Gå til innhold
Hundesonen.no

Angst for å hoppe ned fra stoler etc.


Symra&Pippin
 Share

Recommended Posts

Jeg trodde det var bare Symra som hadde dette nykket, men nå ser jeg jo at Selma er akkurat likedan, og da begynner jeg å lure på hva dette handler om. De hopper altså opp på en liten kjøkkenstol ellere noe sånt, og så er det plutselig umulig å komme seg ned. Begge kan sitte og pistre helt til noen kommer og stiller seg ved siden av, da er det plutselig trygt å hoppe ned. Noen som aner hva dette er? Har det plutselig blitt et kjempeproblem å bedømme avstanden ned til gulvet? Trenger de mer plass for å ta sats?

Hunder er rare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pax var slik i en periode og ville ikke hoppe ned fra sofaen på kontoret (ca 35 cm). Da viste det seg at det var "lysflekken" fra lyset som kom inn vinduet som var akkurat der han skulle lande. Virket som det gjorde det vanskelig å bedømme avstanden. Når jeg stillte meg ved siden av skygget jeg for sola, og da var det greit.

I tillegg førte denne lysflekken til at han tryna et par ganger, og da ville han jo i hvert fall ikke hoppe ned selv om jeg sto der. Så jeg la ei matte på strategisk sted, og "tvang" han til å hoppe ned til han kom over denne tullete dilla. Nå har han ingen problemer med det lengre. Tullebikkja mi det ;p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde det var bare Symra som hadde dette nykket, men nå ser jeg jo at Selma er akkurat likedan, og da begynner jeg å lure på hva dette handler om. De hopper altså opp på en liten kjøkkenstol ellere noe sånt, og så er det plutselig umulig å komme seg ned. Begge kan sitte og pistre helt til noen kommer og stiller seg ved siden av, da er det plutselig trygt å hoppe ned. Noen som aner hva dette er? Har det plutselig blitt et kjempeproblem å bedømme avstanden ned til gulvet? Trenger de mer plass for å ta sats?

Hunder er rare.

hopper de ut av biler ol da ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge hopper ut av biler og opp og ned fra alt mulig annet uten problemer. Ingen av dem er spesielt engstelige for slikt, og de har ikke vondt i beina. Det er noe med å sitte på små stoler og hoppe ned på harde gulv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nok gjort det samme som Belgerpia, gått min vei så kan bikkja finne ut av det :P

Og spør som en over: hvordan går det ned fra sofa, ut av bil, o.l.?

Jeg vet at hvis Monti hadde hoppa opp på en stol her hadde han hatt store problemer med å hoppe ned igjen. Han hadde nok gjort det ette rlitt skjelving, siden han ikke eier grenser, men han hadde slitt. Jeg har alltid tenkt at sånne ting som stol er fordi det for det første er en liten overflate, noe som gjør at de kanskje føler de ikke står støtt og riktig til å hoppe, plus at stolen kanskje skjelver litt under de. Sånn er det jo forsåvidt med meg også, jeg synes det er greit med en stødig grunn når jeg hopper ned fra noe, ikke en skjelvende stige eller stol (jeg ser sikkert morsom ut når jeg skal ned fra den stolen etter å ha skifta lyspære :lol: ). I tillegg er det jo gjerne eklere å hoppe ned på gulv man vet er harde og glatte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Luna begynte allerede som liten å skli ned fra sofaen. Satte frambeina i gulvet og gled ned fra sofaen. Vi var litt bekymret for hoftene hennes i begynnelsen, men etter å ha fått bekreftet at hun er A i HD så har vi forstått at det bare er "latskapen lenge leve" :D Men hun er ikke så glad i å hoppe ned fra ting, om det er stoler eller benker eller bil eller hva det nå skal være hvis underlaget er glatt og hardt. Men har ikke løftet henne siden hun var valp, og hun har da alltid funnet en løsning.

Jeg hadde nok gjort som Belgerpia og soelvd har nevnt tidligere, la de finne ut av det selv, blir de sultne nok eller kjeder seg nok, kommer de seg ned :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Minner meg litt om min hund, som plutselig ikke klarer å hoppe inn i bilen vår etter at vi hadde hjulpet den opp en gang eller to "for å være snille". Pep og så usikker ut, så på oss med store hjelpeløse øyne. Tok evigheter å få han inn i bilen helt til han til slutt fant ut at vi ikke kom til å hjelpe mer. Da var det ikke noe problem.

Men om noen andre enn oss åpner bildøra for han er det samme forestillingen om igjen! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...