Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

Jeg gleder meg til jeg kan bytte etternavn jeg. For det er så mange Henriksen der ute og det er faktisk mange som heter Anette Henriksen (3 i samme gate på nøtterøy...) at jeg gleder meg til et litt mer unormalt navn :-P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Mulig jeg er fantasiløs, men jeg klarer ikke se for meg en situasjon som forsvarer at du på et nettforum langer ut mot dama OG datteren på en slik måte pga et etternavn de strengt tatt har all rett til å bære. Xn din gikk sikkert frivillig med på at hennes datter skulle ha det navnet i sin tid.

At du leker med barnet er på en måte irrelevant. Barn plukker opp stemninger fort opp og er ekstremt lojale mot foreldrene. Måten du skriver her viser at du har litt over gjennomsnittet problemer med dama og at du er villig til å lange ut mot datteren hennes også opplever jeg som ekstremt. Bringe skam over navnet?

Det er vanskelig å ikke plassere sympati kjenner jeg. .. Du fremstår som veldig sjalu og smålig uansett hva som ligger bak.

Jeg er ikke ute etter sympati.

Jeg forsøkte å vri diskusjonen over på barn igjen, med min kommentar om at jeg likte å leke. Det hadde ingen tilknytning til det "vi har snakka om".

Og avslutningsvis: nei jeg trodde heller ikke det skulle være noe problem. Aldri i min villeste fantasi hadde jeg sett for meg noe sånn, men what can you say. Mennesker overrasker jo stadig vekk :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er syk og ligger hjemme i sofaen og ser på dagsøppeltv - nå er det "Fødeavdelingen" på FEM, om en Amerikansk fødeavdeling, og jeg blir virkelig overrasket (og litt skremt), er det virkelig slik fødsler vanligvis foregår der borte? :shocked:

Nesten samtlige får epidural, i de grader at de bare ligger der i senga, tilsynelatende ganske upåvirka, og får beskjed om "nå har du full åpning og kan trykke". En av de som allerede har fått epidural klager litt over smerter (før hun får mer "påfyll"), og en av de pårørende sier "I understood she wouldn't feel anything?" Kan man virkelig forvente at de ikke skal føle NOE under en FØDSEL?

En lege sier faktisk "when someone chooses to have a natural birth, its more unpredictable"..?! (For legene kanskje, at de selv får mindre kontroll?).

Samtlige (med eller uten epidural) føder liggende på ryggen, med beina i bøyler og en fødselslege i fullt utstyr mellom beina.

Og nesten alle har rommet fullt av pårørende - fra partner, mødre, søsken og besteforeldre... :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg så på idag jeg også og jeg er SÅ glad for fødselsopplevelsen jeg får i Norge, med jordmødre som jobber med deg (og ikke med "epiduralen" din.. I gåsetegn, for det vi i Norge kjenner som epidural og det de er absolutt ikke det samme, der er det jo full drugs fra første stund man ber om det og men kjenner jo ikke engang når man skal presse..) og ikke minst at dette er en opplevelse for meg og min partner- Ikke for hele og halve slekten... Svigers inne på fødestuen, mitt ultimate mareritt?! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
Er syk og ligger hjemme i sofaen og ser på dagsøppeltv - nå er det "Fødeavdelingen" på FEM, om en Amerikansk fødeavdeling, og jeg blir virkelig overrasket (og litt skremt), er det virkelig slik fødsler vanligvis foregår der borte? :shocked:

Har sett på det selv og der er det VIRKELIG en sykdom! Ikke minst måten ting blir gjort på, finner fram en haug med sakser og kniver som ligger klar og ikke tildekket osv osv.

Og nesten alle har rommet fullt av pårørende - fra partner, mødre, søsken og besteforeldre... :|

Hadde sparket ut hele gjengen. Det er tydeligvis INGEN selvbestemmelse over fødselen sin der borte. Ikke minst syns jeg sykepleierene er lite dårlig på å oppfatte situasjoner og sende pårørende "en tur" for å spise eller kaffe når de faktisk gjør undersøkelser og mor skal bestemme ting alene.

