Gå til innhold
Hundesonen.no

Kursdeltagere som "tar stor plass"


Nirm
 Share

Recommended Posts

Det er jo ikke til å unngå at man tidvis får kursdeltagere som "tar mer plass" enn andre. Bare med måten de er på mer eller mindre. De krever ufattelig mye oppmerksomhet på ting som tidvis ikke har noe med kurset å gjøre (som å skulle fortelle anekdoter om hunden sin i det ustanselige). Noen av disse følger overhode ikke "undervisningen" heller. Og hvorfor slike mennesker går på kurs, skjønner jeg ikke alltid. Alle har jo betalt for sitt kurs, og sin tid, men om man skal tekke enkelte mennesker, så har man faktisk ikke tid til å instruere andre. Noen mennesker gir seg jo ikke, selv med tilsnakk på en skikkelig måte. Som om de klager på andre ting som har med en evt hundeklubb å gjøre, og man som instruktør overhode ikke har noe med.

Hvordan takler dere som er instruktører slike mennesker? Og hva synes dere som kursdeltager selv om slike mennesker? Blir dere irriterte over det, eller er det greit at enkelte tar mer tid enn andre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har av og til elever i klassen som er sånn. Jeg begynner også sånn som du sier, nemlig med å si fra på en hyggelig måte. Hjelper ikke det så blir jeg streng, jeg finner meg ikke i at noen elever stjeler tid og oppmerksomhet fra de andre.

Jeg har ikke vært på all verdens mange kurs, men jeg er vel en sånn kursdeltaker som kremter, avbryter og skifter tema hvis noen begynner å legge ut om sussebassen sin ut over det det må være rom for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært på del kurs, men heldigvis ikke vært borti sånne mennesker. Hadde nok irritert meg ja. P¨å del av kursene jeg har vært på har vi feks hatt et lite kjøkkenur som ringer når økten er over, noe alle har klart å forholde seg til :) Om vi ikke har hatt tidsur har vi fått ansvaret for å ta tiden. At en har ansvaret den dagen, eller fr lunsj, og at man bytter på.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er glad jeg ikke går noe kurs med deg akkurat nå. :P Jeg kan nok noen ganger oppfattes som en slik person. Jeg har mange meninger og stiller mange spørsmål, noen ganger også urelatert til kurset. Men jeg er opptatt av at man får gjort det man skal gjøre, og at alle får hjelp, så jeg prøver bevisst å begrense meg, altså.

I utgangspunktet mener jeg at det er instruktørens ansvar å fordele tiden mellom deltakerene (men for all del, deltakerne har også et ansvar for å oppføre seg). Det kommer nok litt an på hvordan kurset er lagt opp. Selv har jeg hovedsaklig erfaring med to "typer" kurs. Den ene typen er der hvor instruktøren jobber med en og en ekvipasje, og alle andre ser på. Det kan såklart være vanskelig å begrense spørsmål og innspill fra sidelinjen i sånne typer, men om man først har prøvd høflig (og evt mindre høflig) tilsnakk, så ville jeg redusert selve instruksjonstiden til vedkommede, ettersom denne tar mye tid fra de andre.

Den andre typen er der instruktør introduserer en øvelse og evt. innlæringsteknikk, og så jobber alle individuelt mens instruktøren går rundt å hjelper hver enkelt. Her er det vel relativt enkelt for instruktør å styre tiden som blir brukt, og alle kan få hjelp etter faktisk behov.

(en tredje type er der instruktøren viser en øvelse og trener alle sammen på en gang, sjeldent veldig effektivt i det hele tatt om man spør meg)

Som kursdeltaker synes jeg det er helt greit at noen får mer tid enn andre - hvis de trenger det i treningen. Noen hunder er vanskeligere, eller noen har større problemer enn andre med å få til enkelte ting, og det varierer ofte fra ekvipasje til ekvipasje. Om noen skulle kaste bort mye instruksjons- og kurstid på å skravle om det teite styret i hundeklubben eller da hunden deres fanget et ekorn, så hadde jeg nok blitt ganske irritert.

