Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det er ikke så uvanlig at man må skille hundene når de er hjemme alene altså...

Amiga og Issi var verdens beste venner men Amiga ble generelt plagsom delux fordi hun ville finne på noe og Issi ikke når vi dro (ja vi filmet) så jeg kom hjem til en stue de hadde hatt full fest i.

Da ble det lettere å ha en hund på kjøkkenet og en i stua. Problem avoideed.

Nå med Issi og doffen så lar jeg de ikke være alene over lengre tid for han rett og slett kjeder seg og begynner å mase og Kelpie ikke har noen måte å trekke seg unna. Så i en periode har doffen vært i giga buret og Issi løs i senga. På korte turer er de løs sammen.

Men jeg har ikke et intenst behov om at hundene må være sammen alene. Jeg foretrekker at de ligger i ro og slapper av og ikke herjer.

Jeg ser ikke grunnen til å trekke inn skepsis til raser fordi man ikke lar alle gå løse sammen hjemme.

Forøvrig ble Amiga og foxi skilt fordi Amiga herjet på henne. Mens Issi og foxi går sammen fordi de er rolige.

  • Like 2
  • Svar 79
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Skumle? Nei, det synes jeg ikke. For min del valgte jeg heller ikke å ha to bullehanner, jeg måtte ta ansvar under kjipe omstendigheter som ingen hadde skyld i. Men uansett, hvilken rolle spiller det

Ok, ida, sorry tordentalen. Det er ikke til deg spesifikt. Og jeg har ombestemt meg, det er ikke bullehundenes forhold til andre hunder som er deres største begrensning, det er verdens forhold til bul

Det er jo her det ligger. Det som er så frustrerende er at folk ikke kan sitte igjen med "Jøss, så flott! Her er en hundeeier som ser sine hunder for det de er og tar ansvar deretter." i stedet for "H

Skrevet

Ikke for å kuppe tråden, være ekkel eller noe, men et lite blåndt spørsmål. Hvorfor ikke ha hunder som kan være løse sammen hvorsomhelst?. Hilsen hun som går fra tre som ligger strødd i senga hennes hver morgen og der har de igrunnen ligget hele natta, og. Ja, jeg syns bullehunder er litt skumle. Ikke for min del, men for mine hunders. Når dere snakker sånn, blir jeg enda mer smiley-scared004.gif

Jammen det var jo ikke spørsmålet. Spørsmålet mitt var ang hunder som IKKE kunne være alene sammen. Det er ikke alltid det er lurt. Jeg sier ikke at det smelle, men det KAN. Og smeller det med to staffetisper så kan det gå skikkelig gæærnt, og det er jo ingen som vil det?

Det sagt, så syns jeg det er en fantastisk rase, og fordelene er så mange fler enn ulempene, at jeg vil ikke bytte rase. Tar man forhåndsregler er det ikke noe problem for meg å leve helt fint med ulempene, da jeg egentlig ikke anser dem som ulemper.

Ellers så syns jeg Mari har gitt et utfyllende svar, veldig enig i det hun skriver. :thumbsup:

Skrevet

Jammen det var jo ikke spørsmålet. Spørsmålet mitt var ang hunder som IKKE kunne være alene sammen. Det er ikke alltid det er lurt. Jeg sier ikke at det smelle, men det KAN. Og smeller det med to staffetisper så kan det gå skikkelig gæærnt, og det er jo ingen som vil det?

Det er jo her det ligger. Det som er så frustrerende er at folk ikke kan sitte igjen med "Jøss, så flott! Her er en hundeeier som ser sine hunder for det de er og tar ansvar deretter." i stedet for "Herregud, må man virkelig skille hundene for at de ikke skal ta livet av hverandre!? WTF??".

Det handler ikke om at staffer er så gærne, det handler om å innse at selv om sjansen er veldig liten for at noe skjer, så kan konsekvensen være stor, og dermed tar man sine forhåndsregler.

