Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det flere som har en sniffoman av en hund? Nitro er fælt til å henge seg opp i lukter overalt, prøver å lukte på mest mulig og slikke ting i seg. Blæh. Jeg prøver å unngå dette så godt jeg kan og på vanlige turer går det fint, jeg lar han få litt "fri" til å gå omkring å lukte litt iblant (på morgenturen eller når han er løs), og så er det gå pent i bånd ellers.

Men på nye steder er dette veldig vanskelig. Dette sliter jeg blant annet med på lydighets-stedet. Da blokkeren han meg helt ut og trekker i båndet hit og dit. Jeg må noen ganger være skikkelig streng med han, men det er ikke alltid det heller hjelper, og når man er blant folk tar det seg dårlig ut å skikkelig kjefte og skjaue på hunden. Jeg får veldig dårlig kontakt med han pga luktene. Og når jeg er bestemt over lengere tid, "faller" han litt sammen og syns ikke det noe kult å være sammen med meg. Man kan ikke tvinge en hund til å samarbeide heller.

Eneste jeg kan se er at helt på slutten av treningsøkten (etter 1 times tid ) kan han begynne å vise kontakt og samarbeidsvillighet, sikkert fordi han er ferdig å lukte. Før da er det bare sporadisk kontakt.

På utstilling er dette også litt vanskelig syns jeg. Det det er eller har vært mange hunder, blir han mer vanskelig med luktingen.

Hvordan er dere på dette området?

Skrevet

Hvis dette problemet er størst på trening, ville jeg kommet i god tid før sjølve treninga og latt han lukte fra seg, og deretter kreve jobbing effektivt når det faktisk gjelder. Dette er ikke nødvendigvis hva jeg ville anbefalt en med en førerorientert hund, men det er jo ikke akkurat det noen av oss har. :P

Det høres forøvrig ut som du har en skikkelig hannhund-gris, så det å unngå at han henger seg opp i lukter og i alle fall ikke får sleike på noe, er jo helt vesentlig.

Skrevet

Hva belønner du god oppførsel med da? Det kan sikkert være vrient å finne noe som er enda bedre enn å lukte, men jeg tipper det er der nøkkelen ligger. Å bare kjefte og skjaue gjør bare hele situasjonen til noe negativt, og gir ikke egentlig Nitro noen gode insentiver til å la være å snuse sånn. En blanding av en veldig god belønning for ønsket adferd, kanskje sammen med et bestemt nei hvis han suger seg fast til tisseflekkene, vil kanskje fungere? Det har iallefall fungert på mine ...

Skrevet

Takk for svar og tips :) Han har blitt endel værre med alderen på lukter og tissing. Mulig jeg har ikke vært bestemt nok på ett tidligere tidspunkt siden jeg ikke har hatt hannhund før, og det får jeg betale for nå. Han prøver seg til stadighet å stoppe opp og stritte totalt imot båndet hvis han finner en flekk, men sånnt er jeg veldig streng på (men han prøver seg til stadighet det stabeistet hehe ). Jeg tror kanskje jeg skal innføre totalnekt på lukting i bånd, hvis dette er noe folk ser på som fyfy, eller er det bare slikkingen? Løs er det jo en annen sak der får jeg ikke kontrollert han så mye (han er dog flink å avbryte hvis jeg roper veldig strengt til han, så det er jo bra).

Han liker godbiter, men godlukter er nok bedre. (på steder med andre hunder) Han er ikke så gira på lek i en slik setting. Hjemme og i hjemmeområdet er han helt motsatt, veldig godbitfiksert og leker godt. Kanskje jeg bør oppsøke andre miljøer oftere? Vi bor jo i skogen og 1 gang i uken er det lydighet på en annen plass, og det er jo ikke så mye. Ikke så rart at han blir helt gira :P Det ble tispene mine også i nye miljø. Spennende lukter ;)

Skrevet

Jeg har slitt en del med Odin med snusing på trening. Til dels har jeg nok bedt om det selv, fordi jeg har brukt mye å kaste godbiter på bakken i passeringstreningen, men det har vært viktig og nødvendig for oss. Når han nå fungerer bra og vi konkurrerer så er dette blitt et problem.

Jeg har løst det med å bruke mer lek heller enn godbiter som belønning, og forby all form for snusing når treningen er i gang (får såklart snuse en kort runde først). Går nesen i bakken holder jeg ham i halsbåndet til han tar kontakt igjen. Gir han seg ikke er det i bilen i 2-3 minutter.

