Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Jeg kaster meg på tråden her med noen spørsmål jeg.

Et vennepar av meg har for 2 dager siden foretatt TPLO på ene bakbenet på sin hund. Det er en hund på ca 46 kg. Han fikk smerteplaster og kom hjem dagen etter, etter sårskift.

I flg. eier ville han ikke holde seg i ro og pep og pep. Dereiste til sin egen vet. for såret blødde veldig. Fikk byttet bandasje og denne vet. tok av smerteplasteret. Hun mente han fikk "hallusinasjoner og ble veldig utrygg " pga plasteret.

Vel hjemme igjen så vil han heller ikke nå slå seg til ro. Han går og går. Han skulle få lov å gå på benet og bruke det så mye som vanlig så mye han orket. Men nå ligger han hos vet. til observasjon og han har blødd gjennom igjen. Han har nå visstnok slått seg til ro hos vet. på beroligende.

Det jeg har hørt er at hunden skal være HELT i ro etter operasjonen! Jeg føler vel at han er urolig fordi han har vondt. Men dette er ikke min hund så jeg syns det er vanskelig å bry seg for mye. Han bor også i 2 etg og må gå i trapp for å komme seg ut og tisse. Han får gå nedover trappen med hjelp, men ikke oppover uten at de løfter han bak.

Er det bare jeg som har fått feil info og har ting blitt annerledes de siste årene kanskje? Jeg syns bare det er rart at han får lov til å ...sitat vet :Bruje det men ikke " løpe, skli,reise seg fort,stå på to eller slikke seg"

Håper noen kan oppklare dette for meg...

Da må han ha burhvile imellom turene, hvis han ikke klarer å roe seg.

Han skal helst ikke gå så mye i trapper, men med en 45kg hund så er det ikke lett å bære den i 2etg, så da må man noen ganger gjøre et komprimiss.

Han skal IKKE løpe, skli, leke med andre hunder, reise seg fort, stå på to, slikke på såret, han skal ikke ha raske bevegelser til siden heller.

Siden han er så urolig så ville jeg vurdert å ringt til vetten og hørt om rimadyl eller annet smertestillende.

Skrevet

Takk for svar! Jeg spør fordi jeg syns det høres så rart ut. Jeg har en annen venninde som gjorde det samme på sin hund for noen år siden og hun brukte 9 mnd på å få han på bena. Han fikk mye smertestillende i tillegg til smerteplaster!! Han fikk ikke gå i det hele tatt utenom tisseturer. Rett ut, rett inn! Så ligge i bur. Syns det er rart han får gå på og stå på benet 2 dager etter operasjonen...

Skrevet

forresten...vet mente han var så urolig fordi han reagerte påmorfinen han hadde fått. Men den sluttet han med i går. Vet hadde også sagt at de skjelden ga morfin til hund ettersom de reagerte som regel som denne hunden. Urolig og umulig å få kontakt med. Hmmm... Jeg tenker at hunden har vondt og er urolig av den grunn. Han vil heller ikke roe seg sammen med de i sengen...og det er det beste han vet...å ligge der... Kjenner jeg har litt liten tillit til denne vetten.

Skrevet

Erfaringsmessig så kan det ta noen dager for nyopererte å roe seg og godta den nye situasjonen.

Syntes 9mnd og få hunden på beina hørtes lenge ut, var hunden inne til profesjonell rehabilitering?

Vi pleier å bruke ca 8uker til 12uker, da kan hunden allerede begynne å bevege seg friere (ikke helt løs og sånn, eierene får med treningsopplegg videre).

  • Like 1
Skrevet

Da min første hund ble operert ble hun helt elendig av smerteplasteret. Hun pep og pep hele tiden og var helt fjern i blikket. Så helt metadonrusa ut. Tok ikke til seg næring eller noe, så plasteret kom av og hun ble lagt på drypp en dag, så ble hun mye bedre.

Så smerteplasteret kan være ubehagelig for noen ja!

