Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet
Men jeg tror på gud som en gud i MIN tro. Gud er det man selv gjør han til. Ergo tror jeg på gud, ikke slik bibelen framstiller han, men gud som jeg framstiller han selv i mitt hode. Og joda, jesus var sikkert en fyr nedi Israel en gang. Nekter ikke hans eksistens han heller.

Ingen ting av det fraviker man da? Enn om jeg lager det slik at jesus var en fyr med særlig sterk nærhet til den "gudetroen" jeg har laga i huet mitt? Jeg tror iallefall ikke du, Mari, har noe rett å si at "du ikke kan være kristen pga det og det". Religion i den moderne verden er det man lager det til sjæl. DET er ufravikelig det.

Dette var veldig fint synes jeg.

Her gir vi d vitamindråper. Vi spiser fisk hver dag, i en eller annen form så er ikke bekymret.... Vi prøvde med tran når S var liten, og som tidligere nevn- Gulp+klær+tran = ødelagt :(

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Ok, nå blir jeg nysgjerrig. Mener dere at den enkelte kan definere fritt hva kristendom er? Har troslære og fundament ingenting å si? Isåfall, hva skiller de forskjellige religionene?

Jeg får forresten inntrykk av at jeg har et personlig behov for å fortelle hva folk tror eller ikke, det har jeg absolutt ikke. Jeg har ikke engang interesse av å diskutere den enkeltes tro. (Ikke har jeg noe med det engang) Jeg snakker om begrepet kristendom, hva det innebærer, evt ikke. Altså er dette helt generelt.

Skrevet

Her er det d- vitamindråper. Begynte med tran, og det gikk bra det, ikke noe gulping, men det er jo omtrent umulig å få bort fra alt som kommer i nærheten av det, så da ble det dråper. L må i tillegg ha jerntilskudd og biovit, så det er enklere når man bare kan blande alt med melk i en flaske, uten at flaska blir ekkel og fettete etterpå.

Skrevet
Ok, nå blir jeg nysgjerrig. Mener dere at den enkelte kan definere fritt hva kristendom er? Har troslære og fundament ingenting å si? Isåfall, hva skiller de forskjellige religionene?

Jeg får forresten inntrykk av at jeg har et personlig behov for å fortelle hva folk tror eller ikke, det har jeg absolutt ikke. Jeg har ikke engang interesse av å diskutere den enkeltes tro. (Ikke har jeg noe med det engang) Jeg snakker om begrepet kristendom, hva det innebærer, evt ikke. Altså er dette helt generelt.

Er det egentlig så interessant? :P For meg er religion en personlig greie, som baserer seg på min oppvekst gjennom både oppdragelse, skole og omgangskrets, samt mine egne oppfatninger av livet. En tro er en tro, jeg velger å kalle min kristen. Kanskje den er vel så mye buddistisk, hinduistisk eller det den måtte være. I don't care :ahappy:

[Det være sagt, jeg synes det er utrolig spennende, interessant og fascinerende å se andre fremmede kulturer, levesett og religioner. Det er fint at man er forskjellig, ellers hadde det vært sørgelig kjedelig. Særlig de utrydningstruede i afrika, sør-amerika og asia er fascinerende. Men jeg mener allikevel at tro er det man lager det til selv]

Guest Michellus
Skrevet

Jeg mener nei. Da kan man ikke kalle det kristendom, men heller noe eget. Ikke at det er noe galt i det altså :)

Skrevet

Vi burde ta kristendomdiskusjonen i egen tråd. Men jeg orker ikke skille ut innlegg og sånt nå. *kvalm* Kanskje noen kan starte en egen tråd heller? Helt sikkert flere enn oss som er i denne tråden som synes temaet er spennende.

  • Like 2
Skrevet

Kanskje man skal skille ut religionsdiskusjonen til en ny tråd...?

Edit: Raksha leser tankene mine :lol:

Skrevet

Grattis til Lill! Snakk om drømmefødsel!
Sindre er så søt. I går voknet han av et mareritt, og ville ligge hos meg. Jeg lå og leste meg opp på litt faglitteratur, (Jørgen Frost, prinsipper for god leseopplæring). Sindre ville gjerne høre på, så jeg leste et helt kapittel som høytlesing for han :P
Han syntes det var litt kjedelig, men lyttet og syntes nærheten var fin.

Etter at vi hadde lest ferdig ville han først rime (for det hadde han hørt om). Og plutselig knakk han rime-koden, og nå går han rundt og rimer dagen lang. Katt- hatt-spratt- datt. Og får meg til å si ord han skal finne rim på. Oppfinnsom er han også. Sier jeg et prd han ikke kommer på et rimeord til setter han bare en annen lyd foran det jeg sa, slik at det rimer læll. F.eks. "Bok- Sok"
Også blir han sååååååååååååå stolt!

Deretter dreide samtalen seg til Gud og Jesus (som han er veldig intr. i ). Jeg er vel kristen, men slik som nordmenn flest ikke aktivt kristen. Jeg merker at læreren i meg kommer fram på slike emner, og jeg forteller historiene og forklarer så godt jeg kan, og gjør det klart at dette er noe noen tror på, og andre ikke tror på. Og at han selv må bestemme hva han vil.
Siden han er min sønn får han likevel innblikk i mine tanker og følelser rundt emnet.

Nå ville han gjerne ha en bibel (!) og jeg lånte en barnebibel av en kollega i dag, og han elsket historiene.
Han liker særlig englene. Vi leste vel nesten hele på sengen i dag (barnebibelen er ikke så veldig lang altså. Iallefall ikke denne).