Jeg blir nesten litt opprørt over å se hvordan de holder på på sykehuset der rett og slett :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg så på idag jeg også og jeg er SÅ glad for fødselsopplevelsen jeg får i Norge, med jordmødre som jobber med deg (og ikke med "epiduralen" din.. I gåsetegn, for det vi i Norge kjenner som epidural og det de er absolutt ikke det samme, der er det jo full drugs fra første stund man ber om det og men kjenner jo ikke engang når man skal presse..) og ikke minst at dette er en opplevelse for meg og min partner- Ikke for hele og halve slekten... Svigers inne på fødestuen, mitt ultimate mareritt?! :lol:

Godt å høre at ikke epiduralen som gis i Norge er like lammende (bokstavelig talt). Det må jo gi flere skumle bivirkninger? Men det ble i liten grad nevnt, tvert i mot ble det fremstilt som om hun som som fødte uten smertestillende utsatt seg selv for en helt unødvendig opplevelse. Og i følge legen mer uforutsigbar?!

Hadde sparket ut hele gjengen. Det er tydeligvis INGEN selvbestemmelse over fødselen sin der borte. Ikke minst syns jeg sykepleierene er lite dårlig på å oppfatte situasjoner og sende pårørende "en tur" for å spise eller kaffe når de faktisk gjør undersøkelser og mor skal bestemme ting alene.

Flere av de virker jo veldig unge, og da er det kanskje mer naturlig å ha med seg "mamma", men svigermor, besteforeldre og søsken på begge sider?!? Nei, jeg kunne ikke tenke meg noen av delene.

(Quote forsvant?)

Der ser dere en av de direkte årsakene til at i USA ender over 30% av fødslene i keisersnitt.

Yikes! Det er virkelig skremmende! Men det er vel også ikke uvanlig å bestille keisersnitt heller har jeg inntrykk av, og de teller vel også med i statistikken?

Uff, ja jeg syns det var ganske fælt og se på, veldig unaturlig og "kirurgisk".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt dette med epidural i forhold til der borte, men jeg vet at det fungerer ihvertfall ikke på samme måte her... Begge mine fødsler ble uten smertestillende (siste hadde de aldri rukket å få en lege opp i avdelingen i samme tid hehe) Men jeg tror her i Norge så er jordmødrene mye flinkere på å lese personer som faktisk trenger det, og det er ikke noe man bare kan bestille. "Ja, nå er du to cm- Skal vi bestille inn en lege?" som der borte, heldigvis :) De er også veldig opptatt her at man ikke skal miste følelser i beina, og at man skal kjenne riene, og spesielt pressriene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yikes! Det er virkelig skremmende! Men det er vel også ikke uvanlig å bestille keisersnitt heller har jeg inntrykk av, og de teller vel også med i statistikken?

Ja, det er de. Man skal også huske på at de privatpraktiserende legene gjerne har en egeninteresse i å utføre keisersnitt kontra fødsler. De tar mye kortere tid og er lettere å planlegge. Det er et økonomisk aspekt i tilegg til det praktiske.

Uff, ja jeg syns det var ganske fælt og se på, veldig unaturlig og "kirurgisk".

Graviditetene i USA blir fulgt opp av gynekologer (og/eller obstetrikere), ikke allmennleger og/eller jordmødre slik som i Norge. Det fører til at graviditet og fødsler blir sett på som en sykdomstilstand mer enn en normal prosess. Gynekologer og obstetrikere er spesialister utdannet i problematiske graviditeter og fødsler, det gjør noe noe med hvordan synes deres utformes.

I Norge har vi en mye mer hands off approach, det vises også i tallene våre. Vi har en mye lavere spedbarns-mortalitet og morbiditet enn i USA, vi har også bedre tall på de fødende.

Lill har helt rett. En epidural i USA er annerledes enn i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På ullevål er 20% av fødslene keisersnitt. 10% planlagte og 10% akutte. det lærte jeg i går på kurs :aww:

Jeg hadde ikke tillatt hele slekta inne på fødestua!

Jeg tipper at mange problematiske fødsler havner på Ullevål, som egentlig sogner til andre sykehus. Fordi de er flinke på sånt der. :) På landsbasis finner jeg tall som indikerer ca 16 %. Prosentandelen er høyere i Oslo området kontra Nord Norge. Det har vært en jevn og trutt stigning også i Norge, det er jo beklagelig siden sjansen for komplikasjoner er så mye høyere ved keisersnitt kontra vaginal fødsel.

