Gå til innhold
Hundesonen.no

Neste hund. Rasetips ønskes.


ida
 Share

Recommended Posts

Jeg har jo hatt bedlington terrier i 14 år og Mozza i 10 dager :lol: og vet at enklere, kvikkere og herligere hund, kan jeg ikke få. Sheltie er en vakker hund, uten terrierlynne og det kan jo være en fordel innimellom. Men jeg har sett et par skikkelige pingler og det gidder jeg ikke. Det er vel litt det samme med kooikeren. Glefsemajaer har jeg hatt nok av, men får man en god en, er den skikkelig god :)

Nå ble jeg litt nysgjerrig på hvorfor Marvin tror jeg ikke vil ha en kooiker. Si det, da :D

Nei det var mer det at jeg ikke har hatt på følelsen av at spesielt kooiker stod øverst på ønskelisten. Men egentlig ikke av noen spesiell grunn :)

Glefsemaja, som jeg kaller kooikerattack, kan/må jobbes med fra start. Så slipper man det. Det ligger latent hos Marvin også, men han gjør det så og si ikke med meg mer. Kan hende han gir f hvis noen snille tanter passer han, fordi han kommer unna med det. Sånn bortsett fra det er kooikern en herlig rase, men det litt småting en må like om man skal ha seg en sånn en. De er jo forskjellige individer, men jevnt over er de hunder som fotfølger deg over alt, har mye følelser, egne meninger som man noen ganger bør "forhandle" med istedet for å sette harde krav. Man kan og bør være veldig konsekvent i hverdagsoppdragelsen, men samtidig kan de lett bli litt betutta av for hard tilsnakk. Noen piper når de kommuniserer, og det er jammen ikke bare å bli kvitt. Andre (som Marvin) har pipi i et par-tre år av alt mulig. Fra å spørre om han får komme i sofaen, til at det er kjedelig eller fordi du rørte på deg og da ianskje det betyr at det skjer noe kult. Det kan man bli gal av, spesielt når ikke noe funker for å bli kvitt det. Nå som han er voksen er det nesten borte.

Kooikern har et tydelig kroppspråk, men samtidig er de litt slue. De kan vise at de ønsker å hilse og tilsynelatende alle tegn til at den vil bort til en annen hund, for så å lynkjapt komme med kooikerattacket. Hvis du lærer deg å kjenne kroppspråket, så ser du at den stivner, at logrende hale er alt for høy og du vet det er sekunder før. Og da utløser du glefset om du tar på bikkja selvfølgelig.

Ofte blir det litt spetakkel når man slipper samme kjønn sammen, men det kan også jobbes med selv om jeg tviler på at man kan være helt trygg på å få det helt bort. Man må bare vite om alle de små og store tingene som også følger med den vakre, kosete, turglade, lekne og snusete krabaten :P

Det er litt sånne type ting som gjør at det er småtterier man må ta med seg. Noe kan trenes bort, noe kan modereres. Det er en hund som liker å være med hele tiden og at det skjer noe. Noen elsker slike hunder, mens andre synes det er slitsomt. Kooiker står ikke øverst på listen til folk flest, og det er vel en grunn til det. Men samtidig kan den bli en fantastisk følgesvenn, treningskompis og turselskap om man vet hva slags rase man har kjøpt. (Gjelder vel alle raser:P)

Oh.. det ble mye skravling... Vi har som vanlig ikke nett, så jeg skriver på telefonen. Prøver å fatte meg litt i korthet, for den er noe drit å skrive på. Men det klarte jeg ikke..

Edit: Men sett bort i fra småplukk, så blir man sjarmert av en hund som elsker deg over alt på jord, og som kommer krypende oppi sofaen og legger seg inntil deg. Som ruller over på ryggen og prater med deg bare fordi den får være i nærheten. Som elsker kos og kjærlighet og som er en veldig loyal type. Den har også veldig pene øyne som ofte gir den det den vil ha :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Skjønte ikke hva som var så skummelt, jeg

