Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Venninnen min hadde enkel og grei fødsel, ammingen er alt godt i gang, og største utfordringen hitill er at de må vekke ungen for å mate den.

Ja. Godt jeg er glad i dama :lol: A skreik konstant de første døgnene.

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Venninnen min hadde enkel og grei fødsel, ammingen er alt godt i gang, og største utfordringen hitill er at de må vekke ungen for å mate den.

Ja. Godt jeg er glad i dama :lol: A skreik konstant de første døgnene.

Slik bortsett fra fødselen var det slik hos oss de første to-tre ukene også, så begynte det.... Så det er håp! :shifty:

Skrevet

Vi ga 3600 for det. Regnet ut at ooom han kan bruke det til han er 4/5 år så er det ikke mye hvert år som vi investerer i sete så det ble ok pris når vi så på det på den måten :lol:

Skrevet

Slik bortsett fra fødselen var det slik hos oss de første to-tre ukene også, så begynte det.... Så det er håp! :shifty:

Hehe håper jo det fortsetter å gå bra, sånn egentlig :) Jeg er ikke så bitter på opplagte mødre som jeg var.

Yari er tilbake for natten. A er i himmelen. Barn + hund = kos..

  • Like 2
Skrevet

Vi ga 3600 for det. Regnet ut at ooom han kan bruke det til han er 4/5 år så er det ikke mye hvert år som vi investerer i sete så det ble ok pris når vi så på det på den måten :lol:

Det var jo faktisk billig. Vi betalte over 4000 for mayas sete for en stund siden. Besafe det også..

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk 4

Skrevet

Det var jo faktisk billig. Vi betalte over 4000 for mayas sete for en stund siden. Besafe det også..

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk 4

Det kan ha vært lanserings tilbud. Jeg tror mannen nevnte det.
Skrevet

Føler seg som den bra mammaen når man må overtale ungen til å bli med hjem :(

Lill, nå skal jeg fortelle deg en ting, som vi har lært på førskolelærerstudiet. Det er helt normalt, og betyr bare at hun er trygg på deg og tør å teste grensene dine. Det betyr også at hun er glad i deg, og vet at du er glad i henne, fordi du investerer tid akkurat i denne overtalelsen, og hun tør teste. Ikke bekymre deg over det, det er akkurat like normalt som at hun hadde blitt med med en gang. En mager trøst kanskje, men. Og så er det bare en fase, det går over igjen!
  • Like 3
Skrevet

Føler seg som den bra mammaen når man må overtale ungen til å bli med hjem :(

Vet hvordan det er! Men du er supermamma! :hug:

  • Like 2
Skrevet

Jeg måtte jo løpe å fange A de siste månedene i forrige barnehage. Han stakk når han så meg :lol: Syntes det var bra jeg hehe

  • Like 1
Skrevet

Føler seg som den bra mammaen når man må overtale ungen til å bli med hjem :(

Det er jo ikke det at hun ikke vil hjem, det er at hun har det så gøy i barnehagen akkurat nå. To forskjellige ting det. :)

Det kan være litt knot å ta et barn ut av en aktivitet de har det veldig morsomt med, det betyr ikke at hun ikke har det akkurat like morsomt hjemme. :heart:

  • Like 2
Skrevet

Tusen takk Bekeng, det hjalp veldig mye!

Spesielt siden det ikke så ut til at hun gjorde noe morsomt i det hele tatt, var bare en igjen i avdeling og henne og han lekte i sandkassa og hun satt i en gammel båt og funderte på livet :P

  • Like 3
Skrevet

Hehe håper jo det fortsetter å gå bra, sånn egentlig :) Jeg er ikke så bitter på opplagte mødre som jeg var.

Yari er tilbake for natten. A er i himmelen. Barn + hund = kos..

Jeg er egentlig ikke så bitter jeg heller, egentlig... Jeg trodde jo helt oppriktig at vi hadde fått sovebaby, i 4 uker lurte hun oss med masse masse soving. Så plutselig en dag var hun våken fra 09.30 til 23..... Grøss.

Ei påbarselgruppa mi sa det var godt Tuva var første barnet, så visste jeg ikke om noe annet :P

Tuvas kusine er to mnd yngre og hun ligger bare der i vogna si, helt i ro og smiler. Hun er som å holde i en liten gjærdeig. Tuva er (og var på den tiden) rak som en pinne i ryggen, babler og gurgler i ETT sett, veiver og sparker konstant med armer og bein, er ekstremt utolmodig og vil helst løpe rundt med de andre barna... Jeg gleder meg til hun begynner å krype, da slipper hun i alle fall ligge på ryggen (for å snu seg rundt på magen gidder hun ikke enda, hun har vært SÅ nære i to mnd, et lite vindpust og hun hadde vært rundt..) og veive irritert og hylende med armen 1cm unna leken hun vil ha... :D

Skrevet

Tusen takk Bekeng, det hjalp veldig mye!

