Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Tror de har kolikk :cry:

Ååh, Wednesday, stakkars stakkars smågutter! :( Har dere osteopat inærheten? Jeg har veldig god erfaring med osteopat, og har hørt helt utrolige historier om kolikkbarn.

Har dere forsøkt å putte vær sin i bæresjal når kolikksmertene kommer? -er det mageknip skal det visst hjelpe å ha de i froskestilling i bæresjal.

Skrevet

Tror de har kolikk :cry:

Nei! Uff.. Som Mari sier blir det jo bedre, men vettu, jeg hadde fått avlastning jeg. Det var ei på babysang som hadde kolikkbarn og derfor avlastning. Med 2 stk må dere bli prioritert!

Soelvd: jeg er sær på barnehage. I hvertfall de 2 første årene. Stor voksentetthet og rominndeling er nr 1 på pri lista. Nå i ettertid er jeg glad jeg prioriterte sånn, jeg har jo blitt bedre kjent med gutten og innsett at han ikke er den robuste tutogkjør gutten det kunne se ut som det første leveåret.

Skrevet

Åh, Wed. Dere klarer dette, det er jeg helt sikker på, men det er så viktig med hjelp og avlasting! Jeg skulle så gjerne hjulpet til, men akkurat august er så innmari full og travel, iallfall de første ukene. :( Sender deg en melding så fort jeg får en åpning i timeplanen. Men jeg ville ringt home start! De har en avdeling i kr.sand, og har et veldig godt rykte på seg (jeg jobber jo innenfor frivilligsektoren selv, har aldri hørt noe negativt om de). Flott at moren og mormoren din kommer snart, dere trenger familie rundt dere som kan avlaste.

Nummer og navn til kontakten for kristiansandsavdelingen: Hilde Lam, 45 60 26 63.

P.S. Jeg kan sladre om at gutta er utrolig nydelige!! Helt fantastisk fine :) :)

  • Like 2
Skrevet

Når jeg tenker tilbake på den første tiden med A, så utrolig sliten jeg var! Enda han var en blid og fornøyd gutt! Jeg var i praksis alenemor da også, men det var faktisk fult mulig for meg å spise når ungen spiste og sove når han sov. 2 stk + kolikk fremstår som umenneskelig. Ta ALL den hjelpen dere kan få .

Skrevet

Takk :hug: Vi er jo ikke helt sikre på om det er kolikk de har, kanskje det er forbigående magesmerter? Men de skriker mye på morgenen og kvelden. Rolig midt på dagen og natten. Kan jo håpe det er litt umodne tarmer og system som trenger litt tid å gå seg inn? Kan være nanen som lager krøll, eller noe jeg har spist...

Nå skal vi prøve å få dem til å sove litt, sånn at jeg kan snike meg ut og dra til legen! Mannen skal være hos dem, men det er helt krise om begge hyler på en gang, da kan jeg ikke dra.

Skrevet

Sitter her med tårer i øynene jeg. Skulle så gjerne hjulpet deg wed men jeg bor på feil side av landet :( men er sikker på det er mange soniser der nede som kan hjelpe deg litt! Og så mener jeg å.ha hørt at kommunene skal ha et tilbud om avlasting til tvillingforeldre. Sjekk det ut :)

Heier på dere!

Sent from my GT-I9195 using Tapatalk 2

  • Like 1
Skrevet

Så vondt å høre. :( Håper du kom deg til legen. Dere må bare få hjelp. Vi har vært to stykker om en, og har likevel vært på randen av sammenbrudd flere ganger. Så ikke bare vent å se om det går over. (selv om det selvsagt kan skje!) Si fra om det er noe jeg kan gjøre! :hug:

Forresten! Sukkervann har hjulpet for Johanne på det verste. I starten nølte vi litt (gi ungen sukker liksom?) men det er absolutt ikke skadelig, så ha lav terskel for å gi det. Kok opp 1 dl vann og rør ut 1 spiseskje sukker til det har løst seg opp. Avkjøl gryten i kaldt vann i vasken etterpå så går det fort. 2 ml inn i munnen når skrikingen starter.

Gjentas ved behov. Prøv evt også minifom fra apoteket.

