Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå har jeg en baby på brystet som ønsker bli rugget litt kraftig fra side til side for å sovne. T er ikke helt fornøyd stakkar, tipper hun bare er litt trøtt så da får vi finne søvnen. Om en time kommer helsesøster (hun med leggerutinene)på hjemmebesøk, kjenner at det hadde vært greit om T sov seg igjennom det besøket og at jeg får opp blodsukkeret mitt litt først....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Akkurat nå har jeg en baby på brystet som ønsker bli rugget litt kraftig fra side til side for å sovne. T er ikke helt fornøyd stakkar, tipper hun bare er litt trøtt så da får vi finne søvnen. Om en time kommer helsesøster (hun med leggerutinene)på hjemmebesøk, kjenner at det hadde vært greit om T sov seg igjennom det besøket og at jeg får opp blodsukkeret mitt litt først...

Har du prøvd å klappe henne på rumpa? Av en eller annen grunn får det alltid A til å sovne. Kuttet det ut nåt det ble bleiestopp da :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd å klappe henne på rumpa? Av en eller annen grunn får det alltid A til å sovne. Kuttet det ut nåt det ble bleiestopp da :P

Selvfølgelig blir det klappet på rompa! :o Det er igrunn litt fascinerende å se de gå fra full bæljing til normal hudfarge og avslapning på 0,5 sek bare man finner løsningen på problemet:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Der forsvant quotene, men jeg ser mor og barnetsfar som "naturlig" å ha tilstedet om man ønsker det. Men skjønner ikke helt greien med resten av famillien :lol: (med mindre det er noen andre som betyr like mye da. "Mor" trenger ikke være via blod liksom :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg føles det veldig unaturlig å ha andre enn samboeren min tilstede under fødsel. Jeg har hørt mange som har sagt de helst vil være helt alene med kun helsepersonell under fødselen, men da har de ikke tenkt over at det ofte er travelt på en fødeavdeling, og at man da mest sannsynlig vil

være helt alene mesteparten av tiden. Hadde jeg blitt "forlatt" der alene da hadde jeg klikka, tror jeg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tante Garmen er verdens søteste! I dag fikk H pakkelapp i posten fordi tante Oslokul tenkte han trengte en liten oppmuntring etter å ha smelt trynet sitt sånn. En diger Hot Wheels bane! Jeg gleder meg som en liten hoinn til å se ham åpne den i morgen. I might even YouTube that shit. :P

Håper den faller i smak! Og let's face it, bilbaner ruler, så om ikke gutten liker det så kan kanskje mor og far kose seg litt med den :D

Når det gjelder fødsel vs ks og slikt, så kan jeg jo komme med min lille erfaring, uten å gå i for mye detalj. Jeg hadde veldig lite lyst på ks, og var veldig innstilt på å få til fødsel på vanlig vis. Dette var litt fordi jeg fikk litt hetta av tanken på operasjon, men mest fordi det er best for både mor og barn å føde naturlig. Nå ble det jo engang slik at gutten ble stressa av den lange fødselen, så da ble det ks likevel, og jeg må jo si det at det ikke var så ille som jeg fryktet. Det gikk bare en time fra besluttelsen om ks var tatt til Torgrim var ute, så jeg rakk aldri å bli veldig redd en gang. (freaky fact for øvrig: inne på or kom det inn en pleier som hadde helt lik stemme som mamma, så jeg trodde hun hadde trengt seg inn i operasjonssalen :D og legen introduserte seg som Torbjørn, som er navnet til pappa. OoooOOOoooo, drug-fueled mind blown!). Det jeg ikke var forberedt på var at de ikke bruker narkose under ks, men lokalbedøvelse. Det gjorde ikke vondt i det hele tatt, men var en veldig sær opplevelse :blink: Men operasjonen var virkelig ikke noe ille, ikke i det hele tatt. Det verste med selve operasjonen for meg var at jeg ikke fikk sett gutten før mange timer etter, siden jeg skulle sys, og så skulle inn på et rom og sove av meg rusen. Jeg husker ikke klart, men tror det gikk 5-8 timer før jeg fikk se ham i det hele tatt, og det sugde som søren.

