Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger faste leke- og turvenner i Bergensområdet! :)


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har lyst til at Timmi skal kunne få omgås faste hunder. Hunden det gjelder: http://hundesonen.no...76#entry1340976

Han er en sheltie hannhund på 2,5 år ca, veldig ivrig og energisk type. Der vi bodde før har vi bare møtt løshunder som har kommet rett bort til han å hilst, alltid, så nå har han begynt å bjeffe på andre hunder.

Dette har vi tenkt å jobbe med, men per i dag kan han bjeffe mye på den andre før de får hilst. Etter det kan han enten leke kjempefint, mye kappløp, eller så kan han bli litt stiv og murre litt. Men etter en stund går det alltids bra. Han er generelt ganske stressa og lite lydig rundt andre hunder, og kan være litt klengete på tisper. Men han ELSKER å leke hvis de går godt i lag! :) Det er altså ikke bare negativt. :P

Så nå leter vi etter faste hunder å få leke med. Gjerne lekne men stødige hunder. Idealet er at han får noen faste venner å leke med, og lærer seg at vi ikke hilser på tilfeldig møtende hunder.

Har bil så kommer meg over alt. :) Har prøvd å få til møter via diverse sider på face, men er litt vanskelig til å få det til å klaffe. Hundefolkene i nabolaget går rett forbi. Nesten så man kjøper seg en hund nr. 2! :P

Skrevet

Vi kan bli med og gå tur! Ikke det at jeg egentlig har tid til noenting om dagen, haha, men tur iblant burde gå! Hvis du har bil, kunne det gått an at du kjører ut hit ved NHH og så går vi opp på løkka over her, så kan de løpe og leke der. :)

Skrevet

Åh så artig med respons! :D Ja, det skal gå greit. Jeg har derimot tid hele tiden (hoho) nå om dagen! Så du får bare plinge når det passer for deg. Sender PM med nr. mitt. :)

Skrevet

Det er kanskje litt vel langt fra Hjellestad til Ytre Arna? Jeg har en stødig og språkdyktig tipse på to år som er veldig flink med usikre hunder, og forøvrig fryktelig begeistret for sheltier ;) Vi trener mye på Arna Stadion på Gaupås (sier deg sikkert ikke så mye, men det er i alle fall et veldig greit sted for kontrollerte slipp), og går også mye turer i området. Fordelen her ute er at det er veldig lite folksomt, og man kan gå i timevis uten å treffe på verken to- eller firbeinte. For min del hadde nok kjøreturen blitt litt i overkant tidkrevende, men det er i hvert fall et forslag :)

Skrevet

Det er kanskje litt vel langt fra Hjellestad til Ytre Arna? Jeg har en stødig og språkdyktig tipse på to år som er veldig flink med usikre hunder, og forøvrig fryktelig begeistret for sheltier ;) Vi trener mye på Arna Stadion på Gaupås (sier deg sikkert ikke så mye, men det er i alle fall et veldig greit sted for kontrollerte slipp), og går også mye turer i området. Fordelen her ute er at det er veldig lite folksomt, og man kan gå i timevis uten å treffe på verken to- eller firbeinte. For min del hadde nok kjøreturen blitt litt i overkant tidkrevende, men det er i hvert fall et forslag :)

Det høres veldig bra ut, vil gjerne treffes! Høres ut som om en hund han hadde hatt bra av å omgås. Det var litt langt ja, men burde gå bra, evt. om du vet om en plass hvor vi kan treffes mere på midten. :) Sender en PM med nr mitt.

Skrevet

Vi har møtt både Tinkie og Navnløs. Timmi og Kuro var ikke veldig glad i hverandre. Først virket det å gå greit, litt murring og stive blikk, men så brakte de sammen. Tinkie hadde en annen hund med også, Bamse, og med denne gikk det greit.

Møtet med Mira gikk derimot veldig bra, hundene lekte på fotballbanen og etterpå gikk vi tur hvor de var avslappet rundt hverandre. :) Så stikkordet er nok tisper. :) Møtte to tisper på tur i Arboretet, disse kom over oss plutselig, de var løse, og det gikk kjempe bra!

Skrevet

Haha. Balder, ikke Bamse.

Det var jo forsåvidt murring mellom Balder og Timmi også. Men Kuro er mye staere enn Balder, og gir seg ikke så fort.

Uansett, jeg er helt enig i at det virker som om tisper er tingen. :)

Skrevet

Balder var det ja. Ikke så lett å huske hundenavn :)

Kunne jo virke som om det mellom Balder+Timmi ikke var så "seriøst". En av dem vekk jo etter noen sek med murring. Og det var varierende tonefall og ingen stive kropper. Kuro+Timmi var veldig stivt og mørkere, dypere knurring.

Ja, tisper er nok tingen. Ihvertfall til han blir mer trygg på andre hunder. Kan tenke meg at det kan være en idé å møte hannhunder som ikke bryr seg om hans tulling også. Trygge individer som bare overser han kan jeg tenke meg kunne ha fungert.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...