Går det ikke an å innføre en regel om at skravling som ikke er direkte relatet til kurset skjer før og etter selve kurstimen?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror TS tenker mest på de som bruker opp tid på unødvendige ting, ikke de som er engasjert og utnytter tiden sin fullt ut? :) Jeg liker varianten der man trener en og en, da har man instruktøren til full disposisjon i sin tid og får fullt fokus på seg og hunden :)

Vi har tatt spørsmål etter ekvipasjen er ferdig, og alltid klart å holde skjema :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som kursdeltaker synes jeg det er helt greit at noen får mer tid enn andre - hvis de trenger det i treningen. Noen hunder er vanskeligere, eller noen har større problemer enn andre med å få til enkelte ting, og det varierer ofte fra ekvipasje til ekvipasje.

Det er jeg helt uenig i. Jeg har betalt like mye for kurset som den som kanskje har større problemer, og jeg ser ikke hvorfor JEG skal betale for at ANDRE skal få mer utbytte av kurset? Ja, jeg lider sterkt under behovet for likhet og rettferdighet når det gjelder fordeling av goder (et gode = tid med instruktør) :lol:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, for meg er det hvertfall stor forskjell på når andre folk stiller nyttige spørsmål eller spørsmål relatert til kurset/det man snakker om/kort om et problem som relaterer til emnet, og når man har disse som for HVERT eneste emne man kommer inn på skal bruke ti minutter på å fortelle om hunden sin og gi tre eksempler.

Nesten alle ting jeg har vært på har det vært en sånn person og det er like irriterende hver gang. Jeg betaler for å være der og høre på og å lære ting, ikke for at en annen person skal ha "privattime" eller privatkurs med instruktøren og så må jeg sitte der og vente.

Merk: Forskjell på å "stjele" tid for å snakke om seg og sin hund konstant, og på å stille faktiske spørsmål som flere kan ha nytte av.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jeg helt uenig i. Jeg har betalt like mye for kurset som den som kanskje har større problemer, og jeg ser ikke hvorfor JEG skal betale for at ANDRE skal få mer utbytte av kurset? Ja, jeg lider sterkt under behovet for likhet og rettferdighet når det gjelder fordeling av goder (et gode = tid med instruktør) :lol:

Det kommer litt an på kursopplegget, men for min del føler jeg at jeg har like stort utbytte av å se instruktøren hjelpe noen som sliter med å få til en øvelse, enn at instruktøren skal stå og se på at vi greier å lære det inn helt fint selv. Såklart kan man tidvis øke utfordringen og nivået på øvelsen, men på et eller annet tidspunkt er det kun "mer trening på egenhånd" som trengs for å komme videre på akkurat det. Da vil jeg heller lære noen lure ting om hva man gjør når hunden ikke har lest samme boka som intruktøren. :P

(og så snakker vi såklart i grader her, klart man har betalt for å få tid og lære noe, men minuttene teller jeg ikke altså)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer litt an på kursopplegget, men for min del føler jeg at jeg har like stort utbytte av å se instruktøren hjelpe noen som sliter med å få til en øvelse, enn at instruktøren skal stå og se på at vi greier å lære det inn helt fint selv. Såklart kan man tidvis øke utfordringen og nivået på øvelsen, men på et eller annet tidspunkt er det kun "mer trening på egenhånd" som trengs for å komme videre på akkurat det. Da vil jeg heller lære noen lure ting om hva man gjør når hunden ikke har lest samme boka som intruktøren. :P

(og så snakker vi såklart i grader her, klart man har betalt for å få tid og lære noe, men minuttene teller jeg ikke altså)

Det er klart man lærer av andres problemer og hvordan de løses, men så tunglært er jeg da ikke at jeg trenger å bruke hele kurset på å se andres problemløsning :P. Hadde jeg bare nøyd meg med å se og lære, så ville jeg jo greid meg med å bare være observatør liksom :P.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og om man som deltaker føler at instruktøren bruker alt for mye tid på den som stiller urelevante spørsmål så kan man jo helt sikkert si ifra om det til instruktøren. Jeg ser for meg at det kan være litt vanskelig å vite hva de andre deltakerne mener når alle bare sitter stilt og følger med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke jeg instruktør, ei heller noe pedagoisk anlagt, men jeg vil tro at det kan være lurt å se an gruppen og hvis det viser seg at det er en slik person, som tar stor plass og ikke har særlig mye forståelse på det, så legg undervisningen opp etter det. Det er også litt avhengig av hvilket kurs det er..

