Gå til innhold
Hundesonen.no

Australian Kelpie


Guest Jonna
 Share

Recommended Posts

  • Svar 165
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Her er gærne kelpien min, Humla Siri

Jeg kan jo fortelle litt om min, som er omplasseringskelpie pga den ikke gikk overens med de andre hundene i huset etterhvert. Ikke, Harly,Balrog og Strider har en annen maskin og utholdenhet en m

Opsis 2 år, bilder tatt av Pia. Flaks for meg at jeg fikk den aller aller søteste kelpien som finnes.

Posted Images

:o ! Kunne hatt litt mer manke da. Men, :o Liker!

Den er feilpelset da :P

Weeee - en sånn må du jo få deg Jeanette, tenk så moro det blir med pelsstell før utstilling :lol:

Er det broren til Enzo som er pappa?

Ja det er broren til Enzo som er Pappa, og noe slektskap med farslinjene til Talli. Blaze har jo også tendenser til overproduksjon av underpels, men er ikke langhåret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det vanlig at noen av tispene kommer under 43 cm??? Sånn at de havner i klasse mellom og ikke stor i ag?

Nei det er ikke vanlig, det har heller vært ett problem at hundene ligger opp mot maks om man ser på gjennomsnittet målt på Korad i Sverige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...

Jeg er solgt :-D så mange fine bilder av fine kelpier! Gleder meg til å kunne poste bilder her inne selv :-D

Balrog må bare være en av mine yndlinger :-D Selv om det er mange pene. Og hvem er den tan-hunden du har bilde av Jeanette?? :-)

Kopets Red and Tan Dundee- Svensk født og bor i Finland.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg er utrolig nysgjerrig på Kelpiene.... men har kun truffet WK.

Hvordan er Kelpiene egentlig mentalt i gjennomsnittet? Er de veldig myke i gemyttet? Kan de holde konsentrasjonen godt i treningssammenheng?

Ja, hvordan er det mentale. hehe

Som i alle raser er det nok endel variasjon. Nå har ikke jeg møtt så mange kelpier foruten om noen på utstilling og nærmeste slekten på kenneltreff/MH, men inntrykket mitt er ihvertfall så langt at de er åpne og miljøsterke hunder.

Harly som nå akkurat har passert to år, har hatt en fokus og arbeidsvilje som har imponert meg helt siden han var liten. Han vil og vil og vil på trening, og det er først når vi kommer hjem på sofaen at han viser at han er sliten.

Om han er "gjennomsnittlig" kan nok sikkert oppdretter svare bedre på :)

Myk? I forhold til hva?

Han er ikke myk i forhold til labbisen jeg hadde tidligere, men sammenlignet med en dobbis så er han sikkert det.

Han er dog ikke en hund man trenger å snakke til med "store bokstaver", han responderer fint på normal stemmebruk.

Gi meg en lyd om du skal til Bergen så kan du få hilse på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du er nysgjerrig på kelpien, anbefaler jeg deg å møte noen - og ikke bare se på dem på utstilling og snakke litt med eieren liksom, men faktisk hilse på dem og ha litt med dem å gjøre, og gjerne se dem i arbeid også. Det er ikke alle kelpier som er helt like, men mange av dem har en væremåte som noen ikke takler i det hele tatt, og da er det greit å finne ut av om man liker det eller ikke før man har kjøpt en kelpie selv. ;)

Mitt inntrykk er at det er litt variasjon ift arbeidsegenskaper og det sosiale, men at det er mulig å finne en veldig god hund om man undersøker litt. Kelpien er en rase som mentaltestes og brukes/konkurreres med forholdsvis mye, og det gjør at det er mulig å finne ut mye om hvordan hundene er uten å nødvendigvis møte hele slekta.

Min er bare (snart) åtte måneder, og er tidvis veldig billig nå om dagen - men det er jo ikke akkurat et ukjent unghundfenomen. Jeg er veldig fornøyd med ham, sånn alt i alt. Altså, han har noen ting som vil falle på plass med litt modning og trening, men de egenskapene jeg vil ha der med tanke på trening (lydighet og spor) er definitivt til stede. :) Han er også trygg, sosial og miljøsterk. Han er mykere enn labradoren min og tar til seg irettesettinger og beskjeder mye raskere enn henne - men jeg vet ikke om det nødvendigvis sier så mye, med tanke på at labradoren er litt som en upåvirkelig bautastein når det kommer til slikt. Så jeg vet ikke helt hva jeg skal si, jeg. Han er gjeterhund og melder seg ikke ut selv om han får beskjed om ting (litt tvert i mot egentlig), og det er ikke nødvendig å skrike og brøle og slikt for at ting skal trenge inn. Men han er jo på ingen måte pinglete. Marie og TonjeM (som har halvbrødrene til min) har snakket om en blanding av mykhet og alvor, og jeg tror jeg begynner å skimte denne blandingen jeg, også.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med myk tenker jeg at om fks den kommer borti en kost som står intill en vegg og den detter over, så vil den alltid være redd for koster etterpå :P Har selv en slik hund og det er forferdelig tungt i trenings sammenheng, da hun detter fort ut om hun er usikker i omgivelsene.

Vi kan trene og trene og trene, også er det bare en liten fille ting som kan gøre at det blir ødelagt også må jeg begynne på nytt.

Jeg er nå på utkikk etter en konkurransehund i fremtiden og har ikke plass til to store hunder. Da syns jeg Kelpien ser perfekt ut i str og utseende til meg :) Men det mentale er det desidert viktigste i valg av en hund til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med myk tenker jeg at om fks den kommer borti en kost som står intill en vegg og den detter over, så vil den alltid være redd for koster etterpå :P Har selv en slik hund og det er forferdelig tungt i trenings sammenheng, da hun detter fort ut om hun er usikker i omgivelsene.

Vi kan trene og trene og trene, også er det bare en liten fille ting som kan gøre at det blir ødelagt også må jeg begynne på nytt.

Jeg er nå på utkikk etter en konkurransehund i fremtiden og har ikke plass til to store hunder. Da syns jeg Kelpien ser perfekt ut i str og utseende til meg :) Men det mentale er det desidert viktigste i valg av en hund til.

Er det avreagering du tenker på da kanskje?

Harly synes spøkelsene på MH var kjempeskumle, men han hadde ingen problemer med å gjøre seg ferdig med momentet og gå videre. Jeg har ikke inntrykk av at rasen har for vane å "låse seg" på sånne ting som du nevner.

Mange oppdrettere er flinke til å MH teste sine avlsdyr og avkommene deres :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...