Gå til innhold
Hundesonen.no

Flatcoated retriver


Recommended Posts

Skrevet

Er det noen her som har (hatt) denne rasen og ønsker å dele erfaring og fortelle litt om hverdagen med en flat? Er i tenkeboksen og vurderer fram og tilbake om vi skal skaffe hund (hund blir det men usikkert når). Kjenner en flat og den er en hærlig lykkelig sak, ellers er kunskapen kun teoretisk. Tiltrekkes veldig av rasen, det eneste jeg er usikker på er om den krever mer enn hva vi kan tilby for tiden, og om den vil kunne passe inn i og trives i vår hverdag. Vi er en familie på fem og bor i byen i leilighet. I tillegg til tisseturer blir det normalt ca en time tur om dagen. Tur ut i skogen tar vi så ofte vi får til, men da vi bor i byen får vi nok ikke det til så ofte vi skulle ønske. Når det kommer til å trene hund, har jeg lite erfaring utover hverdagslydighet, men har et ønske om å finne "vår" ting, og synes bla agility ser gøy ut. Men med en travel småbarnsfamilie vet jeg også at tiden ikke alltid strekker til, og ønsker heller ikke en understimulert hund. Enkel hjernetrim som godbitsøk, litt lydighetstrening på turen el klikker i stua er jo alikevel ikke vanskelig å få til daglig.

Tror dere en flat vil kunne trives hos oss med de forutsetningene, og tåler den et par rolige dager i blant? Eller krever den mye mer og vil boble over av energi den ikke får utløp for?

Skrevet

Glemte å skrive at den vil få mer enn timesturer i helger og ellers når tiden strekker til, og selvfølgelig få være med oss overalt det er lov med hund. En ting til, hvordan har deres klart seg hjemme alene? Jeg har hatt hund med separasjonsangst som ikke var borttrenbart (vi klarte i alle fall ikke det), og det er ikke særlig gøy, og en av grunnene til at vi er tvilende til å skaffe hund igjen, siden vi jobber full tid begge to.

Skrevet

Mistenker det ja, har et par andre raser som også er aktuell som nok krever mindre.. Men hører gjerne fra andre flateiere også :-)

Skrevet

jeg har 2 flatter i huset for øyblikket. Eldstemann er 6 år gammel, konkurransehund i lydighet, trenes som redningshund, stille ut på utstillinger og er vandt med mye trening. Siden vi trener så masse så er det faktisk ikke mye lange turer vi går, i hvert fall ikke mange dager i uken for å si det sånn. Jeg har lakt med MYE arbeid med hunden som valp og unghund og har dermed fått en veldig tilpassningsdyktig og grei hund. Jeg var veldig konsekvent og passet på å lære han de tingene som er viktige for meg fra starten av. Det skal ikke leken og styres inne, da skal vi ligge fint, slappe av og ikke styre noe voldsomt. Noen dager er stille, andre mye trening. Det var vell det jeg passet mest på. Nå ble jeg syk i mars og har siden den tid omtrent ikke gått tur eller trent han. I starten ble det 1-2 turer på ca 1 time i uken så ble jeg dårlig og dårligere og i noen mnd så fikk han max 1 tur i uken med min mor på en god time. Resten av dagen så fikk han tisseturer på plenen og fikk være ute litt med meg på utsiden i løpet av dagen men resten av dagen lå han på siden av sengen min mens jeg sov eller på siden av sofaen men jeg lå der. Sånn har det vært siden men unntak av de siste par ukene der formen min har blitt litt bedre og har har fått noen treningsøkter og små turer. Så ja de tilpasser seg men det krever veldig mye de første årene.