Men herregud så glad man skal være for at det er en mulighet! Tenk så mange barn og mødre som har blitt reddet på grunn av dette inngrepet. Det er livsnødvendig i mange situasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt dette med epidural i forhold til der borte, men jeg vet at det fungerer ihvertfall ikke på samme måte her... Begge mine fødsler ble uten smertestillende (siste hadde de aldri rukket å få en lege opp i avdelingen i samme tid hehe) Men jeg tror her i Norge så er jordmødrene mye flinkere på å lese personer som faktisk trenger det, og det er ikke noe man bare kan bestille. "Ja, nå er du to cm- Skal vi bestille inn en lege?" som der borte, heldigvis :) De er også veldig opptatt her at man ikke skal miste følelser i beina, og at man skal kjenne riene, og spesielt pressriene.

I Norge blir epiduralen skrudd ned under pressingen (den er heller ikke dosert så høyt forut for pressingen slik at man mister førlighet i bein etc, men høyt nok til at du har det behagelig og klarer slappe av), slik at man skal kjenne pressriene og kunne klare å jobbe med de siden det er mest effektivt for å presse ut barnet.

:)

Æsj, nå holdt jeg på å skrive fødehistorien min igjen, jeg er liksom ikke helt sikker på om jeg har lyst til å dele den samtidig som at det hadde vært greit å fått den ned skriftlig.. :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det økedøgn på gang så bare spising hele tiden og nesten ikke noe soving.

Så skulle si litt ting jeg ikke har rukket før hvis jeg husker hva det var.
Ihvertfall at jeg syntes tvilen skal komme Kanger til gode når vi ikke vet historien bak, iallefall når det gjelder hennes rett til å ikke like at x'en har samme etternavn - ikke til å la det gå ut over noe barn såklart.

Og det med synet - det kan godt hende det har forandret seg her og, har ikke fått vært på kontroll enda. Men det at du skrev det forklarer ihvertfall at jeg har lurt på om det har forandret seg litt her og Rak. :) Til det verre såklart. :P

Og ang. mannen under fødselen så snakket jeg om alt som kunne skje, så han var forberedt på det meste tilslutt tror jeg. Og han var en klippe hele tiden og gjorde alt riktig. :) Verre med meg. :P

Også vil jeg si, ikke glem å forberede dere på tiden etter fødselen heller. Jeg har lest at det er vanskelig å få den gravide til å se forbi fødselen og det som kommer da, fordi det er en så stor opplevelse. Jeg kjenner meg igjen i det hvertfall. Selv om jeg syntes det var vanskelig å forberede seg, så jeg vet ikke om jeg kunne gjort det noe bedre, så kom det å skulle ta seg av et lite menneske og hvor intens barselperioden er som et lite sjokk på meg. Og jeg hadde hørt om kolikk, men visste ikke hva det innebar og hadde ikke tenkt på at det er noe barnet kan ha i minst tre måneder.
Nå tror jeg heldigvis vi slipper unna det med J altså!

Jeg mener jo ikke å fremstille det så negativt heller, men kanskje jeg hadde taklet det bedre fra starten om jeg var litt mer forberedt, så derfor skriver jeg det slik likevel. All kosen er vi jo så flinke til å dele fra før av. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morsomt å høre om usa, og min første tanke var "jeg vil dit!" :lol: Men jeg vil jo egentlig ikke det, jeg vil jo ikke at det skal være en farlig ting som må fikses med medisiner og leger. :aww: Har bare for meg at det kommer til å bli uutholdelig vondt, og jeg heller vil vente på storken. :aww:

Jeg regner med ting blir mer virkelig her etterhvert, men foreløpig er fødselen noe jeg tenker minst mulig på, jeg vil ikke se programmer om det eller lese om det, jeg vil helst ikke tenke på det i det heletatt. Eneste jeg tenker er at jeg vil ha epidural om det blir aktuelt, og hvordan det løses med såpass lang avstand til sykehuset. Antar det er en forsvarsmekanisme siden jeg har vært og er så dårlig enda. Tror ikke det har noe med fødselsangst å gjøre, for da ville jeg vel tenkt masse på det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke så ofte innom denne tråden jeg, men så savner jeg noen i AN og nå så jeg bla at Marie hadde vært innom her. Så da måtte jeg inn å oppdatere meg :icon_redface::lol:

Vel, gitt visse forutsetninger så kan man det etter dagens lovgivning.

