Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

Ask har begynt å fortelle så mye skrøner at jeg faktisk har måttet pate med barnehage om det. Greit at de er forberedt på at ikke alt som blir sagt er sant. Feks har han fortalt en lang og innviklet historie til pappaen om at vi ble påkjørt bakfra. Og til meg har han fortalt at han hadde hakket i stykker kjøkkenbenken til faren med kniv. Godt vi snakker sammen, for ungen tror åpenbart på historiene selv.

Ellers tenker han for mye.

I dag fikk jeg beskjed om at jeg ikke fikk lov å steke han i ovnen.

' da får jeg vondt '.

Jeg sa jo at ingen ville steke han i ovnen . "Mammaen til Noah ( en mørkhudet gutt i barnehagen) har putta Noah i ovnen så han ble stekt " var svaret :lol:

Det blir i det hele tatt ofte samtaler som er vanskelige å ha med et så lite barn. Som da jeg forklarte at Mor skulle få blomster fordi hun var lei seg fordi Oldemor er syk ( at hun døde i dag har jeg ikke nevnt ) , da mente han det ville vært mye bedre med et plaster...Det virker jo alltid :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

I dag har jeg kjent spark/dytt/noe laaangt oppe i ribbena, det har jeg ikke gjort før. Og hikkingen er ikke lenger langt nede i bekkenet, det er litt høyere (og jeg har lært at hikking ikke kommer fra munnen/hodet men lenger nede i buken?). Og om det fortsetter så kan det jo tyde på at hun er på vei til å snu seg.. Riktignok tydelig litt på skeiva, det dytter langt til høyre i ribbena og hikkingen er til venstre i magen. Men det er lov å håpe? :P

Det høres veldig likt ut som her! Og vår ligger litt også skjevt, dvs at begge bena er på samme side av navlen. Men hodet har festet seg. :)

Så kanskje snuppa deres ligger riktig nå! :D

Liam er vilt søt! :wub:

Og Ask er litt av en personlighet! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres veldig likt ut som her! Og vår ligger litt også skjevt, dvs at begge bena er på samme side av navlen. Men hodet har festet seg. :)

Så kanskje snuppa deres ligger riktig nå! :D

Liam er vilt søt! :wub:

Og Ask er litt av en personlighet! :lol:

Ooh, kanskje det er håp.. :D

Liam er uendelig søt. Og det er Ask også. Loke, om det hjelper, jeg leste en artikkel om hvilke barn som blir smarte en gang, om Ask har veldig mange "symptomer" :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner at setefødselen i seg selv er jeg ikke redd for. Det får gjøre så vondt det vil, det får ta så lang tid det vil. Men det ER en større risiko for babyen og det synes jeg er ekkelt. I tillegg leser jeg at det lille de har registrert sånt så ser de at 40% av setefødsler uansett ender i hastekeisersnitt. Tanten min var fryktelig nær å dø på grunn av hastekeisersnitt så DET gir meg litt hetta.. Man MÅ ha epidural under fødsel nettopp pga faren for keisersnitt.

I dag har jeg kjent spark/dytt/noe laaangt oppe i ribbena, det har jeg ikke gjort før. Og hikkingen er ikke lenger langt nede i bekkenet, det er litt høyere (og jeg har lært at hikking ikke kommer fra munnen/hodet men lenger nede i buken?). Og om det fortsetter så kan det jo tyde på at hun er på vei til å snu seg.. Riktignok tydelig litt på skeiva, det dytter langt til høyre i ribbena og hikkingen er til venstre i magen. Men det er lov å håpe? :P

Du verden så hyggelig at andre mener det samme. Når vi reiser fra ultralyd så har jeg nemlig alltid følelsen av at ultralydlegen synes babyen vår er myye mer spennende og fantastisk enn vi synes selv :lol: Det er jo hyggelig å høre at alt er ok. Men det er begrensa hvor mange ganger det er gøy synes jeg.. :P

Det er godt at du ikke føler på noe redsel for fødselen da. Jeg skjønner veldig godt at man leser statistikk og slikt, og på ene sida er det jo fint å være litt psykisk forberedt på hva som kan skje. Men samtidig, det går jo som regel helt fint. Jeg tror ikke norsk helsevesen gambler med dette, og når de da lar deg forsøke å føde vaginalt så er det fordi det er det beste alternativet. Og hvis det da (bank i bordet!) ender med keisersnitt, så er det et alternativ de har hatt i bakhodet fra du kommer inn, og ikke noe de venter med til det blir farlig akutt, tenker jeg. Jeg håper du får en dyktig og tillitsvekkende jordmor som du har god kjemi med, sånn at du kan stole på at hun gjør det riktige underveis. Det gjelder alle her inne da :) Og husk at det er lov å si ifra hvis man vil bytte jordmor!

