Gå til innhold
Hundesonen.no

Har hunder egentlig følelser?


Karina&Chica

Recommended Posts

Har hunder følelser?

Det var et innlegg her da det var en som spurte om hunden din ble sjalu. Og da var det noen som mente at hunden ikke kunne bli det. Men kan ikke hunden være glad, trist, stresset, agressiv(sint) eller redd heller da? Det blir jo sagt at når hunden logrer er den glad, og når den legger halen mellom beina er den redd... Er følelsene bare ord for å beskrive hva vi tror hunden driver med i ulike sistuasjoner?

Hva slags følelser har hunden? Og hvilke har den ikke, hvis den ikke kan ha alle sammen?

Jeg håper dere forstår hva jeg mener her, men jeg har sittet og fundert litt på det der. Hva mener dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener hunden har følelser. Den adferden hunden viser, forteller meg hvordan humør hunden min er i, og hvilke følelser den har.

Alle hunde-eiere skjønner vel at hunden er glad, når vi kommer hjem, og hunden hopper og spretter, logrer så halen nesten faller av, og rundslikker deg? Nå er vel slikking et dempet signal om jeg ikke har forstått feil, men hunder kan også dempe sin egen glede, ikke bare frykt, eller for å dempe eieren.

hunden min virker "lei seg" når jeg drar på skolen, han hopper opp på glass-døra og piper. hunden er et flokk dyr, som liker at flokken er samlet. i mine øyne er det derfor denne reaksjonen kommer når jeg drar fra ask. ikke bare er jeg et flokkmedlemm, jeg er også lederen i flokken. :lol:

så jeg trur både på lederskap, at dette har noe med føleleser hos hund og gjøre, og at hunden faktisk har følelser :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart hunder har følelser. Hundene mine viser følelser de. Glede, sorg, frykt, aggresjon, sjalusi, forventning, ensomhet, kjærlighet, engstelse, misunnelse osv.

For deg som vil lese litt om følelser hos dyr, så kan dere ta en titt her :

http://human-nature.com/nibbs/02/bekoff.html

http://www.petplace.com/article-printer-fr...ly.aspx?id=1702

http://animalliberty.com/animalliberty/art...ff/marc-14.html

Lurifaks

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjalu tror jeg godt de kan bli, om du ser hvordan noen hunder reagerer når eieren får barn f.eks. En gris jeg hørte om jagde eieren sin kjæreste rundt i stua :lol:

Men jeg er ganske sikker på at de ike har evne til å planlegge eller tenke på hevn f.eks.

Men jeg tror de har evne til å være glad, sørge, være usikker, aselvsikker, sjalu, redd, osv.

Sint er jeg litt usikker på

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

hunder har jo føleser men, det kan ikke samenlignes med menneskers føleser.

Jeg tror også de kan bli sjalu, det har jeg sett i flere tilfeller.

Vennina mi har en boxer hann, han var omplassert til henne. Han har blitt så utrolig avhengi av henne. Hun fikk seg kjæreste her får en stund tilbake. Han plukka faktisk ut jakka hans, og der hang det mange jakker allså, den rev han i filler, og etter det, fant han mobilen hans, som lå vedsiden av venninen min sin, han spise opp den også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, hehe.. Den hunden må ha vært skikkelig sjalu :lol:

Ja, jeg mener også at hunder har følelser. Kanskje ikke like mange følelser som oss mennesker.. Hunder kan være glad, trist, redd, sint, og muligens sjalu. hmmm.. men hva med skuffet? lykkelig?

Hvilke følelser har ikke hunden, tror dere??

Men takk for svarene altså, ville bare vite hva dere syntes om dette emnet. Hehe, følte meg nesten litt dum når jeg leste svarene. Det var akkurat som at jeg ikke skjønte at dyrene hadde følelser ;)

For det kunne jo vært som noen skrev i et annet innlegg, at det vi mennekser trodde var hundens sjalusi, egentlig var hundens dempende signal, men at vi bare hadde lagt et menneskelig ord som passet over det.. Men utifra dere skrev, gjelder ikke det når hunden er glad, trist, redd, sint, og det var vel egentlig det jeg ville frem til :wink:

Men gjelder det når hunden er sjalu? Og hva med andre følelser? Hunden har flere følelser enn å være glad, trist, redd, sint...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig har hunder følelser hadde jeg nær sagt, dvs jeg vet jo ikke helt sikkert det men jeg tror det.

