Gå til innhold
Hundesonen.no

Når man finner en hund...


Ara
 Share

Recommended Posts

En liten hund løp rundt å bjeffet som besatt i nabolaget her ikveld, klorte på dører og prøvde komme seg inn. Søkkvåt og stressa. Politiet sa bare 'Slipp ham ut igjen, han finner nok veien hjem selv' Noe vi ikke gjorde selvsagt , det pøsregner ute og er både veier og jernbane i nærheten her. Men vi la igjen nr vårt der i tilfelle eier skulle ringe, og delte på facebook. Etter en halvtime ca så ringte eierne oss, han har gått ganske langt og hadde vært borte et par timer. De var veldig glad vi hadde tatt ham i hus og ikke bare sluppet ham ut som politiet sa.

Men er dette normal praksis når man finner en hund, at de ber en om å bare slippe den ut igjen ? jeg tenker om en her stakk av så ville jeg jo gjerne noen skulle tatt hunden inn eller bindt den utenfor eller noe til de fikk kontakt med oss. Så ikke hunden ble påkjørt eller noe anna skjedde.

Eller er det bare det at politiet ikke er de rette å ringe ? isåfall hvem skal man ringe til ? aldri funnet en hund sånn før, så var liksom bare politiet vi tenkte på, om de hadde fått inn noe melding feks om savnet hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva som er vanlig praksis vet jeg ikke. Men når jeg tok inn en hund for en stund siden som føk rundt på veien så ringte jeg politiet først. De skulle sjekke om det var meldt noe inn, noterte nummeret mitt og skulle ringe opp igjen. De ringte aldri. Ringte derfor dyrlegene, men siden dette var sent på kvelden spurte de fint om vi kunne beholde hunden over natten og reise til dyrlegen med den dagen etter for å sjekke etter chip og evt levere den der. Vi sa jo ja til det, men tok en siste runde i nabolaget for kvelden - og da fant vi jammen eieren. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fant en hund løs midt i "sentrum" der jeg bor også, politiet sa at jeg bare skulle slippe den løs. Gjorde selvsagt ikke det. Heldigvis hadde eier ringt politiet, og politiet hadde nummeret jeg ringte fra og ringte opp igjen og satt meg over til eieren. Ellers fikk jeg nummeret til en kennel som evt. kunne ta den inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har alltid tatt til meg hund når jeg har sett hund løs uten eier i sikte, noe annet kunne ikke falt meg inn.

Har da blitt videreført til enten Falck eller Viking, som da har kunnet plukke opp hunden hver gang. Og alltid vært der iløpet av en times tid (om det ikke var nr. på halsbånd der vi har fått kontakt med eier).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig normalt at politiet ber deg slippe ut hunden igjen, jeg gjør det aldri og håper at om mine hunder hadde stukket av så hadde noen tatt de inn og ringt politiet. Jeg ringer alltid politiet med en eneste gang og sier jeg har funnet hunden og spør om det er noen som savner en slik hund. Så drøyer jeg litt mens jeg leter etter eierne, som forhåpentligvis er i nærheten, ikke alltid det er mulig, jeg har funnet hund langs riksvei3, og da var det bare om å få hunden avgårde til et tryggere sted å oppholde seg.

Etter jeg har drøyet en liten stund, 30minutter++ så ringer jeg politiet og ber de sende hundefangertjenesten(bilberginga), så får de hunden i håp om å finne eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er derfor det er så viktig å sette id tag i halsbåndet på hunden :) Begge mine har det og de går alltid med halsbånd. Skulle de mot formodning rote seg vekk og bli funnet av noen på gata eller i skogen, så kan vedkommende bare ta opp mobilen sin og ringe meg på stedet, da mobilnummeret mitt står på id tag'en til begge hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fant en eierløs rottweiler i en park på grunerløkka for noen år siden. Da kontaktet jeg politiet som satte meg i kontakt med viking som hentet den. Den var merket i øret, og politiet sjekket opp og ringte registrert eier som ikke ville kjenne seg ved den. Trist, lurer på hvordan det gikk, den var bare så rolig snill og god.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt mange som har den erfaringen med politiet. Jeg er veldig glad politiet her jeg bor tar slike saker seriøst, og om jeg ringer inn meg egen savnet hund så ber de om info som rase, farger, ca størrelse, navn osv. slik at dersom noen andre skulle ringe inn så kobler de heller eier med finner.

De er også veldig opptatt av at man ringer opp dersom hunden kommer tilrette.

NAF (som henter hunder) har bare et krav, og det er at man skal ha fanget hunden. Altså de drar ikke ut og fanger selv. Og jeg har aldri opplevd noen problemer med dem, jeg har både fanget hunder til dem, hentet egen hos dem (dyyyrt) og fått videreformidlet kontakt til den som har funnet hund, og til eier i et annet tilfelle. Jeg har også alltid tatt hunden inn, aldri sluppet den løs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i byen er både Falck og politiet ganske geie, om hunden er innfanget og du ikke kan ha den, kommer noen og henter den.

Nummer på bikkja hjelper ikke når ingen tar telefonen... Jeg fikk en søt setterunghund etter mine i vinter, tror det var Valpis som hadde løpetid, så den ville jo slett ikke la seg jage bort :lol: Den hadde to mobnr på dekkenet sitt, så jeg tok den i bånd og gikk runden min mens jeg ringte numrene nonstop. Etter nesten to timer ringte jeg -Therese- her inne for å få nr til Falck, for jeg ville ikke slippe den eller ta den med hjem. Idet hun ringer meg opp med nr, kommer eieren oss i møte, og er selvsagt kjempeglad for at hunden er innfanget. Men mobilen, nei den lå hjemme den, man har jo ikke den med på tur (og det skjønner jeg, sjeldent jeg har den med selv). Det andre nr tilhørte sønnen, men han lå og sov ut fyllakula han hadde hatt natta før...

Vi hadde en liten prat om innkalling og løpetid, og så gikk vi hvert til vårt. Og nei, mine er ikke merket med nr, her jeg bor nå har jeg ikke halsbånd på de engang, iom at vi går rett fra inngangsdøra og ut på jorder for å komme oss til skogs ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...