Gå til innhold
Hundesonen.no

Sosialisering av en brukshund?


Shlush
 Share

Recommended Posts

Ja sier som flere: Slutt å tenk! Jeg orker ikke å tenke så mye på hvem og hvor og hvordan, de er med meg overalt punkt slutt. Har de ikke opplevd en eller flere ting, regner jeg med at den likevel skal klare det

Sier hun som tenker så altfor mye selv *flir* Jeg overtenker når det har blitt ett problem jeg, det er så kjekt at vi er to som stresser med ting :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tenk! sier nå jeg. Hva trenger hunden å takle av folk og hunder som voksen? (=sosialiser den på dette), Hvilke miljøer skal den ferdes i OG være trygg (=miljøtrening i disse typer miljøer).

og vi som er vant til gjeterhunder sier IKKE tenk, bare gjør det vanlige :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skal få deg en kelpie, jeg har inntrykk av at de er temmelig sosiale av natur, hvis du ikke ønsker dette som en del av personligheten så kanskje det kan være lurt å se på en annen rase? Ikke for å være kjip, men det er ikke noe vits i å velge en hund som rasetypisk ikke er det du er ute etter, ikke sant?

Og nummer to, hvor stort problem kan det egentlig være at en kelpie er veldig sosial? De er jo ikke store sakene, om du i verste fall må drasse den forbi i halsbåndet ved passering av andre hunder, det er neppe noe issue? Det er jo bare peanuts av problemer i hundeverden.

På en rase med så mye arbeidslyst så kan jeg heller ikke se for meg at en sosial kelpie vil la det sosiale trumfe å jobbe i en treningssituasjon. Jeg tror oppmerksomheten kommer til å være veldig rettet mot deg, i verste fall er andre hunder/folk en forstyrrelse du må generalisere mot.

Helt ærlig, jeg tror du problematiserer et ikke-problem. Få deg hund og kos deg med den, gjør de tingene med den som du liker å gjøre med hunder, gå tur, tren, lek. Lev det hundelivet du ønsker å ha, helt uten å la potensielle bekymringer langt fram i tid skygge for sola di. Jepp, du kommer til å få utfordringer, det gjør vi alle i hundeholdet vårt, spesielt med hunder vi har tenkt å trene aktivt med, det er en del av gamet. Så får du takle de etterhvert som de kommer. Det er bedre det, enn å lage problemer før hunden i det hele tatt er leveringsklar. :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Men er problemet med han du har nå at han er for sosial eller at han ikke har lært å la være å hilse og å konsentrere seg rundt andre hunder?

Ta med deg valpen rundt og se verden, men ikke tenk og planlegg alt for mye rundt dette med sosialisering :) Det kommer ganske naturlig når man er aktiv med hundetrening og så lenge man ikke bor langt i gokk uten kontakt med verden. Jeg ville heller fokusert på å ikke sosialisere på alt mulig. F.eks. ikke la han hilse på alt av folk og hunder på hundetrening, selv om han er en søt valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker den sosiale siden ;-) jeg tror kelpie er veldig riktig. jeg vil bare ikke overdrive og få enda en oversosial hund :-P

Han jeg har nå er veeeldig sosial, jeg var veldig nøye på å ikke la han hilse på gud og hvermansen men han er evig optimist eller noe slikt :-) Vi trener myyye,og konkurrerer. problemet er nok at en annen person/hilsing har høyere verdi enn enhver belønning jeg har :-P Jeg kunne stått å vifta med en biff, men om jeg da ikke krever lydighet samtidig men bare vifter med biffen så vil nok å hilse på person bety mer enn biffen! og han er faktisk en matglad hund :-P

Men tror ikke han kan sammenlignes med en kelpie. En kelpie vil sikkert være myyye mer på hugget i forhold til å arbeide med meg :-) Og nå når jeg klarer å holde styr på 40kg hund så er jo kelpien myye mindre.