  • Like 3
Guest Belgerpia
Skrevet

Det er jo her det ligger. Det som er så frustrerende er at folk ikke kan sitte igjen med "Jøss, så flott! Her er en hundeeier som ser sine hunder for det de er og tar ansvar deretter." i stedet for "Herregud, må man virkelig skille hundene for at de ikke skal ta livet av hverandre!? WTF??".

Det handler ikke om at staffer er så gærne, det handler om å innse at selv om sjansen er veldig liten for at noe skjer, så kan konsekvensen være stor, og dermed tar man sine forhåndsregler.

Jeg er så enig så enig, ting kan skje selv om bikkjene ikke er gærne.

Skrevet

Vi skiller våre hunder med en grind vi har laget selv med utgangspunkt i en vanlig barnegrind. Vi har forhøyet stengene slik at de ikke klarer å hoppe over.

Skrevet

Mener du det seriøst? At man bare burde velge å ha individer som er så samstemt at man de aldri ryker i hop eller irriterer hverandre?

For du tror ikke faktisk at det har noe med rase å gjøre...?

Jeg har hele tiden vært åpen om at jeg har store fordommer mot muskelhunder. Om dette bunner i at jeg ble bitt av en rottis en gang (sto bare der og ble flydd på), at Bimbo bedlington plutselig ble grisebanka av sin til da pitbullguru (det var ikke noe raseforbud på den tiden), eller hva det er, vet jeg ikke. Det jeg vet er at flere vi møter med staff sier at "hun er bare snill, hun begynner ikke med noe tull" . Etter en liten samtale kommer det fram at hunden derimot svarer i veldig store bokstaver på "invitasjon" til tull. Liker ikke det, jeg. Selv veslehunden vår kan da finne på å sende et glefs etter en hun finner litt innpåsliten eller ekkel. Hvis hun da blir tatt på ramme alvor og flydd på av en som er mye større og sterkere enn henne, syns jeg det er skummelt, ja.

Husk at jeg vet at jeg er urettferdig engstelig og jobber med saken. Derfor kommer også litt teite spørsmål og ressonement.

Ok, ida, sorry tordentalen. Det er ikke til deg spesifikt. Og jeg har ombestemt meg, det er ikke bullehundenes forhold til andre hunder som er deres største begrensning, det er verdens forhold til bullehunder.

Jeg har levd med dette nå i så mange år, og det blir innimellom sårt. For jeg er så glad i hundene mine og jeg er kjempestolte av de, de har vært flotte hunder alle som en, og jeg føler meg kjempeheldig som har fått lov til å dele hus og hjem med de. Det er unektelig slitsomt at andre hele tiden sitter med lupe for å finne det negative for så å hente det fram og rope "Ahaaa! Se der, hva var det jeg sa??", i stedet for å faktisk se på bikkjene, hva de er og hva de ikke er. Det blir en confirmation bias det der. Bullehatet eksisterer og det sitter hardt, det er en evig kamp for oss som elsker disse rasene. Så, det er ikke personlig, ida, det er bare at i dag traff det meg litt mer enn det det vanligvis gjør.

Vi har snakket om dette så mange ganger, at jeg egentlig føler at vi står på samme side. Jeg tar jo min frykt på egen kappe og er iallfall ikke redd dine hund(er) :) For mine tisper sin del, stiller saken seg litt anderledes, men det skrev jeg om lenger opp.

  • Like 1
Skrevet

Hvis du er redd for at de skal hoppe over kan du jo kanskje fest en kompostgrind over sånn at den blir høyere? Evt går det kanskje an med to grinder over hverandre?

Skrevet

Det finns egne hundegrinder som man kan sette i döråpninger, de jeg har sett var 80 cm höye og om man da setter de litt opp fra bakken, kan man jo få de en 90 -1 m höye (alt etter hvor liten hunden din kan gjöre seg og trykke seg under). Med den höyden skal hunden väre passe motivert for å klare å komme seg inn til en annen...