Skrevet

Takk :hug: Vi skal på helsestasjonen i morra, de ringte i stad. Da skal vi se om vi finner ut hvorfor de er så urolige.

Lykke til! Skulle bare si fra at jeg redigerte innlegget mitt om du ikke så det om sukkervann.

Skrevet

Wed :hug: Sier som de andre her, be om hjelp. Håper dere finner ut av det, slik at dere ikke blir helt utslitte.

Skrevet

Takk :hug: Vi skal på helsestasjonen i morra, de ringte i stad. Da skal vi se om vi finner ut hvorfor de er så urolige.

Håper det roer seg. :) Tuva var aldri våken uten å gråte de første 3 ukene (det var bare små øyeblikk), så gikk det seg plutselig til. Vi gjorde også som Marie, brukte sukkervann. Det hjelper når de skal sove. :) Ellers så ble vi anbefalt å bruke Hipp, ikke NAN, nettopp fordi mange opplever magevondt med NAN. Så det er jo verdt et forsøk. Hipp (?) har også MME for sensitive mager/tarmer på apoteket som skal være bra for de med magevondt, verdt å sjekke ut.

:hug:

  • Like 1
Skrevet

Wed: Prøv å bytte til Hipp sin MME. Og miniform som Marie nevner. Er de harde i magen? i såfall kan litt maltekstrakt (litt!) i melken hjelpe. :hug: Håper du kom deg til legen... *bekymret*

Her har vi hatt en tung natt, var i seng etter siste mating kl 1. Kl 2 begynte hun å gråte - matet henne og fikk henne relativt rolig, hadde nok mageknip for det var mye grimaser og spenninger. kl 4 var det påan igjen, opp og mate mer, massere mage/rygg og i det heletatt - kvart på fem satt jeg i stua i halvmørket og spiste banan med unge hengende i puppen liksom. :lol: Var i seng kl 5 og begynte nesten å grine selv da hun begynte igjen kl 6. Opp prøvde litt pupp, men hun hadde en fryktelig illeluktende bleie så vi stod opp og da hadde hvertfall maltekstraktet løst opp hardheten. Fikk i henne litt nan og kravlet under dyna igjen, ca halv 8 sov hun. Og mirakler over alle mirakler - hun sov til 11! Stakkars Bonden hadde ikke litt lyst til åreise fra meg som nesten var på gråten og ungen som var fryktelig urolig, heldigvis roet hun seg før han dro så han slapp å dra midt i hylskriking. (og jeg begynner å bli en raser på å koke flasker og nan med ungen på ene armen. :aww: )

Lurer på om jeg har veldig lite melk på natta... Hun får nan etter amming og syns ikke hun nødvendigvis spiser mer av det da enn på dagen, men mettheten varer kortere åpenbart.

Og så fikk jeg endelig skrevet litt om fødselen - lite grafisk :lol: Men legger i spoiler uansett :aww:

Begynte på fisketur på søndagen - da vi kom i land hadde jeg ikke sjans til å hjelpe til å dra båten på land og i bilen på vei hjem begynte det å komme noen "gode" tak. Vi var hjemme rundt 19, og da begynte det å komme regelmessige tak, men jeg er jo fryktelig lite glad i sykehus og sånt, så drøyde så lenge jeg turte med å ringe jordmor. Sa fra til Bonden da om at om ikke ting roet seg så måtte jeg ringe, og han ba meg ringe med en gang men jeg ville vente litt til - men for sikkerhetsskyld ba jeg han fore kaniner for meg sånn at om vi måtte dra så var det greit. Fora hunder selv, og da han kom inn fra fjøset kl 22, så ba jeg han ta ut hundene mens jeg ringte - for da begynte ting å gjør vondt.

Avtalte med jordmor å dra dit så vi var der ca 23. Kom inn dit og fikk en sjekk og da var ting helt klart i gang. :D 3-4 cm åpning og reglemessige rier med 4 minutters mellomrom. Desverre er det kun fødestue her, og de tar ikke førstegangsfødende med mindre det er overhengende fare for å ikke rekke å flyttes til nærmeste fødeavdeling. Blodtrykket var fullstendig på tur, men jeg sa i fra at jeg var stressa - og jordmor virket ikke bekymret. Men jeg ble da puttet på en båre og lagt i ambulanse for å fraktes til elverum. Jordmor ble med for sikkerhetsskyld.

