Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Åh, vi har hatt faser.. Først var det pre-trassalder, så kom trassalder, så ble hun pre-pubertetslus, og så ble hun pubertetslus, og nå er hun hormontroll.

Hun er søt innimellom alt altså. Det er det jeg lever på. De øyeblikkene vi ler sammen, snakker sammen om alt mulig rart, når hun kommer og gir meg en klem og sier hun er glad i meg, og takker for at jeg er mammaen hennes.

Aww. :) Ja, det er jo der jeg også er. Hvor man går fra å være på grensen til vanvidd til å smelte totalt fordi man får en diger kos og en "mamma, vi er bestevenner". :heart:

Men jeg skjønner at stormene dine er mye verre enn mine, for mine er bare irriterende og slitsomme, Mens du har med noen som er smart og innfløkt, som har kompliserte ting som gjør at det stormer. Og som ikke minst har evne til å gå inn for å såre om de vil. Hormontroll vil noen ganger det. Mine runder er himla enkle og ukompliserte i forhold.

  • Like 1
  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Jaran sover igjennom livet enda. Jeg har liksom tenkt litt på om han blir liggende etter? Siden han eh. Ikke gjør noe med alle de fasene sine? Jeg prøver å holde han litt våken, men da er han bare interessert å smile til meg og sovner etter ca 2 min når vi "gjør" noe. Men igjen, ungen er jo ikke engang 3 mnd gammel så jeg burde jo ikke tenke på om han blir hengende etter :lol:

Jeg vet om en annen sonis med sovebaby som hadde de samme bekymringene som deg. Kanskje hun leser dette og kan berolige deg litt. :)

Alt er nok helt som det skal! Jeg for min del sammenligner liksom med Jaran og tenker at han må ha det mye bedre her i livet Han virker jo så rolig og tilfreds, og at Johanne burde være mer som han så hadde vi vært sikrere på at hun hadde det bra!

Jeg antar det er meg Marie tenker på :)

Hedda var jo så rolig og gjorde så lite av seg (skjønt hun sov mindre og mindre på dagen fra ganske tidlig av) at jeg trodde jo vi gjorde henne helt apatisk, at hun hadde bare gitt opp å søke til meg for å kommunisere behovene sine, jeg hørte jo ikke etter likevel :lol: Etterhvert lærte jeg meg å stole på henne, og nyte at hun var tilfreds og avslappa. Men jeg kjenner absolutt igjen bekymringa! Han høres jo ut som han har det helt topp, ikke stress med å sammenligne. Det som stemmer for Johanne, stemmer ikke for Jaran eller Hedda :) Og unger kan jo faktisk lett bli overstimulerte også.

:lol:

"Mamma, koffor de?", "Se på meg nå.", "Mamma, ka gjør du?" "Koffor de?", "Ka ska vi no?", "Ka gjør du?", "Mamma, se på meg", "Se på meg nå.", "Hva er det?", "Mamma, koffor de?", "Se på meg gjør."

"Mamma? Mamma? Mamma? Mamma? Mamma? Mamma? Mamma? Mamma? Mamma? Mamma? Mamma? Mamma?"

:lol:

Og gratulerer så mye til Charleen! :flowers:

Skrevet

Like greit det ja!

Takk, og :console: slik føler jeg det noen dager også. Heldigvis går det over igjen!

Og helt enig i det med alle fasene. Det skjer mye og fort nå!

Da var det overstått her i hus og. Godt pappan kunne være med å holde henne for han klarte å være litt roligere enn meg. Det gikk jo egentlig helt fint, måtte bare gråte litt både jeg og Johanne! :lol:

Kan jo skryte litt av helsestasjonen vår da for jeg er veldig glad i både legen og helsesøsteren. De er så fine med oss, og vi får masse skryt av henne og om ting vi gjør riktig.

De vet nok hvor godt det treffer i foreldrehjertene. :heart:

Når jeg litt småbekymret advarer om at ungen har blitt redd andre mennesker, og hun ganske riktig hyler bare ved synet av legen så er det godt å bli møtt med at det bare er helt flott og riktig i forhold til utviklingen. :)

Søta! Godt å ha en Pappa som ordner opp innimellom :) Han i huset her sitter i skrivende stund inne på soverommet med ei tulle som er lys våken etter å ha vekket seg selv med å klore seg i ansiktet... :huh:

Skriver veldig veldig under på den idag..

