Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

noen føder i dag!! Jeg føler det!!

Ellers enig med Mari, men har aldri tenkt over at det er hunderiet som gjorde det. Trodde det var jobbingen i barnehagen jeg. Merkelig nok har jeg et barn som ikke griser noe særlig når han søler, men det tror jeg er fordi den sløve moren aldri gadd mate han :lol:

Helsestasjon :" har dere begynt å la han prøve å spise selv? " jeg: " eh... Han har aldri blitt matet han, han klarte jo å putte leker i munnen så da tenkte jeg..." Helsestasjon: " ja... sånn kan man jo også gjøre det. " *flir*

Hanna: den samtalen har jeg allerede hatt med en amerikaner. Det endte med at damen elsket bavnet og spurte om hun kunne bruke det hvis hun fikk gutt en gang hehe...

Ask Nikolai er også en søkemotor på nett snedig nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Loke, H spiste selv fra dag en han også, men han roter og søler med maten sin alikevel. :)

Jeg anbefaler for øvrig det til alle. H hadde det iallfall kjempemoro med å utforske, leke, smake, holde, tygge, gnage. Det var fin aktivisering og han ble fort veldig flink.

Så innimellom ut som en tulling, men det gjorde bare at det var fin aktivisering og underholdning for de voksne også. :D

8463406673_41217db8a8_z.jpg

Fant forresten disse og ble varm på innsiden. Han var så glad i Fyda fra så tidlig av!

:heart:

8464504782_ed188f092b_z.jpg

I could just eat you right up!

8464504846_200a1e9d3b_z.jpg

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heljar og Fyda!!! :wub:

Kanskje det er A sin medfødte pertentlighet som er årsaken. Her er det vi som må fortelle at det ikke er krise om man får sølt litt. Jeg lurer noenganger på hva de tror om meg i barnehagen. Jeg har allerede fått spørsmål om vi har det veldig ryddig hjemme. .

Jeg tror det er lurt for matooplevelsen å få utforske litt jeg. Hos A er det i hvertfall ingenting som heter barnemat. Han tar chilimarinert fisk fremfor pølser anyday. Det eneste vi sliter litt med er brocolli etter at han hadde et ensidig kosthold i sommer. Ellers går alt ned, brødskive med blåmuggost, pasta med jalapenos og feta, for ikke snakke om oliven. Jeg har aldri møtt noen som er så glad i oliven. Vi må begrense inntaket pga salt og gjemme glasset unna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heljar og Fyda!!! :wub:

Kanskje det er A sin medfødte pertentlighet som er årsaken. Her er det vi som må fortelle at det ikke er krise om man får sølt litt. Jeg lurer noenganger på hva de tror om meg i barnehagen. Jeg har allerede fått spørsmål om vi har det veldig ryddig hjemme. .

Jeg tror det er lurt for matooplevelsen å få utforske litt jeg. Hos A er det i hvertfall ingenting som heter barnemat. Han tar chilimarinert fisk fremfor pølser anyday. Det eneste vi sliter litt med er brocolli etter at han hadde et ensidig kosthold i sommer. Ellers går alt ned, brødskive med blåmuggost, pasta med jalapenos og feta, for ikke snakke om oliven. Jeg har aldri møtt noen som er så glad i oliven. Vi må begrense inntaket pga salt og gjemme glasset unna.

Min bror på 5 år har alltid elsket oliven han også. Helt snålt. Han kunne spise demsom godterier fra han i det hele tatt klarte å spise selv :D

Apropos broren min.. Han hører jo til i barnetråden. Jeg husker så godt en gang jeg hadde ham med på matbutikken. Jeg mistet en vare i gulvet og spurte om han ikke kunne hjelpe meg å plukke den opp. Da svarer treåringen at "det kan du gjøre, siden du er kvinne". Herregud, jeg har aldri vært SÅ flau noen gang. Ikke aner jeg hvor han fikk det fra heller, men han plukket nå opp, da. Så jeg tror ikke han forstod hva han egentlig sa :P

Et annet gullkorn var da farmor fortalte ham at "dette.. dette er andedammen til Maria og Karoline (søstern). Her pleide de å mate endene da de var små". Og broren min utbryter med en streng tone "Farmor! Nå får du GI deg! Dette er ikke Maria og Karoline sine ender...!".. haha. Så bestemt da.

Og en til! Jeg kjeftet litt på ham da han var litt rampete en gang. Også tar han tak i begge kinnene mine, ser meg dypt inn i øynene og sier "jammen, Maria. Ikke vær så sint på meg.. Jeg elsker deg, jo!". :wub:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror Marie føder på onsdag jeg, uvisst av hvilken grunn. Men jeg pleier ikke å ha rett om sånt da.. Men 13.02.13 er en fin dag å ha bursdag på, er det ikke? ;)

Jo, og jeg er oppvokst med at 13 er et lykketall! :yes:

Nå MÅ noen ha født altså! Hvis ikke må man bli gravid igjen selv og ta saken i egne hender!! (ikkeno press altså;p)

Sett igang, for her blir det ikke noe før st. Hans. (Du kan jo ta et kort svangerskap så du rekker det før det!)