Jeg har et hat/elsk-forhold til dette sosiale greiene :-) Jeg liker definitivt sosiale tullehunder best og har ikke øyst på en reservert og tilbaketrukket hund. Jeg vil bare ikke ha oversosial! men nå skal jeg slutte å tenke, jeg skal ta ting som det kommer :-) Det viktigste er jo å gjøre valpen trygg når den tid kommer og så tilpasser jeg trening til individet. Kan jo hende valpen virkelig TRENGER sosialisering ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal man selvsagt alltid se helheten på en hund, men en hund som er overdrevet sosial til den grad at den har et stort og uttalt behov for å hilse på absolutt alle, og som så vanskelig lar seg avlede? Vel, det er mulig denne hunden har en liten mental brist altså. Ikke engang mine bullehunder som er menneskelovers til tusen er slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han jeg har nå er veeeldig sosial, jeg var veldig nøye på å ikke la han hilse på gud og hvermansen men han er evig optimist eller noe slikt :-) Vi trener myyye,og konkurrerer. problemet er nok at en annen person/hilsing har høyere verdi enn enhver belønning jeg har :-P Jeg kunne stått å vifta med en biff, men om jeg da ikke krever lydighet samtidig men bare vifter med biffen så vil nok å hilse på person bety mer enn biffen! og han er faktisk en matglad hund :-P

Det jeg leser ut av det du skriver her, er egentlig at du har en hund som antakelig, som Mari nevner under, har en mental brist mht det sosiale. Det slår over i oversosial hilsing og antakelig et stort kontrolbehov mht dette. Det har antakelig ikke så mye med at hunden er sosial å gjøre. Sosiale hunder har et avbalansert forhold til folk og ikke nødvendigvis et sånt uttalt hilsebehov på alt og alle.

Uansett hund, så må man selvsagt jobbe med hunden og samarbeidsevnen/viljen (som varierer både fra individ til individ og rase til rase), og får å komme seg videre innen hundesport, må man også stille en del krav til hunden. Det holder ikke alltid å BARE belønne det man vil ha - ulydighet må få konsekvenser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

og vi som er vant til gjeterhunder sier IKKE tenk, bare gjør det vanlige :P

har hatt "gjeterhund" (både gr1 og 5) jeg og. mener fortstt de må sosialiseres. Om du legger i begrepet at hunden skal lære å hilse på alt og alle, så er vi uenige i begrepsbruk. "Sosialisering er å lære å kommunisere med, samhandle med og kjenne igjen".

når det gjelder det å "hilse på alle": Hunden må lære seg til å ikke hilse på alle og å jobbe konsentrert uansett hvor og hvem som er i nærheten.. dog skjønner jeg poenget- tar du med valpen på det "vanlige", får den sosialisering og miljøtrening på den måten. Likevel: det er mye jeg ikke gjør til vanlig, som jeg må gjøre med valper. Feks må jeg "oppsøke" barn (invitere alle jeg kjenner med barn hjem). Har lite med barn å gjøre ellers.

oversosial hund? er ikke det snakk om en hund som ikke har lært at man ikke skal hilse på alle?

Endret av Meg
Lenke til kommentar
Del på andre sider

har hatt "gjeterhund" (både gr1 og 5) jeg og. mener fortstt de må sosialiseres. Om du legger i begrepet at hunden skal lære å hilse på alt og alle, så er vi uenige i begrepsbruk. "Sosialisering er å lære å kommunisere med, samhandle med og kjenne igjen". Hunden må lære seg til å ikke hilse på alle og å jobbe konsentrert uansett hvor og hvem som er i nærheten.. dog skjønner jeg poenget- tar du med valpen på det "vanlige", får den sosialisering og miljøtrening på den måten. Likevel: det er mye jeg ikke gjør til vanlig, som jeg må gjøre med valper. Feks må jeg "oppsøke" barn (invitere alle jeg kjenner med barn hjem). Har lite med barn å gjøre ellers.

er det egentlig noe som heter oversosial hund? er ikke det snakk om en hund som ikke har lært at man ikke skal hilse på alle?

Du kaller det sosialisering, jeg kaller det hverdagen ;) Altså, mine gjeterhunder skal kunne oppføre seg ute blant folk og fe, men det er ikke noe jeg maser med om du skjønner. En godt stabla hund skal takle slike ting. Nå bor jeg midt i byen og slipper å oppsøke ting og tang. Den eneste hunden jeg har opplevd at måtte gjøres flere ting med for å sørge for at han taklet det, var bc'n, men så var ikke han spesielt godt stabla heller. Schæferne mine har jeg aldri tenkt på sosialisering, og vi har da klart oss strålende uten å mase rundt det. Nå juger jeg litt, kennelschæferen måtte tilvennes trillende ting, men så var hun to år og synes det var litt tøft å komme til Oslo med busser og trailere etter å ha bodd inne i skogen på landet. Jeg stresset dog ikke med det, vi gikk turer der det var trafikk, men satte meg ikke til på ring3 med godbiter og kaffe. Sikkert vanskeligere om man bor utenfor alfarvei. Tror vi snakker om det samme jeg, men jeg har ikke noe fint ord på det :)

Kan forøvrig ikke tenke meg at far og hans medkjørere stressa noe voldsomt med sine trekkhunder heller ;) Funket fin fint ute blant folk og fe de å.