Så flink osteopat dere har! Er det i Oslo?

Jaran sover igjennom livet enda. Jeg har liksom tenkt litt på om han blir liggende etter? Siden han eh. Ikke gjør noe med alle de fasene sine? Jeg prøver å holde han litt våken, men da er han bare interessert å smile til meg og sovner etter ca 2 min når vi "gjør" noe. Men igjen, ungen er jo ikke engang 3 mnd gammel så jeg burde jo ikke tenke på om han blir hengende etter :lol:

Så fin lege og hs dere har Marie! Her er det skikkelig samlebåndsopplegg, legen snakket ikke til meg engang men bare til studenten sin som smilte litt trøstende til meg da han avfeinde hver eneste gang jeg prøvde å si noe...

Ellers merker jeg at jeg er veldig sliten idag :) Neste torsdag skal jeg ta det helt med ro hele dagen og ikke gjøre noen verden ting. Det står på kalenderen min! Ser frem til det.

I Elverum av alle plasser :|

Og du, slappe av neste torsdag? Holy smokes...

Det er du ikke! Du er en flink og kjærlig mor som møter barnet ditt på de behovene hun har. Det er det aller viktigste for en baby. At du ikke er den samme husmoren og kjæresten du var fra før du fikk barn, vel, nå er livet helt annerledes og det skulle bare mangle. Roller er endret, hverdagen annerledes, kravene så mye mer direkte, og overgangen kan være vanskelig. Men du er ikke noe dårligere på noe slags måte.

Hurra Wednesday og flinke Marie!

Jeg er lat mor i dag. Forkjølet/allergi, who knows, men jeg føler meg helt dritt, pluss masse som skjer på jobb. Hodet er en diger, vond dott og jeg er sliten jeg også. Lite tålmodighet i dag, håper H orker YouTube i en god stund til, og jeg må finne energi til å lage middag fra en eller annen plass.

:wub:

Skrevet

Åå, Elverum. Det er ikke så langt og mulig å dra til :) Er det FASiA Elverum ?

Æsj. Mannen min kommer ikke hjem før 28 Juni :cry: Han prøver å fikse en rask hjemtur den 10 juni, men nå ser det ut til å skjære seg pga av sykemeldinger til andre folk :icon_cry:

Skrevet

Åå, Elverum. Det er ikke så langt og mulig å dra til :) Er det FASiA Elverum ?

Æsj. Mannen min kommer ikke hjem før 28 Juni :cry: Han prøver å fikse en rask hjemtur den 10 juni, men nå ser det ut til å skjære seg pga av sykemeldinger til andre folk :icon_cry:

FASiA ja :) Ikke så langt unna? Og mannen borte til 28. Juni? Da får du jammen si ifra om du skulle trenge litt hjelp en gang eller fler, jeg vet jo litt hvordan det er å være gressenke :)

Skrevet

Husker en treåring som ikke ville kle på seg, jeg. Vi måtte i en periode være en som holdt, mens den andre tvang på yttertøy. Den samme treåringen brukte heller ikke truse på et par år. De var ekle, klumpete, vonde, igrunnen ikke til å holde ut. Så skjedde det samme med sokker. Hun var barbeint i støvletter midt på vinteren innimellom. Akk ja. Alle de kampene man har kjempet og de man velger å drite i. Jeg har hørt at sinte barn er kloke barn, for de setter spørsmålstegn ved alle absoluttene. Hele tiden. Høyt og iherdig :) Den samme smarte ungen sov forresten også mye som baby. Hun var superenkel i to år. Siden har det bare gått nedover :lol:

  • Like 4
Skrevet

Den alderen Lill, Loke og Mari beskriver nå, venter jeg på at skal gå over jeg.

Vi krangler rett nok ikke om hvilke trappetrinn vi går på, men gjerne tempo. Eller at jeg hadde "det blikket". Eller at jeg sukka. At jeg ikke svarer fort nok.

Jeg har begynt å gå ut jeg, tar meg en sigg og sånt. Det har vært mye røyking i det siste.

Hahahaha. Dette hører jeg mye av når jeg er hjemom med mine tenåringssøstre. :lol: Og så oppgitt: "JAAA, jeg SA JO at jeg skulle gjøre det!"