Det kan være en ide å ta ut alle hundene samtidlig og intruktøren går rundt og snakker med hver enkelt ekvipasje, men igjen: kanskje ikke den beste undervisningsmåten for at alle skal få me seg alt.

En annen måte er at man tar frem en og en ekvipasje. Så henvender instruktøren seg imot den evipasjen som har "tiden sin". Instruktør forklarer i plenum og hva som er problemet og hvordan det kan løses, og deretter gir ekvipasjen full oppmerksomhet. I ettertid er det også rom for spørsmål ifra resten. Dermed så blir det litt naturlig at man ikke kan bruke masse tid på å høre på alle avsporinger ;)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker Marenkurs, jeg. Et kvarter pr ekvipasje. Så kan du spørre alt du vil i "ditt" kvarter og ellers holde kjeft. Innimellom avbryter hun selv for å forklare hvorfor hun gjør slik eller sånn med en hund, eller eier, men fremdeles er det ikke naturlig å forstyrre for mye.

Hilsen hun som har vært observatør på et halvt Marenkurs og mener seg skikkelig erfaren :)

Lundqvistkursene vi har vært på ga mye mer rom for masefolket og når samme dame var på sitt tredje grunnkurs med samme hunden, følte hun seg rimelig varm i trøya, mens vi andre ble litt svette av skravlefruen :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker Marenkurs, jeg. Et kvarter pr ekvipasje. Så kan du spørre alt du vil i "ditt" kvarter og ellers holde kjeft. Innimellom avbryter hun selv for å forklare hvorfor hun gjør slik eller sånn med en hund, eller eier, men fremdeles er det ikke naturlig å forstyrre for mye.

Hilsen hun som har vært observatør på et halvt Marenkurs og mener seg skikkelig erfaren :)

Det var veldig kjekt det, vi andre satt og diskuterte og tenkte underveis, også stilte vi spm imellom øktene ol.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok litt som Simira, jeg også. Tenker at jeg har betalt for kurset og vil ha så mye som mulig ut av det (dog prøver jeg så godt jeg kan å være saklig og holde meg til tema - anekdoter og utenomsnakk får man ta i pauser) - det blir liksom opp til hver enkelt å rekke opp hånda hvis de har spørsmål, liksom. Men det hender jeg lurer på om jeg tar for mye plass... Som på et visst kurs hvor jeg var observatør nylig, men absolutt var blant de som stilte spørsmål underveis og var engasjert i læringen. Var det meningen jeg skulle holdt kjeft mon tro..? Jaja, regner med instruktøren vet å stoppe meg om jeg tar for mye plass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faktisk på hvert eneste kurs jeg har vært på har det vært en slik en! En som skiller seg ut og er høylytt, rekker opp hånda ofte og prater mye. De spør om alt mulig for så og fortelle den lange historien om hunden sin, eller hvis instruktøren kommer med et forslag/en forklaring, så begynner de og fortelle den andre historien om den hunden det ikke fungerte på,... aaahhh, blir litt smålei til tider skal jeg ærlig innrømme. Særlig for oss som er på kurset for å lære, ikke sitte å høre hele livshistorien til hun enes hunder. De tar faktisk endel tid av kurset, som kunne vært brukt til annen info. Men jeg syns det er instruktørens ansvar å styre ordet. Ja noen ganger må de være litt streng for at det ikke skal skli helt ut. Noen instruktører virker ikke som at de tør å avbryte, og det forstår jeg siden jeg er litt sånn selv.

Det er forskjell på å være engasjert innad i temaet, enn å være for engasjert i bare det å prate.