På tur aner jeg ikke, der har jeg heldigvis hunder som kan snuse mens de går. :P

  • Like 1
Skrevet

Jeg pleier å tusle en liten tur før jeg starter med treningen slik at de får snuse ifra seg og gå på do, og så er det full fokus på meg til jeg sier noe anna..

Men nå skal jo du huske på at du har ikke den enkleste rasen akkurat heller da..

Skrevet

Nei det er akkurat det! Jeg kan ikke tvinge han til noen ting som helst. Da blir han furten (ja faktiskt) og overser meg enda mer! Det å kreve noe av han er ikke lett, for han er veldig sta og har egen meninger. Jeg føler litt sånn at "godbiter kan jeg få senere, nå er det så mange deilige lukter her som jeg må få med meg!"

Jeg kan jo stå helt stille og hver gang han trekker i båndet kan jeg stoppe opp og holde stramt bånd så han ikke når ned i bakken. Det kan vel bli hele treningen det :P Ja eller belønne han med å få lukte litt på bakken.

Men det er en litt ond sirkel det der- jeg blir furten, han blir furten og så blir det ingenting positivit ut av det og treningsiveren min bare flyr bort.

Da han var yngre var han sååå flink på trening, ingen stress, ingen masing eller snusing. jeg ble brukt som demonstrasjon hele tiden for de andre, kontakt hele tiden og konsentrasjon. Men så ble det en pause, han ble eldre og mer grisete av seg (tydeligvis) sukk :P Men det er nok min skyld, helt klart!

Skrevet

Jeg fikk fort beskjed om å Være på hugget med doffen ang snusing fordi jeg ville få et problem om jeg ikke stoppet han nå. Merker på turer og alt at han lett forsvinner o duftene verden. Bl annet kaster jeg aldri godbit på bakken for da kan man snuse...

Har rullet bortover og skreket og hylt og doffen bare skjer med damen a... Klikket for hun og fortsatte og snuse :gaah:

  • Like 1
Skrevet

Må bare bli mye strengere da tror jeg. Æsj disse hannbikkjene altså! Blir tispe neste gang! (om ikke for alltid), men så blir det vel bare masse syt og styr med han pga henne i diverse perioder! :wacko: jaja, har man først fått seg hann må man bare tåle det. :sweat:

Skrevet

Det er ikke bare hannhunder som er sånn. Noen tisper er også veldig opptatt av lukter. Så man er ikke garantert å slippe unna, selv om de ikke leter etter løpetidsflekker og slikt. :P

Men kjør strengt regime. Det er ikke lov å lukte under trening, og aldri gi han sjansen til det. Ha klare grenser på når dere starter å trene og når dere er ferdige, slik at han er fri før og etter. Ikke kast godis på bakken som belønning, og dersom han vil ha draleke, så hadde jeg hatt han hengende i den når du ikke kan ha alt fokus på han (om du skal kommunisere med en treningskamerat eksempel), evt bruk et bur å stapp han inn i mellom "slagene". Og kjør korte, men effektive økter.

Skrevet

Høres veldig ut som Marvin det der. Han har vært helt ram, og han er fortsatt en snuser. Men jeg gir ham rett og slett ikke lov. Jeg gidder ikke gå på tur med en som skal snuse hver bidige meter, så han får bare lov til å trekke til siden for å gå på do. Oppdager jeg at han "lurer" meg, så er det fram igjen og fortsette å gå. Er han løs på tur, så får han snuse om han vil bare han fortsetter å følge tempoet mitt. Jeg har måttet hente han mange ganger fordi han ikke følger etter, og det gidder jeg heller ikke. Skal hundene mine være løse, så må de holde seg i nærheten av meg, så jeg trener på det. Marvin har funnet ut at det lønner seg å enten gå ved siden av eller litt foran, for da får han gå løs. Alternativet er nemlig bånd.

Når vi skal trene eller stille ut så får vi ikke gjort noen verdens ting hvis han får lov til å snuse. Så jeg krever å få oppmerksomheten hans rett og slett. Da er det greit å ha på bånd ihvertfall, sånn at man kan gå bort fra der det lukter godt og forsøke å få oppmerksomheten på nytt. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det her egentlig. Men jeg har det ihvertfall sånn at når vi skal trene, så trener vi fra bilburdøra går opp og til den går igjen. Klikk og godis for oppmerksomhet før han får hoppet ut av bilen, når han lander rett utenfor,for å sitte osv. Og start treningen med en gang derfra sånn at det ikke blir noe dødtid å "få lov" til å snuse på. Trening kan være rett og slett å ikke snuse men heller ha kontakt. Supre belønninger og som Anette sier så anbefaler jeg heller ikke godbitbelønning på bakken når man har en snuser. Det gjør det ikke bedre.

