Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

Haha, håper jeg kjenner deg godt nok til at jeg vet du ikke tar det ille opp, men wow så stor han er :lol: Sier de noe på helsestasjon? Her fikk jeg jo litt sånn "åja, hun har nå ikke spist for lite i alle fall"-kommentarer på 6 mnd - og da lå hun bittelitt over snittet og var 7710g og 66.5 cm :lol:

Nei, han følger jo sin kurve og er jo en veldig lang baby også :) Som hun sa, de hadde vært mer bekymret om han var nesten 74 cm lang 5 mnd gammel og ikke hadde vekten til det :P Jaran har jo en veldig stor pappa (197 høy.) og bestefaren til Lars var 205 cm så det ligger nok i genene. Fått kommentarer av andre da, om jeg ikke gir han for mye mat :lol: Pleier bare å svare at ungen min får spise seg mett til alle måltider, og noe må jeg gjøre rett når han er blid ved hvert måltid :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Lill, du skal vite at før A rundet året ba jeg en stille bønn om at barn som Jaran tok igjen som tenåring :lol:

Nå har bitterheten rent av meg og jeg synes det er koselig å høre om enkle blide sovebarn :lol: Jeg ville jo ikke vært det foruten allikevel, jeg lærte mye om min egen styrke med samlivsbrudd, flytting, anti-sove baby og avliving av Loke opp på hverandre. Men på den tiden hadde jeg bedt en liten bønn :lol:

:lol: Han blir nok mor sin gutt hele veien han altså.. Blir å bo hjemme til han er 30 :aww::lol::heart: Sophia derimot. Høhø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der er jeg hjertens enig. Men fungerer ammingen så er det en mye enklere måte å få søvnbehovet dekket på.

Jeg kjenner til folk som har gitt tillegg etter noen netter med helt vanlig økedøgn og angret bittert etterpå. Pupp ER enklere enn flaske når det funker. Spesielt på natta. Men blir hun ikke mett og ikke får i seg det hun trenger må hun selvfølgelig ha tillegg.

Ask måtte jo også det siden jeg ikke fikk melk før dag 4 og hadde for mye formelk når den først kom, og jeg husker hvor ****** det var når han ble

slapp på dag 3 og puppene virket knusktørre. Det er et strev med denne ammingen før man får orden på ting. Men den beste nøkkelen uansett utfordringen er bare å amme og amme og amme og amme.

Herregud, jeg følte meg som en eneste stor pupp og nå savner jeg det :lol:

Yep - ønsker å kunne få bort tillegget. Nå er vi heldig og har baby som tar flaske, så jeg kan pumpe meg og dytte babyen til pappaen og sove noen timer i strekk etterhvert. Det er jo det jo ikke alle som kan.

Jeg ammer fint i senga på ene siden, men er litt redd for å sovne med henne mellom oss - vi har ikke så diger seng, og jeg er så redd det skal bli for vamt og tett for henne. Så driver å prøver meg frem med å legge henne på pute så jeg kan amme på begge bryst på en side. Sover heller ikke så godt med henne i senga så prøver å ha henne i egen seng hvertfall noen timer i løpet av natta så jeg kan snu meg fritt. Men dette går seg til altså - jeg er bare så utrolig trøtt etter et par netter med minimalt med søvn siden hun har hatt mageknip i tillegg. Pappan er i koma når han først har sovna så er ikke så mye hjelp i han om natta :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva tenker dere om dette?

http://mobil.aftenposten.no/familie-og-oppvekst/--Babyer-sitter-for-mye-i-stressless-posisjoner-7280922.html#.Ug5CvqM8zFo

Jeg husker jeg syntes det var rart at A og en annen var de eneste som var mobile i barselgruppa ved 5 mnd alder, men jeg tenkte at det kanskje var klærne. A brukte aldri olabukser eller trange klær som baby, men jeg så at de fleste andre hadde tøffere, men kanskje ikke like praktiske klær. Men kanskje det er redselen for krybbedød som gjør det? At unger er "tregere" nå enn før har tilmed jeg lagt merke til, og jeg er ikke sååååå gammel :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ungen min er treg i alt motorisk, og sitter innimellom i vippestol når jeg er alene og må lage middag eller ta meg av Sophia. Å ha han grinendes på gulvet på magen bare for at ting skal gå fortere gidder jeg ikke. Her spiller det forøvrig ingen rolle om han har på seg bleie eller olabukse, han gjør ikke mer/mindre for det om :P Han aksepterte ikke å ligge på magen før han var 4 mnd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg måtte faktisk sjekke bildene på fb for å finne ut når A krabbet :lol: Han var 6 mnd når han krabbet og 7 mnd når han sto. Og 14 mnd når han begynte å gå :lol:

Jeg husker jeg var sikker på han kom til å begynne å gå for tidlig, men neida. Krabbet som et lyn frem til 14 mnd dagen sin. Jeg bevegde meg knapt før jeg var 18 mnd og krabbet aldri i følge mamma. Jeg bare sov og smilte jeg. Men plutselig en dag gikk jeg, og omtrent dagen etterpå løp jeg og var i kronisk full fart i årevis etterpå. Søstrene mine begynte å gå når de var 9 mnd, men var og er mye mer sedate i ettertid.