Så jeg tenker, stabile hunder trenger man ikke å tenke med. Er det derimot en ustabil hund, så må det mer til.

Endret av Margrete
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kaller det sosialisering, jeg kaller det hverdagen ;) Altså, mine gjeterhunder skal kunne oppføre seg ute blant folk og fe, men det er ikke noe jeg maser med om du skjønner. En godt stabla hund skal takle slike ting. Nå bor jeg midt i byen og slipper å oppsøke ting og tang. Den eneste hunden jeg har opplevd at måtte gjøres flere ting med for å sørge for at han taklet det, var bc'n, men så var ikke han spesielt godt stabla heller. Schæferne mine har jeg aldri tenkt på sosialisering, og vi har da klart oss strålende uten å mase rundt det. Nå juger jeg litt, kennelschæferen måtte tilvennes trillende ting, men så var hun to år og synes det var litt tøft å komme til Oslo med busser og trailere etter å ha bodd inne i skogen på landet. Jeg stresset dog ikke med det, vi gikk turer der det var trafikk, men satte meg ikke til på ring3 med godbiter og kaffe. Sikkert vanskeligere om man bor utenfor alfarvei. Tror vi snakker om det samme jeg, men jeg har ikke noe fint ord på det :)

Kan forøvrig ikke tenke meg at far og hans medkjørere stressa noe voldsomt med sine trekkhunder heller ;) Funket fin fint ute blant folk og fe de å.

Så jeg tenker, stabile hunder trenger man ikke å tenke med. Er det derimot en ustabil hund, så må det mer til.

de fleste i dag er faktisk nokså opptatt av sosialisering av valper, selv om de "bare" skal bli trekkhunder

man skiller mellom miljøtrening og sosialisering, sånt rent begrepsmessig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sosialisering er ikke for meg at hunden skal hilse på alt og alle av folk eller hunder, det er å läre hunden at fremmede mennesker og fremmede hunder er en normal ting i hverdagen og gi den verktöy til å håndtere dem på en måte som gir mestring for den.

Det er helt fint å bare ta med hunden på ting i hverdagen hvis du bor i et miljö der det hender mye, men bor man midt ute på landet og treffer en annen hund i mnden så bör man kanskje legge litt mer effort ned i miljötrening og sosialisering enten det er gjeterhund eller ikke. Det kan jo feks hende at man må flytte en gang i löpet av livet og da er det ganske slitsomt å ha en hund som aldri har lärt å takle nye miljöer, mennesker og hunder...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De aller fleste av oss som har svart, har svart ut fra startinnlegget, og jeg uthever:

Jeg skal etterhvert ha meg en brukshund av gjeterhund typen (kelpie er planen), jeg har derfor snakket litt rundt med folk som har brukshund selv av forskjellig rase rundt dette med sosialisering. Grunnen til at jeg spør er at jeg fra før har en dalmatiner hannhund på 2,5 år som rett og slett er oversosial. Rottweilern vi har i familien på 10 år er også veldig sosial av seg. Så vi er tydeligvis litt for flinke til å sosialisere? Ellers så har vi fått individer som er veldig sosiale av natur :twitch:

Dalmatineren min var veldig myk og dempet med andre hunder som liten, han er oppvokst med rottisen som jeg er glad for. Jeg var nøye med å møte andre trygge hunder, spesielt etter valpen tydelig var redd/skeptisk på andre store hunder. Han skulle hilse på boxer på 3 år og boxeren gikk han i møte og valpen hylte og sprang med halen mellom bena. etter kort tid ble han veldig godt kjent med denne boxeren som han også er vokst tett opp med. Og den hendelsen var en av grunnene til at jeg tenkte "oi, her må jeg sosialisere og få han trygg!". Som sagt så gjort, og nå sitter jeg her da med en oversosial klomp. Heller sosial enn redd :angel: Men han er litt for sosial, vi trener og konkurrere lydighet og da er det litt ugunstig at han er så sosial. Ingen belønning er mer verdi enn en hund eller en person. Så det byr jo på litt trøbbel og utfordringer, selv om det går ganske greit.