Og det er naturlig at hunder er urolige og pipete etter operasjoner de første par dagene.

Skrevet

Ja selvsagt så er det naturlig at de er pipete og urolige! Har hatt opererte hunder selv jeg for all del, men jeg har da fått smertestillende så de har roet seg. Det er derfor jeg konkluderer med at han har vondt. Hunden min fikk også smerteplaster, begge ganger og det gikk fint. Jaja selvsagt kan det være forskjeller ute og går.

Ja min venninde fikk kyndig veiledning mtp opptrening. Dette er noen år siden da så mulig ting er annerledes nå, derfor jeg lurer. For jeg har en annen venninde som valgte å ikke ta PTLO på sin hund. Ettersom hun andre (felles venninden vår) hadde store problemer med sin hund. Han skrek i smerte på tross av smertestillende. Han glefset også. Pga han var uvel Derfor lurer jeg mye på dette.

Jeg tenker at om jeg skulle komme i denne situasjonen med min hanne, så måtte jeg være sikker på at jeg kunne være der for han 24/7.

Men misforstå meg rett her: Jeg håper av hele mitt jerte at det går bra med hunden jeg fortalte om i utgangspunktet!!

Skrevet

Vært hos ortoped i dag og han så nøye på bevegelser og sjekket henne. Han fant ikke noen korsbånd skade.

Ca 3-4 uker etter en skade skal det samle seg en liten pose med veske på kneet, dette hadde hun heller ikke.

Så han kunne ikke se noe feil med Toya. Tør ikke helt slippe gleden løs kjenner jeg

Skal stoppe med smertestillene og være en uke i bånd uten disse. Så kan jeg starte å slippe henne litt forsiktig. Ved tegn til halthet/smerter både første uke og fremover så skal vi tilbake på ny sjekk

Skrevet

Det jeg har hørt er at hunden skal være HELT i ro etter operasjonen! Jeg føler vel at han er urolig fordi han har vondt. Men dette er ikke min hund så jeg syns det er vanskelig å bry seg for mye. Han bor også i 2 etg og må gå i trapp for å komme seg ut og tisse. Han får gå nedover trappen med hjelp, men ikke oppover uten at de løfter han bak.

Det er både og - det er positivt at hunden begynner å bruke foten tidligst mulig, men hunden trenger også ro og hvile. Det er selvsagt ikke positivt at hunden begynner å blø, jeg håper det ikke er komplikasjoner etter operasjonen.

Trapper ville jeg vært forsiktig med, særlig nedover! Hunden har godt av å gå oppover, bakker og kanskje trapper, etter hvert som den kommer seg. Det bygger opp igjen muskulatur. Nedoverbakker og trapper ned ville jeg unngått - det er belastende for leddene. Hvis de klarer det ville jeg båret hunden ned trappen første perioden, til hunden ikke er halt lengre i hvert fall.

Skrevet

Vært hos ortoped i dag og han så nøye på bevegelser og sjekket henne. Han fant ikke noen korsbånd skade.

Ca 3-4 uker etter en skade skal det samle seg en liten pose med veske på kneet, dette hadde hun heller ikke.

Så han kunne ikke se noe feil med Toya. Tør ikke helt slippe gleden løs kjenner jeg

Skal stoppe med smertestillene og være en uke i bånd uten disse. Så kan jeg starte å slippe henne litt forsiktig. Ved tegn til halthet/smerter både første uke og fremover så skal vi tilbake på ny sjekk

Den væskeposen trenger slett ikke komme, det spørs helt om menisken/kneet er skadd. En sene eller et korsbånd danner ikke leddvæske (som den posen typisk er). Ble hun sedert slik at dere fikk sjekket skuffebevegelsen skikkelig?

X fingrene for at hun blir frisk nå, men om hun halter igjen ville jeg åpnet opp og sett i det minste, slik at du kan få en konkret diagnose.