EDIT:

Ida - jeg leste tenåring som ikke ville kle på seg :lol: :lol: :lol: :lol:

Skrevet

Husker en treåring som ikke ville kle på seg, jeg. Vi måtte i en periode være en som holdt, mens den andre tvang på yttertøy. Den samme treåringen brukte heller ikke truse på et par år. De var ekle, klumpete, vonde, igrunnen ikke til å holde ut. Så skjedde det samme med sokker. Hun var barbeint i støvletter midt på vinteren innimellom. Akk ja. Alle de kampene man har kjempet og de man velger å drite i. Jeg har hørt at sinte barn er kloke barn, for de setter spørsmålstegn ved alle absoluttene. Hele tiden. Høyt og iherdig :) Den samme smarte ungen sov forresten også mye som baby. Hun var superenkel i to år. Siden har det bare gått nedover :lol:

Jeg har en hissigpropp med lite søvnbehov og som aldri noensinne har vært "baby". Årvåken fra ankomst han. Bare å melde han inn i Mensa ? :lol:

Jeg har ikke helt troen på sånne "symptom" greier. Jeg tror at hvis barnet avviker fra gjennomsnittet den ene eller andre veien så vet man det innerst inne som mor.

A har alle "symptomene" på å være såkalt begavet utenom aktivitetsnivået. Han teller til 10 kan telleregla til 20, er konstant oppmerksom på omgivelser og veldig bestemt etc etc..

Men magefølelsen min sier at han ikke er begavet, han liker bare abstrakte begreper og har litt andre interesser. Andre 2 åringer kan alle bilmerkene liksom.

Han vekte meg 05 og sovnet igjen. Frekt..

Edit: må skryte litt etter å ha klaget de siste sidene.

A er helt utrolig med datterbarnet til samboer.

Han er den første til å ile til når hun mister smokken og er supertålmodig og holder den helt rolig til hun får "tak" . ( hun klarer ikke å suge, så hun får aldri skikkelig tak)

Han kan stryke henne på kinnet, koseprate og synge leenge leeenge og er i det hele tatt veldig omtenksom. Han må alltid ta hensyn når hun er her, men det plager han ikke i det hele tatt, han maser om henne hele tiden og blir lykkelig når hun kommer og lei seg når hun drar.

I barnehagen hadde han forklart at hun ikke kan gå eller snakke, men det gjorde ikke så mye for hun kan smile.

Barn forstår så mye mer enn voksne noen ganger. .

  • Like 8
Skrevet

Jeg tenker ikke på intelligens som et automatisk stempel av vellykkethet, det er ikke noe jeg higer etter sånn sett. Jeg driter litt i om guttungen er smartere enn gjennomsnittet eller ikke, om han studerer på universitet eller går fagskole og slike ting. Jeg håper han ender opp som et trygt og empatisk menneske som trives i livet sitt, alt annet er ikke så viktig. :)

Meklingsmøte i dag da. Så får vi hvordan det går.

Huff, så kjipt med sånne ting man må gjennom. Om du har lyst til å fortelle hva som har skjedd så er vi her for deg. :hug:

Lykke til! Håper dere kommer fram til en ordning som alle er fornøyde med.

  • Like 2
Skrevet

Jeg tenker ikke på intelligens som et automatisk stempel av vellykkethet, det er ikke noe jeg higer etter sånn sett. Jeg driter litt i om guttungen er smartere enn gjennomsnittet eller ikke, om han studerer på universitet eller går fagskole og slike ting. Jeg håper han ender opp som et trygt og empatisk menneske som trives i livet sitt, alt annet er ikke så viktig. :)

Huff, så kjipt med sånne ting man må gjennom. Om du har lyst til å fortelle hva som har skjedd så er vi her for deg. :hug:

Lykke til! Håper dere kommer fram til en ordning som alle er fornøyde med.

