Gå til innhold
Hundesonen.no

Ymirheim's A-kull :)


Ymirheim
 Share

Recommended Posts

Da kan jeg endelig lage kulltråd hel inne. Det har klødd i fingrene etter å gjøre det tidligere, men jeg har rett og slett ikke villet, i fare for å jinxe hele greia :P overtroisk? neeeeida.... :P

Kan vel egentlig starte fra begynnelsen av, sommeren 2010. Det var da at ideen om å ha et kull på den første Rottweiler tispa vår startet. Etter mye fram og tilbake ang valg av kennelnavn så ble søknaden sendt inn i slutten av august 2010. Den 18 desember samme år kom brevet fra NKK i posten, og Kennel Ymirheim var et faktum.

Hele 2011 ble brukt på å merittere tispa, både på utstilling og i bruks. Og i løpet av det året gikk hun fra å ikke ville apportere til å vinne SL1 under Norgesmesterskapet for Rottweilere :)

Året 2011 ble også brukt på å lete etter en passende hannhund, og han fant vi på Klubsieger i Tyskland. Klubsieger er en årlig utstilling i Tyskland som blir arrangert i regi ADRK (den tyske rottweilerklubben), og på denne utstillingen kommer alt som kan krype og gå innen rottweilermiljøet. Siden vi hadde fått god kontakt med en kjent tysk oppdretter der nede, som vi også bestillte oss valp fra, falt valget på en av hans hannhunder. Dette er en hannhund som leverer det Axi har litt lite av; varme tanfarger, kraftig beinbygning og fantastiske bevegelser. Og ellers så er han av en type som vi liker meget godt.

Uheldigvis for oss så ble Adonis von der Mattesburg solgt til Kina like etter utstillingen, og parring ble plutselig litt vanskeligere enn forespeilet. Så siden den tyske oppdretteren hadde en del frossen sæd igjen etter han fortsatt så valgte vi å gå for det. Ikke optimalt, men den sjangsen får vi bare ta tenkte vi.

Da Axi kom i løp i slutten av februar 2012 så hadde hun lenge vært hoven og hatt litt brunlig utflod, så vi bestemte oss for å ta en blodprøve på dag 7 for å være sikker. Den blodprøven og de 5 (!) vi tok etter det viste alle at det var for tidlig. Og da veterinæren vår (som er 1 av 2 som inseminerer direkte inn i livmoren) skulle på kurs i Danmark når det var like før stådagene så tok vi en sjangs på å inseminere fredags morgen før han reiste til Danmark og søndags natt da han kom tilbake til Trondheim igjen. Uheldigvis for oss så viste ultralyden på 4 uker 0 tegn til valper.

Siden hannhunden stod i Kina og vi ikke hadde lyst til å prøve inseminering igjen så ble vi nødt til å lete etter ny hannhund. Etter mye "research" så falt valget på nok en tysker hos samme oppdretter. Da jeg dro ned for å hente valpen min i slutten av Juli i år så spurte jeg om det var mulighet for å bruke denne hannen. Og nok en gang; hannhunden hadde han nettopp solgt :o Skuffelsen var stor i de sekundene det tok før oppdretteren fortalte at hannhunden var solgt til Norge :) Og til kjentfolk til og med! :)

Axi startet å løpe bare noen dager etter jeg kom hjem fra Tyskland, hannhundeier ble kontaktet og de parret 10, 11, 12 og 13 august, før det hele var over på morgenen den 14 august.

At det går an å ha sånn flaks! :)

I dag var vi på ultralyd med tispa, og der inne var det liv :) Vetten tror det blir et normalt stort kull, så nå er det bare å kose seg i ukene som kommer :)

Litt info om kombinasjonen:

Mor til kullet:

Oscarberg Axi

HD, AA: Fri

Øyelyst: Fri

1 CERT og 1 res.CERT på utstilling + flere excellent

Bruksmeritter: BH B SL1, og vinner av SL1 under NM for Rottweiler 2011

Dette er en tispe med mye motor og jakt. Hun er fantastisk å trene med og hun er supersosial og omgjengelig ellers. Hun er av en litt mindre og kortere type enn hva folk kanskje er vant til å se på utstilling, men hun er bygd veldig korrekt og hun har mange gode egenskaper som vi håper hun fører videre til valpene sine

Far til valpene:

Kwax vom Hause Anin

HD, AA: Fri

Øyslyst: Fri

Bestått Tysk ZTP (mentaltest)

Internasjonal Champion, Tysk dobbelt champion junior & voksen

7 sigertittler fra Tyske sigershow

Bruksmeritter: BH AD IPO/VPG3

Dette er en hannhund med stor H, og linjene bak gleder en rottweileroppdretters hjerte. Han er fra solide brukslinjer og utstillingslinjer (i Tyskland er vel egentlig dette det samme) som er godt gjennomprøvd. Han utfyller Axi på en veldig fin måte og forhåpentligvis så kommer det valper som egner seg like godt til bruks som de gjør i utstillingsringen.

Så nå får vi bare vente og se, og kose oss med tispa framover. Og valpene såklart, når de kommer :)

Hun har termin 11 oktober regnet utifra første parring, men jeg tror riktig termindato er 13/14 oktober.