Ellers kan man jo bare sette på to sånne små bildekroker og henge en kompostgrind fra dem. Lett å ta ned grinda og tror neppe hunden er så dum at den forsöker å hoppe gjennom...

floral-tavelkrok-no3.jpg

Skrevet

Jeg har en hund i bur og en løs :) Hun som er i bur er ei håpløs rotehøne og bare ødelegger og roter alt over alt.. Kjøpt inn største størrelsen av klappbur, og hun ligger der som er dronning.

Skrevet

Jeg har hele tiden vært åpen om at jeg har store fordommer mot muskelhunder. Om dette bunner i at jeg ble bitt av en rottis en gang (sto bare der og ble flydd på), at Bimbo bedlington plutselig ble grisebanka av sin til da pitbullguru (det var ikke noe raseforbud på den tiden), eller hva det er, vet jeg ikke. Det jeg vet er at flere vi møter med staff sier at "hun er bare snill, hun begynner ikke med noe tull" . Etter en liten samtale kommer det fram at hunden derimot svarer i veldig store bokstaver på "invitasjon" til tull. Liker ikke det, jeg. Selv veslehunden vår kan da finne på å sende et glefs etter en hun finner litt innpåsliten eller ekkel. Hvis hun da blir tatt på ramme alvor og flydd på av en som er mye større og sterkere enn henne, syns jeg det er skummelt, ja.

Husk at jeg vet at jeg er urettferdig engstelig og jobber med saken. Derfor kommer også litt teite spørsmål og ressonement.

Jeg mente ikke delen om buller, men den delen om å bare ikke ha hunder som ikke flyr på hverandre... det har da ingenting med rase å gjøre, men synes for meg utrolig naivt at man kan velge å bare få hunder som uten videre fungerer 100% sammen når de er uten tilsyn...

Skrevet

Jeg mente ikke delen om buller, men den delen om å bare ikke ha hunder som ikke flyr på hverandre... det har da ingenting med rase å gjøre, men synes for meg utrolig naivt at man kan velge å bare få hunder som uten videre fungerer 100% sammen når de er uten tilsyn...

Er det naivt å velge hunder som kan være løse sammen, også når de er alene? I min verden er det en selvfølge.

Skrevet

Er det naivt å velge hunder som kan være løse sammen, også når de er alene? I min verden er det en selvfølge.

Så hvis din nye planlagte hund ender med å ikke gå 100% med Scilos når de er alene så er det omplassering ved første diskusjon?

Skrevet

Så hvis din nye planlagte hund ender med å ikke gå 100% med Scilos når de er alene så er det omplassering ved første diskusjon?

Det kan du få lov til å fortsette å lure på.

Skrevet

Hunder er hunder og ting kan skje, så det er greit å ta forhåndsregler. Det er temmelig lurt synes jeg.

Det er vel ingen som har sagt at det er dumt å skille hunder når det er nødvendig. Nå har jeg vel hatt hunder i en mannsalder og har aldri hatt behov for å skille dem når vi ikke er tilstede, unntatt ved løpetid, når vi har hatt begge kjønn. Superenkel forskbning viser at hunder kan være i samme rom, i samme seng, i samme hus med åpne dører, med eller uten mennesker til stede. At ikke alle har det slik, forstår jeg. Jeg prøvde på en rimelig grei måte å spørre om hvorfor det for noen oppleves som en selvfølge å skille hundene, når de er alene, da det for meg -i mitt hundehold- er helt på trynet. Det er ikke normalt at hunder i samme flokk flyr på hverandre.