Men men, slike folk møter man jo overalt uansett, så det er jo ikke noe nytt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er viktig at folk skal få spørre om det de lurer på underveis i kurset, selv om det ikke akkurat er i "deres" kvarter (jeg kjører ofte 15 min økter med hver ekvipasje). Det er viktig at de som ser på også skal lære, og da er det klart at de må de på svar på spørsmålene som dukker opp mens de ser på. Blir det mye prat utvider jeg heller tiden til den som har sin treningsøkt på det tidspunktet. I lunsjpausen og oppsummeringen tilslutt fisker jeg frem spørsmål som er relavant ift konkurranselydighet, men ikke nødvendigvis akkurat de lydighetsmomentene vi øver på (f.eks hvordan takle konkurransenerver, lek med hund osv).

Hvis det ikke er relatert til treningen, så svarer jeg kort på spørsmålet de første gangene. MEN om det til stadighet er masse urelavante spørsmål eller unødvendige kommentarer så ber jeg om at vi heller kan ta alt det tilslutt/etter kurs, slik at vi ikke trenger å oppholde alle de andre deltakerne. Om det hadde vært en person med total mangel på sosial interligens hadde jeg ikke kviet meg for å sagt med en litt strengere tone at dette kurset handler om konkurranselydighet, så da holder vi oss til det tema og følger med på de som trener. Stort sett prøver jeg heller å spøke det vekk. Har ikke lyst til lage ubehagelig stemning for noen :)

Spørsmål om hundetrening eller konkurranse-erfaring blir jeg kjempe glad for! Laaange historier om en liten fillebikkje, meningsløse kommentarer eller sladder om folk avviser jeg ganske greit. Jeg haaater det! haha! Har stort sett bare opplevd det når jeg har hatt noen kurskvelden i hundeklubben, men man møter de jo stadig på treninger også...

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

  • Du skal ikke tro at du er noe.
  • Du skal ikke tro at du er like så meget som oss.
  • Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
  • Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss.
  • Du skal ikke tro du vet mere enn oss.
  • Du skal ikke tro du er mere enn oss.
  • Du skal ikke tro at du duger til noe.
  • Du skal ikke le av oss.
  • Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.
  • Du skal ikke tro at du kan lære oss noe.

Sånn ellers syns jeg det er greit med instruktører som fordeler tiden likt (i antall minutter) mellom alle deltagernem jeg ser overhode ikke noe problem med at andre stiller spørsmål så lenge det er relevant og ikke avbryter instruktøren eller treningen av andre hunder. At noen har et kjempeproblem betyr ikke at de skal få mer av instruktørens tid enn meg. Å følge med på og stille spørsmål til andres trening syns jeg er vel så lærerikt som akkurat det jeg gjør med egen hund. Men om noen avbryter alt, tar hele showet og bruker all tida til å fortelle om da søte mons var så bedårende i blomsterenga, så håper jeg instruktøren er voksen nok til å avbryte og styre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørsmål underveis har jeg ikke noe i mot. Og jeg oppfordrer gjerne folk til å spørre. Er ikke ute etter nazi-lydighet og fullstendig tysnad av deltagerne, så selv Simira hadde nok ikke blitt halshugget. :P Jeg liker at folk engasjerer seg, kommer med evt ønsker om trening, spør om hjelp og stiller spørsmål på hvorfor man gjør slik og sånn. Men det er når det kommer helt ut på viddene rett og slett...

Men bare greit å høre litt hva folk tenker rett og slett. :) Og å vite at man faktisk ikke er så langt ut på jordet som man av og til føler seg. Det er ikke hyggelig å havne i en slik situasjon, folk betaler jo tross alt for å få hjelp. Men så kommer man til et punkt der ting rett og slett for mye...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men bare greit å høre litt hva folk tenker rett og slett. :) Og å vite at man faktisk ikke er så langt ut på jordet som man av og til føler seg. Det er ikke hyggelig å havne i en slik situasjon, folk betaler jo tross alt for å få hjelp. Men så kommer man til et punkt der ting rett og slett for mye...

