Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Da har jeg vært på UL igjen, og alt sto bra til der. Fikk målt livmorhals og konstatert at det er ingenting på gang. Tvillingene er fortsatt like store, og har like mye fostervann. Veier straks 900 g hver :o Ikke rart jeg er feit.

  • Like 7
  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Da har jeg vært på UL igjen, og alt sto bra til der. Fikk målt livmorhals og konstatert at det er ingenting på gang. Tvillingene er fortsatt like store, og har like mye fostervann. Veier straks 900 g hver :o Ikke rart jeg er feit.

Godt å høre at alt er bra med guttene :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg syns ikke den undervannsdykkingen var noe morsomt, så det tok mannen seg av. Ungen derimot, syns det var kjempe kult :D

172212_499539120758_3403518_o.jpg

Edit: prøvde å fikse link, men fikk det ikke til gitt

Edit2: mulig den er fikset nå (vist ikke gir jeg opp :P)

Herlig bilde!

Så bra at alt står bra til Wed!

A må virkelig lære seg å si butikken snart. Det er så mange pinlige øyeblikk med en unge som bytter ut "but" med bokstaven P.

Spesielt når han føler at han må formidle ting som at vi skal dra på butikken, det ikke er lov å bite på butikken, trenger penger til butikken og at han har en stor blå butikk ( Rema 1000), ikke en liten grønn lengre. ..

  • Like 3
Skrevet

Fantastisk :ahappy:


EN MIDDELMÅDIG MAMMAS BEKJENNELSER
Barna mine har ikke verdens beste mor. Vi lever i det opphøyde morskapets tid. Å være foreldre er å strebe etter perfeksjon. Offentligheten er full av stemmer som sier det, direkte og indirekte.

Å erkjenne at jeg er ufullkommen, ville være å bekrefte dette idealet, en beklagelse for at jeg bare ikke klarer å leve opp til gullstandarden.

Poenget mitt er et ganske annet: Selv om jeg elsker barna mine og vil at de skal bli trygge, solide mennesker, verken kan eller vil jeg delta i VM i morskap. Jeg opererer mer på bedriftsidrettsnivå. Hvis noen skulle delt ut medalje, hadde jeg bare fortjent bronse.
Og jeg er helt komfortabel med det. Det er på høy tid at noen slår et slag for oss middelmådige mammaer.

Det begynte rett etter fødselen. Jeg hadde gått gravid i ni måneder, og så brukt 22 timer på å få babyen ut av magen. Nå var barnepleiere i ferd med å telle over tær og fingre på den lille, de veide og målte og noterte, mens jeg lå sliten og blodig tilbake i senga. Jeg hadde vært mamma i et kvarter. Jordmora foreslo at jeg kanskje kunne kreke meg ut i dusjen en tur.
-Å. Da kan jeg ta hårkur!
Beina mine var numne etter epiduralen. Det var så vidt jeg klarte å stå oppreist. Jeg var nok ganske ør i hodet også, da jeg ba barnefaren finne fram hårproduktene jeg hadde sørget for å pakke med i bagen før vi kjørte av gårde til sykehuset midt på natta.
Trodde jeg at jeg var på spa? Tja. Litt egenpleie følte jeg vel at jeg kunne unne meg. Men nei, jeg befant meg på ei fødestue på Rikshospitalet. Det var visst bare meningen at jeg skulle spyle vekk det verste sølet.

Hva innebærer det å være en god mor?Er jeg en god mor?
Datteren min er snart sju år, lillebror er fire. Barna og faren deres har fylt livet mitt til randen. Av kos og kaos, kjærlighet og krangling. Jeg syns fortsatt det lyder underlig når jeg ringer til skolen og barnehagen og presenterer meg som «mammaen» deres.

Det høres ut som om jeg har kontroll. En plan.
Men jeg har jo ikke det. Som barn hadde jeg blind tiltro til at min egen mor visste hva hun drev med. Det var først etter at jeg fikk unger selv det gikk opp for meg at det ikke fins en voksenmanual, en dreiebok for hver eneste dag som kommer og går. Det har aldri gjort det. I stedet fins det tvil og fomling og voksne behov. Dager da det er utfordrende nok å fikse sitt eget liv, om man ikke også skal fikse noen andres. Om morgenen, for eksempel, når jeg kjører bil med barna sittende i hvert sitt barnesete bak, nervøs, med bare ei lita glugge i frontruta å se ut gjennom hvis det er vinter, fordi jeg har et gammelt cd-cover som isskrape og altfor dårlig tid. Så jeg banner og blir svett på ryggen. Det er busser og fotgjengere og trafikklys, og jeg roper:
«NÅ MÅ DERE SITTE STILLE! MAMMA ER REDD. HYSJ,
SA JEG! HVIS IKKE KRASJER VI OG DØR, ALLE SAMMEN.»