Anyway, nå fikk jeg bare halve fødselsopplevelsen, og har bare erfaring med forløsning med ks, men jeg håper fortsatt på å ha en normal fødsel neste gang (vent, neste gang? for ti dager siden var det ikke snakk om flere unger :lol: ). Det er en del mer dill etter et inngrep, og kroppen skal jo faktisk hele et sår også. Samtidig skjønner jeg veldig godt de som ønsker seg ks. Det er jo langt mer forutsigbart, og det er raskt over (om man ser bort fra rekonvalensen etterpå, som jeg tror er lengre enn hos fødende?), i tillegg til at det er smertefritt.

Bare sånn kjapt angående epidural, siden det ble diskutert over. På ullevål syns jeg de gjorde en veldig bra jobb der med meg. Jeg fikk nok til at det ikke gjorde særlig vondt, men jeg kunne kjenne toppene på riene, og jeg hadde kontroll på ben og muskler, så jeg er veldig fornøyd der :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå har jeg en baby på brystet som ønsker bli rugget litt kraftig fra side til side for å sovne. T er ikke helt fornøyd stakkar, tipper hun bare er litt trøtt så da får vi finne søvnen. Om en time kommer helsesøster (hun med leggerutinene)på hjemmebesøk, kjenner at det hadde vært greit om T sov seg igjennom det besøket og at jeg får opp blodsukkeret mitt litt først...

Nå må jeg bare rope ut Marie! så Marie også får med seg mine kloke ord. Har dere prøvd bæresjal? Litt når de ikke roer seg og litt med tanke på at J er urolig på natta? Tuva har hatt perioder der det ikke har vært snakk om at hun har klart å roe seg på egenhånd etter våkenperiodene. Men når jeg har puttet henne i bæresjal så sovner hun med EN gang. Det er nok en kombo av bevegelsene (de blir kanskje veldig like på det de hadde i magen? For hun merker det med en gang jeg setter meg, for gynging er ikke godt nok), det at det blir varme og kroppskontakt og det at hun blir liggende veldig kompakt. Det er i alle fall helt utrolig å se hvordan det fungerer når ingenting annet fungerer! Lykke til med helsesøsterbesøk (jeg har ikke fått med meg leggerutineinnlegget tror jeg?).

Har du prøvd å klappe henne på rumpa? Av en eller annen grunn får det alltid A til å sovne. Kuttet det ut nåt det ble bleiestopp da :P

Det der er også helt magisk hos oss. Klapp på rygg, stryking, vugging, ofte er det ikke bra nok. Men et klapp på stumpen så er alt ok. Pappaen hennes bruker det for alt det er verdt og mener at dette liker hun fordi mammaen liker det - også blir atferden hans deretter :getlost:

1 måned?!?! Jammen, de kom jo alle sammen bare for noen dager siden joh! Meh...

Altså, jamen. Det er da bare noen dager siden? Tuva takker stort for gratulasjoner på den store dagen :lol: Og det er ganske utrolig at det har gått en hel måned altså. Og i dag måtte vi atpåtil innse at hennes første pysj i str 50 er for liten!