Om noen lurte, så er det ikke videre behagelig å ligge i ambulanse med rier. :aww: Men garantert bedre enn å måtte sitte i vanlig bil. Bonden kjørte etter - men fikk beskjed om å ta det pent, og ikke henge seg på ambulansen. Halv tre var vi på elverum, der var det inn for ny sjekk - der var blodtrykket helt nydelig, men de tok full SFsjekk med blodprøve og urinprøve - alt fint. Ny sjekk av åpning og rier, da 6 cm og rier 3 rier på 10 min. Jeg fikk spørsmål om jeg ville legge meg i badekar, så vi byttet rom og vips lå jeg i nydelig varmt vann og klarte å slappe av.

Bonden var på plass rett før halv fire, og vi rakk å småprate litt før det ble alvor. Husker ikke helt når jeg fikk akupunkturnåler, men fikk det, og spørmål om jeg ville føde i badekaret - det hadde jeg virkelig ingen formening om og ingen planer om å ta stilling til. :lol: Men det ble nå slik da. Ting tok seg opp og litt over 6 kom pressrier, og 06.26 var snuppa ute. Med unntak av fryyyyyktelig sliten meg i utgangspunktet som hyperventliterte når ting begynte å gjøre ordentlig vondt, så Bonden måtte sitte med klut foran munnen min så jeg ikke fikk "pusta så mye" :lol: Og at jeg ikke fikk pause mellom riene på slutten pga intenst vondt i magen, så var fødselen veldig enkel og "etter boka". Jeg spurte etter lystgass en gang, men da måtte jeg ut av badekaret og det var fullstendig uaktuelt. Så da kunne det være med hele lystgassen. :teehe:

Desverre var jeg veldig preget av å ha vært konstant dårlig i hele svangerskapet og var fullstendig tom for energi egentlig før fødselen begynte - så etterpå lå jeg i nesten to timer og hyperventilerte og rista og skalv og klarte virkelig ikke roe meg, ikke pga smerter for hadde ikke vondt lenger - men var bare så fullstendig utkjørt. Og kom meg ikke på beina før nesten et døgn etter, alt blodet forsvant fra hodet og jeg holdt på å gå i bakken bare jeg satte meg opp i senga. Da vi skulle bytte rom så var de kjappe med å hente rullestol og trille meg i seng, mens Bonden og baby kom etter. Skiftet ikke min første bleie alene før natt til onsdag, og turte ikke bære henne mer enn noen få meter før på torsdagen.

  • Like 7
Skrevet

Men altså... ikke for å mase.... men jeg sniker mest i denne tråden for å se bilder av nydelige babyer og de som er blitt litt større..... bildespam noen??? :innocent:

Og gratulerer med dagen til Heljar!

Sonenbarna :wub:

  • Like 3
Skrevet

Wed: Prøv å bytte til Hipp sin MME. Og miniform som Marie nevner. Er de harde i magen? i såfall kan litt maltekstrakt (litt!) i melken hjelpe. :hug: Håper du kom deg til legen... *bekymret*

Her har vi hatt en tung natt, var i seng etter siste mating kl 1. Kl 2 begynte hun å gråte - matet henne og fikk henne relativt rolig, hadde nok mageknip for det var mye grimaser og spenninger. kl 4 var det påan igjen, opp og mate mer, massere mage/rygg og i det heletatt - kvart på fem satt jeg i stua i halvmørket og spiste banan med unge hengende i puppen liksom. :lol: Var i seng kl 5 og begynte nesten å grine selv da hun begynte igjen kl 6. Opp prøvde litt pupp, men hun hadde en fryktelig illeluktende bleie så vi stod opp og da hadde hvertfall maltekstraktet løst opp hardheten. Fikk i henne litt nan og kravlet under dyna igjen, ca halv 8 sov hun. Og mirakler over alle mirakler - hun sov til 11! Stakkars Bonden hadde ikke litt lyst til åreise fra meg som nesten var på gråten og ungen som var fryktelig urolig, heldigvis roet hun seg før han dro så han slapp å dra midt i hylskriking. (og jeg begynner å bli en raser på å koke flasker og nan med ungen på ene armen. :aww: )

Lurer på om jeg har veldig lite melk på natta... Hun får nan etter amming og syns ikke hun nødvendigvis spiser mer av det da enn på dagen, men mettheten varer kortere åpenbart.