Og min lille gutt som var så utålmodig etter å få seg frem og opp at ingen orket å ha han på fanget, er blitt den roligste av 6 barnebarn.

Nei, jeg tror ikke alderen på krabbing er avgjørende kjenner jeg. Men interessant allikevel. Før var det ganske vanlig at barn krabbet ved et halvt års alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff Wed, hvem sa det?

Jeg tror barna er født som de er og at klær og bruk av vippestol ikke har noe å si! Hvis ikke kunne jeg vel satt J i stolen og puttet på trangere klær så hadde hun blitt roligere? Og det er utenkelig. Når det er sagt så har hun vært på gulvet fra hun var 3 uker og sitter og kryper nå ved 5/6 mndr. Men man kan jo snu det og si at hun sover så dårlig fordi hun er overstimulert.

Men det stemmer ikke det heller, hun er som hun er bare. :)

Edit: 3 uker ikke mndr!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er overbevist om at klær har mye å si. Tok jeg på A olabukser etc når han skulle pynte seg , så lå han brått helt stille. Sur som f, men han lå stille. Dere vet jo selv at det er vanskeligere å krabbe med trange olabukser enn joggebukser? Eller å løpe i olabukser? Barn blir minst like hemmet av klær som oss. Selvfølgelig.

Edit: og selvfølgelig har vippestol vs mageleie mye å si. Barn er ikke unntatt fysikkens lover liksom.

Den fysiske styrken må trenes og barna må være modne mentalt. A var ikke " smart nok" enda når han begynte å krabbe, noe som resulterte i stanging i vegger og bordben 40 ganger daglig. Han krabbet rett på han. Han var nok fysisk klar for å gå lenge før 14 mnd alder, men enten så turde han ikke eller så brøy han seg ikke. Jeg vet ikke. Han viste liksom ingen interesse for noe annet enn bøker , sang og språk fra 9 mnd alder til han gikk..Han ville ikke la seg leie en gang. Men så plutselig gikk han og har gått siden.

Det jeg ikke er sikker på er om det har så mye å si når barna krabber, sånn i det lange løp. Men at omgivelsene må ligge litt til rette for at de skal bygge muskler og ferdigheter er en selvfølge. Selv ikke barn bygger muskler under passivitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Johanne hadde pyntet seg for oldemor i for liten bukse akkurat idag skjønner du, og eneste som skjedde var at den skled laangt opp og at sokkene datt av. Jeg vurderte også å bare ta den av, så det er vel heller det som skjer enn at babyen blir liggende i ro?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hadde ikke vært rolig av å bli hemmet av klær, han hadde blitt fly forbanna.

Meh, jeg må innrømme at jeg ikke bryr meg så stort om de milepælene der. De når de når de når de. Jeg tror ikke det betyr noe om de er tidlig eller sent ute, de jevner seg ut på sikt uansett. Jeg synes fokuset på slike ting er mye mer mas enn gunstig og fører til foreldre som stresser og er bekymret over ingen verdens ting.

H var helt normalt ute med ting tror jeg. Krabbet i vanlig alder (jeg husker ikke) og gikk da han var et år. Han gikk med tøybleier som bygger mye og var virkelig bælfeit da han var baby, det hindret ham aldri. Han har alltid vært en veldig aktiv gutt på evig jakt etter action.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åå men det som slår meg mest ved bildet er jo at han er søt og utrolig lik seg! Hvor gammel var han der? Det får meg til å skjønne at Johanne kommer til å se ut som Johanne når hun vokser også, bare på en annen måte. Og det ble litt vanskelig å forestille seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å illustrere alt fettet og bleiemassen som H hadde å jobbe mot. :lol: (Jeg tror H slår Jaran en lang gang, Lill?)

