Gå til innhold
Hundesonen.no

Når man finner en hund...


Ara
 Share

Recommended Posts

En liten hund løp rundt å bjeffet som besatt i nabolaget her ikveld, klorte på dører og prøvde komme seg inn. Søkkvåt og stressa. Politiet sa bare 'Slipp ham ut igjen, han finner nok veien hjem selv' Noe vi ikke gjorde selvsagt , det pøsregner ute og er både veier og jernbane i nærheten her. Men vi la igjen nr vårt der i tilfelle eier skulle ringe, og delte på facebook. Etter en halvtime ca så ringte eierne oss, han har gått ganske langt og hadde vært borte et par timer. De var veldig glad vi hadde tatt ham i hus og ikke bare sluppet ham ut som politiet sa.

Men er dette normal praksis når man finner en hund, at de ber en om å bare slippe den ut igjen ? jeg tenker om en her stakk av så ville jeg jo gjerne noen skulle tatt hunden inn eller bindt den utenfor eller noe til de fikk kontakt med oss. Så ikke hunden ble påkjørt eller noe anna skjedde.

Eller er det bare det at politiet ikke er de rette å ringe ? isåfall hvem skal man ringe til ? aldri funnet en hund sånn før, så var liksom bare politiet vi tenkte på, om de hadde fått inn noe melding feks om savnet hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva som er vanlig praksis vet jeg ikke. Men når jeg tok inn en hund for en stund siden som føk rundt på veien så ringte jeg politiet først. De skulle sjekke om det var meldt noe inn, noterte nummeret mitt og skulle ringe opp igjen. De ringte aldri. Ringte derfor dyrlegene, men siden dette var sent på kvelden spurte de fint om vi kunne beholde hunden over natten og reise til dyrlegen med den dagen etter for å sjekke etter chip og evt levere den der. Vi sa jo ja til det, men tok en siste runde i nabolaget for kvelden - og da fant vi jammen eieren. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fant en hund løs midt i "sentrum" der jeg bor også, politiet sa at jeg bare skulle slippe den løs. Gjorde selvsagt ikke det. Heldigvis hadde eier ringt politiet, og politiet hadde nummeret jeg ringte fra og ringte opp igjen og satt meg over til eieren. Ellers fikk jeg nummeret til en kennel som evt. kunne ta den inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har alltid tatt til meg hund når jeg har sett hund løs uten eier i sikte, noe annet kunne ikke falt meg inn.

Har da blitt videreført til enten Falck eller Viking, som da har kunnet plukke opp hunden hver gang. Og alltid vært der iløpet av en times tid (om det ikke var nr. på halsbånd der vi har fått kontakt med eier).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig normalt at politiet ber deg slippe ut hunden igjen, jeg gjør det aldri og håper at om mine hunder hadde stukket av så hadde noen tatt de inn og ringt politiet. Jeg ringer alltid politiet med en eneste gang og sier jeg har funnet hunden og spør om det er noen som savner en slik hund. Så drøyer jeg litt mens jeg leter etter eierne, som forhåpentligvis er i nærheten, ikke alltid det er mulig, jeg har funnet hund langs riksvei3, og da var det bare om å få hunden avgårde til et tryggere sted å oppholde seg.

Etter jeg har drøyet en liten stund, 30minutter++ så ringer jeg politiet og ber de sende hundefangertjenesten(bilberginga), så får de hunden i håp om å finne eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er derfor det er så viktig å sette id tag i halsbåndet på hunden :) Begge mine har det og de går alltid med halsbånd. Skulle de mot formodning rote seg vekk og bli funnet av noen på gata eller i skogen, så kan vedkommende bare ta opp mobilen sin og ringe meg på stedet, da mobilnummeret mitt står på id tag'en til begge hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fant en eierløs rottweiler i en park på grunerløkka for noen år siden. Da kontaktet jeg politiet som satte meg i kontakt med viking som hentet den. Den var merket i øret, og politiet sjekket opp og ringte registrert eier som ikke ville kjenne seg ved den. Trist, lurer på hvordan det gikk, den var bare så rolig snill og god.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt mange som har den erfaringen med politiet. Jeg er veldig glad politiet her jeg bor tar slike saker seriøst, og om jeg ringer inn meg egen savnet hund så ber de om info som rase, farger, ca størrelse, navn osv. slik at dersom noen andre skulle ringe inn så kobler de heller eier med finner.

De er også veldig opptatt av at man ringer opp dersom hunden kommer tilrette.

NAF (som henter hunder) har bare et krav, og det er at man skal ha fanget hunden. Altså de drar ikke ut og fanger selv. Og jeg har aldri opplevd noen problemer med dem, jeg har både fanget hunder til dem, hentet egen hos dem (dyyyrt) og fått videreformidlet kontakt til den som har funnet hund, og til eier i et annet tilfelle. Jeg har også alltid tatt hunden inn, aldri sluppet den løs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i byen er både Falck og politiet ganske geie, om hunden er innfanget og du ikke kan ha den, kommer noen og henter den.

Nummer på bikkja hjelper ikke når ingen tar telefonen... Jeg fikk en søt setterunghund etter mine i vinter, tror det var Valpis som hadde løpetid, så den ville jo slett ikke la seg jage bort :lol: Den hadde to mobnr på dekkenet sitt, så jeg tok den i bånd og gikk runden min mens jeg ringte numrene nonstop. Etter nesten to timer ringte jeg -Therese- her inne for å få nr til Falck, for jeg ville ikke slippe den eller ta den med hjem. Idet hun ringer meg opp med nr, kommer eieren oss i møte, og er selvsagt kjempeglad for at hunden er innfanget. Men mobilen, nei den lå hjemme den, man har jo ikke den med på tur (og det skjønner jeg, sjeldent jeg har den med selv). Det andre nr tilhørte sønnen, men han lå og sov ut fyllakula han hadde hatt natta før...

Vi hadde en liten prat om innkalling og løpetid, og så gikk vi hvert til vårt. Og nei, mine er ikke merket med nr, her jeg bor nå har jeg ikke halsbånd på de engang, iom at vi går rett fra inngangsdøra og ut på jorder for å komme oss til skogs ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...