Så i sommer var vi på kurs (ukeskurs som observatør). Der var det maller, hollendere, dobbere og rottweilere. Ja og en og annen riesen. Mest hollendere og maller. Spurte jo litt rundt om rasene da jeg vurderte dem der og da. Og spurte rundt valpetiden og sosialisering o.l.

Svaret jevnt over var at de IKKE sosialiserte sine valper? :huh: Fordi deres hunder ikke skulle ha noen interesse for andre hunder likevell, og de skulle ikke hilse på andre hunder likevell. Så er dette det vanlige?

Jeg vil jo ha en hund som går overens med andre hunder, som er trygg på andre hunder og sosial nok til å kunne leke med noen. Men jeg vil ikke at den skal være overinteressert og oversosial heller, for jeg vil at hundens verden skal dreie litt rundt meg, om dere skjønner.

Spørsmålet er vell litt hvordan dere har gjort dette med sosialisering med deres brukshunder? Og om dere har noen gode tips til meg på området? :yes:

Og jeg står for det første svaret mitt i tråden. Jeg sosialiserer ikke hundene mine med andre hunder, utover det at de får treffe en håndfull hunder der vi kjenner og omgås eierene. Jeg oppsøker ikke miljøer for at de skal treffe andre hunder, utover det at vi er på utstilling/konkurranser, men der lærer mine valper seg at vi ikke skal hilse - ergo, vi sosialiserer ikke sånn som det blir spurt om i startinnlegget.

Man kan neppe kalle det å sosialisere når man ikke lar hunden treffe alt og alle - da lærer man den at man kan møte andre uten å være sosial, da. Man lærer valpen at man skal ha fokus på eier, selv om det er andre hunder rundt. Vinduet for sosialisering lukkes når de er 12-16 uker gamle, alt etter det er miljøtrening - og miljøtrening kan man holde på med hele hundens liv. Det å være i et miljø uten å måtte hilse på alle andre levende vesener, er oppdragelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ikke si hunden min har en mental brist :-) Og han har blitt bedre han også. Og vil ikke si at han gir meg noen hverdagslige problemer, bare konkurranse/trenings problemer.

Men jeg skal slutte å bekymre meg :-) Jeg skal sosialisere og miljøtrene godt nok, å så ser jeg an det individet jeg får i hus ;-) Og det går nok bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

og jeg tror du tenker på litt to forskjellige sosiale settinger. Kelpien er oversosial, ca alle jeg har møtt er det. de er in your face løøøve. Sånn er de.

Issi er sånn,hun kan finne på å hoppe på mennesker og vil kose og slikke om jeg lar hun, da går hun fra person til person på tur. Men det var ikke verre enn at hver gang vi møtte noen (og det er ofte i nordmarka :P ) så sa jeg her, så gikk hun fot ved meg forbi også løste jeg hun ut igjen, problem avoided. ja hun har prøvd å hoppe ut og bare MEN JEG MÅ og jeg sier nei kom igjen skjerp deg.

at hun er oversosial hjemme og koser ned folk får hun få være, men vi styrer det jo der også, f.ex svigers liker det ikke og sier nei trekk til deg tunga og hun slurpern inn og får klapp istedenfor.

miljøtrene gjør jeg masse av, hundene er med overalt på alt alltid. deal with it. lær deg at på toget sover du eller slapper av og vi hilser på ingen osv.