En understimulert flatt som aldri har lært å jobbe er faktisk det verste jeg vet om. Jeg har hatt noen her som eierne omtrent har gitt opp og det har vært et enormt arbeid for å plassere labbene til de hundene på jorden igjen. Min mening er at hvis du er flink til å lære hunden å arbeide når det en ung og er påpasselig med reglene i huset så går det somregel greit. Skap en god kontakt med hunden og lær den mye som valp og unghund. Er det grunnleggende inne i hunden så er det lettere å "tømme" den for energi hvis det er nødvendig. En hund som ikke kan noe, ikke har noe kontakt med eier, ikke kan det å jobb og på toppen av alt har mye energi så er det faktisk ikke lett å takle den hunden. De trenger mental trening! Jeg føler at det er omtrent håpløst å slite ut hunden med fysisk trening i lengden for de trenger å bruke hode.

Det er en rase med mye energi, den krever en del og enn skal tenke veldig grudig gjennom energinivået deres før enn skaffer seg en. Det blir mye trening, mye arbeid og MYE tålmodighet de første årene, men jeg er sikker på at hvis dere klarer å legge grunnlaget for en grei familiehund de første årene så har dere mye igjen for det. Det vil ikke si at de ikke trenger trening og turer når de er eldre men de takler rolige perioder bedre og du kan klare å ha en flatt i huset selv om den gjerne ikke har fått mye tur og trening på en uke feks.

Nå er situasjonen min veldig spessiel for øyeblikket men hverdagen min med flatt så sånn ut når jeg var frisk:

Tur på morgenen før jobb på ca 10-15min

Trening med norsk redningshund: 1 gang i uken, annen hver uke 2 ganger

Lydighetstrening 2 dager i uken

agility trening 1 dag i uken for morro skyld, for å gjøre "noe annet".

Hver kveld fikk de også en tur på 15-20 min ca før vi la oss.

Dette kunne selvsagt variere en del og til tider så ble det omtrent ikke trening men da fikk de somregel springe fritt på gården til foreldrene av samboeren min, en litt lengre tur i løpet av dagen eller rett og slett bare "fri" og for mine som har blitt trent en god del så la jeg merke til at en rolig dag passer de perfekt av og til. i eksamensperiodene mine så var det veldig rolig for hundene og ved sykdom el. så oppfører de seg eksemplarisk uten de store turene.

De ble selvsagt sluppet ut for å gå på do flere ganger men ikke noe turer bare ut på plenen.

Skrevet

Jeg synes dette høres alt for lite ut for en flat. Dere bør nok heller titte på gruppe 9 (selskapshunder).

Da har mine flat'er hatt det fælt med alt for lite ganske lange perioder ;)

En flat BØR få bruke kropp og hode hver dag, da får du en stimulert og lykkelig flat. En som ikke får det kan bli en understimulert og masete hund. Når det er sagt tror jeg de fleste jeg kjenner med rasen har perioder hvor hundene får "kun" den turen etter jobb på en halvtime/time, og jeg vil ikke si disse hundene ikke har det bra. Men på lang sikt vil de som nevnt trenge stimuli av begge typer. Derfor bør du nok ønske å drive med en hundesport litt over hobbybasis (high-five, sitt, ligg og rull rundt i stua). Bor du i en storby tilbyr retrieverklubben der masse aktiviteter, så blir det kanskje enklere å komme i gang enn om du skulle startet alene ;)

En flat er jo en sosial hund, så at dere er en stor familie er nok bare kos for en sosial, lykkelig flat.

Om du velger en flat vil jeg tipse deg om å prøve å finne linjer hvor foreldre og besteforeldre har hatt god av/på knapp. Ingen garanti for at valpen får det (og sosialiseringen har jo mye å si), men da prøver du i alle fall å legge til rette for å få en. Om mulig enda viktigere med flere barn i hus ;)

Jeg tror nok du kan få en flat og bli fornøyd med det, men samtidig tror jeg nok at mange andre nærliggende raser som tradisjonelt nevnes at trenger noe mindre stimuli også kan passe deg bra. Men som nevnt, vær obs på at den krever begge typer stimuli, og at du kan gi dette over mange år dersom den skal ha det bra og bli en veltilpasset hund som fungerer i familien.

