Vil ikke gå på tur...:(

[Leslie elise]

Jeg tror jeg har verdens minst rase-typiske hund.. Jeg har en flatcoated retriever gutt på 4,5 mnd, som bare... Misliker(?) tur. Vi går ut, han er med i 10 meter etter han har tisset, og NEKTER å bli med lengre. Må lokke, godsnakke, kaste ball o.l for at han skal bli med ytteligere 10 meter til.. Hva feiler han? Inne er han jo selvsagt helt mongo med masse energi osv, men ute er han en helt annen hund. Han var likedan da vi hentet han når han var 8 uker, men da er det greit.. Han gikk jo ikke lange turer den gangen. Men nå forventer vi mer av han, for han har masse energi som vi vil bruke ute. Men Neeeida... Tips?

[Arielle]

Går dere i fra huset eller? Hvis dere gjør det så prøv å kjør til en annen plass og gå tur, gjerne en plass der du kan ha han løs og bare gå så kommer han sannsynligvis etter

[Leslie elise]

Har ikke bil :/ men når jeg får det, skal det prøves! Tusen takk:)

[Jankaa]

Jeg hadde tatt på langline, også gått party-tur med meg selv (med hunden i langlinen). Bare oversett hunden og ha partypartyfuntime med meg selv/leke. La hunden delta i partypartyfuntime hvis den kommer å vil være med, men ikke invitere nevneverdig. Da får du jo en hund som ikke tjener noe på å stå 15 meter bak deg å sture, og du er sikret at eventuelle naboer synes du er snål, som danser juba-baluba i hagen/veien. Vinn-vinn!

[LiloPilo]

Har en staffetispe på 5 mnd selv, og hun ville heller ikke "forlate" tomten vår for en stund tilbak. Vi løste det med å bære henne de 100 første meterne vekk fra huset og lokke henne med oss etter det.. Da gikk det fint. Dette skjedde bare når vi tok henne med alene på tur. Hadde vi med andre hunder var ikke dette noe problem i det hele tatt.

Fortsatt den dag i dag er hun slik at hun dilter etter oss når vi går vekk fra huset de første 100 meterne. Vi er heldige å ha skogen som nærmeste nabo. Setter bare på henne langlina og begynner å gå jeg. Hun henger alltid litt bak meg første biten, stopper opp og vil helse hjem. Men jeg bare går på, plystrer i min egen verden og traller litt, og etter noen 100 meter skjønner hun at skautur er eneste utvei. Da koser hun seg max og virrer rundt i sin egen verden. På vei hjem løper hun derimot foran og er helt propell. Akkurat som om hun gleder seg til hun skal hjem. Hun skjønner godt når vi snur (går ofte samme rutene).

Kan være en litt skeptisk fase tenker jeg? Ellers er hun verdens mest nysgjerrige, selvsikre frøken! Er bare best i min egen hage si :rolleyes2: (nå er hun heldig og bortskjemt å ha 2 mål med hage å virre rundt i). Også er hun en liten sofagris!

Råder deg ihvertfall til å gjøre tur gøy. Langline er å anbefale! Det beste må være å la valpen få løpe fritt i langlinen etter deg og utforske det nye i eget tempo, uten at det blir draing i bånd og negativitet ut av det. Overse han litt, gå på i eget tempo vekk fra huset å la han komme etter deg. Tro meg, han tørr ikke bli igjen alene! Når dere har kommet vekk fra huset og han har fått blitt litt varm i trøya kan du jo trene på å gå i bånd. Hvertfall dumt hvis de erfarer at vekk fra huset = fæle båndet, draing og negativitet. Ser det at "forlate huset" er greia her i gården hvertfall. Med en gang frøkna ikke ser huset og får oppmerksomheten over på noe annet koser hun seg jo gløgg ihjæl. Merkelig nok har dette med tur aldri skjedd når vi har vært andre steder. Da er tur helt greit!