To grådig fine dager nå. Hun har vært sutrete en stund når hun har vært våken, vi har liksom ikke opplevd en eneste våkenperiode omtrent der hun har vært blid. Nå har hun vært kjempeblid i to dager! Og hun elsker babygymmen sin. Deilig, jeg får plutselig gjort mye mer når hun er glad og kan ligge litt for seg selv. Dessuten er hun utrooolig mye mer våken enn før, gjerne 2-3 timer i slengen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne hatt mamma, stemoren min eller en nær venninne sammen med meg - hvis ikke jeg hadde noen mann som kunne blitt med. Jeg vet at jeg vil ha kjæresten min der den dagen jeg skal føde, både for min del og for hans del. Så lenge det ikke oppleves traumatisk og/eller helt feil for mor er det jo på en måte en fars provilegium å få se barna sine bli født og, synes jeg. Men mest for min del .... Hadde jeg hatt en kjæreste som ikke orket tanken på å være med måtte han bare lært seg å takle den tanken ganske kjapt :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

. (freaky fact for øvrig: inne på or kom det inn en pleier som hadde helt lik stemme som mamma, så jeg trodde hun hadde trengt seg inn i operasjonssalen :D og legen introduserte seg som Torbjørn, som er navnet til pappa. OoooOOOoooo, drug-fueled mind blown!).

:lol: Hyggelige tilfeldigheter kontra mine. Når vi kjørte til sykehuset fikk jeg mail fra en eller annen barneside. Overksriften var noe ala "Kari Nordmann revnet fra A til Å under fødsel" før "final countdown" kom på radioen. Godt vi hadde litt humor akkurat da :lol:

En ting har jeg lurt veldig på. Hvor lenge fikk dere babyen på brystet etter fødsel? Jeg fikk Tuvis RETT opp på brystet, de tørket henne på meg og hun forlot meg ikke et øyeblikk før klokka var tolv eller noe sånt. Altså tre og en halv time etter fødsel. Hadde dere de små så lenge? Jeg trodde det var sånn at man fikk de opp en liten stund, så skulle de dille og dalle med henne og sånn. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får en helt rar følelse når jeg ser/leser om å få babyen på brystet, jeg. Vanskelig å vite om jeg blir rørt eller om jeg blir litt trist, men det er vanskelig å holde igjen tårene! Delte følelser, kan man trygt si (ikke misforstå, jeg synes det er veldig koselig å høre om!). Det at E var så syk at vi ikke fikk holde henne før hun var 4 døgn sitter nok fortsatt litt igjen, på en måte. Håper det går bedre neste gang, og at bebisen er frisk som en fisk! Hvis ikke så vet jeg at de tar seg bra av de på Ullevål.

Garmen: sank hjerterytmen hans under fødselen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hvorfor mor skal være med. Det falt meg ikke inn engang å ønske henne der. At faren er med, anser jeg som naturlig, han er faren liksom, men mamma? Eller en venninne? Nei takk, det er jo enda verre *ler* Det er visse settinger jeg ikke ønsker at venninnene mine ser meg i, halvnaken med beina i bøyle og med ting som tyter ut av meg, er en sånn setting :P

Når det kommer til etternavn og ønske om å hete det samme som ungene, så skjønner jeg ikke helt den kjenner jeg. Mine barn har aldri hatt samme etternavn som meg, uten at det har gjort noe som helst med familiefølelsen. Jeg har båret på de 9 mnd, jeg har født de, jeg har hatt primæromsorgen for de fra de var små og hjelpeløse av. Hvis ikke det er familie, hva er da, liksom?

Jeg skjønner at man beholder eksens etternavn hvis det er det navnet du har hatt hele ditt voksne liv, så sant ikke det voksne livet har vært et kvarter langt :P Men hva den dagen når går inn i et alvorlig forhold igjen da? Jeg var 26 år gammel når eksen og jeg flytta fra hverandre, da er du fortsatt ung nok til å møte nok en drømmeprins, ikke sant? Hva hvis du vil ha hans etternavn?

Det er ingen tvil om at forhold som involverer andres unger og ekser er vanskelige. Jeg var dritsær på det sjøl, mine og eksens barn var mine og eksens barn, og hverken hans nye dame eller min nye fyr hadde noe med å blande seg opp i hva eksen og jeg bestemte med våre barn. Det er ikke lett å være den nye fyren når du strengt tatt ikke har stemmerett om noe, og allikevel har klart å dra på deg to unger du ikke har hatt moroa med å lage, liksom (jada, jeg har såpass selvinnsikt til at jeg skjønner at jeg var overdrevent sær der). Hvis dere går litt inn i dere sjøl, så tipper jeg dere kjenner at det kommer en ny voksenperson inn i livet til ungene deres, ville vært noe dere var litt skeptiske til?

