Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Sophia :wub:

Charleen: Ååh herlig! :lol: Hvordan er det å feriere med baby?

Ida har spist greit i kveld, vært våken og smil igjen *smelt* :wub:

Så følger fremdeles med, men tipper faren er over, største faren nå er vel at hun skal ta igjen det tapte og spise annenhver time i natt :lol: Bring it on, baby. :aww:

  • Like 3
  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Veldig lett å feriere med baby. Hun er fornøyd så lenge hun får oppmerksomhet. Hun får jo pupp eller flaske lår hun er sulten og sover i vogna når hun er trøtt. Det må være den enkleste alderen å ha med seg unger på tur. Vi trenger jo i veldig liten grad ta hensyn til henne.

Vi var jo i bryllup og var enkelt å ha henne med. Syntes synd på foreldre som hadde med litt større barn som kjedet seg under middagen og som ble trøtte og sikkert hadde leggetid da forretten ble servert.

Vi er jo veldig heldige som har et barn som stort sett er fornøyd.

  • Like 3
Skrevet

Veldig lett å feriere med baby. Hun er fornøyd så lenge hun får oppmerksomhet. Hun får jo pupp eller flaske lår hun er sulten og sover i vogna når hun er trøtt. Det må være den enkleste alderen å ha med seg unger på tur. Vi trenger jo i veldig liten grad ta hensyn til henne.

Vi var jo i bryllup og var enkelt å ha henne med. Syntes synd på foreldre som hadde med litt større barn som kjedet seg under middagen og som ble trøtte og sikkert hadde leggetid da forretten ble servert.

Vi er jo veldig heldige som har et barn som stort sett er fornøyd.

Det har neppe noe med alder å gjøre. Før A ble 1 år var det umulig å ta han med noen steder. Han var helt umulig, nektet å ligge i vogn, kjøre bil, roe seg på fanget etc.

Nå er det null problem å ta han med på noe, han er tilmed med på jobbmøter og oppfører seg eksemplarisk. Det hadde jeg aldri trodd det første året :lol:

  • Like 1
Skrevet

Og jeg igjen tenker "mareritt" om å ta med meg J på ferie nå, men håper det skal bli hyggelig senere. :ahappy:

Edit: Vi har ikke engang vært i trøndelag og hilst på Johannes 102 år gamle oldemor. Vi vil så gjerne men tanken på lang biltur + fly + en enda lenger biltur tar motet fra oss. Bilturen til sørlandet i sommer var grusom, hun hyler til hun brekker seg og er umulig å roe. Eneste løsningen er å stoppe, men da utsetter man også å komme frem så turen fordobles.

Skrevet

Og jeg igjen tenker "mareritt" om å ta med meg J på ferie nå, men håper det skal bli hyggelig senere. :ahappy:

A var nær ekstrem. Det gikk ikke ann å handle med han uten å bli svett. Enhver biltur var et mareritt og å spise middag etc ute prøvde vi en eneste gang. Han var 10 ganger mer slitsom første året enn etterpå. Nå er han en av de få barna man kan ta med på "alt". Han har vel jobbet med meg et par uker til sammen og bare han føler seg involvert er han forbausende veloppdragen.

Så nå flirer jeg litt av de som har unger som ikke kan sitte i ro et sekund og får anfall av den minste ting ute blant folk. Nå er det min tur til å ha en "grei" unge som man ikke trenger tenke på eller legge opp alt etter. Får håpe J blir lik, jeg har hørt om flere som har snudd ved ett års alderen :D

Skrevet

Jeg venter fortsatt på null problem-perioden. :lol:

Ting er MYE (mye, mye!) enklere, men det er fortsatt temmelig stress å ha ham med på voksenting ja. Men det er ikke noe stort problem det heller, man må lære seg å være himla smidig og tenke langt framover. Så legger man opp ting etter det.

Men sydentur det første året hadde vært helt og totalt uaktuelt ja. Mareritt indeed. :lol:

Skrevet

Dere får trøste dere med at dere kommer til å glemme alle problemer om noen år. Jeg kan nemlig ikke huske at det var veldig problematisk å ha de med på ferie noe sted, uavhengig av alder, og jeg antar at jeg en eller annen gang må hatt noe av det samme trøbbelet som dere har :)

Skrevet

Håper, men forundrer meg ikke om vi ender ca som deg Mari. :lol:

Sånn litt fortsettelse av det, men over på noe litt annet så tror jeg at jeg må begynne å tenke litt "oppdragelse" allerede, selv om det føles litt tidlig. Tenker på å si nei og ikke la henne få alt hun vil. Hun er ekstremt viljesterk allerede.

