Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

De påstår at det går fort, men det har det aldri gjort og ihvertfall ikke nå... Men det skjer jo ting i livet selv om man er gravid, så dagene går jo fremover selv om det ikke føles sånn bestandig. :P

Godt å høre :lol: Hjelper jo ikke at jeg er dårlig da, regner med at når (om ) hverdagen kommer tilbake så går tiden fortere igjen. :)

Må bare melde at jeg fremdeles er fullstendig uenig i det der. Tida går så fort at det er helt skremmende :lol: *Panikk*

Kan du sende litt speed tid til meg? :lol:

Å, jeg husker så godt den tiden jeg også. Tiden bare sniiiiiilte seg avgårde første 12 ukene. Og så gikk andre trimester superfort, og nå er vi tilbake på snilinga :P Men hold motet oppe, det vil nok helst gå bra :)

:lol: Satser på at det blir sånn her og. :) Håååper så inderlig at prøvene på onsdag er fine, så jeg kan begynne å pushe ting bittelitt mer. Hvertfall være mer ute om jeg ikke nødvendigvis gjør så mye mer.

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet
Takk :flowers: Nå er det så mange som har sagt det, at jeg kanskje skal vurdere om jeg skal tro dere snart... :aww: Jeg var redd før jeg ble gravid også, så tror ikke det er hormoner som fucker til helt ennå. Så hvorfor bli gravid da? tenker man... Se dèt, det lurer jeg og på :P

Men jeg skal ringe jordmor i morgen. Har funnet fram et nummer. Så får jeg håpe hun er grei.

Og lykke til til deg! :hug:

Fordi det er så innmari morsomt å bli gravid! Eller å trene på å bli det. Men dessverre skal alt som kommer inn også ut engang.. :aww:

Åh misunnelig på dere som har kommet lengre... *sukk* føles som en evighet til uke 12, og uke 18 er jo årevis unna. Når begynner tiden å gå fort sa dere?

Vet ikke, det går fortsatt saaaaakte.

Skrevet

Da har jeg fått jordmortime. Og det var ubehagelig å ringe, for de ville ikke ha meg der så tidlig. Når jeg forklarte at jeg ville snakke med noen fort, var det bare "javeeel? Får heller få en time da..." Men nå er det i allefall i orden, og jeg skal dit neste uke :)

  • Like 5
Skrevet
Da har jeg fått jordmortime. Og det var ubehagelig å ringe, for de ville ikke ha meg der så tidlig. Når jeg forklarte at jeg ville snakke med noen fort, var det bare "javeeel? Får heller få en time da..." Men nå er det i allefall i orden, og jeg skal dit neste uke :)

Jeg syns det er kjempebra at du tar tak i dette tidlig, jeg, så du får slappet av og kost deg litt mer i perioden du er gravid. Det er ingen grunn til at du skal gå rundt og ha det fælt, når det finnes folk der ute som kan og skal hjelpe deg. Så da syns jeg du skal blåse en lang marsj i den dumme damen på telefonen, for det som teller nå er at du skal få slippe å gå og være redd de neste månedene. Basta bom :)

  • Like 1
Skrevet
Jeg syns det er kjempebra at du tar tak i dette tidlig, jeg, så du får slappet av og kost deg litt mer i perioden du er gravid. Det er ingen grunn til at du skal gå rundt og ha det fælt, når det finnes folk der ute som kan og skal hjelpe deg. Så da syns jeg du skal blåse en lang marsj i den dumme damen på telefonen, for det som teller nå er at du skal få slippe å gå og være redd de neste månedene. Basta bom :)

Takk :) Og ja, jeg fikk jo timen, så det gikk jo fint til slutt :)

I dag har jeg fått innkallelse til ultralyd, den 20. mars. Er ikke det fryyyyktelig lenge til da?? Tror jeg er i uke 19 eller 20 da. Vil ha ultralyd før det altså :aww: Særlig når jeg egentlig ikke tror noe på at jeg er gravid engang :aww: Må se det før jeg tror det helt...

Skrevet
Takk :) Og ja, jeg fikk jo timen, så det gikk jo fint til slutt :)

I dag har jeg fått innkallelse til ultralyd, den 20. mars. Er ikke det fryyyyktelig lenge til da?? Tror jeg er i uke 19 eller 20 da. Vil ha ultralyd før det altså :aww: Særlig når jeg egentlig ikke tror noe på at jeg er gravid engang :aww: Må se det før jeg tror det helt...