Skrevet

Den væskeposen trenger slett ikke komme, det spørs helt om menisken/kneet er skadd. En sene eller et korsbånd danner ikke leddvæske (som den posen typisk er). Ble hun sedert slik at dere fikk sjekket skuffebevegelsen skikkelig?

X fingrene for at hun blir frisk nå, men om hun halter igjen ville jeg åpnet opp og sett i det minste, slik at du kan få en konkret diagnose.

Hun ble ikke sedert

Så jeg kjenner jeg er litt i tvil. Om hun begynner å halte igjen bør de åpne og sjekke

Skrevet

Hun ble ikke sedert

Så jeg kjenner jeg er litt i tvil. Om hun begynner å halte igjen bør de åpne og sjekke

Om ikke korsbåndet er helt røket, kan hunden stoppe skuffebevegelsen om den ikke er sedert. På Gubben var vet usikker (selv om han var sedert), så han anbefalte å åpne og se. Tre dager senere ble han åpnet, og joda, korsbåndet var helt avrevet, så han ble fikset der og da.

Skrevet
Om ikke korsbåndet er helt røket, kan hunden stoppe skuffebevegelsen om den ikke er sedert. På Gubben var vet usikker (selv om han var sedert), så han anbefalte å åpne og se. Tre dager senere ble han åpnet, og joda, korsbåndet var helt avrevet, så han ble fikset der og da.

Jeg skal det i bakhode.

Tusen takk

Skrevet

Hunden min var under utredning for "slitt korsbånd". Når hun ble operert viste det seg at korsbåndet var helt røket og hadde vært det lenge.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Jeg drar opp igjen denne jeg

Dato første gangen hun ikke vil trå på bakbeinet var søndag 26.august, men dagen etterpå var hun helt fint, men litt stiv. Hun var i bånd to uker (mens jeg var på ferie), før hun på tur løs 7.september haltet de siste 100m til bilen. Når vi kom hjem ville hun ikke trå på foten og det samme dagen etter. Da dro vi til dyrlegen (8sept) og fikk beskjed om at det muligens var korsbåndskade basert på måten hun trakk beinet innunder seg. Smertestillende og ikke noe mer halt, men litt stiv.

Mandag 8 oktober var vi hos ortopeden som ikke fant noe feil med Toya. Vi travet opp og ned en gang 15-20 ganger og hun ble sjekket fysisk. Hun ble tatt av smertestillende og både jeg og samboer synes bikkja ble mindre stiv når vi sluttet med Previcox. Hun har ikke haltet siden 8.september, men vært litt stiv frem til 15.oktober.

Etter mandag 8.oktober har hun vært uten smertestillende og med på turer i bånd.

Søndag 14 oktober fikk hun løpe løs 5 min. Ikke noe stiv, halt eller noe. Uke 42 fikk hun løpe 5-10min løs på tur (turene var på 60min)

Denne uka (43) har vi gradvis økt tiden og hun fikk i går løpe 20min (av en tur på 65min). Ingen reaksjon etter noen av disse turene. Hun er ikke noe stiv heller.

Jeg kjenner at jeg er veldig usikker og redd for at det er en korsbåndskade som plutselig skal forverre seg

Men når ortopeden ikke finner noe og bikkja virker frisk og pigg som aldri før, så burde jeg kanskje bare senke skuldrene og fortsette gradvis opptrening. Er det noe annet jeg kan eller bør gjøre?

Skrevet

Det er umulig å svare på. Hunden min haltet første gangen 1,5-2 år (cirka) før hun ble operert for røket korsbånd. Første gangen haltet hun, 1 mnd på previcox og alt var 100% normalt. Rølping med andre hunder, løping løst og det som måtte være - alt gikk OK. Så kom ny halting ca 1 år senere. Previcox igjen, ting ble normale igjen, men 4-6 mnd senere var haltinga tilbake. Også ble den der av og på i 3 mnd (avhengig av aktivitetsnivå), før det viste seg at korsbåndet var røket.

Jeg ville vært varsom med beinet, iallefall. Ikke noe unødvendig belastning.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...