Resten har jeg ikke tenkt å kommentere. Babyer er ikke min største hobby, men hvor ble det av dem?

Ja det stemmer at man stort sett kan velge seg det etternavnet man vil, så lenge det bla ikke er helt på kanten. Dersom det er så så få personer med et etternavn, må man søke disse personlig om tillatelse. Hvis èn sier nei, får du ikke ta det.

Har sett på det selv og der er det VIRKELIG en sykdom! Ikke minst måten ting blir gjort på, finner fram en haug med sakser og kniver som ligger klar og ikke tildekket osv osv.

Hadde sparket ut hele gjengen. Det er tydeligvis INGEN selvbestemmelse over fødselen sin der borte. Ikke minst syns jeg sykepleierene er lite dårlig på å oppfatte situasjoner og sende pårørende "en tur" for å spise eller kaffe når de faktisk gjør undersøkelser og mor skal bestemme ting alene.

Jeg blir nesten litt opprørt over å se hvordan de holder på på sykehuset der rett og slett :o

Ja guri land, det hadde jeg også. Jeg hadde ikke orket å ha hele slekta, venner og det som er under fødselen.

Min søster ønsket å være mer eller mindre alene med mannen sin, kun mamma som var der. Og så kom vi andre på tur etter som vi var ferdige på jobb og sånn. Det var sånn de ville ha det, og det har jeg egentlig full forståelse for.

Legger den her også :)

1642_10151468176660256_384407450_n.jpg

Hun har sin oppgave i livet med S og J :heart:

Sier det igjen jeg, herlig bilde :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde med meg mamma pg barnefaren under fødselen. Mamma spurte pent om hun kunne bli med og i etterkant er jeg glad for at hun var det. Ikke så mye pga fødselen, men det føltes veldig trygt at hun tok seg av A i mens barnefaren hjalp til med meg etterpå. Det skjedde noe "rart" idet A kom ut, jeg fikk en helt ekstrem beskyttelsestrang. Jeg klarte bare å slappe av når mamma hadde han, helsepersonell hadde jeg null tiltro til :lol:

Mulig det hadde føltes annerledes hvis jeg fikk lov å ha han selv og ikke bare kikke på han fra senga, men jeg. følte at han måtte beskyttes for enhver pris hehe. .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå har jeg en baby på brystet som ønsker bli rugget litt kraftig fra side til side for å sovne. T er ikke helt fornøyd stakkar, tipper hun bare er litt trøtt så da får vi finne søvnen. Om en time kommer helsesøster (hun med leggerutinene)på hjemmebesøk, kjenner at det hadde vært greit om T sov seg igjennom det besøket og at jeg får opp blodsukkeret mitt litt først....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå har jeg en baby på brystet som ønsker bli rugget litt kraftig fra side til side for å sovne. T er ikke helt fornøyd stakkar, tipper hun bare er litt trøtt så da får vi finne søvnen. Om en time kommer helsesøster (hun med leggerutinene)på hjemmebesøk, kjenner at det hadde vært greit om T sov seg igjennom det besøket og at jeg får opp blodsukkeret mitt litt først...

Har du prøvd å klappe henne på rumpa? Av en eller annen grunn får det alltid A til å sovne. Kuttet det ut nåt det ble bleiestopp da :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd å klappe henne på rumpa? Av en eller annen grunn får det alltid A til å sovne. Kuttet det ut nåt det ble bleiestopp da :P

Selvfølgelig blir det klappet på rompa! :o Det er igrunn litt fascinerende å se de gå fra full bæljing til normal hudfarge og avslapning på 0,5 sek bare man finner løsningen på problemet:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
    • Wow, det er så flott å se at de får selvtillit av arbeidet. Gratulerer med debuten!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...