Vi passet bare ikke sammen lengee

Skrevet

Vi passet bare ikke sammen lengee

Uff, sånt er så kjipt når det er barn involvert. Det vet jeg alt om. Det er vanskelig å skulle gå fra kjærlighetsforhold til å ha et forhold som bare går på foreldrerollen. Normalt kan man fokusere på sine egne følelser ved samlivsbrudd. Masse klemmer :hug:
  • Like 1
Skrevet

Husker en treåring som ikke ville kle på seg, jeg. Vi måtte i en periode være en som holdt, mens den andre tvang på yttertøy. Den samme treåringen brukte heller ikke truse på et par år. De var ekle, klumpete, vonde, igrunnen ikke til å holde ut. Så skjedde det samme med sokker. Hun var barbeint i støvletter midt på vinteren innimellom. Akk ja. Alle de kampene man har kjempet og de man velger å drite i. Jeg har hørt at sinte barn er kloke barn, for de setter spørsmålstegn ved alle absoluttene. Hele tiden. Høyt og iherdig :) Den samme smarte ungen sov forresten også mye som baby. Hun var superenkel i to år. Siden har det bare gått nedover :lol:

Vi hadde en superenkel "baby" fram til ti mnd. Da ble hun et barn med meninger. Hun er nå snart 14 mnd, og hvert klesplagg som skal på er en kamp, og hver ting som skal gjøres er i utgangspunktet ikke det hun hadde tenkt. Hun må være umåtelig klok, og jeg ser for meg noen kamper (og noen kameler som må svelges) i årene fremover. Neste spennende punkt er bryllup (vårt bryllup) på lørdag. Blir spennende hvordan hun stiller seg til den saken (vi har tatt våre forhåndsregler; har to personer som er barnevakter, og inkluderer henne minst mulig, hun bare er med liksom, ikke noe opplegg med at hun skal bære ringer eller noe sånt; det tror jeg hadde vært rimelig urealistisk *ser for seg ringer og ettåring krabbende i full fart mellom benkerader i kirken, med lykkelige hvin og latter, og med barnevakter, brud og brudgom etter*)

  • Like 3
Skrevet

Vi hadde en superenkel "baby" fram til ti mnd. Da ble hun et barn med meninger. Hun er nå snart 14 mnd, og hvert klesplagg som skal på er en kamp, og hver ting som skal gjøres er i utgangspunktet ikke det hun hadde tenkt. Hun må være umåtelig klok, og jeg ser for meg noen kamper (og noen kameler som må svelges) i årene fremover. Neste spennende punkt er bryllup (vårt bryllup) på lørdag. Blir spennende hvordan hun stiller seg til den saken (vi har tatt våre forhåndsregler; har to personer som er barnevakter, og inkluderer henne minst mulig, hun bare er med liksom, ikke noe opplegg med at hun skal bære ringer eller noe sånt; det tror jeg hadde vært rimelig urealistisk *ser for seg ringer og ettåring krabbende i full fart mellom benkerader i kirken, med lykkelige hvin og latter, og med barnevakter, brud og brudgom etter*)

Ha ha! :lol: Det der høres så kjent ut! Sånne småttinger gjør virkelig at man finner sine indre manipulerende egenskaper, slik at man klarer å få det til å virke som ting er deres idé og ikke ens egen. :teehe: For jeg vet iallfall at her i huset er det ingenting som er så motiverende for å gjøre noe, som at jeg sier at han ikke skal. Forutsigbart iallfall? :sleep:

Åh, de er nå søte også da. Det er jo helt utrolig hvor fort ting snur og de blir verdens herligste, sånn som Loke forteller. Eller bare sånne småting som at man får en klump med slappe hestehov plassert i hånda av et stolt lite barn som har tenkt på foreldrene sine på tur. :heart:

Til lykke med dagen på lørdag! :)

Skrevet

Ha ha! :lol: Det der høres så kjent ut! Sånne småttinger gjør virkelig at man finner sine indre manipulerende egenskaper, slik at man klarer å få det til å virke som ting er deres idé og ikke ens egen. :teehe: For jeg vet iallfall at her i huset er det ingenting som er så motiverende for å gjøre noe, som at jeg sier at han ikke skal. Forutsigbart iallfall? :sleep:

Åh, de er nå søte også da. Det er jo helt utrolig hvor fort ting snur og de blir verdens herligste, sånn som Loke forteller. Eller bare sånne småting som at man får en klump med slappe hestehov plassert i hånda av et stolt lite barn som har tenkt på foreldrene sine på tur. :heart:

Til lykke med dagen på lørdag! :)

