Gå til innhold
Hundesonen.no

Hater regn


Recommended Posts

Skrevet

Helt siden Melvin kom til oss som liten valp har han hatet å være ute i regn. Har egentlig tenkt at "sånn er det bare" helt til her om dagen da det var noen i en annen tråd her som sa noe om at mange staffer ikke liker regn fordi eierne bare antar at de ikke gjør det og ikke går så mye ut i regnvær. SÅ de siste par dagene har jeg dratt han med meg ut i regnet, (både med og uten regnklær) og resultatet er det samme:

Jeg må dra han ut av døra og slepe han etter meg første halvdel av turen, stopper vi opp står han bare og sturer og ser lei seg ut :lol:

Når vi er kommet halvveis og er på vei hjem får han virkelig fart på seg og skal forte seg hjem. Når vi kommer inn i gårdsplassen logrer han og er supergira på å komme inn!

Skal jeg bare fortsette å tvinge han ut og håpe på bedring eller skal jeg innse at det er bare slik han er? :P

Skrevet

Min likte IKKE regn som valp, han var 8 uker og ville ikke ut å tisse når det regnet. Det var ikke noe bønn, jeg løftet han opp, ut i regnet og inn fikk han ikke før han hadde tisset :P Når det regnet så dro jeg på regntøyet (mitt, hunden min fikk sitt første regndekken 2.5 år gammel, nå nylig) og da labbet vi ut på "tur" i regnet. Så helt fra han var 8 uker så har han liksom ikke hatt noe valg og han glemmer fort regnet :)

Nå liker han ikke regn og vind om han bare skal ut på plena for å tisse, ikke noe somling eller noe. han går ut, gjør sitt uten å ha det travelt og kommer inn :) Men tur er han ikke tung å be, han driter i regn!

Jeg ville bare fortsatt å tatt med hunden ut på tur i all slags vær ;)

Skrevet

Kan du ikke kjøpe en tynn regndress til han? Salukien min HATER dårlig vær, men fordi jeg har en boxer som vil ut uansett så må salukien pent finne seg i å bli med. Jeg kler på henne og der ikke noe galt i det. Helt tydelig at hun setter pris på klær når det blåser og/eller regner.

Skrevet
Kan du ikke kjøpe en tynn regndress til han? Salukien min HATER dårlig vær, men fordi jeg har en boxer som vil ut uansett så må salukien pent finne seg i å bli med. Jeg kler på henne og der ikke noe galt i det. Helt tydelig at hun setter pris på klær når det blåser og/eller regner.

Ser det ikke kom så godt frem i startinnlegget mitt: men han har regndress og oppfører seg akkurat på samme måte når den er på ;)

Men vi får fortsette å prøve :)

Skrevet

Jeg har egentlig bare innsett at det er sånn mine er :P De HATER regn. Om det bare er litt regn, drar jeg dem med meg ut på tur likevel. Det blir litt vegring, men de glemmer etterhvert. Men om det er helt ekstremt (som på Sørlandet i dag), så gidder jeg rett og slett ikke styre med det. Kler på dem og tvinger dem ut på do, men resten av dagen får de være inne. Det er jo så opplagt at de absolutt ikke trives, og da blir det ikke noe kjekt på tur for meg heller, og da forsvinner hele poenget med tur, synes jeg :)

  • Like 1
Skrevet

Haha! Lilo er HELT LIK! Er det fint vær, spurter hun ut, løper rundt i hagen som en propell og setter seg gjerne på trappen i solsteken og sitter slik helt til jeg tvinger henne inn (hun kan sitte slik i solen i evigheter). Er det derimot regnvær, som i dag, bråsnur hun i døra og kan holde seg i mange timer bare hun får lov (men det får hun ikke :teehe:). I dag heiv jeg henne ut i hagen, og etter nøyaktig 10 sek og bæsjing i rekordfart satte hun i å pipe utenfor døra og ville inn. Tok på meg regntøy å ble med henne ut, og bikkja står bare sørgmodig med hodet nedoverbøyd å ser på meg med desperate jeg-vil-inn-øyne. Står å tripper med beina og forsøker å ha færrest mulig bein i kontakt med den grusomme, våte bakken! Er det mulig.... hehe! Lurer på hvordan det blir når snøen kommer? :w00t:

Har ikke kjøpt regndekken til henne og ikke skal jeg gjøre det heller. Men må vel gå til innkjøp av et varmedekken snart. Nå kan vi jo såvidt sove med vinduet oppe på soverommet før nurket synes forferdelig synd på seg selv og skjelver av frost. Er vant med hunder som elsker tur uansett vær og vind og aldri har de eid et eneste hundeklesplagg. Må være staffe-rasen! :P

Skrevet

Nirm og Bogar fordro ikke regn. Skulle jeg gå tur med de, så måtte jeg også slepe de med meg halve delen, og så bli slept hjem igjen. Og så fant jeg ut at hvorfor drive og dra de ut i regnet når de ikke ville. Da kunne jo jeg sitte inne med god samvittighet. :lol:

Skrevet

Jeg har en basenji, og de skal også sånn egentlig hate regn. Men min har ingen store problemer med det (ok, han går ikke ut når det virkelig plasker ute, men det gjør ikke jeg heller. :lol: Jeg vet ikke hva jeg gjorde, jeg bare dro ham med meg ut med superhelten hans (som elsker regn) - null problem. Men nå var han jo en sommervalp - da jeg fikk ham på høstenish, måtte vi jo ut og gjøre tingene våre, og da MÅTTE man. :lol:

Skrevet

Jeg tror det er mange hunder, uansett pelstype, som ikke liker regn. Omtrent som folk, mange folk liker ikke regnvær :lol: Det må vel være lov det, å ikke like all slags vær?

Jeg har to sheltier, altså hunder med tjukk pelskåpe på.

Jeg slipper dem ofte ut i hagen i løpet av dagen (jeg er hjemmeværende). De styrter som oftest ut og herjer rundt og leker sisten der ute. Men hvis det regner ute.... da bråstopper hun eldste i døra og står på dørstokken og kikker opp på meg som for å si :" Jeg ombestemte meg bare!". Litt duskregn kan hun tåle, men trommer regnet på bakken, er det brånekt.

Skrevet

Haha! Lilo er HELT LIK! :P

Så gøyå høre, det er jo akkurat som om du beskriver Melvin :lol:

Nirm og Bogar fordro ikke regn. Skulle jeg gå tur med de, så måtte jeg også slepe de med meg halve delen, og så bli slept hjem igjen. Og så fant jeg ut at hvorfor drive og dra de ut i regnet når de ikke ville. Da kunne jo jeg sitte inne med god samvittighet. :lol:

Nja jo, ser den, men saken er at jeg synes faktisk ikke det er så verst å være ute i regn, jeg liker det litt faktisk ;)

Tror nok noen hunder bare er sånn. Min hund har ingenting imot regn, men HATER regndekkenet :P (og klær generellt)

Ja, regndekkenet synes han heller ikke er så kult, men når han blir våt inn til huden (noe han blir ganske fort pga manglende underull) så begynner han å fryse veldig fort, særlig på kurs når vi ikke er i bevegelse hele tiden. Såå vi har en liten kamp der også, for å få han til å akseptere dekkenet :shifty:

Skrevet

Merker jeg er glad for hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det regner, snør, blåser eller er sol. Selv om de nok koser seg litt mer i fint vær når de er ute i hundegården.

Min forrige Siberian derimot, Esky, kunne se ganske miserabel ut i regn og kunne ikke fordra vind. Helt greit mens vi var på tur, for det var uansett helt toppers. Men om han skulle stå ute litt aleine så var det forferdelig om det regnet. Han var en skikkelig stuegris :heart:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...