Jeg hører jo selv at det ikke lyder helt bra. Men jeg har bestemt meg for at det må være greit. At det må finnes en mellomting mellom mødre som baker økologiske spelt-muffins til frokost og de som blir meldt til Barnevernet. Jeg orker ikke å ha dårlig samvittighet for å miste grepet litt innimellom, så lenge jeg stort sett klarer å være ansvarlig og aldri lar barna tvile på at jeg vil dem vel. Egentlig.

Når tannfeen skal veksle inn ei melketann til en tikroning om natta, hender det at jeg må rappe en mynt fra sparebøssene til barna fordi jeg bare har bankkort i lommeboka. Uten at de vet det har de vært med på å betale noen strømregninger også, med sedler de har fått til bursdag og jul. Jeg ler ikke alltid av vitsene deres, og overdriver nok litt når jeg sier de tegner finest av alle i hele verden. Jeg har kommet i skade for å skjelle ut en liten, frekk gjest i bursdagsselskap, og jeg sier at skolekorps er kjempekjedelig å spille i, fordi jeg ennå kan høre gjenklangen av min egen sure messingblåser gjennom oppveksten.

Er dette skammelig å fortelle om?
Barna mine har ikke verdens beste mamma. De har meg. En feilbarlig person. Noen ganger sterk, andre ganger svak. Stort sett noe midt imellom. Jeg gjør mitt beste, og sier til meg selv at det er bra. Bra nok.

Det er i hvert fall bedre enn å bli utbrent. Hvilke barn vil ha utslitte, nesten-perfekte foreldre?
Heldigvis fins det en psykologisk teori som sier at det er OK å være bra nok. «Good enough mothering», heter det på fagspråket. For den nyfødte babyen skal mor være allestedsnærværende, men så, gradvis, er det bare sunt at hun ikke strekker helt til. Barnet lærer seg at alle behov ikke kan bli oppfylt med det samme.
Mamma er nemlig mer enn bare mamma. Hun er et helt menneske, med et register av følelser.

Jeg ble så letta da jeg fant ut av dette konseptet. Og jeg klapper meg på skuldra for at jeg oppe i all min middelmådighet har gjort én suveren ting som mor:
Jeg fant en flinkere forelder enn meg selv å få barn med. En nesten fullkommen pappa.

  • Like 11
Skrevet

Herlig Lill :ahappy: Og takk for kompliment, samme til Kanger. :flowers: Er helt fornøyd med at hun ligner på pappaen. :)

Er bare på mobil så får ikke quotet, men det høres fryktelig vondt ut ElZorro. J som er like gammel har vi også slitt mer med sovingen nå. Dog ikke like ille som dere. I følge en side vi leser på nettet er det visst vanlig med ca en uke med dårlig søvn i denne alderen før det blir bedre igjen. Håper virkelig osteopat kan hjelpe henne. :hug:

Skrevet

Herlig Lill :ahappy: Og takk for kompliment, samme til Kanger. :flowers: Er helt fornøyd med at hun ligner på pappaen. :)

Er bare på mobil så får ikke quotet, men det høres fryktelig vondt ut ElZorro. J som er like gammel har vi også slitt mer med sovingen nå. Dog ikke like ille som dere. I følge en side vi leser på nettet er det visst vanlig med ca en uke med dårlig søvn i denne alderen før det blir bedre igjen. Håper virkelig osteopat kan hjelpe henne. :hug:

Det håper jeg og, han vil iaf se på henne mtp nakke og rygg, så får vi se:) Jeg regner vel egentlig med at det bare skjer litt mye på utviklingsfronten om dagen, holy smokes det går fort i svingene med de! Jeg blir sliten sjøl jeg! :o

Nysgjerrig: hva slags side på nett? :)

Skrevet

Det håper jeg og, han vil iaf se på henne mtp nakke og rygg, så får vi se:) Jeg regner vel egentlig med at det bare skjer litt mye på utviklingsfronten om dagen, holy smokes det går fort i svingene med de! Jeg blir sliten sjøl jeg! :o

Nysgjerrig: hva slags side på nett? :)

Ja jeg blir og sliten hehe. Veldig morsom tid sånn sett. Det kan jo hjelpe henne masse om hun har noe som bør rettes opp i.