Kan du ikke bare si i fra da? Enten til instruktør eller til personen det gjelder? Da slipper du å sitte å irritere deg og snakke bak ryggen til de som tar mye plass :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror vi har hatt en sånn person på alle kursene jeg har gått, jeg. De stiller stort sett bare spørsmål (og forteller om hunden sin), men ofte om ting som ikke har noe med saken å gjøre. Spør om alt mulig rart, så pausen blir mye lengre enn det instruktøren sa den skulle bli. Det er utrolig irriterende, og fører til at jeg ikke "tør" å spørre fordi jeg ikke vil ta opp enda mer tid. Da spør jeg heller etter kurset, dersom instruktøren sier at det er greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dagens første økt ble en skikkelig lang og innholdsrik en ifht de veldig korte vi pleier ha. Åpnet med spede leave it's fra sitt og ligg, som fungerte fint. Så trente vi mange sitt-stå overganger for hoftene, med noen ligg innimellom for variasjon. Han gjorde så perfekte sitt-ligg-stå de første øktene, så jeg begynte legge på verbale cues tidlig, og han hadde i går forstått at de betyr rumpa i bakken, dekk og stå på alle fire, som jeg ble super begeistret for og ga uttrykk for med hele meg. Full fest med utilslørt begeistring. Det var dumt, for nå i dag var han så ivrig fra min feedback i går kveld, det likner ikke lenger de superfine, kontrollerte, direkte overgangene han gjorde til perfekte posisjoner. Nå er han skikkelig gira, hopper opp i stå, tar noen skritt her og der, setter seg skjevt, la seg på hofta - jeg ble usikker på om jeg skulle belønne dette nå og fikse det siden. Sluttet være begeistret, han ble frustrert, så måtte avbryte etter en ok sitt og en ok dekk jeg prøvde fake mer entusiasme for, men klarte selvsagt klebbe til mestringsgleden han følte og ble så ivrig av. Det er ikke alltid så lett. Fant frem "kassen" (redusert til en plate fordi han ble sliten av å stå på en 15 cm forhøyning) og hadde noen nydelige øyeblikk med full forståelse av at dette handler om å flytte bakbeina. Vi gikk flere runder motsols, perfectly in tune på hver vår side av platen, men så tenkte muttern at det var på tide å gå tilsvarende medsols. Instant forvirring over at muttern plutselig begynte bevege seg feil vei, vi var jo i en god flyt og godisen haglet. Den plutselige jammingen av fôrautomaten utløste så sterk frustrasjon, da den løsnet igjen fordi han begynte bevege bakparten medsols synes han ikke dette var noe gøy lenger, han var bare frustrert, la seg ned og gnagde på platen, og kasseøkten var over.  Tilbake til leave its fra sitt, for å få ham ned i stress, og så måtte siste bitene av frokosten settes av til tissetur.  I gangen og på tur ut døren fikk fikk han holde meg i bånd, hengende fra en leke i lommen min, og det synes han var kjenpestas. Fikk han endelig med meg helt bort til gresset for å tisse der istedenfor på den frosne gårdsplassen, fordi han har skjønt at det er ekkelt å bade de digre kjempelabbene sine i tiss som flyter utover isen, mye bedre på gresset. 10 poeng fra muttern for den innsikten der.  Vel inne fikk vi den perfekte slutten på økten da jeg byttet til meg den leken han fikk fra lommen min med en bitepute. Fristet og herjet ham litt opp med den før han fikk gripe og endelig ville han kampe! Dype og fulle grep, trakk og rykket og ristet til og med på hodet. Ikke voldsomt, veldig forsiktig, bare spede baby gentleman forsøk, men endelig tegn til at han kan utvikle kampeglede. Han har nemlig ikke villet kampe i det hele tatt denne første uken, noe som har bekymret meg fordi jeg synes det er en knallfin belønning, og han er jo en Fluffmaster K9 112911-bX-series. Beskrivelsen utenpå esken sa den skulle like dette. Etter en uke uten noen vilje til å kampe kom det altså endelig en vilje og glede på en skikkelig munnfull bitepute, og jeg fikk også hans første brum. Like stor begivenhet for meg som første ord fra en menneskebaby. Super avslutning på en ellers variererende morgenøkt.  Et bilde hører vel med:  
    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...