Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som vil henge med de røde farer?


SandyEyeCandy
 Share

Recommended Posts

Hei.

Jeg har to shibaer, Aiko på 3 år og Imouto på 2. I tillegg til dette har jeg en jobb som vil at jeg skal reise på seminar 4. og 5. oktober i Tromsø.

Jeg fikk ikke vært med på sist seminar fordi jeg ikke fikk noen til å passe hundene, og har veldig lyst til å være med denne gangen.

Er det noen som har lyst til å passe på jentene disse dagene, eller som har kapasitet til å komme hjem til oss og gi dem en god tur på ettermiddagen begge dagene? De kan selvsagt splittes også, men Sirkus Samurai gjør seg definitivt best som duo. :wub:

Imouto bryr seg ikke om hunder er tisper eller hannhunder, og har det fint på tur med alle, så lenge hundene ikke maser eller smisker. Hun kan derimot være ganske så territorial (usikker på hvordan dette arter seg når jeg ikke er der og hun er på fremmed sted), men så lenge interaksjonen styres, trur jeg det skal gå greit. Hun liker å leke og er en veldig blid og artig hund som er veldig til stede uten å være anmassende.

Aiko er virkelig verdens beste og enkleste hund i alle henseende untatt ett: Hun kan være litt atal med (yngre) tisper om hun får sjansen, noe hun aldri får med meg. Hun oppsøker dem ikke, men vil helst ikke ha dem i fleisen. Hun setter mest pris på ro og fred, men liker å leke med søstra si og andre voksne og ålreite hunder.

Hvis det er noen der ute uten hund, men savn i hjertet, som gjerne vil ha besøk av de røde farer, så hadde det selvsagt vært det aller beste. Jentene merkes ikke innendørs overhodet, er uproblematiske å gå tur med (ingen utagering eller annen atalhet, og vi hilser selvsagt ikke på fremmede hunder, sjøl om Imouto gjerne vil), klarer fint å være aleine hjemme og blir glade om de får sove på samme rom som dere. Ingenting ødelegges, pisses på eller lignende (selvsagt).

Nå har jeg nevnt utfordringene, og jeg trur ikke jeg trenger å legge ut om hvor fantastiske de er. Dette er nemlig høyst sannsynlig de kuleste og beste jentene i verden, og hvis jeg får dratt til Tromsø kommer jeg til å savne dem hvert sekund. :lol:

Belønning er selvsagt sjokolade, vin og evig takknemlighet! :flowers:

Sandra

26122011568_1.jpg

DSC_7466.jpg

DSC_7443.jpg

DSC_7391.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...