Det er en side pappan hennes leser fra når vi er litt fortvilte. Skal spørre han når han kommer hjem :)

Skrevet

Idag dro vi for å kjøpe joggesko til Sophia før barnehagen. Jeg tenkte at jeg må legge litt penger i noen ordentlige gode goretex joggesko. Hun har jo små føtter som vokser nå og formes for resten av livet og tenkte at siden de vil bli brukt så mye så er det viktig at det blir noen litt gode ordentlige sko.

Vi dro fra butikken med noen lilla sko med hjerter, blomster, diamanter, glitter, andre jallasteiner og de blinker til og med. Comforten aner jeg ikke, det var ikke så viktig fordi de.. BLINKER! Ungen var solgt fra første stund og har enda ikke tatt dem av seg, de skoene er nå hennes kjæreste skatt.

Jeg fikk henne forøvrig ikke til å engang prøve de fornuftige joggeskoene jeg hadde sett meg ut. Ga opp den kampen først som sist med tanke på alle slagene vi har hatt hjemme i det siste visste jeg det ble full gå nekt hvis jeg kjøpte de...

"Mamma? SE. Blinker. Mamma. Se... se! Se! Blinker! *latterfryd" Instens lykke hver gang hun setter foten ned og ser skoene blinker..

Og den som sa lykke ikke kunne kjøpes :lol:

Og alle kameler som svelges som forelder :P

  • Like 10
Skrevet

Da har foreldrene mine vært her og hentet Sansa. De har planer om å være på hytta i helga og er overbevist om at jeg kommer til å føde ganske så snart, så da kunne de like gjerne ta med seg bikkja så slapp vi å tenke på det. Snille er de, men litt rare og :P Det jo lov å håpe at de har rett :)

  • Like 6
Skrevet

Blinkesko er tingen. Her er vi på vårt ente par :lol: Og på disse blinker det til og med i spiderman sine øyne, det er skikkelig kult nemlig :P

  • Like 1
Skrevet

Det håper jeg og, han vil iaf se på henne mtp nakke og rygg, så får vi se:) Jeg regner vel egentlig med at det bare skjer litt mye på utviklingsfronten om dagen, holy smokes det går fort i svingene med de! Jeg blir sliten sjøl jeg! :o

Nysgjerrig: hva slags side på nett? :)

Jenta vår hadde ligget på skrå i magen min. Hun var sånn som du beskriver. Skikkelig temperament, skrek omtrent døgnet rundt. Jeg bar og trillet. Kiropraktor ble prøvd, det var forbigående bedring. Eter noen mnd. fikk vi rådet å prøve fysioterapi. Hun fant flere muskelknuter som antakelig kom seg av skråleie. Etpar ukers behandling, så kiropraktor, da fikk vi en ny unge.

Synes det er fornuftig av dere å prøve osteopat. Tror det kan være like greit som andre behandlingsmetoder, og jeg kjenner en unge som aldri hadde sovet en hel matt, etter en behandling sov han endelig rundt. Håper dere også får hjelp.

Skrevet

Det her har ingenting med leggerutiner å gjøre, der har vi stor tro på at hun fikser det selv etterhvert (som du sier, det går i perioder). Det her dreier seg om å få ungen til å sove overhodet.

Om jeg ikke sørger for at hun sover på dagtid (triller tur eller lar henne sove på brystet) så holder hun seg våken h e l e dagen, og blir selvfølgelig en drøm å ha med å gjøre på kveldstid... Dette her løser seg jo fint i og med at vi da nettopp lar henne finne roen på brystet eller triller.

Det som har begynt å skje den siste tiden (før ble hun trøtt i 22-23-tiden da skiftet, matet og bysset vi før hun ble lagt sovende i sengen, og hun sov til 4-5 tiden på natten) er at hun blir synlig trøtt i sju-åtte-ni tiden, vi gjør som tidligere, bare at nå våkner hun så fort hun blir lagt ned (vogn, sprinkelseng, you name it). Jeg kan ikke lene meg tilbake i sofaen engang før hun bråvåkner (som regel). Dette her gjør selvfølgelig sitt til at vi får en serdeles overtrøtt jente omhender som skriker som om noen skulle stukket henne med nåler. Hun sovner tilslutt, fullstendig utslitt etter skriking mer eller mindre fra åtte-ni tiden.