Men nå har hun jo kanskje snudd seg riktig vei? :) de kan vel finne på å snu seg helt frem til fødselen starter, såvidt jeg har skjønt?

H lå riktig vei og ganske rolig i mange uker. På slutten var jeg kjempeøm på ett punkt på magen, for hun sparka alltid på nøyaktig samme sted. Føltes som et blåmerke på innsida av mageskinnet :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er godt at du ikke føler på noe redsel for fødselen da. Jeg skjønner veldig godt at man leser statistikk og slikt, og på ene sida er det jo fint å være litt psykisk forberedt på hva som kan skje. Men samtidig, det går jo som regel helt fint. Jeg tror ikke norsk helsevesen gambler med dette, og når de da lar deg forsøke å føde vaginalt så er det fordi det er det beste alternativet. Og hvis det da (bank i bordet!) ender med keisersnitt, så er det et alternativ de har hatt i bakhodet fra du kommer inn, og ikke noe de venter med til det blir farlig akutt, tenker jeg. Jeg håper du får en dyktig og tillitsvekkende jordmor som du har god kjemi med, sånn at du kan stole på at hun gjør det riktige underveis. Det gjelder alle her inne da :) Og husk at det er lov å si ifra hvis man vil bytte jordmor!

Men nå har hun jo kanskje snudd seg riktig vei? :) de kan vel finne på å snu seg helt frem til fødselen starter, såvidt jeg har skjønt?

H lå riktig vei og ganske rolig i mange uker. På slutten var jeg kjempeøm på ett punkt på magen, for hun sparka alltid på nøyaktig samme sted. Føltes som et blåmerke på innsida av mageskinnet :P

Tusen takk for beroligende ord, det hjalp. Og du har jo rett. Og vi er heldige som får føde i Norge, det er jo veldig trygt!

Var hos legen i dag, hun mente dessverre at hun enda ligger i seteleie. Men hun kunne også fortelle at hun hadde inntrykket av at de var litt mer på å høre på hva mor ønsker og vil der jeg skal føde kontra feks i Bergen. Det er jo hyggelig. Dessuten ble hun ganske giret når vi kikka på termin, for da har hun begynt å jobbe på sykehuset der. Så er jeg heldig får jeg faktisk fastlegen min med på fødsel ;-)

Sent november gikk jeg opp 2 kg på 2 uker og fikk litt hetta. Nå er det 6 uker siden jeg veide meg sist og jeg var mildt sagt spent, med jula, feit mat og hele pakka :lol: Opp 700 g! Så da er jeg oppe i 3 kg totalt og snart i uke 35, og det er jeg veldig fornøyd med. Fortsetter det sånn har jeg kanskje ikke lagt på meg annet enn babyen + vann og sånn i vekt.. :D

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres veldig likt ut som her! Og vår ligger litt også skjevt, dvs at begge bena er på samme side av navlen. Men hodet har festet seg. :) Så kanskje snuppa deres ligger riktig nå! :D Liam er vilt søt! :wub: Og Ask er litt av en personlighet! :lol: Ooh, kanskje det er håp.. :D Liam er uendelig søt. Og det er Ask også. Loke, om det hjelper, jeg leste en artikkel om hvilke barn som blir smarte en gang, om Ask har veldig mange "symptomer" :lol:
Nei , det hjelper lite :lol: Har på oppfordring fra helsesøster lest litt på en nettside som heter "lykkelige barn" og når jeg leser om utfordringene disse barna ( og foreldrene ) møter i alle systemer pga janteloven er jeg lykkelig for at jeg med hånda på hjertet kan si at jeg tviler sterkt på at han er et spesielt begavet barn. Han er neppe den sløveste kniven i skuffen , men han er heldigvis ikke den skarpeste heller. Han leker feks fint med ca jevnaldrende ( de bør gjerne være jenter da hehe ) og han kan ikke "lese" annet enn navnet sitt enda. Ikke er han spesielt aktiv heller. Han er bare en litt tenkende og følsom gutt :) Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må le litt av mannens jobbdag. Han er telemontør og jobba i en barnehage der. Har fått masse morsomme historier og ungene spør om ALT. En lurte på om det var en sag han hadde og samboer sa ja. Gutten kunne fortelle at pappaen hans hadde også en sag, men den var myyye større. Samboer sa at det kunne godt hende, men var den like fin, da? Da tenkte gutten leeenge på det før han dro på det og sa at "jaaaa, den var nok det". :lol:

Så hadde han hatt 1 meter avkappledning som han skulle legge fra seg før han skulle hente noe annet. Så kom det ei jente og spurte om hun skulle holde den for han (han holdt den helt oppe ved veggen akkurat da, hadde akkurat kappet den av.) Og han sa ja, det var klart hun kunne få lov til det. Så hun holdt ledningen og han gikk. Kom tilbake 5 minutter senere og da stod det fire barn til der - alle sammen holdt den løse avkappledningen oppe i lufta sammen :lol: Jenta som holdt den i utgangspunktet kunne fortelle at hun var skikkelig sliten i armen :P

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men ta magebilder for din egen del Wednesday!

Jeg har bare noen få magebilder av meg selv, for jeg syntes det var skiiiikkelig sært da jeg hadde magen. Nå synes jeg det er litt dumt, har ingen skikkelige magebilder etter uke 35 tror jeg.. Det er koselig å se tilbake på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men ta magebilder for din egen del Wednesday!

Jeg har bare noen få magebilder av meg selv, for jeg syntes det var skiiiikkelig sært da jeg hadde magen. Nå synes jeg det er litt dumt, har ingen skikkelige magebilder etter uke 35 tror jeg.. Det er koselig å se tilbake på :)

Det er det jeg sliter litt med å forstå, for jeg klarer ikke se poenget :lol: Jeg tror ikke jeg kommer til å gjøre det. Tror jeg bare kommer til å hate at kroppen forandrer seg :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det jeg sliter litt med å forstå, for jeg klarer ikke se poenget :lol: Jeg tror ikke jeg kommer til å gjøre det. Tror jeg bare kommer til å hate at kroppen forandrer seg :aww:

Poenget er vel bare å ha et minne :) Jeg trivdes med magen min, selv om jeg trodde at jeg så mer feit enn gravid ut helt til jeg var på mitt største. "NÅ ser man vel at jeg er gravid og ikke bare tjukk?" :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært hos lege og fikk høre hjertelyden igjen i dag. Litt vanskelig å høre skikkelig for den sparket så veldig, så hørte mest dunkelyder i stedet :heart: I går kjente samboer at det sparket også :D

Det er først nå jeg synes det er koselig å være gravid og jeg kommer nok til å ta magebilder senere for kommer til angre om jeg ikke gjør det. Har en venninne som har tatt bilder hos fotograf, av henne og mannen og den gravide magen, de bildene er kjempeflotte.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for den, noe alle gravide damer ønsker å se :lol: Fy fillern for en mage! Jeg får verken kommentarer på stor mage eller liten mage så antar jeg ser normal ut i forhold til tiden. Nå er jeg over 35 uker, og jeg føler enda ikke magen er spesielt mye i veien :P Hva synes dere andre?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner det i ryggen, men that's it. Får ikke igjen de vanlige buksene mine lenger "under" magen da. utstillingskjørtene mine går til nød, om jeg kan akseptere at det er trangt :lol: Barbering går enda fint :)

Haha, ekle dame! Jeg fikk ikke igjen de største buksene mine rundt uke 18-20 :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler jeg har litt større enn hun hadde ved 15 uker, og litt mindre enn den hun hadde ved 20 uker. :P

Og jeg er u 37 imorgen. Den er litt i veien for å bøye seg, ta på sko og gode liggestillinger. Og alt av BH'er er ubehagelig for det finnes ikke 90 C tror jeg, og 85 er alt for trangt pga magen. Så blir litt kvelt daglig. :P
Men har sluppet halsbrann for magen klemmer ikke så mye oppover. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler jeg har litt større enn hun hadde ved 15 uker, og litt mindre enn den hun hadde ved 20 uker. :P

Og jeg er u 37 imorgen. Den er litt i veien for å bøye seg, ta på sko og gode liggestillinger. Og alt av BH'er er ubehagelig for det finnes ikke 90 C tror jeg, og 85 er alt for trangt pga magen. Så blir litt kvelt daglig. :P

Men har sluppet halsbrann for magen klemmer ikke så mye oppover. :)

Hvis du kikker på amme-BHer feks så har kapp ahl noen i 90C. :) Trykk inn på en BH, der står størrelsene, så kan du sjekke tilgjengelighet i en butikk nær deg til og med. :)http://www.kappahl.no/category/estore/artiklar/dame/kategorier/undertoy/motherline/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...