Det er helt vanlig, det er den ordinære ultralyden man får i løpet av svangerskapet. Der undersøker man fosteret og sjekker at alt er som det skal.

Dersom du ønsker ultralyder utover den ene må man gå til privat gynekolog og betale selv.

Skrevet
Da har jeg fått jordmortime. Og det var ubehagelig å ringe, for de ville ikke ha meg der så tidlig. Når jeg forklarte at jeg ville snakke med noen fort, var det bare "javeeel? Får heller få en time da..." Men nå er det i allefall i orden, og jeg skal dit neste uke :)

Bra du krangla deg til det, teite dame i telefon. Jeg var heldig og fikk snakke med jordmor når jeg ringte og bestilte og hun tilbød meg time for samtale tidligere enn uke 12 hvis jeg følte for det. :)

Ordinær ultralyd er mellom uke 18 og 20. SÅ spennende! Vil du vite kjønn? :)

Skrevet

Jada, jeg vet at det er vanlig at ordinær ultralyd er så sent :) Så jeg vil se om jeg kan få tidlig. Bare fordi jeg vil se :P Og ja, jeg kunne godt tenke meg å vite kjønn, hvis det går :)

Skrevet

Soelvd, hvor lang vei har du til fødestue / sykehus? Sånn om det er noe som må tas hensyn til vedr. setefødsel eller keisersnitt også?

Idag har jeg hatt veldig mange kynnere, har nesten ikke hatt det før men idag har jeg det hele tiden. Er det bare fordi jeg er lenger på vei mon tro?

Jeg syntes det er vanskeligere å kjenne babyen når magen er så stram hele tiden også, men kjenner jo liv. Bare ikke like godt.

Skrevet
Soelvd, hvor lang vei har du til fødestue / sykehus? Sånn om det er noe som må tas hensyn til vedr. setefødsel eller keisersnitt også?

Idag har jeg hatt veldig mange kynnere, har nesten ikke hatt det før men idag har jeg det hele tiden. Er det bare fordi jeg er lenger på vei mon tro?

Jeg syntes det er vanskeligere å kjenne babyen når magen er så stram hele tiden også, men kjenner jo liv. Bare ikke like godt.

Det kommer an på om hun ligger i seteleie fremdeles. Gjør hun det har jeg en time til sykehuset for da må jeg føde der de har barnelege til stede 24/7. Men sykehuset som er her har jeg 5-10 minutter til og de er ansvarlige for meg. Så skulle fødselen starte så er det de jeg har kontakt med og reiser til, så har de ansvaret for å få meg dit i ambulanse.

Så spennende med masse kynnere :D Er de regelmessige? Det er vel et av de første tegnene..

Skrevet
Soelvd, hvor lang vei har du til fødestue / sykehus? Sånn om det er noe som må tas hensyn til vedr. setefødsel eller keisersnitt også?

Idag har jeg hatt veldig mange kynnere, har nesten ikke hatt det før men idag har jeg det hele tiden. Er det bare fordi jeg er lenger på vei mon tro?

Jeg syntes det er vanskeligere å kjenne babyen når magen er så stram hele tiden også, men kjenner jo liv. Bare ikke like godt.

Jeg har noen dager med kjempemange kynnere, og noen dager nesten uten. Det irriterende er at jeg får kynnere nesten med en gang jeg er ute og går, men det er visst ikke uvanlig :P

Skrevet

De har gitt seg nå for en stund, men hatt i hele dag nesten - første dagen jeg har hatt det i det hele tatt.

Så det er nok ikke noe på gang, men det må da være et steg nærmere ihvertfall. Hmm. Kan være litt ønsketenkning også, siden det fort kan være 6 uker til :P

Skrevet
De har gitt seg nå for en stund, men hatt i hele dag nesten - første dagen jeg har hatt det i det hele tatt.

Så det er nok ikke noe på gang, men det må da være et steg nærmere ihvertfall. Hmm. Kan være litt ønsketenkning også, siden det fort kan være 6 uker til :P

:lol: Ser den. Jeg fikk, sånn over natta, plutselig kynnere hele tiden. Før hadde jeg det nå og da. Men for et par uker siden kom de plutselig myye hyppigere samtidig som jeg kjente myye mer liv i magen. Kunne ikke gjøre noen ting uten å få kynnere. Og sånn er det enda. Kynner når jeg reiste meg for å finne middag i stad, kynnere i en varm dusj, etc. Rare greier. Spesielt det med sparking og sånn.