Anbefaler å eks legge hunden i dekk i stedet for "fri" hvis du bare skal slenge fra deg jakka, si noe til den du trener med osv, for da har hunden fortsatt en oppgave imens, og er lettere å fortsette å trene med enn en som nettopp fikk sniki til seg snusing mellom øktene fordi mamsen ikke følger med.

Du får nesten bare prøve deg frem. Det er lettere å vise enn å skrible det. Men gjør det til en vane at du alltid gjør det på den måten du bestemmer deg for, så du er konsekvent med det. Ikke bare når du orker nå og da. På den måten får kanskje hunden din forventinger til deg og hva dere skal gjøre istedet. Det fungerer på min Ferdinand ihvertfall :)

Skrevet

Det er ikke bare hannhunder som er sånn. Noen tisper er også veldig opptatt av lukter. Så man er ikke garantert å slippe unna, selv om de ikke leter etter løpetidsflekker og slikt. :P

Chicka rekker opp labben HØYT :innocent:

Hun er veldig interresert i alle lukter som finnes og pisser/markerer så høyt hun kan men et bein opp akkurat som en hannhund...det er tispa si det tenker jeg :rofl:

Hun får ikke lov til å lukte på ALT hun vil og hun får ikke lov til å stå i evigheter å bare lukte, det spørs litt på hvordan hun lukter og tisser akkurat den dagen (jepp, hun lukter og tisser/markerer mer intenst noen dager enn andre dager), og hun får iallefall IKKE lov til å brå vende og ruse tilbake til en lukt som var spennende der vi akkurat gikk fordi, det er AU i armen min det :blink:

Det hender hun prøver seg på å slikke (jeg kaller det å "grise"), men det vet hun godt at er totalt ulovlig og jeg blir som en liten kinaputt når hun prøver seg på å "grise", hun gir seg rimlig fort når hun prøver seg.

Jeg har heldigvis aldri hatt problemer med lukting og trening, så hun er nok litt mildere på dette enn hannene, men når vi går turer så har hun dager hvor hun henger seg veldig opp, og da må jeg be om kontakt og avbryte hun, jeg orker ikke sånn dominant pissing og hannhundoppførsel, det er liksom en grunn til at jeg skaffet med tispe etter en oppvekst med kun hanner :gaah:

  • 3 weeks later...
Skrevet

nulltoleranse på sånt her i gården ja. Skikkelig fæl er han på det, og veldig glad i å lure meg... Jeg har prøvd å "ferske" han om du skjønner. gått bort og tråkka med foten der han slikker, og sier nei. så trekker han seg tilbake som om ingenting har skjedd mens kjevene og hele kjeften går med sikling og det hele...(dersom det er løpetid):P

hannhunder er og blir hannhunder. noen er værre enn andre, og ja; hvis du ikke slår ned på det tidlig, kan veien bli lang å gå. Tispelukta er så sterk at til og med proffe vakbikkjer, politihunder o.l. lar seg lure. :fear:

  • 2 weeks later...
Skrevet

Det er jo en Greyhound, ikke akkurat rasen å velge hvis du skal trene lydighet. Myndene blir også fornærmet lett hvis de ikke får gjøre det de vil. Ikke er det de mest førerorienterte rasene heller, mye egenvilje og selvstendighet er det jo også i disse hundene. Naturligvis finnes det unntak her også... I alle IQ-tester blir de jo klassifisert som dumme (noe de IKKE er), men de testene går som regel på treningsintelligens. Og med så mye egenvilje og lite førerorienterte havner de som lite intelligente.... :afro:

  • Like 1
Skrevet

Nei jeg ser det kjempelett hvor utrolig sta og vanskelig de er å trene. Å gå fra dobermann til dette var veldig merkbart for å si det sånn :P Også på trening føler jeg at folk ser på meg som så uerfaren siden min hund ikke gjør enkle ting som å sitte liksom :P (sitter bare når han selv føler det er greit) Mens hadde jeg hatt dobermann fortsatt hadde jeg ligget i toppen i vår gruppe. Det har mye å si på hunden hvor langt man kommer. Man mister så lett motivasjonen når man må gi sånn på hele tiden og være så himla fantastisk. hehe Og ikke alltid det hjelper engang. Men hadde en super treningsøkt forrige gang. Gikk igjennom alle apellmerke øvelsene og han var så flink! jeg har stå som utgangssilling siden han ikke liker å sitte. Enkeltdekk gikk også kjempebra. Så han glimter til iblant :D

