Gå til innhold
Hundesonen.no

Når man finner en hund...


Ara
 Share

Recommended Posts

En liten hund løp rundt å bjeffet som besatt i nabolaget her ikveld, klorte på dører og prøvde komme seg inn. Søkkvåt og stressa. Politiet sa bare 'Slipp ham ut igjen, han finner nok veien hjem selv' Noe vi ikke gjorde selvsagt , det pøsregner ute og er både veier og jernbane i nærheten her. Men vi la igjen nr vårt der i tilfelle eier skulle ringe, og delte på facebook. Etter en halvtime ca så ringte eierne oss, han har gått ganske langt og hadde vært borte et par timer. De var veldig glad vi hadde tatt ham i hus og ikke bare sluppet ham ut som politiet sa.

Men er dette normal praksis når man finner en hund, at de ber en om å bare slippe den ut igjen ? jeg tenker om en her stakk av så ville jeg jo gjerne noen skulle tatt hunden inn eller bindt den utenfor eller noe til de fikk kontakt med oss. Så ikke hunden ble påkjørt eller noe anna skjedde.

Eller er det bare det at politiet ikke er de rette å ringe ? isåfall hvem skal man ringe til ? aldri funnet en hund sånn før, så var liksom bare politiet vi tenkte på, om de hadde fått inn noe melding feks om savnet hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva som er vanlig praksis vet jeg ikke. Men når jeg tok inn en hund for en stund siden som føk rundt på veien så ringte jeg politiet først. De skulle sjekke om det var meldt noe inn, noterte nummeret mitt og skulle ringe opp igjen. De ringte aldri. Ringte derfor dyrlegene, men siden dette var sent på kvelden spurte de fint om vi kunne beholde hunden over natten og reise til dyrlegen med den dagen etter for å sjekke etter chip og evt levere den der. Vi sa jo ja til det, men tok en siste runde i nabolaget for kvelden - og da fant vi jammen eieren. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fant en hund løs midt i "sentrum" der jeg bor også, politiet sa at jeg bare skulle slippe den løs. Gjorde selvsagt ikke det. Heldigvis hadde eier ringt politiet, og politiet hadde nummeret jeg ringte fra og ringte opp igjen og satt meg over til eieren. Ellers fikk jeg nummeret til en kennel som evt. kunne ta den inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har alltid tatt til meg hund når jeg har sett hund løs uten eier i sikte, noe annet kunne ikke falt meg inn.

Har da blitt videreført til enten Falck eller Viking, som da har kunnet plukke opp hunden hver gang. Og alltid vært der iløpet av en times tid (om det ikke var nr. på halsbånd der vi har fått kontakt med eier).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig normalt at politiet ber deg slippe ut hunden igjen, jeg gjør det aldri og håper at om mine hunder hadde stukket av så hadde noen tatt de inn og ringt politiet. Jeg ringer alltid politiet med en eneste gang og sier jeg har funnet hunden og spør om det er noen som savner en slik hund. Så drøyer jeg litt mens jeg leter etter eierne, som forhåpentligvis er i nærheten, ikke alltid det er mulig, jeg har funnet hund langs riksvei3, og da var det bare om å få hunden avgårde til et tryggere sted å oppholde seg.

Etter jeg har drøyet en liten stund, 30minutter++ så ringer jeg politiet og ber de sende hundefangertjenesten(bilberginga), så får de hunden i håp om å finne eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er derfor det er så viktig å sette id tag i halsbåndet på hunden :) Begge mine har det og de går alltid med halsbånd. Skulle de mot formodning rote seg vekk og bli funnet av noen på gata eller i skogen, så kan vedkommende bare ta opp mobilen sin og ringe meg på stedet, da mobilnummeret mitt står på id tag'en til begge hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fant en eierløs rottweiler i en park på grunerløkka for noen år siden. Da kontaktet jeg politiet som satte meg i kontakt med viking som hentet den. Den var merket i øret, og politiet sjekket opp og ringte registrert eier som ikke ville kjenne seg ved den. Trist, lurer på hvordan det gikk, den var bare så rolig snill og god.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt mange som har den erfaringen med politiet. Jeg er veldig glad politiet her jeg bor tar slike saker seriøst, og om jeg ringer inn meg egen savnet hund så ber de om info som rase, farger, ca størrelse, navn osv. slik at dersom noen andre skulle ringe inn så kobler de heller eier med finner.

De er også veldig opptatt av at man ringer opp dersom hunden kommer tilrette.

NAF (som henter hunder) har bare et krav, og det er at man skal ha fanget hunden. Altså de drar ikke ut og fanger selv. Og jeg har aldri opplevd noen problemer med dem, jeg har både fanget hunder til dem, hentet egen hos dem (dyyyrt) og fått videreformidlet kontakt til den som har funnet hund, og til eier i et annet tilfelle. Jeg har også alltid tatt hunden inn, aldri sluppet den løs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i byen er både Falck og politiet ganske geie, om hunden er innfanget og du ikke kan ha den, kommer noen og henter den.