Og så fikk jeg endelig skrevet litt om fødselen - lite grafisk :lol: Men legger i spoiler uansett :aww:

Begynte på fisketur på søndagen - da vi kom i land hadde jeg ikke sjans til å hjelpe til å dra båten på land og i bilen på vei hjem begynte det å komme noen "gode" tak. Vi var hjemme rundt 19, og da begynte det å komme regelmessige tak, men jeg er jo fryktelig lite glad i sykehus og sånt, så drøyde så lenge jeg turte med å ringe jordmor. Sa fra til Bonden da om at om ikke ting roet seg så måtte jeg ringe, og han ba meg ringe med en gang men jeg ville vente litt til - men for sikkerhetsskyld ba jeg han fore kaniner for meg sånn at om vi måtte dra så var det greit. Fora hunder selv, og da han kom inn fra fjøset kl 22, så ba jeg han ta ut hundene mens jeg ringte - for da begynte ting å gjør vondt.

Avtalte med jordmor å dra dit så vi var der ca 23. Kom inn dit og fikk en sjekk og da var ting helt klart i gang. :D 3-4 cm åpning og reglemessige rier med 4 minutters mellomrom. Desverre er det kun fødestue her, og de tar ikke førstegangsfødende med mindre det er overhengende fare for å ikke rekke å flyttes til nærmeste fødeavdeling. Blodtrykket var fullstendig på tur, men jeg sa i fra at jeg var stressa - og jordmor virket ikke bekymret. Men jeg ble da puttet på en båre og lagt i ambulanse for å fraktes til elverum. Jordmor ble med for sikkerhetsskyld.

Om noen lurte, så er det ikke videre behagelig å ligge i ambulanse med rier. :aww: Men garantert bedre enn å måtte sitte i vanlig bil. Bonden kjørte etter - men fikk beskjed om å ta det pent, og ikke henge seg på ambulansen. Halv tre var vi på elverum, der var det inn for ny sjekk - der var blodtrykket helt nydelig, men de tok full SFsjekk med blodprøve og urinprøve - alt fint. Ny sjekk av åpning og rier, da 6 cm og rier 3 rier på 10 min. Jeg fikk spørsmål om jeg ville legge meg i badekar, så vi byttet rom og vips lå jeg i nydelig varmt vann og klarte å slappe av.

Bonden var på plass rett før halv fire, og vi rakk å småprate litt før det ble alvor. Husker ikke helt når jeg fikk akupunkturnåler, men fikk det, og spørmål om jeg ville føde i badekaret - det hadde jeg virkelig ingen formening om og ingen planer om å ta stilling til. :lol: Men det ble nå slik da. Ting tok seg opp og litt over 6 kom pressrier, og 06.26 var snuppa ute. Med unntak av fryyyyyktelig sliten meg i utgangspunktet som hyperventliterte når ting begynte å gjøre ordentlig vondt, så Bonden måtte sitte med klut foran munnen min så jeg ikke fikk "pusta så mye" :lol: Og at jeg ikke fikk pause mellom riene på slutten pga intenst vondt i magen, så var fødselen veldig enkel og "etter boka". Jeg spurte etter lystgass en gang, men da måtte jeg ut av badekaret og det var fullstendig uaktuelt. Så da kunne det være med hele lystgassen. :teehe:

Desverre var jeg veldig preget av å ha vært konstant dårlig i hele svangerskapet og var fullstendig tom for energi egentlig før fødselen begynte - så etterpå lå jeg i nesten to timer og hyperventilerte og rista og skalv og klarte virkelig ikke roe meg, ikke pga smerter for hadde ikke vondt lenger - men var bare så fullstendig utkjørt. Og kom meg ikke på beina før nesten et døgn etter, alt blodet forsvant fra hodet og jeg holdt på å gå i bakken bare jeg satte meg opp i senga. Da vi skulle bytte rom så var de kjappe med å hente rullestol og trille meg i seng, mens Bonden og baby kom etter. Skiftet ikke min første bleie alene før natt til onsdag, og turte ikke bære henne mer enn noen få meter før på torsdagen.

