Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mange er det her inne?


Recommended Posts

Skrevet

Haha, jeg trodde du skulle spørre om hvor mange brukere det er på forumet, så jeg tok en printscreen og lastet opp dette for å forklare:

sonen.jpg

(edit: Jeg syntes det er veldig mange valper i magen til Amigo for å være hannhund!)

  • Like 2
Skrevet

Jeg så først 7, men så fikk jeg øye på noen prikker helt uti kanten av magen mot høyre som ser ut til å være skyggen av en ryggrad til...så da sier jeg 8 :)

Skrevet

Jeg ser at det står Janka på den ene litt borti der, jeg.. Ser dere andre det også? Den lille merkelappen som det står "skal sendes Janka, Norge" på? :blink:

  • Like 1
Skrevet

Takk for det - ja dette må jeg si er et etterlengtet kull!

Her i Norge finnes det rundt 100 stabijer - og ingen av tispene her hjemme er aktuelle kandidater for Amigo pga slektskap eller dobling av linjer mm (det finnes epilepsi på noen linjer).

Det har ikke manglet på interesserte tisper fra Sverige, men mye de samme hundene er brukt i avl slik at de har felles oldemor/bestemor osv.

Jeg hadde nesten gitt opp hele prosjektet; de som kunne være aktuelle ville være fra moderlandet, men igjen; der nede har de maaaaaaaaaaaange gode avlsdyr å velge mellom så hvorfor bry seg?

Tispa som han har parret er fra Finland og de er overhodet ikke i slekt - og Amigo bringer inn nytt og friskt blod til de finske linjene. Der borte har de avlet en smule ukritisk slik at flesteparten av kullene som er født de siste to årene har HD C eller D. Blixtra som tispa "mi" heter er HD frisk og det er også søsknene hennes. Amigo kommer fra et helt reint HD kull på både albuer og hofter.

Så denne kombinasjonen vil være bra for framtiden mener jeg (uten at jeg er noen stor genetiker men helst bare er meget subjektiv hihi).

Foruten dette kullet her så har vi fått henvendelse fra moderlandet Nederland; Amigo er eneste norske hannhund som er godkjent i avlsrådet hos dem og de har gitt sin velsignelse til å parre ei nederlandsk tispe til våren. Det er jo en liten fjær i hatten at de som har såpass mange gode hanner å velge mellom tar turen til lille Norge for å bruke Amigo.

En svensk oppdretter har også meldt sin interesse så dette er nesten litt i overkant ;)

Det viktigste for meg har vært å få en god kombinasjon med sunne og friske foreldre og begge hundene er veltilpassede og trygge individer med stor sans for å bruke nesa som er rasens viktigste fortrinn.

Amigo er 7 1/2 år nå og planen er å få valp nå slik at vi får en glidende overgang på jobben som ettersøkshund. Det tar sin tid å trene opp en hund til dette og da regner jeg med at Amigo vil være 8 1/2 - 9 år når den nye overtar. Det er greit at nykomlingen får prøve seg på de enkle sakene først mens veteranen fortsatt tar de som krever hjernekapasitet :)

Jeg gleder meg helt enormt til dette - og det at det blir en videreføring av Amigo sine gener er jeg svært glad for :)

EDIT: Nå er det kommet 3 hanner og 3 tisper !

  • Like 3
Skrevet

Jeg synes jeg skimtet 8, så spennende om det skulle være enda fler! Gratulerer så mye hittil. :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...