Gå til innhold
Hundesonen.no

Neste hund. Rasetips ønskes.


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har jo hatt bedlington terrier i 14 år og Mozza i 10 dager :lol: og vet at enklere, kvikkere og herligere hund, kan jeg ikke få. Sheltie er en vakker hund, uten terrierlynne og det kan jo være en fordel innimellom. Men jeg har sett et par skikkelige pingler og det gidder jeg ikke. Det er vel litt det samme med kooikeren. Glefsemajaer har jeg hatt nok av, men får man en god en, er den skikkelig god :)

Nå ble jeg litt nysgjerrig på hvorfor Marvin tror jeg ikke vil ha en kooiker. Si det, da :D

Nei det var mer det at jeg ikke har hatt på følelsen av at spesielt kooiker stod øverst på ønskelisten. Men egentlig ikke av noen spesiell grunn :)

Glefsemaja, som jeg kaller kooikerattack, kan/må jobbes med fra start. Så slipper man det. Det ligger latent hos Marvin også, men han gjør det så og si ikke med meg mer. Kan hende han gir f hvis noen snille tanter passer han, fordi han kommer unna med det. Sånn bortsett fra det er kooikern en herlig rase, men det litt småting en må like om man skal ha seg en sånn en. De er jo forskjellige individer, men jevnt over er de hunder som fotfølger deg over alt, har mye følelser, egne meninger som man noen ganger bør "forhandle" med istedet for å sette harde krav. Man kan og bør være veldig konsekvent i hverdagsoppdragelsen, men samtidig kan de lett bli litt betutta av for hard tilsnakk. Noen piper når de kommuniserer, og det er jammen ikke bare å bli kvitt. Andre (som Marvin) har pipi i et par-tre år av alt mulig. Fra å spørre om han får komme i sofaen, til at det er kjedelig eller fordi du rørte på deg og da ianskje det betyr at det skjer noe kult. Det kan man bli gal av, spesielt når ikke noe funker for å bli kvitt det. Nå som han er voksen er det nesten borte.

Kooikern har et tydelig kroppspråk, men samtidig er de litt slue. De kan vise at de ønsker å hilse og tilsynelatende alle tegn til at den vil bort til en annen hund, for så å lynkjapt komme med kooikerattacket. Hvis du lærer deg å kjenne kroppspråket, så ser du at den stivner, at logrende hale er alt for høy og du vet det er sekunder før. Og da utløser du glefset om du tar på bikkja selvfølgelig.

Ofte blir det litt spetakkel når man slipper samme kjønn sammen, men det kan også jobbes med selv om jeg tviler på at man kan være helt trygg på å få det helt bort. Man må bare vite om alle de små og store tingene som også følger med den vakre, kosete, turglade, lekne og snusete krabaten :P

Det er litt sånne type ting som gjør at det er småtterier man må ta med seg. Noe kan trenes bort, noe kan modereres. Det er en hund som liker å være med hele tiden og at det skjer noe. Noen elsker slike hunder, mens andre synes det er slitsomt. Kooiker står ikke øverst på listen til folk flest, og det er vel en grunn til det. Men samtidig kan den bli en fantastisk følgesvenn, treningskompis og turselskap om man vet hva slags rase man har kjøpt. (Gjelder vel alle raser:P)

Oh.. det ble mye skravling... Vi har som vanlig ikke nett, så jeg skriver på telefonen. Prøver å fatte meg litt i korthet, for den er noe drit å skrive på. Men det klarte jeg ikke..

Edit: Men sett bort i fra småplukk, så blir man sjarmert av en hund som elsker deg over alt på jord, og som kommer krypende oppi sofaen og legger seg inntil deg. Som ruller over på ryggen og prater med deg bare fordi den får være i nærheten. Som elsker kos og kjærlighet og som er en veldig loyal type. Den har også veldig pene øyne som ofte gir den det den vil ha :P

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Skjønte ikke hva som var så skummelt, jeg

Sett disse ekle, fæle bedlissene, eller?? :angel:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...