Lykke til! :)

Skrevet

Tusen takk for utfyllende svar. Jeg er veldig betatt for det lykkelige positive vesenet, og skal tenke godt gjennom dette. To andre men helt ulike raser har jeg også tenkt på lenge, whippet og puddel, mellom eller stor. Sistnevnte er jeg litt "redd for" pelsstellet dog.. Tror jeg må prøve å få møtt flere individ og bli bedre kjent med rasene.

Skrevet

Flatten er en super hund, synes jeg. Men de er veldig, veldig, veldig glad. Nå synes jeg flatten min er hakket for mye lykkelig i forhold til andre flatter vi kjenner, for han blir GLAD, om du ser på ham, tar på ham, snur deg vekk fra ham, går ut døra og kommer inn igjen etter ett sekund, så har det gått en evighet i hans hode siden han så deg sist. :lol: Noen kan synes den lykkeligheten kan være litt mye, spesielt i starten. Det jeg synes er fascinerende er at alle digger basenjien min med engang, og synes flatten er litt "masete", men det er alltid flatten som graver seg dypt inn i hjertet på alle til slutt etter litt "tilvenning". Han er bare god, han! Selv om ikke alle synes over 40 kilo glede er så fristende i starten. Men han er innmari flink med små barn, da er han veldig forsiktig og flink!

Men han er også ganske aktiv, og trenger å få ut en god del fysisk energi. Ikke hver eneste dag, men ofte trenger han ikke bare tur i bånd, men utfolde seg godt ved å f. eks apportere, svømme, løpeløpeløpe og generelt sett bare utfolde seg. Han kan også bli masete om han ikke får brukt hodet sitt skikkelig også, men aller mest har han behov for fysisk trening. Og det blir jo egentlig en god del mental trening inni der også, siden han elsker å apportere, og må gjerne følge med hvor ting lander og finne de selv, eller ved hjelp av meg og dirigering.

Herlig rase, selv om de krever sitt! :)

Skrevet

Jeg har nå min tredje flat, og vi har kun brukt våre som familiehunder. Hun jeg har nå er bare 3 mnd, så kan ikke sammenligne henne helt med voksne flat'er enda, men hun er ei glad jente som har av og på knapp og er stort sett bare snill.

Vi fikk min første flat når jeg var 5 år og vi var en familie på 5. Folk trodde vi var gærne, for flater var alt for aktive for vår familie. Men hva fikk vi? Vi fikk en hund som kunne slappe av hjemme, som alltid var glad, som ikke hoppet ned folk i tide og utide, som likte å være med på tur, og nøt å være midtpunktet. Alt i alt en perfekt familiehund! (selv om jeg var rimelig sur når ho spiste opp barbiedukkene mine!)

Neste flat var helt lik. Elsket tur, men hadde en avknapp og klarte seg fint med 3 småturer i løpet av en dag, samtidig som hun kunne være med på løpeturer, sykkelturer og turer langt inn på vidda på vinteren.

Vi har kun brukt våre til familiekos og har aldri gått på mer kurs enn det "obligatoriske" valpekurset. De har vært en del av familien og har passet veldig bra inn sammen med oss.

Skrevet

Blir jo glad langt inn i hjerterota av bare å lese om din flat Bananen :-) Kjenner jeg har veldig lyst på en sånn gladsak! Og fint å høre at de kan funke "bare" som familiehunder også, selv om de behøver en del.

  • Like 1
Skrevet

Har hatt to flat gutter og dem likte godt å trene men det ble for det meste som en familie tur kose maskott hund. Hadde lengere tider hvor dem ikke fikk mer enn ut og tisse og sant men fikk lydighetstrening inne på stua. Men en må tåle en som altid er hoppende glad i alle også vann. Ulempen for sønn som voks opp med flat i huset er at han ønsker seg flat og når han ser flat så må det koses med hihi

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...