(Det er jo Ask og da, så godt å høre at han er så grei å ha med seg likevel. :ahappy: )

Skrevet

Jeg venter fortsatt på null problem-perioden. :lol:

Ting er MYE (mye, mye!) enklere, men det er fortsatt temmelig stress å ha ham med på voksenting ja. Men det er ikke noe stort problem det heller, man må lære seg å være himla smidig og tenke langt framover. Så legger man opp ting etter det.

Men sydentur det første året hadde vært helt og totalt uaktuelt ja. Mareritt indeed. :lol:

Null problemer er det jo aldri, men det er definitivt enklere enn forventet :lol: Han fikk anfall i butikk her i forrige uke, men det er første gangen siden han var 1 1/2 og lå i 10 min under bollene på kiwi og bælja i mens jeg handlet meg ferdig :D

Den hissige, utålmodige og hyperaktive ungen jeg hadde første året er nærmest forduftet og byttet inn med en relativt enkel og grei gutt. så lenge han får være med å bestemme litt og jeg tar meg tid til å svare på tusen spørsmål vel og merke. . Og han er uthvilt og mett. Og ikke for varm.

Skrevet

Nei, klart det aldri er null problem, de tar jo uansett plass og krever sitt. :)

Jeg tror jeg har glemt utrolig mye allerede, 2ne. :lol:

Gjør det som faller naturlig, Marie. Oppdragelsen starter veldig i det små, du har nok allerede startet på måter du ikke merker selv. :)

Skrevet

Ja men det er allerede nå ganske mange situasjoner hvor jeg feks kan enten bare ta fra henne det farlige hun leker med = hyling, eller bare prøve å få henne interessert i noe annet som er greit først = det går fint. Jeg gjør stort sett det siste, men merker at hun ikke takler så godt de gangene det ikke går. Så har begynt å lure på om jeg må begynne å "venne" henne til at ikke alt er lov. Eller om det ikke har så mye å si og at hun uansett er for liten?

Skrevet

Ja men det er allerede nå ganske mange situasjoner hvor jeg feks kan enten bare ta fra henne det farlige hun leker med = hyling, eller bare prøve å få henne interessert i noe annet som er greit først = det går fint. Jeg gjør stort sett det siste, men merker at hun ikke takler så godt de gangene det ikke går. Så har begynt å lure på om jeg må begynne å "venne" henne til at ikke alt er lov. Eller om det ikke har så mye å si og at hun uansett er for liten?

Jeg er en stor fan av å ikke ha flere konflikter enn man absolutt må. Det blir mange nok oppgjør som man ta, så jeg forsøker å være smidig og fleksibel i de situasjonene jeg kan. De merker fort nok at de ikke kan få det som de vil alltid, jeg ser ikke helt poenget med å venne de til det de gangene det ikke er noe problem at de får det som de vil. Da er det mye triveligere at alt er hygge. Om du skjønner?

Skrevet

Ja men det er allerede nå ganske mange situasjoner hvor jeg feks kan enten bare ta fra henne det farlige hun leker med = hyling, eller bare prøve å få henne interessert i noe annet som er greit først = det går fint. Jeg gjør stort sett det siste, men merker at hun ikke takler så godt de gangene det ikke går. Så har begynt å lure på om jeg må begynne å "venne" henne til at ikke alt er lov. Eller om det ikke har så mye å si og at hun uansett er for liten?

A var og er umulig å avlede og han er forsåvidt umulig å si nei til også med mindre han får en forklaring han forstår. Jeg ville så langt det lar seg gjennomføre gått for avledning hvis hun responderer på det og heller fjernet henne fra situasjonen når det ikke går.

Jeg tror ikke de trenger å lære seg å skjønne nei, spesielt ikke når de er så små. Noen ganger blir det gråt og drama når det ikke går og sånn er det bare.

Skrevet

Jeg er en stor fan av å ikke ha flere konflikter enn man absolutt må. Det blir mange nok oppgjør som man ta, så jeg forsøker å være smidig og fleksibel i de situasjonene jeg kan. De merker fort nok at de ikke kan få det som de vil alltid, jeg ser ikke helt poenget med å venne de til det de gangene det ikke er noe problem at de får det som de vil. Da er det mye triveligere at alt er hygge. Om du skjønner?

Signerer Mari sitt innlegg . Jo mer nei, jo vanskeligere blir det å være konsekvent også tenker jeg.

Jeg skiller veldig på det å kunne slå seg ( fult lovlig) og det å kunne skade seg og jeg lar han få gjøre mye som han egentlig ikke klarer ( noe som gir mer jobb for meg) , bare for å unngå for mye konflikter. Det er nok av dem, selv med en ganske grei gutt :)

Skrevet

Signerer Mari sitt innlegg . Jo mer nei, jo vanskeligere blir det å være konsekvent også tenker jeg.

