Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Ask har begynt å fortelle så mye skrøner at jeg faktisk har måttet pate med barnehage om det. Greit at de er forberedt på at ikke alt som blir sagt er sant. Feks har han fortalt en lang og innviklet historie til pappaen om at vi ble påkjørt bakfra. Og til meg har han fortalt at han hadde hakket i stykker kjøkkenbenken til faren med kniv. Godt vi snakker sammen, for ungen tror åpenbart på historiene selv.

Ellers tenker han for mye.

I dag fikk jeg beskjed om at jeg ikke fikk lov å steke han i ovnen.

' da får jeg vondt '.

Jeg sa jo at ingen ville steke han i ovnen . "Mammaen til Noah ( en mørkhudet gutt i barnehagen) har putta Noah i ovnen så han ble stekt " var svaret :lol:

Det blir i det hele tatt ofte samtaler som er vanskelige å ha med et så lite barn. Som da jeg forklarte at Mor skulle få blomster fordi hun var lei seg fordi Oldemor er syk ( at hun døde i dag har jeg ikke nevnt ) , da mente han det ville vært mye bedre med et plaster...Det virker jo alltid :)

  • Like 4
  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet
I dag har jeg kjent spark/dytt/noe laaangt oppe i ribbena, det har jeg ikke gjort før. Og hikkingen er ikke lenger langt nede i bekkenet, det er litt høyere (og jeg har lært at hikking ikke kommer fra munnen/hodet men lenger nede i buken?). Og om det fortsetter så kan det jo tyde på at hun er på vei til å snu seg.. Riktignok tydelig litt på skeiva, det dytter langt til høyre i ribbena og hikkingen er til venstre i magen. Men det er lov å håpe? :P

Det høres veldig likt ut som her! Og vår ligger litt også skjevt, dvs at begge bena er på samme side av navlen. Men hodet har festet seg. :)

Så kanskje snuppa deres ligger riktig nå! :D

Liam er vilt søt! :wub:

Og Ask er litt av en personlighet! :lol:

Skrevet
Det høres veldig likt ut som her! Og vår ligger litt også skjevt, dvs at begge bena er på samme side av navlen. Men hodet har festet seg. :)

Så kanskje snuppa deres ligger riktig nå! :D

Liam er vilt søt! :wub:

Og Ask er litt av en personlighet! :lol:

Ooh, kanskje det er håp.. :D

Liam er uendelig søt. Og det er Ask også. Loke, om det hjelper, jeg leste en artikkel om hvilke barn som blir smarte en gang, om Ask har veldig mange "symptomer" :lol:

  • Like 2
Skrevet
Jeg kjenner at setefødselen i seg selv er jeg ikke redd for. Det får gjøre så vondt det vil, det får ta så lang tid det vil. Men det ER en større risiko for babyen og det synes jeg er ekkelt. I tillegg leser jeg at det lille de har registrert sånt så ser de at 40% av setefødsler uansett ender i hastekeisersnitt. Tanten min var fryktelig nær å dø på grunn av hastekeisersnitt så DET gir meg litt hetta.. Man MÅ ha epidural under fødsel nettopp pga faren for keisersnitt.

I dag har jeg kjent spark/dytt/noe laaangt oppe i ribbena, det har jeg ikke gjort før. Og hikkingen er ikke lenger langt nede i bekkenet, det er litt høyere (og jeg har lært at hikking ikke kommer fra munnen/hodet men lenger nede i buken?). Og om det fortsetter så kan det jo tyde på at hun er på vei til å snu seg.. Riktignok tydelig litt på skeiva, det dytter langt til høyre i ribbena og hikkingen er til venstre i magen. Men det er lov å håpe? :P

Du verden så hyggelig at andre mener det samme. Når vi reiser fra ultralyd så har jeg nemlig alltid følelsen av at ultralydlegen synes babyen vår er myye mer spennende og fantastisk enn vi synes selv :lol: Det er jo hyggelig å høre at alt er ok. Men det er begrensa hvor mange ganger det er gøy synes jeg.. :P

Det er godt at du ikke føler på noe redsel for fødselen da. Jeg skjønner veldig godt at man leser statistikk og slikt, og på ene sida er det jo fint å være litt psykisk forberedt på hva som kan skje. Men samtidig, det går jo som regel helt fint. Jeg tror ikke norsk helsevesen gambler med dette, og når de da lar deg forsøke å føde vaginalt så er det fordi det er det beste alternativet. Og hvis det da (bank i bordet!) ender med keisersnitt, så er det et alternativ de har hatt i bakhodet fra du kommer inn, og ikke noe de venter med til det blir farlig akutt, tenker jeg. Jeg håper du får en dyktig og tillitsvekkende jordmor som du har god kjemi med, sånn at du kan stole på at hun gjør det riktige underveis. Det gjelder alle her inne da :) Og husk at det er lov å si ifra hvis man vil bytte jordmor!