[WheatenMali]

En av mine hunder har vært sånn, og det har vel med tilknytningen til huset, de får mat og er trygge der, og trenger derfor ikke ut på tur i deres hode. Måten vi lærte henne å gå tur var å kjøre bil til et sted hun aldri hadde vært før med gangavstand til hjemmet, for så å gå hjem, etter en gang med det så ville hun bli med på tur og det var aldri et problem igjen

[Guest Belgerpia]

...og jeg er slem - jeg bare går jeg, og har til nå (20 + år) aldri opplevd at valpen har protestert mer enn ett par tre meter med skrubb før den villig har blitt med.

Her må dere gå i dere selv, det er tydelig at valpen ikke VET hva dere forventer. Eller det vet han, han vet at dere forventer at han stopper - ergo så blir dere rare i kroppsspråk og holdning og da slutter han å stole på dere og vil hjem. Ond sirkel som må brytes.

Sett ett mål for turen, gjerne en park eller en skog der dere kan ha det kjempegøy med ball eller leke. IKKE ta frem ball, leke eller godbit før dere kommer dit. Forsøk først med å bare gå, drit i om han stopper - si rolig "kom igjen" og gå som om dere mener det, skrubber han så dra han forsiktig med UTEN å krøke dere og lokke og lure - GÅ - følger han med kan dere rolig med lys stemme si "fliiiiiink" og gå videre. Om dere får noja av tanken på dra han vennlig men bestemt med så løft han opp, bær han 20 meter og prøv igjen, men IKKE lokke, lure og dikke - dere skal på tur - basta. Når dere når målet er det frem med leke og ha det gøy. Avtal gjerne en date med en annen valp, eller snill hund sånn at motivasjonen hans for å gå på tur øker.

Lykke til.

[Gjest]

Min curly var helt lik som valp. Tur var helt uaktuelt. Nå er hun fortsatt (i en alder av to år) en sånn som streiker på tur og bare vil hjem, men jeg mistenker at det henger sammen med litt immunsvakheter og at hun antageligvis ikke føler seg helt tipp topp alltid.

MEN tilbake til topic, så lenge det var mulig, bar jeg henne litt på tur, og så gikk hun litt her og der. Vi gikk tur på masse forskjellige steder, og jeg stresset ikke alt for mye med det. Det kommer seg etterhvert, og en 4,5 måneder gammel valp trenger ikke verdens lengste turer tenker jeg.

[Synnikken]

Jeg hadde bare tatt på hunden sele og gått, protester merkes ikke i min verden, noen bestemte (men ikke hardhendte) drag i båndet og en bestemt holdning om at vi jo SKAL videre.. Enkelt og greit.

[Karianski]

Valpen min på 3,5 mnd har et strekke på ca. 100 meter hun har lite lyst til å gå. Der måtte det mye lokking til i førsten for å få hun forbi. Når hun har blitt så stor som hun er nå bruker jeg mye mer tvang og går i vei. Roser når hun går frivillig.

Er han sånn både når dere går i bånd og løs? Min er en engel så lenge hun går løs og følger etter uten problemer

[Kaja]

Jeg har aldri giddet å dikkedille med slikt tull. Staffevalpen vi hadde tidligere bar vi de første dagene et lite stykke og gikk hjem igjen og plutselig var det greit å gå tur.

De andre har pent nødt måttet bli med, men en over her skriver at det bare er å gå så kommer valpen. Vel, min da 9 uker gamle GD valp stakk fra meg i skogen rett ved huset, sprang hvertfall 700 m og langt utenfor min synsrekkevidde helt hjem og satt på trappa og venta. Så det kan skje det altså

[Mardina]

Hadde jeg vært i den problemstillingen selv, så hadde jeg nok også vært en av de slemme og rett og slett ikke funnet meg i sånn dilling og tull. Jeg har hund for å GÅ på tur, ikke for å bære den f.eks.