Jeg skiller veldig på det å kunne slå seg ( fult lovlig) og det å kunne skade seg og jeg lar han få gjøre mye som han egentlig ikke klarer ( noe som gir mer jobb for meg) , bare for å unngå for mye konflikter. Det er nok av dem, selv med en ganske grei gutt :)

Jeg synes mange sier nei til ungene bare fordi de kan. Eller fordi - som vi ser med hunder også - "de må vite hvem som bestemmer". Som resultat havner de i en drøss med maktkamper som man da vinne. Og for å være helt ærlig så er hver eneste maktkamp jeg havner i, og vinner fordi jeg jo må når jeg først har havnet der, noe jeg senere føler jeg må veie opp for. Maktkamper er destruktive for relasjonen. De setter jeg på tapkolonnen i foreldreregnearket.

Skrevet

Æsj. etter to dager hos pappaen sier A at han mistrives i barnehagen og ikke har noen å leke med igjen. Jeg skjønner ingenting. det gikk jo så fint! Lurer på om det er fordi pappaen henter før han kommer inn i leken etter soving ? Han har ferie og har A hele uka. I dag er det høstsuppe for foreldre , men vi ble enige om at jeg skal holde meg unna så A ikke synes det blir for vanskelig med en ny atskillelse. Ting man gjør mot barn :(

Skrevet

Huff Loke :(:hug:

Dette er mer den Idaen jeg kjenner. Sov 2,5 timer i natt før hun skulle ha pupp og sove på dagen har man ikke planer om, hvertfall ikke om man må ligge alene. :aww: Foretrekker dette fremfor den slappe apatiske bylten jeg hadde i går. :ahappy:

Skrevet

Dere får trøste dere med at dere kommer til å glemme alle problemer om noen år. Jeg kan nemlig ikke huske at det var veldig problematisk å ha de med på ferie noe sted, uavhengig av alder, og jeg antar at jeg en eller annen gang må hatt noe av det samme trøbbelet som dere har :)

Vi dro på ferier med ungene så og si hvert år, uansett alder. Det eneste "stresset" jeg kan huske, sånn per i dag, var da en 3-åring ble borte (han bare stakk sin veg…løp plutselig avgårde og ble borte) og jeg stod igjen med en på 6 år og et spebarn, midt i en sydeuropeisk storby, og ble hysterisk….

Vi fant igjen ungen…vi ressonerte oss frem til at det lureste var å gå samme rute tilbake som den vi hadde gått så langt. Og det viste seg å være riktig tenkt - han hadde gått tilbake til en GODTERIBUTIKK….. :drool:

Vi har ofte tatt med oss en eller to unger ekstra på ferie - siden vi først har treninga på å være mange var liksom en eller to ekstra ittno. Så mange ferier hadde vi 5 og 6 unger på slep, alder 0 år og oppover. :)

Skrevet

Jeg får litt angst av å tenke på å ta med Sophia på ferie, men tror man må bare hoppe i det. Jaran (og forsåvidt Sophia som baby) er en drøm å ha med seg overalt heldigvis. Men Sophia nå :| Men ja hoppe i det... Tror vi prøver oss på en tur i vinter.

  • Like 1
Skrevet

Jeg får litt angst av å tenke på å ta med Sophia på ferie, men tror man må bare hoppe i det. Jaran (og forsåvidt Sophia som baby) er en drøm å ha med seg overalt heldigvis. Men Sophia nå :| Men ja hoppe i det... Tror vi prøver oss på en tur i vinter.

Hvor? :D Til våren/sommeren må vi til Sverige eller på hytta i Trømborg sammen :D

Skrevet

Dere? Vi har ikke hatt et eneste magekniphyl i dag :huh: Hun har vært sulten og trengt å være på meg i hele dag, men ikke vondt! :ahappy:

  • Like 11
Skrevet

Dere? Vi har ikke hatt et eneste magekniphyl i dag :huh: Hun har vært sulten og trengt å være på meg i hele dag, men ikke vondt! :ahappy:

Yay! :ahappy:

Har vært veldig greit her også i dag. Masse soving!

  • Like 4
Skrevet

Hjemme igjen! Må le litt av spanjolene. Espen fikk ikke gå med Isa i bæresele gjennom sikkerhetskontrollen, det måtte tydeligvis jeg gjøre. Han satt med henne på fanget i flyet, men jeg fikk barnesikkerhetsbeltet i hånden og fikk beskjed om å feste ungen i meg :P Stakkars pappan ble litt oppgitt :P Han synes jo det er så stas å bære rundt på ungen sin! Men det synes tydeligvis spanjolene er suspekt oppførsel :D

  • Like 2
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...