Jeg har helt klart mye mindre melk på kveld/natt. Merket jo det når hun begynte å få flaske når hun ikke ble mett av bare ammingen :)

Skrevet

Jeg har helt klart mye mindre melk på kveld/natt. Merket jo det når hun begynte å få flaske når hun ikke ble mett av bare ammingen :)

Pssst, veldig lenge siden Isa-bilder nå!

  • Like 1
Skrevet

Jeg har helt klart mye mindre melk på kveld/natt. Merket jo det når hun begynte å få flaske når hun ikke ble mett av bare ammingen :)

Ah da er jeg ikke eneste, ser nå - ammet og likevel har hun spist 50-60 ml nan. Og er fremdeles våken. :o Tilbyr henne litt til og håååpe på mer enn en time sammenhengende søvn i natt. *optimitst*

Skrevet

Vi har begynt å få et merkelig problem med legging. Han grubler for mye og får ikke sovnet. Han var sånn i ferien også, men da tenkte jeg ikke så mye over det.

I går kveld lå han i to timer og tenkte på alt fra julaften til fødselen sin.

Det "kravlet i hele kroppen når han tenkte at jeg skal få feire julaften en gang til! " , og når jeg påpekte at han skulle få feire julaften mange ganger til var løpet kjørt. Hele ungen ristet og han lå og gjennomgikk alt som skjedde i fjor.

Hva gjør jeg? Det hjelper ikke å skru av kjeften hans for " det kravler i hodet og jeg må nakke om det" . Han kan ikke holde på sånn! Vi må opp tidlig og han bør være uthvilt. Tror jeg sovnet før han i går.

Skrevet

Er det bare jeg som er veldig sær når jeg misliker at fremmede mennesker klamrer seg fast i barnevognen på bussen? Veldig mange tar seg nemlig den friheten, men skjønner de ikke at dersom de faller så drar de med seg ungen i vognen også? Jeg holder alltid vognen for at den ikke skal falle, også holder jeg meg fast i noe annet. Blir irritert, kjenner jeg :gaah:

Skrevet

Er det bare jeg som er veldig sær når jeg misliker at fremmede mennesker klamrer seg fast i barnevognen på bussen? Veldig mange tar seg nemlig den friheten, men skjønner de ikke at dersom de faller så drar de med seg ungen i vognen også? Jeg holder alltid vognen for at den ikke skal falle, også holder jeg meg fast i noe annet. Blir irritert, kjenner jeg :gaah:

Kan du ikke bare si at vogna ikke er stødig nok til å holde seg fast i? Det hadde jeg gjort.

Til det med amming og nan/hipp på kvelden. Veldig mange barn liker å ligge til brystet hele tiden på kveldstid siden melken da er på sitt feteste. Jeg satt selv med puppen ute hele kvelden og så på TV (eller gikk rundt og bysset henne med henne hengende i puppen, hun var/er ikke verdens roligste barn...).Ellers hylskrek hun. Fikk hun ligge til brystet hele kvelden og "tanke opp" som hun fra 11-5/6 fra hun var en ca 4 uker gammel ( da hun ble 3,5-4 mnd funket ikke dette lenger, nå har hun bedre ting å gjøre enn å henge i puppen hele kvelden :/ ).

Det er også verdt å tenke litt på at hormonet som gjør at vi produserer melk er stigende og på sitt høyeste nattestid, det er derfor vi har mer melk på formiddagen, men denne er altså ikke like feit som på kveldstid. Får ikke letet opp link/referanse, vi har ikke internett :( Vil understreke at dette ikke er ammemafiapropaganda altså, men kanskje verdt tenke litt på om man vil ha opp produksjonen. Det skal selvfølgelig ikke gå på bekostning av normal vekst og kurven til barnet.

  • Like 2
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...