Jeg er heldig som har levd i fem år med en hund som er akkurat sånn at jeg må få ting til å virke som det er hans idé, så jeg har litt erfaring. Men det er noe annet når ettåringen bare HYLER. Høyt! Fordi jeg prøver å lirke på en sokk som falt av, eller midt i et bleieskift, fordi bleier plutselig er unødvendig, akkurat som solkrem, lue, bukse, osv osv. Også smiler hun, også er all evt frustrasjon som blåst vekk. Jeg har blitt så myk at jeg blir rystet over meg selv til tider. Rart det der:)

(Og takk:)

  • Like 3
Skrevet

Vi hadde en superenkel "baby" fram til ti mnd. Da ble hun et barn med meninger. Hun er nå snart 14 mnd, og hvert klesplagg som skal på er en kamp, og hver ting som skal gjøres er i utgangspunktet ikke det hun hadde tenkt. Hun må være umåtelig klok, og jeg ser for meg noen kamper (og noen kameler som må svelges) i årene fremover. Neste spennende punkt er bryllup (vårt bryllup) på lørdag. Blir spennende hvordan hun stiller seg til den saken (vi har tatt våre forhåndsregler; har to personer som er barnevakter, og inkluderer henne minst mulig, hun bare er med liksom, ikke noe opplegg med at hun skal bære ringer eller noe sånt; det tror jeg hadde vært rimelig urealistisk *ser for seg ringer og ettåring krabbende i full fart mellom benkerader i kirken, med lykkelige hvin og latter, og med barnevakter, brud og brudgom etter*)

Lykke til! Jeg giftet meg når sophia var 1 år og 8 mnd... Og hadde en fin tanke om at sophia ville gå opp gulvet foran meg og greier :D As if. Hun hadde virkelig ikke tenkt til å gå opp der, det var jo så mange spennnede salmebøker å lese isteden...

Husker en treåring som ikke ville kle på seg, jeg. Vi måtte i en periode være en som holdt, mens den andre tvang på yttertøy. Den samme treåringen brukte heller ikke truse på et par år. De var ekle, klumpete, vonde, igrunnen ikke til å holde ut. Så skjedde det samme med sokker. Hun var barbeint i støvletter midt på vinteren innimellom. Akk ja. Alle de kampene man har kjempet og de man velger å drite i. Jeg har hørt at sinte barn er kloke barn, for de setter spørsmålstegn ved alle absoluttene. Hele tiden. Høyt og iherdig :) Den samme smarte ungen sov forresten også mye som baby. Hun var superenkel i to år. Siden har det bare gått nedover :lol:

Å så godt å høre at flere har hatt det sånn! Det har vært en krig å ha på seg jakke til tider, og sokker trenger man da virkelig ikke! (Med mindre de er rosa med hjerter. Vi har nå 15 par rosa sokker med hjerter så morgenen blir litt enklere for meg..)

Jeg antar det er meg Marie tenker på :)

Hedda var jo så rolig og gjorde så lite av seg (skjønt hun sov mindre og mindre på dagen fra ganske tidlig av) at jeg trodde jo vi gjorde henne helt apatisk, at hun hadde bare gitt opp å søke til meg for å kommunisere behovene sine, jeg hørte jo ikke etter likevel :lol: Etterhvert lærte jeg meg å stole på henne, og nyte at hun var tilfreds og avslappa. Men jeg kjenner absolutt igjen bekymringa! Han høres jo ut som han har det helt topp, ikke stress med å sammenligne. Det som stemmer for Johanne, stemmer ikke for Jaran eller Hedda :) Og unger kan jo faktisk lett bli overstimulerte også.

Ååå JA! Det er akkurat det jeg har tenkt :lol: At det må ha vært min feil, at han sover så mye fordi jeg ikke ga han nok nærhet i starten som gjorde at han ble apatisk og ga opp å kommunisere om behovene sine :lol: Å så godt å lese dette altså.

I Elverum av alle plasser :|

FASiA ja :) Ikke så langt unna? Og mannen borte til 28. Juni? Da får du jammen si ifra om du skulle trenge litt hjelp en gang eller fler, jeg vet jo litt hvordan det er å være gressenke :)

Bor 15 min unna Grue om du vet hvor det er, så Elverum er piece of cake! Alt for å slippe å kjøre i oslo :lol: (og dette er jo nærmere :D )

Får utrolig god støtte og hjelp her inne føler jeg. Helt oppriktig :heart:

Meklingsmøte i dag da. Så får vi hvordan det går.