  • Like 4
Skrevet
Er det egentlig så interessant? :P

For meg så. :P

For meg er religion en personlig greie, som baserer seg på min oppvekst gjennom både oppdragelse, skole og omgangskrets, samt mine egne oppfatninger av livet. En tro er en tro, jeg velger å kalle min kristen. Kanskje den er vel så mye buddistisk, hinduistisk eller det den måtte være. I don't care :ahappy:

Ja, jeg vet ikke jeg. Men om det kun er opp til en selv å definere, så trenger vi egentlig bare to begreper, religiøs og ikke-religiøs.

Men da er jeg ferdig. Synes det var litt snålt, men det trenger ikke å være opp til meg å forstå.

Skrevet

Sukk. Jeg har helt glemt så masse med det å ha baby! Han ligger på fanget mitt og sover nå, og jeg er så sulten- Og vet han sover videre selv om jeg flytter han til baggen... Men det er jo bare så kos å ligge med han her og kjenne varmen, lukten og se på han :)

  • Like 11
Skrevet

"ROTTESUPPE! !!!!!!!"

A har bæljet og hylt etter rottesuppe i * sjekke* 20 min.

Jeg kjører nå full ignorering og er lykkelig over at vi bor i hus og ikke leilighet. Det høres ut som han blir mishandlet.

Det som har skjedd er at jeg helte ut restene av blomkålsuppa fra i går etter at han hadde forsikret meg om at han ikke ville ha, han ville nemlig ha laksewoken som er middagen i dag. 2 min tidligere ville han ikke ha laksewoken, men "rottesuppe".

2 år er fin alder, de veksler i mellom å være så fantastiske at hjertet ditt nesten sprenger til å bli små ...*kremt* på et nanosekund.

Men det er sånn de skal være :)

Skrevet
Jeg stemmer for at Ask skal få rottesuppe!

Ehm... Den ligger i do! Og jeg lager ikke ny "rottesuppe" fordi han er vinglepetter altså :P

Han elsker virkelig hjemmelagd blomkålsuppe, det er derfor det heter "rottesuppe". Du vet. . Kaptein Sabeltann. .. *himle*

Skrevet
Etter at vi hadde lest ferdig ville han først rime (for det hadde han hørt om). Og plutselig knakk han rime-koden, og nå går han rundt og rimer dagen lang. Katt- hatt-spratt- datt. Og får meg til å si ord han skal finne rim på. Oppfinnsom er han også. Sier jeg et prd han ikke kommer på et rimeord til setter han bare en annen lyd foran det jeg sa, slik at det rimer læll. F.eks. "Bok- Sok"

Også blir han sååååååååååååå stolt!

Så morsomt! Kanskje du kan prøve disse med han? Barna i barnehagen elsket det!

- Si gul!

- "gul"

- Du er kul!

Si grønn = du er skjønn

Si rosa = få en kos' a

Si lilla = du har dilla

Si svart = du har bart

Si rød = du er sprø

:ahappy:

Skrevet

Så morsomt! Kanskje du kan prøve disse med han? Barna i barnehagen elsket det!

- Si gul!

- "gul"

- Du er kul!

Si grønn = du er skjønn

Si rosa = få en kos' a

Si lilla = du har dilla

Si svart = du har bart

Si rød = du er sprø

:ahappy:

Takk for tipset, den slo ann :lol:

Måtte finne på noe selv, pg siden jeg fikk jernteppe ble det Grøt=søt. Selvopptatt som han er sier han grøt hele tiden nå hehe

Skrevet
Takk for tipset, den slo ann :lol:

Måtte finne på noe selv, pg siden jeg fikk jernteppe ble det Grøt=søt. Selvopptatt som han er sier han grøt hele tiden nå hehe

Så herlig! :lol:

Skrevet

Så morsomt! Kanskje du kan prøve disse med han? Barna i barnehagen elsket det!

- Si gul!

- "gul"

- Du er kul!

Si grønn = du er skjønn

Si rosa = få en kos' a

Si lilla = du har dilla

Si svart = du har bart

Si rød = du er sprø

:ahappy:

Slager her også! :D

  • Like 1
Skrevet

Er 17+5 i dag, og våget meg opp på vekta for første gang på mange uker. Og jeg har gått opp mye mindre enn jeg trodde :lol: 6 kilo! Trodde det minst måtte være 10 :lol:

  • Like 6
Skrevet

Nå MÅ jeg bare spørre. Har aldri turt før.... men ser jo at folk skriver på facebook, og her sånn som Addams gjør over her. Hva betyr egentlig 17+5 osv?

Skrevet

Så bra, Wednesday! Det hadde jammen vært bra med bare en innabords og det. :) Hvordan går det med deg?

Nå MÅ jeg bare spørre. Har aldri turt før.... men ser jo at folk skriver på facebook, og her sånn som Addams gjør over her. Hva betyr egentlig 17+5 osv?

17 uker og 5 dager inn i graviditeten. :)

  • Like 1
Skrevet
Nå MÅ jeg bare spørre. Har aldri turt før.... men ser jo at folk skriver på facebook, og her sånn som Addams gjør over her. Hva betyr egentlig 17+5 osv?

Er det ikke 17 uker og 5 dager det betyr da? Mener å ha forstått det sånn, at det første tallet er uker, og det bak pluss er dager... Men jeg er ikke 100% sikker da :P

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...