Skrevet

Det er vel ingen som har sagt at det er dumt å skille hunder når det er nødvendig. Nå har jeg vel hatt hunder i en mannsalder og har aldri hatt behov for å skille dem når vi ikke er tilstede, unntatt ved løpetid, når vi har hatt begge kjønn. Superenkel forskbning viser at hunder kan være i samme rom, i samme seng, i samme hus med åpne dører, med eller uten mennesker til stede. At ikke alle har det slik, forstår jeg. Jeg prøvde på en rimelig grei måte å spørre om hvorfor det for noen oppleves som en selvfølge å skille hundene, når de er alene, da det for meg -i mitt hundehold- er helt på trynet. Det er ikke normalt at hunder i samme flokk flyr på hverandre.

Fordi forskjellige raser har forskjellige rasetrekk. Det går helt fint å ha Staffer aleine sammen, men skulle dem bli uenige kan det bli meget stygt, og derfor skiller veldig mange eiere to hunder av samme kjønn. Jeg skjønner ikke hvorfor du skal legge deg opp i hvordan folk har det hjemme hos seg selv? Plager det deg at jeg skiller mine to tisper når dem er hjemme aleine over lengre tid? For det plager nemlig ikke meg.
Skrevet

Og nå dobbeltposter jeg.

Det som er normalt for deg trenger ikke å være normalt for alle andre, for meg så er det ikke normalt med reserverte hunder (ovenfor mennesker) for andre er det helt normalt at hunden dems er det. for meg så er det normalt at Staffen kan være uenige, for deg så er det tydeligvis ikke det. Det behøver ikke å bety at noe er feil eller galt med hundene/hundeholdet for det.

  • Like 1
Skrevet

Det er vel heller ingen her som har sagt at det er en selvfølge å ha hundene adskilt? Men at noen, av ulike grunner, har hundene adskilt? Å insinuere at folk er teite som ikke greier å skaffe seg hunder som fungerer knirkefritt sammen synes jeg ikke var en grei måte å stille et spørsmål på.

  • Like 1
Skrevet

Jeg mente ikke delen om buller, men den delen om å bare ikke ha hunder som ikke flyr på hverandre... det har da ingenting med rase å gjøre, men synes for meg utrolig naivt at man kan velge å bare få hunder som uten videre fungerer 100% sammen når de er uten tilsyn...

Fordi forskjellige raser har forskjellige rasetrekk. Det går helt fint å ha Staffer aleine sammen, men skulle dem bli uenige kan det bli meget stygt, og derfor skiller veldig mange eiere to hunder av samme kjønn. Jeg skjønner ikke hvorfor du skal legge deg opp i hvordan folk har det hjemme hos seg selv? Plager det deg at jeg skiller mine to tisper når dem er hjemme aleine over lengre tid? For det plager nemlig ikke meg.

Javel nei. Hva får deg til å tro at jeg legger meg opp i noe som helst. Jeg spør om ting jeg lurer på i en tråd som handler om noe som er ukjent for meg og at det får opp til flere til å gå av skaftet. får de(re) stå for selv.

  • Like 1
Skrevet

Ingen som går av skaftet, men du insinuerer mer enn du spør (får jeg følelsen av)og jeg synes du også har en nedlatende tone (igjen, bare en følelse jeg sitter med)

Og om hunder går sammen eller ikke har ikke noe med rase å gjøre, men måten ting skjer på hvis dem blir uenige har noe med rase å gjøre.

  • Like 1
Skrevet

Jeg er litt usikker på om det er rasetypisk å måtte skille hunder av samme kjønn, det er i så fall flere raser enn bullehundene man skiller hundene når de er alene hjemme.

Om jeg ikke husker helt feil, så sto vel ikke Herverket og Gubbelille sammen når de var alene hjemme, jeg er ganske sikker på at Herverket sto i bur. En av grunnene var at han ble kalt Herverket av en grunn, men også fordi at Herverket var en ung kjønnsfrosk av en hannhund, og Gubbelille var en gammel gubbe. Selv om det aldri var noe tull mellom de når jeg var hjemme og styrte dem, så tok jeg ikke sjansen på å la de gå sammen i fri utfoldelse, for om noe skulle skje, så fortjente Gubbelille bedre enn å få juling av en ung jypling på sine gamle dager. Hverken belgerhanner eller huskyhanner er spesielt kranglete, men de er hunder, og det hender hunder gjør ting som minner oss på at de bare er dyr.