Masse lykke til idag Maren!

Det er helt rart. Sophia var jo også en sovebaby, hun våknet jo når hun ble 10 mnd og vært veldig våken og aktiv siden men fortsatt så ligger det jo bekymringene der mot Jaran :lol: Nytt barn gamle og nye bekymringer :aww: Er jo ikke sånn at jeg ligger våken og tenker på det altså :P

  • Like 1
Skrevet

Idag er forøvrig en veldig god-ikkedrittunge dag! Takk for alle trøsten og velmente ord igår Mari det hjalp :flower: Hun vekket meg med å stryke meg på kinnet og hviske "maaammman min... Våååkne" og vi lå lenge i sengen og snakket. Hun har en veldig fin morgen :ahappy:

Barnehagen skal på åpen gård idag og jeg kjører selv frem og tilbake kontra at hun får sitte på sete i minibussen deres. Jeg vet bestyreren ser på meg som hysterisk men det får bare være...

Edit;

Sophia skal forresten bytte barnehage den 3 juni, til en 4 min unna kontra 20 min.. Det blir godt. Men det eneste jeg er litt usikker på er at hun nå skal gå i en avdeling for 0-2 år kontra hun går nå 2-4 år... Jeg vet ikke helt hvordan det kommer til å gå og er redd hun kommer til å kjede seg veldig mye? Ser på planen deres hva de fyller dagene med, og jeg synes det er lite uteaktiviteter og mye rolig inneaktiviteter...Hun er jo nå vandt med å leke med de større barna da alle på avdelingen hun går på nå er 1 år eldre enn henne og det har jo fungert så utrolig bra.

Kjenner jeg blir litt usikker, magefølelsen min sier hun kommer til å kjede seg mye og utreagere på at hun ikke får brukt seg nok..

Skrevet

Idag er forøvrig en veldig god-ikkedrittunge dag! Takk for alle trøsten og velmente ord igår Mari det hjalp :flower: Hun vekket meg med å stryke meg på kinnet og hviske "maaammman min... Våååkne" og vi lå lenge i sengen og snakket. Hun har en veldig fin morgen :ahappy:

Barnehagen skal på åpen gård idag og jeg kjører selv frem og tilbake kontra at hun får sitte på sete i minibussen deres. Jeg vet bestyreren ser på meg som hysterisk men det får bare være...

Edit;

Sophia skal forresten bytte barnehage den 3 juni, til en 4 min unna kontra 20 min.. Det blir godt. Men det eneste jeg er litt usikker på er at hun nå skal gå i en avdeling for 0-2 år kontra hun går nå 2-4 år... Jeg vet ikke helt hvordan det kommer til å gå og er redd hun kommer til å kjede seg veldig mye? Ser på planen deres hva de fyller dagene med, og jeg synes det er lite uteaktiviteter og mye rolig inneaktiviteter...Hun er jo nå vandt med å leke med de større barna da alle på avdelingen hun går på nå er 1 år eldre enn henne og det har jo fungert så utrolig bra.

Kjenner jeg blir litt usikker, magefølelsen min sier hun kommer til å kjede seg mye og utreagere på at hun ikke får brukt seg nok..

går det ikke ann å bytte om hun er for aktiv for gruppa?

Skrevet

går det ikke ann å bytte om hun er for aktiv for gruppa?

Jeg håper det? Tingen er jo at barnehager har jo bare så og så mange plasser de har lov til å fylle, og barnehagen er jo stappa, så å bytte henne over om det ikke fungerer blir jo ikke så lett da. Itillegg tenker jeg jo at da blir det veldig mange byttinger og forandringer av hverdagen til ei lita 2 år gammel jente...

Skrevet

Takk for mange klemmer :) Det går veldig bra altså :) Vi er enige om ting og vi vet hvordan vi skal ha det heldigvis :)

Samlivsbrudd trenger slett ikke å være så grusomt! Hvis begge ser at forholdet har gått fra kjæresteforhold til kompisforhold, så kan det gå helt greit. (Har nettopp gått gjennom det samme, men vi hadde ikke felles barn så det blir jo litt annerledes). Lykke til videre! :flowers:

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...