Og forumet her er fullt av utblåsninger, uten at vi nødvendigvis blir dårligere mennesker av den grunn, bare for å avslutte et rørete innlegg. Jeg har litt jeg skulle sagt om NAV med jevne mellomrom, jeg klarer å være høflig mot saksbehandleren min allikevel. Kanskje nettopp fordi jeg ventilerer shitsnakket et annet sted..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hvorfor mor skal være med. Det falt meg ikke inn engang å ønske henne der. At faren er med, anser jeg som naturlig, han er faren liksom, men mamma? Eller en venninne? Nei takk, det er jo enda verre *ler* Det er visse settinger jeg ikke ønsker at venninnene mine ser meg i, halvnaken med beina i bøyle og med ting som tyter ut av meg, er en sånn setting :P

Om ikke mannen hadde vært med hadde jeg definitivt tatt med mamma. Hvorfor skulle hun være med? Fordi hun kanskje er det viktigste mennesket i livet mitt (før Tuvis ble født :P ) ved siden av mannen. Fordi jeg stoler på henne og trengte psykisk støtte under fødsel. For min del, siden jeg har et ganske nært forhold til mamma, hadde det vært helt ok og definitivt bedre enn å være alene. Men siden pappaen var med hadde det ikke vært aktuelt å ha med noen flere, altså.

Vi har forresten hunde-baby-idyll :D

544298_10151466033597225_1576753350_n.jp

295654_10151467128632225_180096566_n.jpg

487852_10151467128862225_426896973_n.jpg

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var aldri et tema at faren ikke skulle være med for min del, så da ble det aldri et tema at mamma skulle være med heller. Det var ikke min mest sosiale stund, for å si det sånn, så det holdt med at han var med :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å høre at det er andre som ikke vil ha med mamma. For jeg vet om et ti-tyvetals personer - inkludert en villt fremmed på gata - jeg heller ville hatt med enn min mor. Jeg er ufattelig glad i min mor, men jeg vil IKKE ha henne tilstede i en slik setting. Ikke om alternativet var å være alene engang.

Garmen: godt å lese om din erfaring med epidural, selv om det endte i KS. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Hyggelige tilfeldigheter kontra mine. Når vi kjørte til sykehuset fikk jeg mail fra en eller annen barneside. Overksriften var noe ala "Kari Nordmann revnet fra A til Å under fødsel" før "final countdown" kom på radioen. Godt vi hadde litt humor akkurat da :lol:

En ting har jeg lurt veldig på. Hvor lenge fikk dere babyen på brystet etter fødsel? Jeg fikk Tuvis RETT opp på brystet, de tørket henne på meg og hun forlot meg ikke et øyeblikk før klokka var tolv eller noe sånt. Altså tre og en halv time etter fødsel. Hadde dere de små så lenge? Jeg trodde det var sånn at man fikk de opp en liten stund, så skulle de dille og dalle med henne og sånn. :P

Her fikk jeg henne opp til meg i noen min først, så når de skulle sjekke meg så fikk Lars henne inn til sin brystkasse. Jeg er sånn at jeg trenger å trekke pusten i fem min etter noe så intenst, tenke litt og la inntrykk synke litt inn :) Tror de gjør det til hva man vil. Som jordmoren på kurset vi på sa, babyen har så og si samme vekt og ihvertfall samme lengde om de gjør det 10 min etter fødselen eller 4 timer :P

Jeg får en helt rar følelse når jeg ser/leser om å få babyen på brystet, jeg. Vanskelig å vite om jeg blir rørt eller om jeg blir litt trist, men det er vanskelig å holde igjen tårene! Delte følelser, kan man trygt si (ikke misforstå, jeg synes det er veldig koselig å høre om!). Det at E var så syk at vi ikke fikk holde henne før hun var 4 døgn sitter nok fortsatt litt igjen, på en måte. Håper det går bedre neste gang, og at bebisen er frisk som en fisk! Hvis ikke så vet jeg at de tar seg bra av de på Ullevål.

