste svarene. Det var akkurat som at jeg ikke skjønte at dyrene hadde følelser ;)

For det kunne jo vært som noen skrev i et annet innlegg, at det vi mennekser trodde var hundens sjalusi, egentlig var hundens dempende signal, men at vi bare hadde lagt et menneskelig ord som passet over det.. Men utifra dere skrev, gjelder ikke det når hunden er glad, trist, redd, sint, og det var vel egentlig det jeg ville frem til :wink:

Men gjelder det når hunden er sjalu? Og hva med andre følelser? Hunden har flere følelser enn å være glad, trist, redd, sint...?

Skrevet

Selvfølgelig har hunder følelser hadde jeg nær sagt, dvs jeg vet jo ikke helt sikkert det men jeg tror det.

Hva slags følselser og om de tilsvarer våre menneskefølelser er jeg dog litt mer usikker på. Om de føler glede, redsel etc på samme måte som oss tror jeg vel egentlig ikke.

Ser på min lille basenji-hurpe (joda, hun er min lille øyesten men jeg forsøker å se henne for det hun "er"). Hun er voldsomt hunde-aggressiv. Jeg er 99.9999 % sikker på at det er frykt som trigger agresjonen hennes, men ser man på henne ser man kun raseri (eller det vi kaller raseri). Jeg tror hun opplever voldsomt sinne men at det er frykt som har gitt henne det der "adrenalin-kicket" som gjør henne sint og istand til å "forsvare" seg - akkurat som når noen man er glad i, ikke kommer hjem til avtalt tid og som først kommer hjem etter man virkelig har begynt å bekymre seg - det første man føler er et voldsomt raseri fremfor lettelse! (De som har barn som ikke har kommet hjem fra skole til avtalt tid, vet hva jeg mener!) Det er jo noradrenalin eller noe slikt som gir raseriet!

Ellers tør jeg påstå at basenjien "elsker" flattgutten vår - enda hun sender han ut av rommet når det står vafler på bordet (hun elsker også vafler..utvilsomt.. på en annen måte men..) og han får ikke lov å ligge i senga vår. Tilsynelatende lar hun han ikke hilse på gjester heller - hun flyr på han når vi får besøk! Gjestene tror hun er sjalu, men de tar fryktelig feil. Hun er menneskesky og anser mennesker som skumle greier. Når det kommer besøk forsøker hun å jage bort Kark slik at han skal være trygg! Nå lar ikke Kark seg stoppe av en liten illsint basenji, så da går hun over til plan B hvis vi ikke griper inn - og det er å jage bort besøket hvis hun får sjans! Så når vi får besøk, tar vi bort Kark inntil basenjien har fått forvisset seg om at besøket faktisk er ganske så harmløst - og så får Kark lov å hilse. Da er det greit for basenjien. Snodige disse biskene våre!

Skrevet

Jeg mener at hunder har følelser ja.. massevis...

de er lei deg, sinte , redd, usikkre ,slitene og ja... der tror jeg de er veldig like mennesker..

Skrevet
Vi mennesker er jo også en dyreart så det er klart at det ikke er bare vi som har følser. Hunder har helt klart følser' date=' det tror jeg alle dyr har.[/quote']

jepp det mener jeg også :D

Skrevet
Selvfølgelig har hunder følelser hadde jeg nær sagt, dvs jeg vet jo ikke helt sikkert det men jeg tror det.

Hva slags følselser og om de tilsvarer våre menneskefølelser er jeg dog litt mer usikker på. Om de føler glede, redsel etc på samme måte som oss tror jeg vel egentlig ikke.

Ser på min lille basenji-hurpe (joda, hun er min lille øyesten men jeg forsøker å se henne for det hun "er"). Hun er voldsomt hunde-aggressiv. Jeg er 99.9999 % sikker på at det er frykt som trigger agresjonen hennes, men ser man på henne ser man kun raseri (eller det vi kaller raseri). Jeg tror hun opplever voldsomt sinne men at det er frykt som har gitt henne det der "adrenalin-kicket" som gjør henne sint og istand til å "forsvare" seg - akkurat som når noen man er glad i, ikke kommer hjem til avtalt tid og som først kommer hjem etter man virkelig har begynt å bekymre seg - det første man føler er et voldsomt raseri fremfor lettelse! (De som har barn som ikke har kommet hjem fra skole til avtalt tid, vet hva jeg mener!) Det er jo noradrenalin eller noe slikt som gir raseriet!

Ellers tør jeg påstå at basenjien "elsker" flattgutten vår - enda hun sender han ut av rommet når det står vafler på bordet (hun elsker også vafler..utvilsomt.. på en annen måte men..) og han får ikke lov å ligge i senga vår. Tilsynelatende lar hun han ikke hilse på gjester heller - hun flyr på han når vi får besøk! Gjestene tror hun er sjalu, men de tar fryktelig feil. Hun er menneskesky og anser mennesker som skumle greier. Når det kommer besøk forsøker hun å jage bort Kark slik at han skal være trygg! Nå lar ikke Kark seg stoppe av en liten illsint basenji, så da går hun over til plan B hvis vi ikke griper inn - og det er å jage bort besøket hvis hun får sjans! Så når vi får besøk, tar vi bort Kark inntil basenjien har fått forvisset seg om at besøket faktisk er ganske så harmløst - og så får Kark lov å hilse. Da er det greit for basenjien. Snodige disse biskene våre!

He He :D

Jeg liker den Basenjien din kjenner jeg..Minner om galepusen min ;)

Skrevet

Jepp, selvfølgelig har hunder følelser! Og andre dyr også, forresten.

Men om det er akkurat som mennesker kan diskuteres. dette varierer jo også fra individ til individ.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...