Hva slags følselser og om de tilsvarer våre menneskefølelser er jeg dog litt mer usikker på. Om de føler glede, redsel etc på samme måte som oss tror jeg vel egentlig ikke.

Ser på min lille basenji-hurpe (joda, hun er min lille øyesten men jeg forsøker å se henne for det hun "er"). Hun er voldsomt hunde-aggressiv. Jeg er 99.9999 % sikker på at det er frykt som trigger agresjonen hennes, men ser man på henne ser man kun raseri (eller det vi kaller raseri). Jeg tror hun opplever voldsomt sinne men at det er frykt som har gitt henne det der "adrenalin-kicket" som gjør henne sint og istand til å "forsvare" seg - akkurat som når noen man er glad i, ikke kommer hjem til avtalt tid og som først kommer hjem etter man virkelig har begynt å bekymre seg - det første man føler er et voldsomt raseri fremfor lettelse! (De som har barn som ikke har kommet hjem fra skole til avtalt tid, vet hva jeg mener!) Det er jo noradrenalin eller noe slikt som gir raseriet!

Ellers tør jeg påstå at basenjien "elsker" flattgutten vår - enda hun sender han ut av rommet når det står vafler på bordet (hun elsker også vafler..utvilsomt.. på en annen måte men..) og han får ikke lov å ligge i senga vår. Tilsynelatende lar hun han ikke hilse på gjester heller - hun flyr på han når vi får besøk! Gjestene tror hun er sjalu, men de tar fryktelig feil. Hun er menneskesky og anser mennesker som skumle greier. Når det kommer besøk forsøker hun å jage bort Kark slik at han skal være trygg! Nå lar ikke Kark seg stoppe av en liten illsint basenji, så da går hun over til plan B hvis vi ikke griper inn - og det er å jage bort besøket hvis hun får sjans! Så når vi får besøk, tar vi bort Kark inntil basenjien har fått forvisset seg om at besøket faktisk er ganske så harmløst - og så får Kark lov å hilse. Da er det greit for basenjien. Snodige disse biskene våre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig har hunder følelser hadde jeg nær sagt, dvs jeg vet jo ikke helt sikkert det men jeg tror det.

Hva slags følselser og om de tilsvarer våre menneskefølelser er jeg dog litt mer usikker på. Om de føler glede, redsel etc på samme måte som oss tror jeg vel egentlig ikke.

Ser på min lille basenji-hurpe (joda, hun er min lille øyesten men jeg forsøker å se henne for det hun "er"). Hun er voldsomt hunde-aggressiv. Jeg er 99.9999 % sikker på at det er frykt som trigger agresjonen hennes, men ser man på henne ser man kun raseri (eller det vi kaller raseri). Jeg tror hun opplever voldsomt sinne men at det er frykt som har gitt henne det der "adrenalin-kicket" som gjør henne sint og istand til å "forsvare" seg - akkurat som når noen man er glad i, ikke kommer hjem til avtalt tid og som først kommer hjem etter man virkelig har begynt å bekymre seg - det første man føler er et voldsomt raseri fremfor lettelse! (De som har barn som ikke har kommet hjem fra skole til avtalt tid, vet hva jeg mener!) Det er jo noradrenalin eller noe slikt som gir raseriet!

Ellers tør jeg påstå at basenjien "elsker" flattgutten vår - enda hun sender han ut av rommet når det står vafler på bordet (hun elsker også vafler..utvilsomt.. på en annen måte men..) og han får ikke lov å ligge i senga vår. Tilsynelatende lar hun han ikke hilse på gjester heller - hun flyr på han når vi får besøk! Gjestene tror hun er sjalu, men de tar fryktelig feil. Hun er menneskesky og anser mennesker som skumle greier. Når det kommer besøk forsøker hun å jage bort Kark slik at han skal være trygg! Nå lar ikke Kark seg stoppe av en liten illsint basenji, så da går hun over til plan B hvis vi ikke griper inn - og det er å jage bort besøket hvis hun får sjans! Så når vi får besøk, tar vi bort Kark inntil basenjien har fått forvisset seg om at besøket faktisk er ganske så harmløst - og så får Kark lov å hilse. Da er det greit for basenjien. Snodige disse biskene våre!

He He :D

Jeg liker den Basenjien din kjenner jeg..Minner om galepusen min ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...