Jeg veit at folk med flere enn 3-4 hunder, gjerne skiller de når de er alene, av samme grunn, uavhengig av rase. Fordi at om noe skulle skje, så er det greit at det skjer når det er folk til stede. Ingen av de jeg tenker på, har bullehunder btw :)

Skrevet

Altså, jeg skilte av Faro og Z fordi Z mente at Faro var en god nok lunsj/middag/whatever. Jeg har aldri hatt to av samme kjønn samtidig før de to, så jeg må ærlig innrømme at jeg vet ikke hva jeg ville gjort. Ikke kommer det på tale igjen heller, så det problemet har jeg ikke :) *trekker seg ut av tråden med usynlighetskappe*

Skrevet

Det er vel ingen som har sagt at det er dumt å skille hunder når det er nødvendig. Nå har jeg vel hatt hunder i en mannsalder og har aldri hatt behov for å skille dem når vi ikke er tilstede, unntatt ved løpetid, når vi har hatt begge kjønn. Superenkel forskbning viser at hunder kan være i samme rom, i samme seng, i samme hus med åpne dører, med eller uten mennesker til stede. At ikke alle har det slik, forstår jeg. Jeg prøvde på en rimelig grei måte å spørre om hvorfor det for noen oppleves som en selvfølge å skille hundene, når de er alene, da det for meg -i mitt hundehold- er helt på trynet. Det er ikke normalt at hunder i samme flokk flyr på hverandre.

Jeg har hundene mine sammen og kommer til og fortsette med det helt til jeg evnt skulle oppdage at det ikke går, men å si at det ikke er normalt at hunder i samme flokk bråker synes jeg er litt drøyt. Min erfaring tilsier at det er ganske vanlig.. Jeg har ikke hatt det problemet(sikkert fordi jeg har tispe og hannhund), men jeg vet mange som har, i større og mindre grad, og siden dette virker og være vinklet til rase så er det vell ingen av de jeg kjenner med en flokk som har hverken bullehunder eller mollossere.
Skrevet

Min erfaring tilsier at hunder i samme flokk flyr på hverandre med mindre eier har kontroll. Mens i de hundeflokker hvor eier har kontrollen, så er det som Ida skriver, ikke normalt at de flyr på hverandre. Dette er min erfaring da. Men det sier seg jo selv at om eier ikke er til stede, så har jo ikke denne kontroll. Derfor er det, etter min mening, veldig bra at TS her tar forhåndsregler og skiller av hundene.

Det hender titt og ofte at jeg passer andres hunder. Har selv to tisper og passer tisper og hanner. Jeg forventer ikke at det skal bli trøbbel, ikke godtar jeg det heller, er det noen som forsøker kødde gir jeg klar beskjed om at slikt godtar jeg ikke her i huset. Resultatet er hunder som fungerer sammen når jeg er til stede, men det skal litt til å ha kontrollen når man ikke er til stede, og da skiller jeg dem. Mine to går løst sammen når jeg er vekke, uten at jeg bekymrer meg for kræsj mellom dem.

Så som svar til TS: Min rfaring med å ha noen løse og andre i bur når de er alene hjemme, har fungert veldig bra. Den første tiden har jeg enten walkie-talkie liggende eller ringer opp en telefon og lar den ligge mens jeg er et stykke nedi gata og hører hva som skjer. Da får jeg oversikt om en av de andre irriterer den/de som står i bur og da finner jeg andre løsninger, som f.eks å skille enda mer av slik at den/de som er løs ikke plager den/des om er i bur.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...