Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Litt usikker på om denne tråden passer inn på helseforumet, mulig det bare er jeg som er hysterisk. Dere får flytte den om dere vil.

Jeg har hatt flere hunder av ulike raser i mange år. De har alle sammen hatt helt grei pelskvalitet. Kanskje ikke helt superduperperfekt, men som sagt, helt grei. Passe blank og relativt letthåndterlig.

Men nå har jeg en ganske ung hund med en helt ekstremt forferdelig pels. Fullstendig glansløs og veldig tovete uansett hvor mye en børster, Ser nesten ut som om det bare er en masse underull og ikke noe dekkhår. Sånn pels som alt henger seg fast i. Den ser ikke en gang bedre ut like etter at jeg har børstet ham.

Jeg TROR dette er noe som har kommet de siste månedene, og at han ikke var sånn før. Akkurat det er ikke så lett å si med sikkerhet, for rasen har ganske lang pels som bruker lang tid på å bli ferdig utvokst, og jeg kjenner ikke rasen godt nok til å vite om pelsen var ferdig utviklet før den begynte å endre seg. Den pelsen han hadde før var i hvert fall mye bedre, mye friskere i fargen, blankere og mindre tovete. Men som sagt vet jeg ikke om dette var den "ordentlige" voskenpelsen.

Kjenner også flere slektninger av ham, og de har mer sånn pels som han hadde før.

Har forsøkt både tørrfôr (RC) og vom og hundemat, uten forskjell i pelsen. Han var hos veterinær i forbindelse med noe annet for en tid tilbake og tok en hel masse blodprøver. Alle disse var fine, men det kan jo ha vært en hel masse ting det ikke ble testet for også. Han er ellers frisk og rask, spiser og drikker godt, men er nokså tynn og bygger lite muskler til tross for at han får mye mat. Ikke er han så aktiv at han "trener bort" all energien så det ikke blir noe igjen å lage pels av heller.

Hva tror dere, kan det være noe galt med ham, og i så fall hva? Eller er det bare jeg som er hysterisk og ikke skjønner at hunden bare er sånn?

Skrevet

Prøv å gi han tilskudd av selolje noen måneder. Kanskje han får for lite omega 3 i kosten! Tørrfisk som snacks er også ålræit for pelsen, istedet for mye annet skvip. Lukter møkk men :angel:

Skrevet

Simira:

Collie, 18 mnd.

LiloPilo: Han fikk selolje da han fikk vom og hundemat, siden han fikk den derre nr 33-varianten. Det burde vel være nok?

Og så tenker jeg at siden alle de andre hundene har hatt grei pels på samme kosthold så burde maten være grei nok?

Skrevet

Sannsynligvis bytte av valpepels. Ikke alle collies bytter i ettårsalderen, så det stemmer med årstid og alder, spesielt om pelsen har vært verre siden vårrøyta.

Hunder er individer, selv innen samme kull er det gjerne forskjellige toleransegrenser og behov for vit/min.

  • Like 1
Skrevet

Itillegg så er pelskvaliteten arvelig selv om du kjenner flere av slektningene så kan det ligge bak... Det kan desverre være et økende problem hos visse linjer med så mye underull at alt tover seg sammen og lite dekkhår, det er ikke et akkurat ukjent problem og jeg har hatt flere Collies inne for bad&klipp som har slitt med nøyaktig det.

Skrevet

Hvor i landet bor du? Jeg har korthåret collie som i sommer har hatt økende plager med tørr dårlig pels som har røytet ekstremt. Og som etterhvert ble så ille at andre kommenterte det. Siste uka ble ho også økende trettbar og slapp, så derfor tok jeg henne til vetrinær. Stoffskifte-problem var aktuell differential-diagnose. Hos min var stoffskiftet normal, men lavt eller høyt stoffskifte kan gi hud-og pelsforandringer til det betydelig verre.

Vetrinæren her fortalte at med den ekstremt fuktige og kjølige sommeren som har vært nå, har de sett en voldsom økning i hud -og pelsplager hos hunder. Våteksemer, dermatoser, midd-relaterte problemer, sopp osv.

Min startet kur mot midd, samtidig med antibiotika-kur. Hun fikk en sprøyte med B-vitaminer. Og jeg vasker henne nå 1 gang per uke med medisinsk shampo som tar sopp, døde celler og bakterier. Etter kun få dager har jeg begynt å se bedring. Både av almentilstanden til hunden og på pelsen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...