Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor går grensen ang. dominans?


Recommended Posts

Skrevet

Hunden min og jeg er ofte i hundeparken ett gjerdet område rundt en skog med mange hunder samla. Ofte kommer det hann hunder inn som plager hunden min med jokking og løping etterhverandre konstant. De henger da etterhverandre hele tiden og tispa mi løper vekk med hann hunden hakk i hæl hoppende på der bak.

Sist vi var der hadde vi kun vært der i fem. minutter da det kom en hann hund inn. Han gikk da etter tispa mi og jokka og løp og plaga henne og var etter henne hele tiden. Jeg stod der og jeg visste ikke når vi bare skulle gå da vi nettopp hadde kommet. Etter 10-15 min. hakk i hæl så bare dro jeg hjem igjen. Vanligvis er vi der ca. en times tid avgangen men ofte må jeg dra bare pga. plagsomme hanhunder.

Jeg vet at det er instinkter og man kan sikkert ikke gjøre noe med det siden det er sånn hann hunder er laget :D Men hvor går grensen til at vi må gå vekk? Dette skjer ofte mens vi er der i hundegjerdet og jeg aner ikke hva man egentlig bør gjøre da jeg ser på tispa mi at hun hater situasjonen helt stakkars.

Dette er veldig vanskelig for meg. Ofte når vi kommer sist inn så er det noenganger hannhunder etter tispa mi med en eneste gang som kom før oss. Skal vi da bare snu i porten å dra rett hjem igjen? Hvor går grensa? Hvor mye tåler tispene?

Tispa mi er der ikke i løpetida da det ikke er lov selvfølgelig :D

Tror dere det hadde vært bedre med egen "tispeleketid" i hundegjerdetparken? Det er eget "leketid for små hunder og valper der" Men tispa mi er for stor da.

Tispa mi er veldig glad i andre hunder og er veldig leken og hun hyler og og logrer av glede når hun kjenner seg igjen mens vi kjører dit. Kjempeglad og overlykkelig hund er henne da.

Bør jeg da slutte å gå dit? Hvor plagsomt er det for tispene?

Skrevet

Du bør skjerme hunden din så hun slipper å bli plaget. Det er innmari dårlig gjort av hannhundeierene å la hunden sin holde på på den måten, du kan jo prøve å snakke med eierene til de/n hunden/e det gjelder, men om det ikke hjelper og du ikke klarer å skjerme henne, ville jeg tatt henne med meg og gått.

Skrevet

Jeg ville sagt i fra til hannhund eieren og så sagt i fra til hannhunden hvis ikke eieren hørte. Jeg har stort sett bare hatt hannhunder og de har ikke fått lov til sånt.

Skrevet

Her skal åpenbart hannhundeier gripe inn. For meg høres det helt himmelropende ut at du blir tvunget til å dra fordi folk ikke har kontroll over hundene sine. Til en viss grad har tispen ansvar for å signalisere at det ikke er greit å bli jokket på, men alle vet at tilstrekkelig hormonelle hannhunder elegant ignorerer den slags. I så fall må hannhunden korrigeres, og hvis ikke det fungerer, fjernes fra situasjonen. Og dette er selvfølgelig eiers ansvar. Si ifra!

Skrevet

hanhunder med "vett" jokker ikke i vei på tisper uten løpetid. Dette høres ut som en stresset hund, evnt med forhøyet kjønnsdrift. Det har nok lite med dominans å gjøre. Uanset grunn, burde hannhundeier spørre seg om hanhunden virkelig har godt av dette.

jeg hadde ikke funnet meg i at min tispe ble plaget, så om ikke hanhund eier fjerner sin hund eller hindrer den i å fortsette med dette, hadde jeg gått. På flekken.

  • Like 1
Skrevet

Vi har en hannhund med tre tisper. De leker sammen hele dagen lang, og ikke en eneste gang blir det noe jokking på tispene... Det er rett og slett ikke lov- Og så enkelt er det. Skjerm tispen din for det, jag vekk uoppdragne uhøflige hannhunder og kjeft opp eierne. Sånt er ikke lov, as simple as that.

Skrevet

Jeg er helt enig i at det er hannhundeiers ansvar. Min hund er fæl til å jokke selv, og jeg lar ham rett og slett ikke holde på. Det holder ikke med et strengt "nei!" her i gården, så jeg må dra ham bort. Som regel får han tre sjanser (ikke på samme tispe) - og så er det timeout. Kjører han på igjen etter en timeout så er det rett hjem for vår del. Det er pøblene som må dra, og ikke dere andre! Så si ifra!

Skrevet

Dette er aberet med hundeparker/jorder. Slosskamper og mobbing oppstår.

Du får si ifra til eierne om at du ikke aksepterer dette, jeg ville også belaget meg på at problemet vil dukke opp med jevne mellomrom og derfor blitt komfortabel med å være en bitch på hundens vegne.

Et annet alternativ er å finne hundevenner til hunden din, som hun kan møte jevnlig og få en god relasjon til. Da blir det sjelden en issue med mobbing og tulleatferd. Jeg vil tro hun får mer ut av det, enn det jeg ser for meg er litt møljetreff med hunder hun ikke kjenner. Det skal også sies at jeg ikke er veldig stor fan av slike hundejorder, det er ofte mye stress og ikke like mye moro for hundene. Andre liker denne type interaksjon, så det er klart at det funker fint for mange.

  • Like 3
Skrevet
Det skal også sies at jeg ikke er veldig stor fan av slike hundejorder, det er ofte mye stress og ikke like mye moro for hundene. Andre liker denne type interaksjon, så det er klart at det funker fint for mange.

Ok, her ser det ut som jeg mener at folk liker stress og mobbing, og sånn er det jo ikke! Jeg mente at folk får det til å funke for seg og sin hund uten at det oppleves negativt for noen. :)

Skrevet

Det er grunnen til at uansett hvor omgjengelig hund jeg har så går jeg ikke til hundeparker.. Det er så mye duster rundt om kring.. Det burde vært en selvfølge og ikke la hunden sin plage andre, uansett hva som er grunnen og uansett hvor man er, dessverre er det ikke like selvsagt for alle.. Jeg ville sagt fra til eier, og om hunden blir skikkelig inn på sliten, hadde jeg gått og huka tak i den selv om ikke eier gjør det. Ellers så er siste alt og dra derfra. Med en dustehund pga uheldige episoder så ville ikke jeg tatt noen sjangser på det området..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...