Nummer på bikkja hjelper ikke når ingen tar telefonen... Jeg fikk en søt setterunghund etter mine i vinter, tror det var Valpis som hadde løpetid, så den ville jo slett ikke la seg jage bort :lol: Den hadde to mobnr på dekkenet sitt, så jeg tok den i bånd og gikk runden min mens jeg ringte numrene nonstop. Etter nesten to timer ringte jeg -Therese- her inne for å få nr til Falck, for jeg ville ikke slippe den eller ta den med hjem. Idet hun ringer meg opp med nr, kommer eieren oss i møte, og er selvsagt kjempeglad for at hunden er innfanget. Men mobilen, nei den lå hjemme den, man har jo ikke den med på tur (og det skjønner jeg, sjeldent jeg har den med selv). Det andre nr tilhørte sønnen, men han lå og sov ut fyllakula han hadde hatt natta før...

Vi hadde en liten prat om innkalling og løpetid, og så gikk vi hvert til vårt. Og nei, mine er ikke merket med nr, her jeg bor nå har jeg ikke halsbånd på de engang, iom at vi går rett fra inngangsdøra og ut på jorder for å komme oss til skogs ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei og hå, lenge siden sist nå!  Tempo har blitt 1 år gammel 🎂 I den anledning har vi tatt HD og AD røntgen med topp resultat! HD: A og AD: 0. Veldig glad for det. Så da kan vi kjøre på med agility fremover uten å bekymre oss for den biten.  Vi har allerede gått et agilitykurs til etter jul, agility basic. Første kursdag gikk kjempebra. Han er en heit hund med mye motor, og kan fort gire seg opp litt vel mye og bikke over i stress. Men det var håndterbart på første treningen. Andre gang var han helt umulig. Det var en ganske utfordrende bane, og allerede hinder nummer 1 hadde vi utfordringer da det var et skrått hinder. Han koblet helt ut, gikk masse rundt og snuste, var lite samarbeidsvillig og jeg tenkte nesten at det bare var å gi opp agility. Satse på en mer beroligende sport. Men på siste kursdagen var han så fin å jobbe med igjen 😃 Vi må nok bare finne ut hvordan jeg best kan legge til rette for at han skal mestre oppgaven, og balansere det veldig i forhold til å ikke la han bikke over i for høyt stress. Jeg må også være nøye på å ikke la han ruse rundt på egenhånd, men gi han tydelige oppgaver.  Ellers trener vi jevnlig rally lydighet, lydighet i forbindelse med bruks, feltsøk og spor. Han har endelig kommet litt forbi den verste unghundsfasen hvor andre hunder er kulere enn alt, og klarer å fokusere mer og mer på trening. Deilig 😊 Feltsøk har vi trent mye alene, så han får påvirkning av at jeg går ut i feltet og ligger ut gjenstandene mens han er bundet fast i et tre. Jeg legger stort sett alltid 3-4 gjenstander ut, og lar han hente alle, med belønning i mellom. Vi har ikke trent på lydigheten på start enda. Med forrige kelpien fikk jeg kommentar på brukskurs at hun var "for lydig". De ville ha mer driv og lyst i søket, hvor jeg nok fort hadde krevd lydighet på startlinjen fra henne. Så nå prøver jeg å la Tempo få skikkelig søkelyst og driv med å ikke medta lydighetern helt enda. Så får vi se hvordan det går 🤣 Vi jobber iherdig med å få inn avlevering av gjenstander i utgangsstilling. Så langt får jeg han bare til å holde gjenstanden i utgangsstilling. Det å gå inn i utgangsstilling med en gjenstand i munnen, og sette seg, det er litt vanskelig enda. Jeg skylder på mannehjernen som ikke klarer å multitaske 🙈 I spor er han blitt mye flinkere til å plukke pinner. Nå trenger vi å trene mer på fremmedspor tror jeg. Vi er meldt inn i en brukshundklubb, og gleder oss til å få være med på både spor og feltreninger her fremover.  I starten av april reiser vi til Sverige for å gå MH. Det blir veldig spennende! 😄 Glemte nesten å skrive at vi har også debutert på utstilling! Jeg var skikkelig nervøs før vi skulle inn i ringen, og jeg har ikke vært nervøs på hundeutstilling på kanskje 16 år 😅 Dommeren så skikkelig streng ut, ringsekretæren og skriveren like så. Men da vi kom inn i ringen var dommeren så hyggelig! 😄 Første kommentaren vi fikk var "herlig humør". Da dommeren skulle ta på Tempo og stod først å snakket til han, så gjorde han alle triksene han kunne omtrent. Sitt, dekk, osv. Da sa dommeren "åå, kan du sitte, kan du dekke, du kan jo alt"! Så hyggelig opplevelse 😊 Vi var alene i ringen og Tempo stod som en påle! Det endte med BIR junior, BIR og CERT! Så da måtte vi ta med treningen å få gå i gruppen og Beste junior. Her fikk vi litt andre hunder sammen med oss i ringen, og Tempo var så morsom. Han løp rundt og virket som han tøffet seg for de andre hundene der han løp med halen rett til værs og bjeffet litt på de andre 🤣 Men alt i alt oppførte han seg ganske fint i grupperingen og.
