Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mange er det her inne?


Recommended Posts

Skrevet

Haha, jeg trodde du skulle spørre om hvor mange brukere det er på forumet, så jeg tok en printscreen og lastet opp dette for å forklare:

sonen.jpg

(edit: Jeg syntes det er veldig mange valper i magen til Amigo for å være hannhund!)

  • Like 2
Skrevet

Jeg så først 7, men så fikk jeg øye på noen prikker helt uti kanten av magen mot høyre som ser ut til å være skyggen av en ryggrad til...så da sier jeg 8 :)

Skrevet

Jeg ser at det står Janka på den ene litt borti der, jeg.. Ser dere andre det også? Den lille merkelappen som det står "skal sendes Janka, Norge" på? :blink:

  • Like 1
Skrevet

Takk for det - ja dette må jeg si er et etterlengtet kull!

Her i Norge finnes det rundt 100 stabijer - og ingen av tispene her hjemme er aktuelle kandidater for Amigo pga slektskap eller dobling av linjer mm (det finnes epilepsi på noen linjer).

Det har ikke manglet på interesserte tisper fra Sverige, men mye de samme hundene er brukt i avl slik at de har felles oldemor/bestemor osv.

Jeg hadde nesten gitt opp hele prosjektet; de som kunne være aktuelle ville være fra moderlandet, men igjen; der nede har de maaaaaaaaaaaange gode avlsdyr å velge mellom så hvorfor bry seg?

Tispa som han har parret er fra Finland og de er overhodet ikke i slekt - og Amigo bringer inn nytt og friskt blod til de finske linjene. Der borte har de avlet en smule ukritisk slik at flesteparten av kullene som er født de siste to årene har HD C eller D. Blixtra som tispa "mi" heter er HD frisk og det er også søsknene hennes. Amigo kommer fra et helt reint HD kull på både albuer og hofter.

Så denne kombinasjonen vil være bra for framtiden mener jeg (uten at jeg er noen stor genetiker men helst bare er meget subjektiv hihi).

Foruten dette kullet her så har vi fått henvendelse fra moderlandet Nederland; Amigo er eneste norske hannhund som er godkjent i avlsrådet hos dem og de har gitt sin velsignelse til å parre ei nederlandsk tispe til våren. Det er jo en liten fjær i hatten at de som har såpass mange gode hanner å velge mellom tar turen til lille Norge for å bruke Amigo.

En svensk oppdretter har også meldt sin interesse så dette er nesten litt i overkant ;)

Det viktigste for meg har vært å få en god kombinasjon med sunne og friske foreldre og begge hundene er veltilpassede og trygge individer med stor sans for å bruke nesa som er rasens viktigste fortrinn.

Amigo er 7 1/2 år nå og planen er å få valp nå slik at vi får en glidende overgang på jobben som ettersøkshund. Det tar sin tid å trene opp en hund til dette og da regner jeg med at Amigo vil være 8 1/2 - 9 år når den nye overtar. Det er greit at nykomlingen får prøve seg på de enkle sakene først mens veteranen fortsatt tar de som krever hjernekapasitet :)

Jeg gleder meg helt enormt til dette - og det at det blir en videreføring av Amigo sine gener er jeg svært glad for :)

EDIT: Nå er det kommet 3 hanner og 3 tisper !

  • Like 3
Skrevet

Jeg synes jeg skimtet 8, så spennende om det skulle være enda fler! Gratulerer så mye hittil. :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...