Gå til innhold
Hundesonen.no

Gutte kompis


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Nå har jeg sjangs å få en fast lekevenn til Nitro, da en god veninne har fått seg hund. Dette er en portugisisk vannhund hanne på 1 år. Jeg tenkte at det er såpass mye aldersforskjell at det vil gå bra. Men så tenkte jeg å lufte tankene litt, så jeg vet at jeg "går riktig frem" med dette. Vil jo ikke at det skal bli bare bråk og tull.

De har møttes 2 ganger til nå. Hundene løse, mens vi andre har gått tur. I begynnelsen var det litt bjeffing mot hverandre og liff knurring. Etterhver så det ut som at Nitro skulle dominere han med å legge hodet over ryggen hans, en labb på ryggen og så jokket han litt på han (den andre stod da helt stille). Så var de ferdige og begynte å leke vanlig. Det så jo veldig bra ut.

Så møttes vi igjen igår. Etter litt gåing, slapp vi hundene løse. Men igår var det mye mer bråk. Ikke noe slossing, eller legging i bakken på noe vis, bare masse bjeffing mot hverandre (litt sånn in your face bjeffing) Så litt knurring, vising av tenner, skyte rygg (Nitro). Så løp de litt omkring etter hverandre (lek) og gikk omkring og snuste sammen. (De lekte ikke "fysisk" med å bryte og hoppe på hverandre, hvis dere skjønner, kun løping omkring) Så begynte de å bjeffe mot hverandre igjen, og sånn gikk det hele turen. På slutten var det helt klart ikke så mye bråk, men de hadde bråket jevnt og trutt. Første møtet var mye bedre for å si det slik.

Så, er dette noe de vil finne ut av? Skal vi som eiere blande oss inn på noe vis? Vil det være noen risiko for at de vil plutselig brak løs ilag og sloss? De har jo ikke vist tegn til noe slik til nå, bare litt markeringsbevov kanskje? Finne ut av hvem som er sjefen?

Jeg er jo ny med hannhunder, så da blir jeg litt usikker på dette med venn av samme kjønn- greia. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stress kan det jo være tenker jeg, om de har fått herje løs sammen hver gang så kanskje forventningene er litt høye, kanskje det hadde hjulpet med et par treff uten hilsing og leking, bare gå på tur sammen? Ellers så kan de jo ha noen vanskelige perioder rundt 1 års alderen så det kan jo være at den lille komuniserer litt dårlig, er usikker eller bare synes ting er litt vanskelig og utstråler dette, som igjen påvirker Nitro? Time out i bånd hver gang det går litt over styr? Korte økter med løsslipp, så bånd også en kort økt igjen?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. De har jo bare møttes 2 ganger, så tror ikke de har så stor forventing riktig enda. Vi veksler litt med å gå og så slippe og så gå litt. Hundene er helt rolige i bånd rundt hverandre. Målet var å ha noen man kunne leke med på et fast basis, derfor er det viktig for meg at de blir vant til hverandre og kjent. De må nok bli kjent med hverandres lekemåte også. Nå viker det litt som at de kan være litt usikkre på hverandre på om hvordan de skal leke ilag. Vannhunden viker litt sånn knurrete under lek (litt sånn innoverpesing med knurrelyd, ala rottweiler) og det kan Nitro misforstå.

Jeg har tenkt litt på alderen til vannhunden. han er vel i puberteten nå ca og i utvikling. Men så lenge Nitro er voksen, burde det vel ikke by på problemer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg også :) (første møtet gikk vi i bånd nesten hele turen før løsslipp på slutten) Men en ting er å gå i bånd sammen, en annen ting er å forholde seg til hvernadre/bli kjent med hverandre løse. Punkt 1 går helt fint. pkt 2 er under testing :P Klart, går de ikke godt sammen, må vi jo bare gå båndturer sammen, men slik det ser ut nå skulle det gå fint så lenge de ikke plutselig finner ut av noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det høres ut som to hannhunder som har det gøy sammen, men som ikke er helt hundre prosent sikre på hverandre enda? Hermes kan "bråke" mye med noen av sine bedre hannhundvenner, men det er bare lek. Mye tenner og lyd, men mye moro også.

Jeg ville gått mye tur, mye i bånd, etter hvert også mye løs (men gå tur, ikke stå i ro). Tror dette løser seg helt fint om de møtes jevnlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Ja det er litt slik jeg føler det også. At de bare må bli litt bedre kjent og se an hverandres kroppsspråk. Det tyder jo også på at det kan være mye lek /lite alvor, når det bare er lyd og ingen tegn til noen slossing. :) Neste playdate blir i helga. Spent på om det blir like mye lyd da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...