Vet det ble lang lesing, får håpe dere ikke syntes det ble for kjedelig :)

Bilder av mor og far:

Axi

post-10931-0-06969300-1347303567.jpg

Kwaxpost-10931-0-68717300-1347303579.jpeg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 170
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

da har pressveene startet

Valpisene har blitt 4 uker gamle (på torsdag) <3<3<3<3<3<3<3

Førstemann er ute:) stor hannhund født 00.16

Posted Images

Gratulerer :)

Spennende med kull på gang da. Blir moro å følge drektigheten, fødselen og valpene. Spesielt kos blir det med bilder :)

Ikke dumt at han var solgt til Terje og Kathrine da, siden du ville bruke han :)

De venter vel kull etter han på Karizma nå i September om jeg ikke tar helt feil? Så skal Nina bruke han hørte jeg noe om og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer :)

Spennende med kull på gang da. Blir moro å følge drektigheten, fødselen og valpene. Spesielt kos blir det med bilder :)

Ikke dumt at han var solgt til Terje og Kathrine da, siden du ville bruke han :)

De venter vel kull etter han på Karizma nå i September om jeg ikke tar helt feil? Så skal Nina bruke han hørte jeg noe om og.

Ja, de parret Karizma 2 uker før vi parret Axi :)

skal prøve å få lagt ut masse bilder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så gøy at det endelig gikk veien! Gleder meg til å følge kullet! :)

takk, takk :) godt å ha litt medvind etter mye motgang når det gjelder flere av hundene dette året :)

Begynner å merke graviditeten mer på hun nå, hun er blitt ekstremt kosete og nesten litt eiesyk overfor meg og min samboer. I går glefset hun etter valpen da valpen prøvde å trenge seg på i sofaen. Det har hun aldri gjort før :o mente det ikke 100% alvorlig da, men skal følge litt ekstra med framover:) hun har også blitt tunghørt tydeligvis og innkalling er det bare å glemme, så nå er det tur og lufting i flexiline som gjelder.

Gleder meg til magen begynner å vokse og til det går an å kjenne liv inni der :)

Har også bestemt meg sånn halvveis for navn. Dette kullet har vært planlagt i 2 år nå så har hatt god tid til å finne navn. Vi skal bruke bokstavene på kullene våres, og dette er da vårt første kull så de vil da få navn på A. Skal også bruke tema i tillegg og temaet for dette kullet er Guder & Gudinner. Så navnene vil bli feks Adonis, Ares, Athene ol

Kom gjerne med tips til navn hvis dere har :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

oppdatering fra oss :) slik tilbringes kveldene for den vordrende mor;

post-10931-0-93929900-1347475073_thumb.j

men ute så er hun enda sprek og livlig, men det varer vel ikke lenge tenker jeg :)

Her er forresten de 10 navnene jeg har som favoritter så langt:

Afrodite

Athene

Ariane

Antiope

Artemis

Adonis

Amon-Ra

Apollo

Ares

Apache

kom gjerne med flere forslag om dere har :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Update fra oss ;)

post-10931-0-55121700-1349718169_thumb.j

(8 ukers bilde tatt på fredag, regnet fra føste parring)

Axi, som har helt frem til nå oppført seg nogenlunde normalt og vært sprek og rask, begynner nå å bli treig på lufteturene sine. Og hun holder de 3 andre hundene på avstand. Hun har også begynt å rote litt i valpekassen, graver seg på en måte under vetbeden sin.

Matlysten er det enda ikke noe å si på. Hun har spist alle måltidene sine med stor entusiasme i gjennom hele drektigheten og jeg har måttet være veldig forsiktig med hva som står fremme av mat fordi hun har blitt litt av en tyv.

Jeg begynte å måle tempen hennes på fredag (ca 4-5 ganger om dagen) og hun har ligget stabilt på mellom 37,2-37,8 grader så langt. Hun har enda ikke "sluppet ned" valpene og ser ikke ut som ei pære enda. Hun har fortsatt "tønneform". Så jeg tror nok at hun drøyer det i noen dager enda. Jeg håper hun føder på fredag, for da får valpene fødselsdato den 12.10.12 :) men det er vel kanskje for mye å be om ;p

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tjukka :heart:

Ja, hun er ikke akkurat slank og smekker lengre nei :) men søt da :)

Heiii valpeeeer!

Vil ikke se valpebilder nå som jeg tenker på Rottweiler som neste rase, thankuverymuch!

blir nok dessverre postet masse valpebilder her inne framover :P

Pene tjukkedamen :wub:

:)

tjukkedamen bør virkelig klemme igjen fram til fredags ettermiddag, ikke bare fordi 12.10.12 hadde vært en fin dato, men jeg jobber denne uka 13-21 man-tors og 09-17 på fredag. Min samboer kan bli hjemme fra jobb om hun starter å føde denne uka, men det kan ikke jeg :P og jeg vil være med på fødselen, så hun får værsågod å holde igjen ;) termin i forhold til første parring er jo på fredag og mandag i forhold til siste parring, så får håpe det var den siste parringen som "tok" :) hehe

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fiine tjukka :heart: Jeg melder meg frivillig som kosemoser av valpemor og bebiser! :wub:

:) gleder meg til å kose masse jeg og :) nå krysser vi fingrene for at fødselen går smertefritt for seg.

Og så ser det ut som at jeg får ønsket mitt om at hun venter til fredag/helgen. Tempen er fortsatt stabil på 37-37,5 grader og hun har ikke fått melk enda. Så da regner vi med at det skjer en eller annen gang i mellom fredag-mandag :)

(hun er nå på dag 62 i forhold til første parring og dag 58 i forhold til siste parring)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, spar en til neste sommer da, så kommer jeg og besøker i mellomtiden? :P

hehe, har mer enn nok med den gale 4 månedersen fra Tyskalnd for øyeblikket :P å beholde en valp hjemme fra dette kullet blir å be om trøbbel :P

men vi skal sette ut den beste tispa på for da ;) hint, hint... :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...