Spesielt siden det ikke så ut til at hun gjorde noe morsomt i det hele tatt, var bare en igjen i avdeling og henne og han lekte i sandkassa og hun satt i en gammel båt og funderte på livet :P

Når jeg jobbet i bhg var det støtt og stadig barna begynte å "leke sisten" med foreldrene sine, ifte når det bare var 1 unge igjen :P husker en dag på vinteren hun ene virkelig nektet å dra hjem, pappaen ble rimeøig frustrert... Så med andre ord, det er veldig vanlig uansett hvor bra og morsomt de har det hjemme :)

  • Like 1
Skrevet

Det er veldig godt å høre altså, for det var veldig sårt idag :lol:

Jaran er sånn gjærdeig baby :lol: Men han snur seg begge sider nå faktisk! :) Og tatt to krypetak fremover :) Men det er ikke så ofte han gidder å gjøre sånt da :lol:

  • Like 1
Skrevet

Ja, da jeg hadde praksis i bhg. var det og ofte at barne løp motsatt vei når foreldrene kom :) Så på foreldrene at de syntes det var "leit" så da gikk vi som jobber der å hentet barna og sa at de måtte være med mamma/pappa hjem. Om foreldrene gikk inn, så løp bare ungen unna og det ble mer styr :P

Skrevet

Jeg er egentlig ikke så bitter jeg heller, egentlig... Jeg trodde jo helt oppriktig at vi hadde fått sovebaby, i 4 uker lurte hun oss med masse masse soving. Så plutselig en dag var hun våken fra 09.30 til 23.... Grøss.

Ei påbarselgruppa mi sa det var godt Tuva var første barnet, så visste jeg ikke om noe annet :P

Tuvas kusine er to mnd yngre og hun ligger bare der i vogna si, helt i ro og smiler. Hun er som å holde i en liten gjærdeig. Tuva er (og var på den tiden) rak som en pinne i ryggen, babler og gurgler i ETT sett, veiver og sparker konstant med armer og bein, er ekstremt utolmodig og vil helst løpe rundt med de andre barna... Jeg gleder meg til hun begynner å krype, da slipper hun i alle fall ligge på ryggen (for å snu seg rundt på magen gidder hun ikke enda, hun har vært SÅ nære i to mnd, et lite vindpust og hun hadde vært rundt..) og veive irritert og hylende med armen 1cm unna leken hun vil ha... :D

Bortsett fra at A begynte fra dag 1 ( han hadde ikke tid til å være slapp i nakken en gang, full kontroll fra første stund) , høres det veeeeldig kjent ut. Man ble rett og slett utslitt av å ha han på fanget :) Fortsatt lite søvnbehov, men han har jo blitt en rolig kosegutt.

3 brødskiver til kvelds! Og en hel tallerken med middag! Den småspiste gutten min skal visst vokse litt.

Skrevet

Dere, en tanke vi plutselig fikk her. Tuva sov jo gjennom natten fra hun var 3 uker gammel (frem til det hadde hun litt magevondt og sånn) og siden har vi kanskje hatt 3-4 netter der hun ikke har sovet til i alle fall 5-6, som regel mye lenger. Når jeg gikk gravid sov jeg alltid gjennom natten, også den siste tiden. Kan det lage vaner, tror dere? At hun ble vant til roligperioder helt fra inne i magen?

Skrevet

Dere, en tanke vi plutselig fikk her. Tuva sov jo gjennom natten fra hun var 3 uker gammel (frem til det hadde hun litt magevondt og sånn) og siden har vi kanskje hatt 3-4 netter der hun ikke har sovet til i alle fall 5-6, som regel mye lenger. Når jeg gikk gravid sov jeg alltid gjennom natten, også den siste tiden. Kan det lage vaner, tror dere? At hun ble vant til roligperioder helt fra inne i magen?

Helsesøsteren min mente det. Men jeg var jo våken hver natt så og si, og Jaran sov jo netter med en mating i to uker, så har han sovet 12 timer hver natt siden :P

Samme med Sophia, og der var jo døgnrytmen min enda verre :lol:

Min tidligere jordmor mente at noen barn/babyer var født med at de begynte å tidligere produsere søvnhormon som gjorde at de skjønte forskjell på natt og dag :)

Skrevet

Dere, en tanke vi plutselig fikk her. Tuva sov jo gjennom natten fra hun var 3 uker gammel (frem til det hadde hun litt magevondt og sånn) og siden har vi kanskje hatt 3-4 netter der hun ikke har sovet til i alle fall 5-6, som regel mye lenger. Når jeg gikk gravid sov jeg alltid gjennom natten, også den siste tiden. Kan det lage vaner, tror dere? At hun ble vant til roligperioder helt fra inne i magen?

Jeg slet såpass med søvnproblemer under graviditeten at jeg ble sykemeldt. Jeg som ALDRI har hatt problemer med å sove kunne plutselig være oppe hele natten. Jeg var hos jordmor en gang når legen hadde ferie ( privat klinikk) og hun forberedte meg faktisk på at A sannsynligvis ville være mye våken fordi det var hormonene hans som styrte søvnen min eller noe. Jeg husker ikke helt, jeg var trøtt hehe. Men visstnok pleide det å stemme og det stemte veldig her. Hos lillesøster også. Med første barnet sov hun dårlig, med det andre sov hun som en stein. Eldste var som A, yngste sov 12 timer fra første natt og kan sove til langt på dag enda.

Skrevet

Bortsett fra at A begynte fra dag 1 ( han hadde ikke tid til å være slapp i nakken en gang, full kontroll fra første stund) , høres det veeeeldig kjent ut. Man ble rett og slett utslitt av å ha han på fanget :) Fortsatt lite søvnbehov, men han har jo blitt en rolig kosegutt.

3 brødskiver til kvelds! Og en hel tallerken med middag! Den småspiste gutten min skal visst vokse litt.

Utslitt av å ha henne på fanget, og ikke minst summingen som er igjen i hodet etter hun har sovnet :P

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...