Gå til innhold
Hundesonen.no

Når man finner en hund...


Ara
 Share

Recommended Posts

En liten hund løp rundt å bjeffet som besatt i nabolaget her ikveld, klorte på dører og prøvde komme seg inn. Søkkvåt og stressa. Politiet sa bare 'Slipp ham ut igjen, han finner nok veien hjem selv' Noe vi ikke gjorde selvsagt , det pøsregner ute og er både veier og jernbane i nærheten her. Men vi la igjen nr vårt der i tilfelle eier skulle ringe, og delte på facebook. Etter en halvtime ca så ringte eierne oss, han har gått ganske langt og hadde vært borte et par timer. De var veldig glad vi hadde tatt ham i hus og ikke bare sluppet ham ut som politiet sa.

Men er dette normal praksis når man finner en hund, at de ber en om å bare slippe den ut igjen ? jeg tenker om en her stakk av så ville jeg jo gjerne noen skulle tatt hunden inn eller bindt den utenfor eller noe til de fikk kontakt med oss. Så ikke hunden ble påkjørt eller noe anna skjedde.

Eller er det bare det at politiet ikke er de rette å ringe ? isåfall hvem skal man ringe til ? aldri funnet en hund sånn før, så var liksom bare politiet vi tenkte på, om de hadde fått inn noe melding feks om savnet hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva som er vanlig praksis vet jeg ikke. Men når jeg tok inn en hund for en stund siden som føk rundt på veien så ringte jeg politiet først. De skulle sjekke om det var meldt noe inn, noterte nummeret mitt og skulle ringe opp igjen. De ringte aldri. Ringte derfor dyrlegene, men siden dette var sent på kvelden spurte de fint om vi kunne beholde hunden over natten og reise til dyrlegen med den dagen etter for å sjekke etter chip og evt levere den der. Vi sa jo ja til det, men tok en siste runde i nabolaget for kvelden - og da fant vi jammen eieren. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fant en hund løs midt i "sentrum" der jeg bor også, politiet sa at jeg bare skulle slippe den løs. Gjorde selvsagt ikke det. Heldigvis hadde eier ringt politiet, og politiet hadde nummeret jeg ringte fra og ringte opp igjen og satt meg over til eieren. Ellers fikk jeg nummeret til en kennel som evt. kunne ta den inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har alltid tatt til meg hund når jeg har sett hund løs uten eier i sikte, noe annet kunne ikke falt meg inn.

Har da blitt videreført til enten Falck eller Viking, som da har kunnet plukke opp hunden hver gang. Og alltid vært der iløpet av en times tid (om det ikke var nr. på halsbånd der vi har fått kontakt med eier).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig normalt at politiet ber deg slippe ut hunden igjen, jeg gjør det aldri og håper at om mine hunder hadde stukket av så hadde noen tatt de inn og ringt politiet. Jeg ringer alltid politiet med en eneste gang og sier jeg har funnet hunden og spør om det er noen som savner en slik hund. Så drøyer jeg litt mens jeg leter etter eierne, som forhåpentligvis er i nærheten, ikke alltid det er mulig, jeg har funnet hund langs riksvei3, og da var det bare om å få hunden avgårde til et tryggere sted å oppholde seg.

Etter jeg har drøyet en liten stund, 30minutter++ så ringer jeg politiet og ber de sende hundefangertjenesten(bilberginga), så får de hunden i håp om å finne eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er derfor det er så viktig å sette id tag i halsbåndet på hunden :) Begge mine har det og de går alltid med halsbånd. Skulle de mot formodning rote seg vekk og bli funnet av noen på gata eller i skogen, så kan vedkommende bare ta opp mobilen sin og ringe meg på stedet, da mobilnummeret mitt står på id tag'en til begge hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fant en eierløs rottweiler i en park på grunerløkka for noen år siden. Da kontaktet jeg politiet som satte meg i kontakt med viking som hentet den. Den var merket i øret, og politiet sjekket opp og ringte registrert eier som ikke ville kjenne seg ved den. Trist, lurer på hvordan det gikk, den var bare så rolig snill og god.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt mange som har den erfaringen med politiet. Jeg er veldig glad politiet her jeg bor tar slike saker seriøst, og om jeg ringer inn meg egen savnet hund så ber de om info som rase, farger, ca størrelse, navn osv. slik at dersom noen andre skulle ringe inn så kobler de heller eier med finner.

De er også veldig opptatt av at man ringer opp dersom hunden kommer tilrette.

NAF (som henter hunder) har bare et krav, og det er at man skal ha fanget hunden. Altså de drar ikke ut og fanger selv. Og jeg har aldri opplevd noen problemer med dem, jeg har både fanget hunder til dem, hentet egen hos dem (dyyyrt) og fått videreformidlet kontakt til den som har funnet hund, og til eier i et annet tilfelle. Jeg har også alltid tatt hunden inn, aldri sluppet den løs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i byen er både Falck og politiet ganske geie, om hunden er innfanget og du ikke kan ha den, kommer noen og henter den.

Nummer på bikkja hjelper ikke når ingen tar telefonen... Jeg fikk en søt setterunghund etter mine i vinter, tror det var Valpis som hadde løpetid, så den ville jo slett ikke la seg jage bort :lol: Den hadde to mobnr på dekkenet sitt, så jeg tok den i bånd og gikk runden min mens jeg ringte numrene nonstop. Etter nesten to timer ringte jeg -Therese- her inne for å få nr til Falck, for jeg ville ikke slippe den eller ta den med hjem. Idet hun ringer meg opp med nr, kommer eieren oss i møte, og er selvsagt kjempeglad for at hunden er innfanget. Men mobilen, nei den lå hjemme den, man har jo ikke den med på tur (og det skjønner jeg, sjeldent jeg har den med selv). Det andre nr tilhørte sønnen, men han lå og sov ut fyllakula han hadde hatt natta før...

Vi hadde en liten prat om innkalling og løpetid, og så gikk vi hvert til vårt. Og nei, mine er ikke merket med nr, her jeg bor nå har jeg ikke halsbånd på de engang, iom at vi går rett fra inngangsdøra og ut på jorder for å komme oss til skogs ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...