Vi har ingen forventninger om å kunne ha voksenkvelder på lenge enda, jenta er jo bare 3 mnd. Men det skriker høyt og vondt i mammahjertet over å se jenta skrikende, rødflammet i ansiktet og blå rundt leppene, fordi hun ikke får sove. Så jo, jeg stresser litt med å finne en løsning med at hun sovner fornøyd, om det er klokken sju eller midt på natta spiller dog ingen rolle.

Hva skjer på kvelden om du forsøker å trille en tur i sju-åttetiden? Roer hun seg til slutt da? Her blir Tuva trøtt på samme tider men er ikke klar for å legge seg på den tiden (selv om hun gjorde det en stund). Så vi sørger for at hun sover skikkelig en liten stund rundt de tider. Triller, bærer i bæresele, etc. Bæring i selen gjør at hun sovner ganske godt. Vi passer på å gi henne godt med mat og prøve på det før vi ser tegn på at hun er trøtt, om vi klarer. Da får hun sovet skikkelig i halvannen-to timer. Så tar vi henne opp, da er hun fremdeles litt grinete, men det går relativt greit. Har henne våken til rundt ti og legger henne samtidig som hun får masse mat igjen. Da sovner hun faktisk. Kanskje du allerede har gjort det, men det er nå i alle fall det som fungerer her for tiden. Prøver vi å legge henne i sjutiden når hun viser tegn på å være trøtt er det akkurat det samme som hos deg, hun skriker som om noe er skikkelig vondt. I det sekunder jeg viser tegn til å legge henne fra meg. Når hun er kommet til det punktet må jeg bysse. Så kan hun sovne, ser ut som hun sover godt, men rører jeg en tomme på meg så vræler hun til igjen... Men dette med å få henne til å sove skikkelig godt en gang på kvelden har virkelig hjulpet. :) Ellers så har hun noen sånne kosekluter med bamsehoder på som hun har fått rundtomkring. Legger de halvveis over ansiktet hennes og da finner hun søvnen sjokkerende mye lettere. Det ble de visst råda til når mamma hadde meg når jeg var liten i alle fall. :)

Skrevet

Jenta vår hadde ligget på skrå i magen min. Hun var sånn som du beskriver. Skikkelig temperament, skrek omtrent døgnet rundt. Jeg bar og trillet. Kiropraktor ble prøvd, det var forbigående bedring. Eter noen mnd. fikk vi rådet å prøve fysioterapi. Hun fant flere muskelknuter som antakelig kom seg av skråleie. Etpar ukers behandling, så kiropraktor, da fikk vi en ny unge.

Synes det er fornuftig av dere å prøve osteopat. Tror det kan være like greit som andre behandlingsmetoder, og jeg kjenner en unge som aldri hadde sovet en hel matt, etter en behandling sov han endelig rundt. Håper dere også får hjelp.

Man hører jo så mange fantastiske historier om "nye" barn etter få behandlinger så jeg prøver ikke håpe for masse. :)

Jeg har imidlertid funnet ut hvorfor hun har vært ekstra ille de to siste dagene. Vi har økedøgn! Det er ikke så lett når man ikke tar pupp fordi man skriker så fælt, men skriker fordi hun vil ha pupp. Hun har seriøst ligget tversover fanget mitt siden klokken sju i kveld, spist og sovet om hverandre. Skriker om jeg prøver flytte henne (jeg forsøkte legge henne til litt bedre, men neida, hun lå godt for tenk!). Nå har vi imidlertid karret oss i seng begge to, Tuva tversover magen min med hodet på en pute. Jammen klarte ikke bikkja snike seg med også :) Mannen trenger litt mannetid alene, så han sitter oppe enda, like greit, her er det ikke plass:P

Fikk ikke med med fler quoter men:

Lill: Du er kulere mamma enn det jeg har. Jeg fikk de kjipe skoene og husker det enda:P

Charleen: *fødestøv* :D

Wed: supert at alt sto bra til! Bare vent til de dobler vekten sin ;)

Skrevet

Jeg fikk også bare kjipe sko og har faktisk enda ikke klart å komme heeeelt over fascinasjonen med blinkesko :lol:

Jeg støtter soph :lol:

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

  • Like 2
Skrevet

Jeg fikk blinkesko. Og nå har søskenbarnet mitt på 5 blinkesko. Og hun viser meg de hver gang. og jeg må alltid se på helt til de slutter å blinke :lol:

Skrevet

Blinkesko fikk jeg av pappa og fikk bare bruke de når mamma ikke så :aww:

Så lill du er helt nå!