I could just eat you right up!

8464504846_200a1e9d3b_z.jpg

:wub:

Snakket med mamma igår da, og hun fødte nøyaktig dagen en uke over termin med 3 av 4 barn. 4. mann kom to dager før pga han hadde det ikke noe bra der inne lenger med navlesnoren rundt halsen og greier.

Glemte å quote, men for noen herlige kommentarer fra lillebroren din Maria! :lol::wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snakket med mamma igår da, og hun fødte nøyaktig dagen en uke over termin med 3 av 4 barn. 4. mann kom to dager før pga han hadde det ikke noe bra der inne lenger med navlesnoren rundt halsen og greier.

Åå, føler sånn med deg :hug: Men jeg har ikke så mye trøst å komme med, annet enn at det fortsatt er slik at for hver dag som går, er du en dag nærmere. :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åå, føler sånn med deg :hug: Men jeg har ikke så mye trøst å komme med, annet enn at det fortsatt er slik at for hver dag som går, er du en dag nærmere. :hug:

Takk! :hug:

Nå har jeg gått lenger over enn deg tilogmed! :(

Men Mara er trøsten min, fremdeles to dager igjen av hennes overtid! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk! :hug:

Nå har jeg gått lenger over enn deg tilogmed! :(

Men Mara er trøsten min, fremdeles to dager igjen av hennes overtid! :P

Jeg gikk 14 dager over :P Men jeg var forberedt på det (hadde en veldig sterk magefølelse på at slik skulle det bli), så det var ikke noe problem. Men :hug: til deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk 14 dager over :P Men jeg var forberedt på det (hadde en veldig sterk magefølelse på at slik skulle det bli), så det var ikke noe problem. Men :hug: til deg!

Det går helt greit sånn sett, jeg er ganske tålmodig egentlig. Men...

*skjule sutring i spoiler*

Det som ødelegger er at jeg har plass på abc fødeavdelingen som er for naturlige fødsler og da har jeg gått til samme jordmor hele tiden og det er så veldig koselig der og jeg føler meg så trygg. Og det er sånn de gjør det der jeg har sett for meg fødselen hele veien.

Jeg har vært innom den vanlige fødeavdelingen og der likte jeg meg ikke i det hele tatt i forhold, så mye er stress og forskjellige folk som løp rundt, og mange i startfasen av fødsel i smerter på samme rom med bare sånn gardinskjerming i mellom.

Hvis ikke jeg føder av meg selv innen denne uken så kan jeg ikke føde på abc lenger, ettersom det er et tilbud til de mellom uke 37 og 41.

I tillegg må jeg kanskje bli igangsatt. Blir man det så ser er fødselen med en gang litt mer risikofødsel. Og riene kan bli vondere og mer inneffektive enn om man får starte naturlig. De trenger ikke, men det hjelper ikke å høre om de som syntes det var en fin opplevelse når jeg samtidig hører om de som fikk kjempesmerter uten noe fremgang og at alt endte i keisersnitt.

Så etter 9 måneder uten å være noe bekymret for fødselen i det hele tatt, så nærmer jeg meg fullstendig fødselsangst med tanke på det alternativet. Det er sikkert helt tullete og unødvendig, men det hjelper ikke på følelsene. Også er jeg i tillegg redd for at det at jeg stresser med dette skal gjøre at fødeslen ikke kommer igang bare av den grunn. Så det blir en ond sirkel.

Men altså jeg har fremdeles 5 dager til overtidstimen og 7 dager igjen av uken, så det kan fremdeles gå veldig bra. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fremdeles her :lol: Har sovet som en STEIN i natt, det var deilig det. Bekkenet var ikke helt enig - jeg har jo sovet på en side hele natten, men pyttpytt :P

I dag er det så strålende vær at vi SKAL ut og ta bilder, koste hva det koste vil. I kveld er det LP-trening med hormontrollet - det får sikkert fart på blodtrykket :lol:

Klem til Marie! Ikke ta sorgene på forskudd, du skal bare se hun kommer ut snart :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fremdeles her :lol: Har sovet som en STEIN i natt, det var deilig det. Bekkenet var ikke helt enig - jeg har jo sovet på en side hele natten, men pyttpytt :P

I dag er det så strålende vær at vi SKAL ut og ta bilder, koste hva det koste vil. I kveld er det LP-trening med hormontrollet - det får sikkert fart på blodtrykket :lol:

Klem til Marie! Ikke ta sorgene på forskudd, du skal bare se hun kommer ut snart :hug:

Takk :hug:

Så deilig og det høres ut som en kjempefin dag, akkurat slik man burde fylle ventetiden med! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klem til Marie :console:

Skjønner godt at du vil at alt skal gå som planlagt og at du får født på ABC :)

Stor klem til 18. gjengen også.. Det kan ikke være lett å være så nærme, men faktisk en uke unna termin likevel. I teorien nesten 3 uker til overtid (hvis man er uheldig å måtte vente leeenge). Hadde blitt sprø om det var meg for alle går jo rundt og tror dere skal føde når som helst :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klem til Marie :console:

Skjønner godt at du vil at alt skal gå som planlagt og at du får født på ABC :)

Stor klem til 18. gjengen også.. Det kan ikke være lett å være så nærme, men faktisk en uke unna termin likevel. I teorien nesten 3 uker til overtid (hvis man er uheldig å måtte vente leeenge). Hadde blitt sprø om det var meg for alle går jo rundt og tror dere skal føde når som helst :P

Vi skal jo det :lol: Men jeg må innrømme at når femte personen i dag stilte AKKURAT det samme spørsmålet så var jeg litt lei - jeg vet da ikke? "Skal ikke Tuva komme snart?"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går helt greit sånn sett, jeg er ganske tålmodig egentlig. Men...

*skjule sutring i spoiler*

Det som ødelegger er at jeg har plass på abc fødeavdelingen som er for naturlige fødsler og da har jeg gått til samme jordmor hele tiden og det er så veldig koselig der og jeg føler meg så trygg. Og det er sånn de gjør det der jeg har sett for meg fødselen hele veien.

Jeg har vært innom den vanlige fødeavdelingen og der likte jeg meg ikke i det hele tatt i forhold, så mye er stress og forskjellige folk som løp rundt, og mange i startfasen av fødsel i smerter på samme rom med bare sånn gardinskjerming i mellom.

Hvis ikke jeg føder av meg selv innen denne uken så kan jeg ikke føde på abc lenger, ettersom det er et tilbud til de mellom uke 37 og 41.

I tillegg må jeg kanskje bli igangsatt. Blir man det så ser er fødselen med en gang litt mer risikofødsel. Og riene kan bli vondere og mer inneffektive enn om man får starte naturlig. De trenger ikke, men det hjelper ikke å høre om de som syntes det var en fin opplevelse når jeg samtidig hører om de som fikk kjempesmerter uten noe fremgang og at alt endte i keisersnitt.

Så etter 9 måneder uten å være noe bekymret for fødselen i det hele tatt, så nærmer jeg meg fullstendig fødselsangst med tanke på det alternativet. Det er sikkert helt tullete og unødvendig, men det hjelper ikke på følelsene. Også er jeg i tillegg redd for at det at jeg stresser med dette skal gjøre at fødeslen ikke kommer igang bare av den grunn. Så det blir en ond sirkel.

Men altså jeg har fremdeles 5 dager til overtidstimen og 7 dager igjen av uken, så det kan fremdeles gå veldig bra. :)

:hug: Syns du har lov til å sutre - nei, man får ikke gjort noe med det, er ikke annet å gjøre enn å vente, men jeg forstår innmari godt at du syns det er vanskelig :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stor klem til deg Marie- Denne uken må hun komme! Sånn er det bare. Fin uke å bli født på må vi fortelle henne :aww:

Fytti, kroppen min er rett og slett støøøl etter all løpingen igår. Ikke vond, ikke smerter, men stiv og støl :lol: Det tok på å løpe selv med valpen hele veien til BIS 2 :lol:

Ikveld skal jeg (også!) på hundetrening, håper kroppen er like enig :lol: Heldigvis er caravelle'n tilbake fra rep sånn at jeg slipper å føle meg som sardin i boks i stasjonsvognen. Nå er jeg på det lengste jeg noen gang har vært gravid, og det er litt rar følelse egentlig! Tok en snakk med han igår kveld, og vi har bare en utstilling igjen- Og den må han klare å holde seg inne til, fra da av går det fint og han kan komme når han vil :D Tenkte jeg skulle pakke den berømte fødebagen (i mitt tilfelle, trillekoffert) snart just in case. Vanskelig å velge ut hva som skal bli med! :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var også sånn type stressa, Marie. Redd for å miste den ABC-plassen som passet meg perfekt! Men stress gjør jo ikke ting bedre heller :hmm: Brukte de siste dagene på å hvile, husker jeg, samt trøkke i meg alt av kjerringråd (rømmegrøt med masse kanel, ananas osv). Hjalp sikkert ikke, men man fikk tiden til å gå. Og når riene først kom, så ble jeg jammen overrasket - selvom det er nettopp det man venter på! Krysser alt jeg har for at du slipper denne ventinga stort lenger!

Edit: Mari - hva slags stol sitter babyen på der? Den så smart ut:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...