Sett disse ekle, fæle bedlissene, eller?? :angel:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva er det raseklubben i Finland gjør? Genetikknerden i meg har veldig lyst til å teste alt som kan testes, men avventer en stund, til jeg vet at andre helsetester er ok før eventuell avl. 
    • Dette blir et langt innlegg, men jeg vil gjerne fortelle om et problem vi hadde med hunden vår, og løsningen vi fant, i tilfelle det er nyttig for noen andre.  Hunden vår var ca 5-6 mnd da han begynte å få urolige perioder på ettermiddagen/kvelden. Han var urolig, intens og jaget halen/baken sin. Det var ikke mulig å distrahere han. Det varte kanskje 15-45 minutter hver gang, og skjedde nesten bare på kveldstid. Jeg søkte råd fra veterinær og hundeinstruktør, og prøvde "alt": mer aktivitet, mindre aktivitet, be han gå og legge seg osv. Ingenting hjalp. Ofte spiste han pels fra bakenden og halen sin, og vi fant pels i avføringen hans. Jeg vurderte muligheten for at det var analkjertlene som plaget han, men han hadde normale analkjertler på 6-månederskontroll, aket seg ikke og avføringen hans var stort sett normal. Derfor slo jeg det fra meg. Dette pågikk i noen måneder frem til vi dro til dyrlegen etter en periode med løs avføring og hun tømte kjerlene hans. De var fulle, men ikke betent, og lot seg enkelt tømme. Da vi kom hjem fra veterinæren var han utrolig intens i halejagingen sin. Enda mer intens enn vanlig, og dette var tidlig på dagen (vanligvis hadde han bare disse periodene på kvelden). Da skjønte jeg endelig at det var analkjertlene som var problemet. For en lettelse! Etter veterinærbesøket har vi brukt litt tid på å finne riktig fôr og kosttilskudd, og halejagingen og de urolige periodene er helt borte. Hunden vår får nå ca 50/50 råfor og kaldpresset tørrfor. Han får også litt "Proflax Bottoms Up" som tilskudd.  Det var fortvilende å se at hunden vår ikke hadde det bra, for det var tydelig at det var ubehagelig for han. Jeg følte virkelig at jeg googlet meg ihjel mens det sto på. Håper derfor denne posten kan være til hjelp for andre. Hvis du har opplevd det samme med din hund, er jeg veldig interessert i å høre deres erfaringer/løsninger 😊 Og som et tilleggsspørsmål: Er det noen av deres hunder som synes det er utrolig ubehagelig å få tømt ikke-betente analkjertler? Veterinæren tømte analkjertlene igjen på 1-årskontrollen. Da var de halvfulle og ikke bentente. Han oppfører seg fint ved tømming, men begynte å jage halen/baken sin etterpå. Veterinæren ble veldig overrasket over hvordan han oppførte seg og hvor intens han ble. Hun trodde kanskje at det kom av han at han synes det var ubehagelig å ha analkjertelvæske i pelsen/rundt anus, siden hun ikke fikk vasket han godt på veterinærkontoret. Jeg tror ikke det stemmer, da vi har ekperimentert med å vaske han mer/mindre rundt anus. Jeg tror det rett og slett kommer av ubehag, kanskje han rett og slett er litt sensitiv.   
    • Drar opp denne for å se om flere har erfaringer idag. Jeg synes genetikk er spennende. Brukte nesten laboklin på Limit når vi var i herning i fjor siden de hadde stand der, men ble litt uforutsette utgifter på den turen så tok meg ikke råd der og da.  Kunne tenkt meg å teste den genetiske variasjonen på dem, men kommer til å avvente svar fra NKK på forespørselen fra NCK. Tilfelle raseklubben får til noe ala det de gjør i Finland via er det embark tro. 🤔 Kunne også tenke meg å se merle lengden på Karma bare fordi jeg er nerd. 😂 I tillegg til de typiske collie greiene på begge som MDR1, CEA, PRA osv. Har jo en god anelse via opphav, men ja spennende og nerd. 😂 
    • God idé! Kanskje vi gjør det, så er vi plutselig startklare før vi vet ordet av det 😁 Etter tur på lørdag ble han plutselig halt, uten at han hylte av noe der og da. Jeg syns det kanskje er blitt litt bedre, så regner med det er en strekk eller noe som går over. 
    • Vi får valp i sommer av rasen Bichon Havanais, har erfaring med hund fra før, men da av annen rase. Vi har dog et barn på 2 år, som er forholdsvis vandt med hunder av alle størrelser men vi har ikke eid hund selv etter vi fikk barn. Hva er dine tips i forhold til overgangen? Vi har hilst på valpen og barnet vårt snakker mye om hunden, vil se bilder og videoer. H*n er generelt rolig av seg, og de vil jo naturligvis ikke oppholde seg alene sammen (uavhengig valp eller voksen). Men er jo bekymret for at valpen skal bli redd av eksempelvis lek/gråt o.l - ting som en egentlig ikke kan unngå med et lite barn. Samboer er ikke bekymret og mener det vil gå veldig fint, men hva er deres erfaring? Og hva er det vi bør være mest obs på for at begge to skal føle seg trygge? Tenker da spesielt på valpen og at han skal føle seg trygg rundt barnet. Kan legge til at valpen vokser opp med barnefamilie, hvor barna er mellom fem og ti år gamle. Så den er vandt til barn, så det er nok en fordel vil jeg tro
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...