.. Ser jeg på amme kanalen :lol:

Skrevet

Det håper jeg og, han vil iaf se på henne mtp nakke og rygg, så får vi se:) Jeg regner vel egentlig med at det bare skjer litt mye på utviklingsfronten om dagen, holy smokes det går fort i svingene med de! Jeg blir sliten sjøl jeg! :o

Nysgjerrig: hva slags side på nett? :)

Wonder weeks kalles det visst, eller utviklingssprang

http://www.whosthatmom.com/wonder-weeks-week-by-week/

Og så er det denne plansjen: http://www.whosthatmom.com/wp-content/uploads/2012/09/IMG_0372.jpg

som har i det siste stemt godt overens med humøret til J.

Og så fant jeg denne nå, http://www.familjeliv.se/Foralder/Wiki/a190.html

J er på sprang 3 virker det som og tipsene fungerer bra for å få henne i bedre humør:)

  • Like 3
Skrevet

Det der stemte ikke litt på Ask en gang hehe..

Synes sånne er litt skumle jeg, de utvikler seg så utrolig forskjellig og det er helt normalt. A snudde seg fra mage til rygg før 6 ukers kontrollen og når han gjorde det der fikk vi beskjed om at han alltid måtte ligge på mykt underlag , og at vi ikke skulle lese på sånne utviklingsting ( ikke at vi gjorde det) for det kan skremme foreldre som har barn som Iflg skjemaer avviker fra den såkalte "normalen".

Nå er han helt normal motorisk, akkurat som alle andre på hans alder, men de første månedene lå han milelangt foran de andre, for så å henge etter plutselig. Han tok sitt første skritt 7 mnd gammel og begynte ikke å gå før han var 14 mmd..

Jeg tror alle barn avviker fra skjemaene på et eller annet tidspunkt, pg det er lett for foreldre å glemme.

Skrevet

E har også blinkesko! Men det var mest fordi de ikke hadde så mange fine som satt bra nok på de smale føttene hennes :P

Skrevet

Jeg fikk heller ikke blinkesko :cry:

Ikke jeg heller, før jeg egentlig var litt for stor til det, og når jeg da fikk det (etter å ha mast i år og dag), og hadde de på, oppdaget jeg at det var jo ikke noe kult lenger, så da ville jeg ikke bruke de allikevel. Unger!

Jeg må bare si at det er SÅ moro å se L endelig få utfolde seg ute. Forrige sommer var hun jo bare baby, men nå er hun stor nok til å krabbe rundt, smake på ting (æsj!), og undre seg over småting som maur og pinner. Jeg skulle ønske jeg kunne være sånn selv. Og hun elsker å se på at jeg og Linux trener, enten det er lydighet eller agility, hunder er bare stas *håper det holder seg, men på et rolig og avslappet nivå sånn at hun ikke blir et sånt barn som løper bort til alle hunder*

  • Like 2
Skrevet

Bare så dere skal få et lite innblikk i hvordan det er å ha større barn, så er de store spørsmålene nå om dagen hvorvidt 16åringen får lov til å dra på fest med alkohol eller ikke, og hvorvidt de samme 16åringen trenger regulering eller ikke (som koster 5000kr FØR de begynner å sette på reggisen, og sluttsummen blir på et sted mellom 20.000 og 40.000 kr, alt ettersom hvor lenge den skal være på, og hvor mye som må gjøres i mellomtiden), samt hvor mye tid 16åringen bør få tilbringe på sosiale medier, når sosiale medier er med på å avgjøre dagens humør (drittslenging er mye enklere over nett en face to face). Så har vi jo spenningen ved karakterer på avsluttende grunnskole, samt inntak på videregående - har man valgt riktige linjer, og kommer man inn på den linja man helst vil gå på, og hva vil et evt avslag gjøre med en hormonell tenåringssjel som har litt greier å slite med på si.

Kos dere med barna deres når de er små dere, det blir verre.

mvh

Sliten tenåringsmor.

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...