Men nå har hun jo kanskje snudd seg riktig vei? :) de kan vel finne på å snu seg helt frem til fødselen starter, såvidt jeg har skjønt?

H lå riktig vei og ganske rolig i mange uker. På slutten var jeg kjempeøm på ett punkt på magen, for hun sparka alltid på nøyaktig samme sted. Føltes som et blåmerke på innsida av mageskinnet :P

Skrevet
Det er godt at du ikke føler på noe redsel for fødselen da. Jeg skjønner veldig godt at man leser statistikk og slikt, og på ene sida er det jo fint å være litt psykisk forberedt på hva som kan skje. Men samtidig, det går jo som regel helt fint. Jeg tror ikke norsk helsevesen gambler med dette, og når de da lar deg forsøke å føde vaginalt så er det fordi det er det beste alternativet. Og hvis det da (bank i bordet!) ender med keisersnitt, så er det et alternativ de har hatt i bakhodet fra du kommer inn, og ikke noe de venter med til det blir farlig akutt, tenker jeg. Jeg håper du får en dyktig og tillitsvekkende jordmor som du har god kjemi med, sånn at du kan stole på at hun gjør det riktige underveis. Det gjelder alle her inne da :) Og husk at det er lov å si ifra hvis man vil bytte jordmor!

Men nå har hun jo kanskje snudd seg riktig vei? :) de kan vel finne på å snu seg helt frem til fødselen starter, såvidt jeg har skjønt?

H lå riktig vei og ganske rolig i mange uker. På slutten var jeg kjempeøm på ett punkt på magen, for hun sparka alltid på nøyaktig samme sted. Føltes som et blåmerke på innsida av mageskinnet :P

Tusen takk for beroligende ord, det hjalp. Og du har jo rett. Og vi er heldige som får føde i Norge, det er jo veldig trygt!

Var hos legen i dag, hun mente dessverre at hun enda ligger i seteleie. Men hun kunne også fortelle at hun hadde inntrykket av at de var litt mer på å høre på hva mor ønsker og vil der jeg skal føde kontra feks i Bergen. Det er jo hyggelig. Dessuten ble hun ganske giret når vi kikka på termin, for da har hun begynt å jobbe på sykehuset der. Så er jeg heldig får jeg faktisk fastlegen min med på fødsel ;-)

Sent november gikk jeg opp 2 kg på 2 uker og fikk litt hetta. Nå er det 6 uker siden jeg veide meg sist og jeg var mildt sagt spent, med jula, feit mat og hele pakka :lol: Opp 700 g! Så da er jeg oppe i 3 kg totalt og snart i uke 35, og det er jeg veldig fornøyd med. Fortsetter det sånn har jeg kanskje ikke lagt på meg annet enn babyen + vann og sånn i vekt.. :D

  • Like 3
Skrevet
Det høres veldig likt ut som her! Og vår ligger litt også skjevt, dvs at begge bena er på samme side av navlen. Men hodet har festet seg. :) Så kanskje snuppa deres ligger riktig nå! :D Liam er vilt søt! :wub: Og Ask er litt av en personlighet! :lol: Ooh, kanskje det er håp.. :D Liam er uendelig søt. Og det er Ask også. Loke, om det hjelper, jeg leste en artikkel om hvilke barn som blir smarte en gang, om Ask har veldig mange "symptomer" :lol:
Nei , det hjelper lite :lol: Har på oppfordring fra helsesøster lest litt på en nettside som heter "lykkelige barn" og når jeg leser om utfordringene disse barna ( og foreldrene ) møter i alle systemer pga janteloven er jeg lykkelig for at jeg med hånda på hjertet kan si at jeg tviler sterkt på at han er et spesielt begavet barn. Han er neppe den sløveste kniven i skuffen , men han er heldigvis ikke den skarpeste heller. Han leker feks fint med ca jevnaldrende ( de bør gjerne være jenter da hehe ) og han kan ikke "lese" annet enn navnet sitt enda. Ikke er han spesielt aktiv heller. Han er bare en litt tenkende og følsom gutt :) Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2
Skrevet

Må le litt av mannens jobbdag. Han er telemontør og jobba i en barnehage der. Har fått masse morsomme historier og ungene spør om ALT. En lurte på om det var en sag han hadde og samboer sa ja. Gutten kunne fortelle at pappaen hans hadde også en sag, men den var myyye større. Samboer sa at det kunne godt hende, men var den like fin, da? Da tenkte gutten leeenge på det før han dro på det og sa at "jaaaa, den var nok det". :lol:

Så hadde han hatt 1 meter avkappledning som han skulle legge fra seg før han skulle hente noe annet. Så kom det ei jente og spurte om hun skulle holde den for han (han holdt den helt oppe ved veggen akkurat da, hadde akkurat kappet den av.) Og han sa ja, det var klart hun kunne få lov til det. Så hun holdt ledningen og han gikk. Kom tilbake 5 minutter senere og da stod det fire barn til der - alle sammen holdt den løse avkappledningen oppe i lufta sammen :lol: Jenta som holdt den i utgangspunktet kunne fortelle at hun var skikkelig sliten i armen :P

  • Like 6
Skrevet

Men ta magebilder for din egen del Wednesday!