    • Gratulerer med dagen som var 😁 6 år allerede altså! Jeg føler hun der kom til verden for maks 2 år siden 🤣 Hun er så vakker, så fint muskelsatt 😍 Hva slags prøve skal dere gå i år?
    • Så morsomt bilde av han på miljøtreningen der han sitter midt oppi alt 🤣 Veldig søt! Gøy å følge dere videre i treningen 😊
    • Slet med lyd på kurset i går også. Oppunder taket ivrig på å få mat og lek for gøyale oppgaver.  Selv slet jeg med å være tydelig på hva han skulle gjøre. For tidlig på dagen og for lite koffein innabords. Kom meg litt mot slutten etter å ha forvirret vettet av den stakkars valpen med elendig lederskap i starten. Jeg blir så perpleks når han ikke gjør som jeg ber om, og da blir kommunikasjonen enda mindre tydelig. Blir ofte bare stående rådvill fordi jeg ikke hadde noen plan B for hvordan håndtere det om han ikke gjorde som jeg forventet. Jeg ber om sitt og han legger seg slapt ned på hoften og stirrer på meg for mer tydelig kommunikasjon om hvordan få seg en matbit eller kos eller lek eller begeistring, og jeg blir bare stående perpleks og vente på en god ide om hvordan jeg skal respondere på det.  Det er et nytt problem. Kan ikke huske å ha slitt med å ikke få hva jeg ba om før, derfor har jeg heller ikke noen ideer om hvordan håndtere det. Tror jeg har lagt forventningene til hva han skal mestre ifht alder altfor høyt. Han er såpass mye større enn tidligere hunder, så mine forventninger er ubevisst justert opp bare på det visuelle inntrykket av størrelsen hans. Trenger være mer bevisst på hvor liten han fortsatt er, for å skru forventninger ned og hjelpere og belønningsfrekvens opp.  Ballen er dessverre trukket litt opp igjen, og Jokke er tilbake. Den ligger rett innenfor, nesten nede. Forstår at det der er ubehagelig for ham. I dag har vi gått en litt lengre tur. Nonchalant over en mengde hester i luftegårder, for det har vi sett før. Hest på veien med sulky og kusk med hjelm og briller var noe nytt, så de ble kjeftet litt på for å forstyrre det stabile verdensbildet hans med nye elementer. Ikke noen big deal, ville bare gi dem beskjed om at det der var irreglementært. Han er 16 uker i dag.  Etter tur var vi innom miljøtrening. Der løp Ede ivrig opp trappen for å rutsje ned og løpe over det gøyale skumgummi-terrenget flere ganger før han husket at han var redd trapp og ville ha drama istedenfor gøy.  Gyngeunderlag kunne muttern bare drite i å prøve narre ham i den sikre døden på, men senket plattform var ok å ha en tålmodighetsprøve på, i håp om å få løpe favoritten igjen: Tunnellen 💕 På tur hjem ville muttern ha et fint bilde av en høyreist og råstolt Ede med det nye kampeskinnet sitt, mot en fin bakgrunn, men Ede hadde no such concerns for fotoalbumet sitt. Beste vi fikk til med sliten valp, lite tålmodighet, mobilkamera og Google Photos ble i beste fall laber nisjehumor.
    • Sladretrening er eneste jeg vet om som fungerer. Vært lenge nok på sonen til å postulere at ingen gamle travere her inne kjenner noen mer effektiv metode heller. Har stått i samme situasjon og slet med dårlig timing og dilemmaet mellom å ødelegge markør eller belønne utageringen. Fasitsvaret viste seg å være å ta crap timing på min egen kappe, beholde verdien av markøren ved å belønne konsekvent etter å ha gitt den, og så løser det seg over tid (fra noen timer til mange lange måneder) med en klar overvekt av god timing på markør over tid.  Jeg trodde personlig det aldri ville bli bra, men etter 6 lange måneder med konsekvent sladretrening, det då mørkt ut, ingen lysglimt i tunellen lenge, så var den alternative nevrologiske pathwayen gått fra å være et tråkk til å bli den nye nevrale hovedveien. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...