  • Like 1
Skrevet

Min whippet, Hermes, er også en sniffer på trening, og det jeg har funnet ut er at mynder gjerne er konsertrerte i mye kortere tid enn de fleste andre raser. Jeg har også funnet ut at agility og rally-lydighet er mye gøyere enn "sånn derre vanlig kjedelig lydighet". Det må være litt mer fart og spenning forbundet for at myndene i det hele tatt skal være litt interesserte.

Et genialt tips som jeg fikk av ei på agilitykurset jeg tok i høst var å stå å steke bacon/pølser el.l. foran nesa på hunden før trening. Jeg sto lenge og klippet opp pølsebiter, fiskepudding, blandet inn skinkestrimler osv og følte meg helt forferdelig slem mens jeg lot Hermes sitte der å lukte og sikle etter godbitene men ikke få smake noe som helst. Det setter virkelig motivasjonen i gang!

Skrevet

Dette var skikkelig interessant tråd! Hunden vår er også en skikkelig snuser, og ja, det er kjempeirriterende. Godt å høre at man kan være litt restriktiv mot det.

Spørsmålet mitt er: Hvor restriktiv? Inntil nå har jeg tenkt at jeg går på tur med hunden for hundens skyld, så da må jeg nesten finne meg i denne snusingen. (Det er første hannhund for meg også, så jeg har bare tenkt at de er sånn).

Er ikke denne snusingen en viktig del av hundens turutbytte?

Skrevet

Jeg føler ihvertfall slik at han har veldig behov for lukting, og at hunder generellt nesten "lever" for å bruke nesen. Det er liksom dems verden. Så å aldri tillate snusing ville jeg ikke gjort. Men det gjelder vel å ha kontroll på det og kunne tillate snusing iblant og ikke at hunden forsvinner i transe.

Noen hunder kan blir hyperseksuelle av å lukte og slikke på alt av lukter hele tiden, så har man er slik type hund og bor i by feks. bør dette kontrolleres.

Skrevet

Vet noen om cocker spaniel som rase er spesielt ivrige på snusern forresten? Det er første gang jeg har den rasen også, og han ser nesten ut som om han er som skapt for å trave avgårde med nesa i bakken og halen i været.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Ah, her var det mange gode råd! Har bare hatt hunden min i en uke, men han har lært seg sitt, dekk og innkallingen går overraskende bra.. Eller, til i dag i alle fall.

Han hadde sitt første møte med en løpetidtispe i går, og jeg lot de hilse først- men jeg så at han reagerte (eier sa ikke at hu hadde løpetid før jeg spurte), så jeg valgte å ta han i bånd og sette han fast i stallen så han ikke fikk ture rundt på tispa og begynne med gris. Eieren til tispa var å på stallen og hadde hu i bånd, og jeg var opptatt med å jobbe og snudde ryggen til hunden min som lå pent og stille, og da jeg var tilbake hadde eieren til tispa tatt med tispa si bort til min og latt de holde på. Jeg fikk en kommentar på at han hadde begynt med gris på hu, og at det var like før det ble valper. Jeg fortalte hun det at når tispa hennes har løpetid- og jeg setter hunden min fast i bånd, så skal hu IKKE la tispa si gå bort til min og LA de holde på.. Jeg sa også til hu at jeg satt han i bånd pga tispa hennes, så hu burde jo tenkt så langt.. I går roet han seg igjen, men i dag har han vært skikkelig pøbel, rastløs og veldig på å blokkere meg ut ved innkalling fordi han heller vil finne godlukter..

Han har ikke vist noen tegn til noe griseri før nå, og jeg er ganske sikker på at møtet med tispa i går har satt i gang litt i han.. Og det kunne vært unngått helt fint.. Argh! Så nå blir det bånd på pøbelen og mer lydighetstrening, også håper jeg han ikke blir for kje og ha med å gjøre. Flaks i uflaks så får jeg forhåpentligvis tatt dette alt nå som han er unghund og ulært..

Greit å ha mange tips i bakhodet i alle fall! :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...