Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Ingenting. Men det er ikke fordi jeg er redd for at noe kan sette seg fast i halsen (selv om det selvfølgelig finnes en liten mulighet for at det skal skje også). Det er fordi jeg vil at alene hjemme skal bety sove og slappe av og at det ikke er noe å gire seg opp for :)

Skrevet

Mine kjeder seg veldig når jeg er borte, dessuten vil jeg at de skal forbinde det at jeg går med noe positivt, så mine får frossen kong med enten leverpostei, ren kjøtt, eller V&H inni.... Det er helt ufarlig

Skrevet

Ingenting.Før strødde jeg litt tørrfor på golvet,men etter at det hadde gått bra i flere år smalt det skikkelig en gang.Stygt sår på den ene og da ble det stopp.

Dustene får klare seg med vann :D .

Skrevet

Før fikk hun kong med leverpostei osv,eller noen myke godbiter som spistes med det samme.Nå etter hun ble allergisk får hun en fiskekake i frokosten sin når jeg går;)

Skrevet

Jeg gir ikke ting jeg vet de kan dette i halsen. Typ oksepenis, struper (gjelder Leja) og ting som deler seg i masse småbiter. Men de kan få kjeks, tyggebein ala dentasticks, små godbiter strødd på gulvet, fylt kong eller liknende. Leja pleier faktisk få tom dorull, som hun river i tusen fillebiter med stor begeistring. Chess får som regel markieskjeks eller tørrfisk i småbiter (fishbites ellerno) når jeg går.

Begge får forøvrig alltid noe når jeg går. Og så lenge de ikke får et saftig stykke kjøtt sloss de overhode ikke om maten. Så det funker veldig greit. :) Mine to får forresten også alltid godbit når vi kommer inn fra tur eller når jeg kommer hjem. Har en pakke med doko rett på innsiden av døra som de får et par biter av opptil flere ganger daglig. Jupp - jeg liker det sånn, og hundene ser på det som rutine. Supert triks for å få dem raskt inn og - "skal dere gå inn og få godbit?!". Begge løper inn :P

Skrevet

Leo får en halv dentastix, eller annet lett tyggelig i det jeg går. Godbiter strødd rundt lar han bare ligge til vi kommer hjem igjen, da kan det hende han gidder å spise de opp :P

Det var engang jeg ga han noe litt mere beinaktig før jeg dro.. Da "måtte" jeg hjem i pausen min for å se at han ikke hadde satt det i halsen, da lurte han fælt på hvorfor jeg kom hjem så tidelig og syntes nok jeg vare skulle dra igjen så han filk søvnen sin :P han hadde ikle satt noe i halsen ;) men gir han ikke noe sånn igjen før jeg drar, hehe..

Skrevet

Det jeg har liggende, feks en grisehale, et stk fårikålkjøtt, en kyllingklubbe, en kong med noe inni, et stk tørrfisk, noen hundekjeks.

Rått kjøtt gies frossent.

Siterer denne. Det vi har liggende, så lenge det tar mer enn et par minutter å fortære. Gir også rått kjøtt frossent.

Skrevet

Simira:Har opplevd margbein på haka til frøkena her også.Skikkelig skummelt satt veldig godt fast men,jeg fikk det av tilslutt.

Skrevet

Amigo får ingenting - kun vannskåla står framme. Det ligger som regel et tyggebein på gulvet et sted men det bryr han seg fint lite om.

Ute i hundegården er det kun vannskål.

Skrevet

Jeg har gitt kong med fyll og/eller frossent margbein når jeg har gått hjemmefra :) Ikke hver dag, men sånn av og til. Spesielt dager hvor jeg føler hunden ikke har fått så mye aktivitet. Da han var valp gjemte jeg tørrforkuler litt rundt på stua, hadde trygge bein liggende fremme og en kraftig pinne :)

Skrevet

Ikke'no. Jo, innimellom hiver jeg utover litt tørrfôr, så har de litt å drive med. Veldig skjelden, egentlig. Uff, jeg er visst ond.

Skrevet

Micro får godbit før jeg/mor går. Når jeg bodde hjemme og gikk på skole, lå han ofte å ventet på at jeg skulle gå på kjøkkenet å finne noe godt. Med en gang jeg reiste meg føk han ut på kjøkkenet, og når jeg hadde kommet meg til kjøkkenet løp han inn i stuen igjen og hoppet opp i sengen sin :wub: Koda får også godbit til vanlig, men etter vi flyttet igjen har han fått tørka pølser (?) som jeg har kjøpt på dyrebutikken. De er ikke så store, og han tygger det i små biter. Jeg ga ham det som en liten test rett etter vi flyttet her, for å se om han slappet av når jeg gikk fra ham. Dersom han ikke hadde slappet av, så hadde han ikke spist. Til Lily slenger jeg noen godbiter på gulvet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...