Jeg har bare noen få magebilder av meg selv, for jeg syntes det var skiiiikkelig sært da jeg hadde magen. Nå synes jeg det er litt dumt, har ingen skikkelige magebilder etter uke 35 tror jeg.. Det er koselig å se tilbake på :)

Skrevet
Men ta magebilder for din egen del Wednesday!

Jeg har bare noen få magebilder av meg selv, for jeg syntes det var skiiiikkelig sært da jeg hadde magen. Nå synes jeg det er litt dumt, har ingen skikkelige magebilder etter uke 35 tror jeg.. Det er koselig å se tilbake på :)

Det er det jeg sliter litt med å forstå, for jeg klarer ikke se poenget :lol: Jeg tror ikke jeg kommer til å gjøre det. Tror jeg bare kommer til å hate at kroppen forandrer seg :aww:

Skrevet
Det er det jeg sliter litt med å forstå, for jeg klarer ikke se poenget :lol: Jeg tror ikke jeg kommer til å gjøre det. Tror jeg bare kommer til å hate at kroppen forandrer seg :aww:

Poenget er vel bare å ha et minne :) Jeg trivdes med magen min, selv om jeg trodde at jeg så mer feit enn gravid ut helt til jeg var på mitt største. "NÅ ser man vel at jeg er gravid og ikke bare tjukk?" :P

Skrevet

Har vært hos lege og fikk høre hjertelyden igjen i dag. Litt vanskelig å høre skikkelig for den sparket så veldig, så hørte mest dunkelyder i stedet :heart: I går kjente samboer at det sparket også :D

Det er først nå jeg synes det er koselig å være gravid og jeg kommer nok til å ta magebilder senere for kommer til angre om jeg ikke gjør det. Har en venninne som har tatt bilder hos fotograf, av henne og mannen og den gravide magen, de bildene er kjempeflotte.

  • Like 3
Skrevet

Takk for den, noe alle gravide damer ønsker å se :lol: Fy fillern for en mage! Jeg får verken kommentarer på stor mage eller liten mage så antar jeg ser normal ut i forhold til tiden. Nå er jeg over 35 uker, og jeg føler enda ikke magen er spesielt mye i veien :P Hva synes dere andre?

  • Like 2
Skrevet

Jeg kjenner det i ryggen, men that's it. Får ikke igjen de vanlige buksene mine lenger "under" magen da. utstillingskjørtene mine går til nød, om jeg kan akseptere at det er trangt :lol: Barbering går enda fint :)

Skrevet
Jeg kjenner det i ryggen, men that's it. Får ikke igjen de vanlige buksene mine lenger "under" magen da. utstillingskjørtene mine går til nød, om jeg kan akseptere at det er trangt :lol: Barbering går enda fint :)

Haha, ekle dame! Jeg fikk ikke igjen de største buksene mine rundt uke 18-20 :lol:

Skrevet

Sånn mage som hu på bildet har ved 10-12 uker, hadde jeg ved uke32, når Linnea ble født :P (og selv med den lille magen syns jeg ting har blitt litt mer hengete etter hun kom ut,.,.)

Skrevet

Jeg føler jeg har litt større enn hun hadde ved 15 uker, og litt mindre enn den hun hadde ved 20 uker. :P

Og jeg er u 37 imorgen. Den er litt i veien for å bøye seg, ta på sko og gode liggestillinger. Og alt av BH'er er ubehagelig for det finnes ikke 90 C tror jeg, og 85 er alt for trangt pga magen. Så blir litt kvelt daglig. :P
Men har sluppet halsbrann for magen klemmer ikke så mye oppover. :)

Skrevet
Jeg føler jeg har litt større enn hun hadde ved 15 uker, og litt mindre enn den hun hadde ved 20 uker. :P

Og jeg er u 37 imorgen. Den er litt i veien for å bøye seg, ta på sko og gode liggestillinger. Og alt av BH'er er ubehagelig for det finnes ikke 90 C tror jeg, og 85 er alt for trangt pga magen. Så blir litt kvelt daglig. :P

Men har sluppet halsbrann for magen klemmer ikke så mye oppover. :)

Hvis du kikker på amme-BHer feks så har kapp ahl noen i 90C. :) Trykk inn på en BH, der står størrelsene, så kan du sjekke tilgjengelighet i en butikk nær deg til og med. :)http://www.kappahl.no/category/estore/artiklar/dame/kategorier/undertoy/motherline/

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...