Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplassering av 'problem' hund..


Malamuten
 Share

Recommended Posts

Tenker at du har lagt mye trening ned i han og at han fortjener å ta skrittet videre for å bli en mer avbalansert hund og endelig lære hva han gjør galt. Derfor er det ofte lurt å ha et eierskifte, samt miljøendring, som du sier, for at prosessen skal bli ferdig og hel.

Jeg tenkte kanskje på fôravtale.... å få tak i noen som vil ta seg av han og fullføre treninga til du får livssituasjonen tilbake, og et håndfast grep om ditt eget indre liv. Deretter kan man bli enige om hvor man tar veien videre. For noen er det en alt for stor forpliktelse å ha hund, og spes en stor rase, så en fôravtale passe for noen perfekt da de blir mer kjent med seg selv, mer kjent med hundehold og trening og det å ha en aktiv livsstil. i tillegg er det litt godt for deg å ha han i baktankene på en positiv måte; at du kan møte han jevnlig og hjelpe til med treningsmetoder uten å være for følelsesmessig innviklet i situasjonen dersom du ønsker det.

Hvis jeg var deg så ville jeg absolutt ha vurdert det før du evt ender opp med å omplassere han.

Og god bedring, for det høres ikke noe særlig ut som du beskriver dagliglivet. og masse, masse lykke til! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode ord :) Foravtale hadde jo vært helt supert, men synes det blir litt feil og la noen ta jobben også ta han tilbake når han er bra, dessuten tror jeg ikke det er serlig interessant for mange. Også synes jeg det er viktig med litt stabilitet både for hund og eier. De som får han blir helt sikkert glad i han og så lenge det funker fint så synes jeg han skal få være der.

Men god nyhet :D For det første så har ei venninde av meg sagt at hun gjerne vil prøve. Hun er flink og mye ute og alt det der så hun er en jeg stoler på kan gi kodak et bra liv på alle mulige måter, det gjenstår bare og se om problemet blir for stort for de. Om det går i orden så blir iallefall ikke dette et problem. Da er han i nerheten, jeg kan treffe han og vi kan gå på tur sammen og jeg kan være helt trygg på at han har det bra. Om det ikke går i orden så er det ei fra oslo som virker veldig bra som er veldig interessert. Det er jo ikke noen jeg kjenner, men jeg kjente at jeg hadde en skikkelig god følelse etter og ha snakket lenge med henne på tlf. :)

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler med deg! Har vært i lignende situasjon selv og det var kjempetungt! Det tappet mye energi og hunden tok mer enn han gav. Det var vondt å innse det, men som ei god venninne sa til meg: hundeholdet skal være lysbetont. Det skal være balanse på vektskåla og helst helle mer over til den positive siden. Din egen helse kommer først, uansett. Tross alt er det bare en hund. Det er jo det, selv om vi elsker dem høyt. Og slike hunder som man har problemer med, blir det noe ekstra med. Man legger ned så sinnsykt mye arbeid og følelser i dem, man kommer dem nesten unaturlig mye under huden. Slike hunder er det vanskelig å skille seg av med, man går nesten i ett med dem noen ganger.

Høres bra ut at det har åpnet seg opp noen muligheter for dere! Det blir nok godt for deg og bare ha en hund og kunne kose deg med hundeholdet ditt igjen. Forhåpentlig hjelper det på depresjonen. Håper forresten du får god hjelp med den. Klemmer!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må jo bare slenge inn en gladnyhet her selv om det gjenstår og se hva utfallet blir. Kodak ble levert i går, og det hele gikk fint. Han slo seg til ro inne med en gang og brydde seg katta om den snart 1 år gamle unge som hylte og skrek og ville bort å se hele tiden. Jeg tror faktisk at lille bølle frøet ble litt redd for og skade ungen for han kom litt nærme en gang og da hylte kodak :P et sånn au vondt hyl, men uten og røre på seg, lå på siden, og uten at det var noe kontakt. Men det er bra at han er forsiktig med ungen :) Det gikk greit etter jeg dro, og hadde egentlig ikke sett for meg noe annet, siden han er trygg på folk og han kjenner de fra før.

I dag har de vært ute hele dagen, først på tur hvor de møtte 3 hunder og passerte på motsatt side av veien(grusvei, ikke altfor bred) han reagerte ikke på to av de, mens den tredje hadde han bare gjort et halvhjerta forsøk på og tøffe seg mot før han ga seg og ble med videre :) Det liker jeg, og nå gjenstår det jo og se selvfølgelig, men jeg tror nok at mye av reaksjonen smitter fra meg så forhåpentligvis hjelper det mye bare at det er nye folk. Resten av dagen hadde de tilbrakt i hagen hvor Kodak bare lå fornøyd og koste seg :D Også drev de og lurte på og melde seg inn i hundeklubben så da får de enda mer hjelp til og trene målretta og fortsette sosialiseringen.

Som sagt så er det første dagen, men jeg liker og få en gladnyhet og håper det fortsetter slik :D

  • Like 18
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er det med og gi bort hund og skrive avtale på at hunden skal tilbake til meg dersom nye eiere ikke kan/vil ha den?

Om du setter han bort på fór en periode til noen du kjenner, og ikke fraskriver deg eierskapet, så skulle det gå helt fint :)

Lykke til uansett avgjørelse :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du setter han bort på fór en periode til noen du kjenner, og ikke fraskriver deg eierskapet, så skulle det gå helt fint :)

Lykke til uansett avgjørelse :)

Ja, jeg tenkte mer på viss jeg gir han bort.

Men nå er han til ei venninde og skulle ikke det fungere så kommer han hit uansett. Ellers så var det en dame jeg snakket med som helt på egenhånd nevnte at om det ikke skulle fungere mellom de(om han kom dit) så skulle han selvfølgelig tilbake til meg, så om det ikke nytter og nevne det i kontrakt så finnes de sikkert de som vet hvordan det er og være glad i dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...