:hug: :hug: Det forstår jeg godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å høre at det er andre som ikke vil ha med mamma. For jeg vet om et ti-tyvetals personer - inkludert en villt fremmed på gata - jeg heller ville hatt med enn min mor. Jeg er ufattelig glad i min mor, men jeg vil IKKE ha henne tilstede i en slik setting. Ikke om alternativet var å være alene engang.

Garmen: godt å lese om din erfaring med epidural, selv om det endte i KS. :)

helt enig med deg, det ville aldri aldri aldri aldri falt meg inn å la min mor bli med. selvom hun er jordmor :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å høre at det er andre som ikke vil ha med mamma. For jeg vet om et ti-tyvetals personer - inkludert en villt fremmed på gata - jeg heller ville hatt med enn min mor. Jeg er ufattelig glad i min mor, men jeg vil IKKE ha henne tilstede i en slik setting. Ikke om alternativet var å være alene engang.

Garmen: godt å lese om din erfaring med epidural, selv om det endte i KS. :)

:lol: :lol: :lol: :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her fikk jeg henne opp til meg i noen min først, så når de skulle sjekke meg så fikk Lars henne inn til sin brystkasse. Jeg er sånn at jeg trenger å trekke pusten i fem min etter noe så intenst, tenke litt og la inntrykk synke litt inn :) Tror de gjør det til hva man vil. Som jordmoren på kurset vi på sa, babyen har så og si samme vekt og ihvertfall samme lengde om de gjør det 10 min etter fødselen eller 4 timer :P

:hug: :hug: Det forstår jeg godt.

Takk for klem :hug: Det er en helt merkelig følelse, vanskelig å beskrive :lol:

Rak: ser for meg at du er på vei til sykehuset for å føde, og stopper ved en fremmed og spør "hei, jeg skal føde, vil du være med?? :D " :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Konsentrert! :ahappy:

483733_10151535915851399_162029602_n.jpg

Vi koser oss. :)

Hahahahah :lol: For et artig uttrykk!

Fikk UL bilde av det kommende tantebarnet for noen dager siden :ahappy: Kan man se en tydelig baby i den alderen? For jeg innbilte meg at jeg så hodeskallen, nesen og kroppen. Tenkte meg om litt senere at det kanskje var litt tidlig v 13 ukers alder, men om jeg søker på det på nett får jeg mange bilder av bittesmå babyer. Det er sprøtt at de blir til så fort :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde heller aldri trodd jeg skulle føle det komfortabelt å ha med mamma, men når sånt skal sies var det veldig greit at xn fikk selskap. Han var helt fantastisk selvfølgelig, men jeg liker å være i fred jeg. Ikke måtte snakke eller forholde meg så mye til andre. Mamma og xn satt og skravlet seg igjennom største delen av fødselen ( det jeg husker) og det føltes veldig greit :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har vi endelig blitt besteforeldre til lille Joel.

Han bestemte for å komme på morran i dag, 1 1/2 uke på overtid.

Vi har gledet oss veldig til dette, og nå skal vi snart besøke dem på sykehotellet.

Tenk at lillepia våres har blitt mamma...

Nå kan jeg endelig ta fram bleiekaka jeg har lage.

DSC00687_zps089571ac.jpg

Og når de kommer hjem får de en lekekasse full med ting vi har kjøpt litt nå og da:

DSC00689_zpsab7aa4c1.jpg

Det vil nok ta litt tid før dette synker inn... :drool:

  • Like 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...