9522536073_58171357a6_c.jpg

Rub a dub dub, look at all the chub! :lol:

Omg!!! :lol:

Jeg fikk bemerket at A hadde "Oslo-kiloen" av HS i Drammen , de skulle sett H! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

BabyHeljar er bare komedie. Helt vilt. Mamma mente helt oppriktig at han ikke var tykk, men akkurat passe. Riiiight. :lol:

Men det er en Refluxgreie fant vi ut da vi endelig kom oss til sykehuset, det er like vanlig for refluxbarn å være veldig overvektige som undervektige. Det lindrer i halsen å spise, tar bort vondten i en liten stund, jeg husker H var veldig glupsk. Det var veldig frustrerende husker jeg, for det var helsesøster sin greie hele tiden da vi gnålet om gulpingen og gråten, at så lenge han la på seg så var det ikke noe problem.

Marie, han var 6 måneder der, så like gammel som Johanne er nå ca? Og ja, jeg er helt enig, han er veldig lik seg. Du kommer til å tenke akkurat det samme om Johanne. :)

Forresten så er unntaket Marimannen og brødrene. De er fire stykk og alle så helt identisk ut da de kom ut! Svigermor sliter med å se forskjell på bilder til og med. Og alle ser totalt annerledes ut i dag. De ble født med en oppstoppernese av en annen verden, sikkelig to nesebor rett i trynet, men ingen av dem har det nå. Broren hans fikk døtre som også kom ut slik, men som har vokst seg til veldig pene barn nå. (Var jeg slem nå? :teehe: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol::wub: Heljar :wub:

Jaran ser så mye eldre ut på bilder,ja - stor gutt han. :wub:

Nå skal jeg syte litt. Scroll om dere ikke orker syt.

Er så utrolig trøtt - og i kveld kommer svigersøster hjem for å hilse på Ida igjen, svigermor kom akkurat durende inn her for å se på baby - og jeg er så trøtt at jeg er på gråten. Bonden sier han vil gi henne tillegg i kveld så jeg får sove, men jeg har ikke lyst. :cry: Tar henne med meg under dyna nå og krysser fingre for at folk holder seg unna, prøvde å si til svigermor at vi skal sove,så er fint om de venter med å komme inn til Bonden er inne fra fjøset igjen, men sånt går ikke inn...

Sånn, da går jeg og sover noen timer med verdens fineste lille baby og alt kjennes bedre ut om et par timer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sett grenser, Raksha. Folk glemmer hvor slitsomt det er å ha baby, og tror at deres selskap er hyggelig i timesvis når de kommer på besøk. Serisøt, en time besøk er mer enn nok med nyfødt når man er sliten. Besøk er dritkrevende når man har nyfødt!

Sett grenser, det kan du øve deg på først som sist. Det blir bare mer og mer grenser å sette for de voksne rundt Ida etterhvert som man blir mer og mer forelder. :)

Hold ut, det blir mye mye bedre! 2-3 timer mellom måltider er normen for babyer og det kan vare en god stund framover. Sov når du kan, kast ut folk som krever mer enn de gir, omgi deg med menneker som gir deg energi, drit i hus og hjem det er uansett bare detaljer.

Og husk at alt det du føler er helt ok og normalt, det er overveldende å få nyfødt. Verden forandrer seg totalt over natta og det er en ny sjef i heimen som bestemmer alt. Ikke for å glemme alle de intense følelsene, det er helt vilt! Søvnmangel på toppen og man er litt shell shocked for å si det mildt, det er helt ok og å forvente.. Men ting lander altså, de gjør det. Dere blir bedre kjent, finner rutiner og forutsigbarhet. Det blir mer og mer kos, tenk bare på det når det allerede nå er så kos når det er kos?? :)

De første månedene er veldig intense, og vi faller mange i samme fella som Loke nevner, at vi forsøker desperat å finne normalitet i kaoset i stedet for bare la ting skje og ta hver ting som den kommer. Slutte å tenke, bare kapitulere til babyen og glemme alt annet rundt. Jeg var også sånn, men jeg tror det er vanskelig å la vær. Så forsøk å gjør akkurat det som er best for dere akkurat nå. Besøk kan dere få senere, Ida skal jo ingen plass, hun er der om noen uker også. Sov, hvil, amm, kos, kos kos. Mye hud mot hud om dere får til, og bare stå i det når hun gråter.

Stor klem til deg! :hug:

Søvnbiten husker jeg veldig godt. Jeg dro til fastlegen på 6 ukers kontroll og fortalte at det var ikke et eneste døgn siden han ble født at jeg hadde sovet mer enn 3 timer totalt. "Sånn er det å bli småbarnsmor" fikk jeg slengt i trynet. Idiot. Sånn er det pokker meg ikke. Søvnmangel er til å bli sprø av, bokstavelig talt. Jeg begynte å se syner og kjente galskapen drev innimellom og tok meg på skulderen. Grøss.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...