sosialisere gjør jeg ikke så mye, doffen leker f.ex egentlig bare med noomi, de er såpass like fysisk og mentalt og passer godt sammen. å drive og dra på hundejorder for å leke og styre gjør jeg ikke, jeg møter nok folk på tur :P

ps, om jeg står med pølse så vinner jeg :P hun har vel løpt bort et par ganger under trening men jeg sier bare eyh, kom hit og hun smetter tilbake og jobber videre. Tror ikke det blir et problem jeg. husk at kelpie er en heeelt annen hund enn dalmis. Doffen og Amiga velger andre belønninger enn meg om jeg ikke er kul nok :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal etterhvert ha meg en brukshund av gjeterhund typen (kelpie er planen), jeg har derfor snakket litt rundt med folk som har brukshund selv av forskjellig rase rundt dette med sosialisering. Grunnen til at jeg spør er at jeg fra før har en dalmatiner hannhund på 2,5 år som rett og slett er oversosial. Rottweilern vi har i familien på 10 år er også veldig sosial av seg. Så vi er tydeligvis litt for flinke til å sosialisere? Ellers så har vi fått individer som er veldig sosiale av natur :twitch:

Dalmatineren min var veldig myk og dempet med andre hunder som liten, han er oppvokst med rottisen som jeg er glad for. Jeg var nøye med å møte andre trygge hunder, spesielt etter valpen tydelig var redd/skeptisk på andre store hunder. Han skulle hilse på boxer på 3 år og boxeren gikk han i møte og valpen hylte og sprang med halen mellom bena. etter kort tid ble han veldig godt kjent med denne boxeren som han også er vokst tett opp med. Og den hendelsen var en av grunnene til at jeg tenkte "oi, her må jeg sosialisere og få han trygg!". Som sagt så gjort, og nå sitter jeg her da med en oversosial klomp. Heller sosial enn redd :angel: Men han er litt for sosial, vi trener og konkurrere lydighet og da er det litt ugunstig at han er så sosial. Ingen belønning er mer verdi enn en hund eller en person. Så det byr jo på litt trøbbel og utfordringer, selv om det går ganske greit.

Så i sommer var vi på kurs (ukeskurs som observatør). Der var det maller, hollendere, dobbere og rottweilere. Ja og en og annen riesen. Mest hollendere og maller. Spurte jo litt rundt om rasene da jeg vurderte dem der og da. Og spurte rundt valpetiden og sosialisering o.l.

Svaret jevnt over var at de IKKE sosialiserte sine valper? :huh: Fordi deres hunder ikke skulle ha noen interesse for andre hunder likevell, og de skulle ikke hilse på andre hunder likevell. Så er dette det vanlige?

Jeg vil jo ha en hund som går overens med andre hunder, som er trygg på andre hunder og sosial nok til å kunne leke med noen. Men jeg vil ikke at den skal være overinteressert og oversosial heller, for jeg vil at hundens verden skal dreie litt rundt meg, om dere skjønner.

Spørsmålet er vell litt hvordan dere har gjort dette med sosialisering med deres brukshunder? Og om dere har noen gode tips til meg på området? :yes:

Sjekk ut denne artikkelen :)

http://www.staalhjerte.no/www.staalhjerte.no/Brukshundvalpen.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten at jeg skal debattere Slush sine treninger og metodevalg, så kan jeg si at jeg har sett denne ekstremt sosiale hunden det er snakk om. Den har ingen mental brist slik den fremsto for meg, den er bare ekstremt sosial- rett og slett. Så dere trenger ikke å antyde at den er hverken ulydig, nevrotisk eller uten grenser. Den er bare svært raseutypisk og igjen ekstremt sosial.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er på nivå "keep it simple". Jeg har rett og slett valpen med meg hele tiden.

Valpene sosialiseres med andre hunder forholdsvis strengt, dvs de hundene jeg forventer de skal omgås med og de etablerer en trygghet via de og lærer hva jeg/andre mennesker kontrollerer. Valpen min får rett og slett ikke hilse på hunder som er ukjent for meg.

All annen sosialisering får de igjennom min hverdag og mine venner. Og jeg drar den md på armen eller på bena overalt. Er jeg på senteret og jeg har 5-10 min til overs så går vi i 5-10 min rundt senteret. Skal jeg hente noen på flyplassen så er valpen med inn, skal jeg møte noen på bensinstasjon så er jeg 10 min for tidlig ute og står med valpen ute på bensinstasjonen.

Den hunden jeg hadde minst tid til å miljøtrene pga omveltning i hverdagen og den hadde ikke noe annet valg enn å bare bli med uten at jeg tenkte på det, det er den tryggeste og mest sosiale hunden jeg har eid...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er på nivå "keep it simple". Jeg har rett og slett valpen med meg hele tiden.

Valpene sosialiseres med andre hunder forholdsvis strengt, dvs de hundene jeg forventer de skal omgås med og de etablerer en trygghet via de og lærer hva jeg/andre mennesker kontrollerer. Valpen min får rett og slett ikke hilse på hunder som er ukjent for meg.

All annen sosialisering får de igjennom min hverdag og mine venner. Og jeg drar den md på armen eller på bena overalt. Er jeg på senteret og jeg har 5-10 min til overs så går vi i 5-10 min rundt senteret. Skal jeg hente noen på flyplassen så er valpen med inn, skal jeg møte noen på bensinstasjon så er jeg 10 min for tidlig ute og står med valpen ute på bensinstasjonen.

Den hunden jeg hadde minst tid til å miljøtrene pga omveltning i hverdagen og den hadde ikke noe annet valg enn å bare bli med uten at jeg tenkte på det, det er den tryggeste og mest sosiale hunden jeg har eid...

Hørtes ikke dumt ut :) :) Måtte tyde teksten litt, ble litt rare tegn inni teksten din, hehe. Men gode tips der :) Jeg får rett og slett bare ta den med overalt, det gjorde jeg litt med den forrige også. Men jeg skal trene mer i by med neste, bare sette meg ned i sentrum å sitte der.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gjort med Jäger som jeg har med alle de andre,uten egentlig å tenke over det.

Der jeg kan ta med hund er en eller flere alltid med,hva som er rundt betyr ingenting :) . Nå er Jäger ni måneder og takler det meste,både alene og sammen med de andre. :berner: .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er på nivå "keep it simple". Jeg har rett og slett valpen med meg hele tiden.

Valpene sosialiseres med andre hunder forholdsvis strengt, dvs de hundene jeg forventer de skal omgås med og de etablerer en trygghet via de og lærer hva jeg/andre mennesker kontrollerer. Valpen min får rett og slett ikke hilse på hunder som er ukjent for meg.

All annen sosialisering får de igjennom min hverdag og mine venner. Og jeg drar den md på armen eller på bena overalt. Er jeg på senteret og jeg har 5-10 min til overs så går vi i 5-10 min rundt senteret. Skal jeg hente noen på flyplassen så er valpen med inn, skal jeg møte noen på bensinstasjon så er jeg 10 min for tidlig ute og står med valpen ute på bensinstasjonen.

Den hunden jeg hadde minst tid til å miljøtrene pga omveltning i hverdagen og den hadde ikke noe annet valg enn å bare bli med uten at jeg tenkte på det, det er den tryggeste og mest sosiale hunden jeg har eid...

det meste av dette er ikke sosialisering, men miljøtrening. Men jeg er ellers enig. ta med valpen på det meste. Da får man en miljøsterk hund. Sosialiserer man den (før 12-16 Uker) i tillegg på ulike typer hunder, evt andre dyr, og mennesker, blir det riktig så bra!

legger til: om man er som meg, mest ute i skog og mark i fritiden og ikke har anledning til å ta med hund på jobb, så må man faktisk gjøre en innsatts for at valpen skal få opplevd noe annet. Jeg må aktivt oppsøke bysentrum, bensinstasjoner, folkemengder, barn, osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det meste av dette er ikke sosialisering, men miljøtrening. Men jeg er ellers enig. ta med valpen på det meste. Da får man en miljøsterk hund. Sosialiserer man den (før 12-16 Uker) i tillegg på ulike typer hunder, evt andre dyr, og mennesker, blir det riktig så bra!

legger til: om man er som meg, mest ute i skog og mark i fritiden og ikke har anledning til å ta med hund på jobb, så må man faktisk gjøre en innsatts for at valpen skal få opplevd noe annet. Jeg må aktivt oppsøke bysentrum, bensinstasjoner, folkemengder,

Hvis jeg oppsøker alle de stedene jeg reiser og farter så treffer de også folk i de miljøene. De treffer også de hundene jeg VIL sosialisere valpen med. Er den med på trening då treffer de folk der.

Nå har jeg personlig ingen interesse av andre dyr annet enn at de ikke skal oppsøke de.

Jeg vil nok tro at om man driver med hest e.l så er det en del av hverdagen.

De fleste miljøtrygge hundene jeg har hatt har også hatt selvtilliten i orden med folk og fe. På mine hunder går det gjerne en rødtråd igjennom det hele der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...