Skrevet

Det som plager meg skikkelig for tiden er at han alltid skal ligge og klemme på tarmer og magesekk når jeg sover! Våkner en gang hver natt omtrent av at jeg har vondt i magen, setter meg opp og hører magen begynne å surkle og jobbe som pokker, og så går det over etter noen minutter. Virker jo som om han kveler hele fabrikken der nede :P

I tillegg kjenner jeg en del at når jeg sitter så er det en del ganger at jeg blir litt svimmel, får vondt i hodet, og av og til blir jeg nummen i fingrene. Spurte legen om det, og det var visst bare at ungen begynner å bli stor og tung og presser på ting, i tillegg til mer vann i kroppen og sånt. Men blæ, blir jo lei etterhvert :P

Skrevet

Wed:. Jeg skjønner hvordan du har det, har vært livredd selv. Men da andremann skulle komme til verden, ba jeg om epidural. (forsåvidt bestillte jeg epidural på ettersamtalen etter første fødsel). Blodtrykket mitt skjøt i været da jeg kom inn på fødeavd., og det var ikke noen motforestillinger mot å gi meg ep. Så det pleier jeg å si til alle som er mer enn normalt redde: Epiduralbedøvelse er en fin ting.

Jeg fikk ganske mye med andremann, for blodtrykket ville ikke gå ned. Så jeg var faktisk helt smertefri, men jeg hadde kontroll på kroppen likevel. Kanskje fordi jeg hadde født før, jeg visste på tross av at nedre del av kroppen var totalt utkoblet hvordan jeg skulle trykke.

Fikk ep. med de to minste også, på jenta (nr. 4) så prøvde jeg først akupunktur. Det hadde ganske god effekt, satte også igang riene. Men på et visst punkt så følte jeg at jeg måtte ha mer, og det fikk jeg.

Så epiduralbedøvelse er et alternativ å tenke på istedetfor keisersnitt.

Seteleie: Det kan ha effekt å legge noe under fotenden av senga slik at man blir liggende med hodet litt nedover- Men spør lege/jordmor først om det er noe du kan prøve.

Skrevet
Det kommer an på om hun ligger i seteleie fremdeles. Gjør hun det har jeg en time til sykehuset for da må jeg føde der de har barnelege til stede 24/7. Men sykehuset som er her har jeg 5-10 minutter til og de er ansvarlige for meg. Så skulle fødselen starte så er det de jeg har kontakt med og reiser til, så har de ansvaret for å få meg dit i ambulanse.

Så spennende med masse kynnere :D Er de regelmessige? Det er vel et av de første tegnene..

Håper hun snur seg altså, så du slipper stresset med å komme deg avgårde når fødselen setter igang. Hva tenker du om setefødsel? Jeg har lest mange historier om damer som ikke egentlig merker forskjell på hvordan leie babyen har på veien ut, og det er jo veldig beroligende tenker jeg..

H kom jo med ene arma si først, og tanta til samboeren ble helt forferda da hun hørte det og lurte på hva jeg tenkte da jeg fikk vite det. Jeg visste jo ikke det, ingen gjorde det før hun plutselig kom i supermanstyle :P Og utdrivinga varte bare 20 minutter, selv om hodet lå på skeiva og armen ville ut samtidig med hodet.

Og alt dette skjedde forøvrig for nøyaktig 7 måneder siden. Himmel som tiden flyr. Noen som vet hvor pauseknappen sitter på disse små? :aww:

Skrevet

Min 4-åring liker å se på naturprogrammer istedenfor barnetv, så vi ser da en del på det. Jeg vet ikke om det er helt sunt for han (eller meg), for han tenker og spør VELDIG mye rundt forskjellige dyrearter :lol:

Her om kvelden så vi et program om den russiske ødemarken, med sibirske tigre, svartbjørner, skilpadder ++++. Og han ble så lei seg når han så to svartbjørnunger som prøvde å ordne seg hi alene til vinteren fordi mammaen var skutt av jegere. Og så ble han dypt sjokkert over at voksne skilpadder kunne spise opp babyskilpadder som var på vei ut i havet. Han ble utrolig engasjert (det blir han jo egentlig alltid), og som alltid måtte vi finne litt ekstra stoff om de forskjellige artene for å prate litt mer rundt det. Jeg kan se for meg at denne lille mannen blir en liten miljøvernsaktivist (og kommer nok til å ha mang en interessant diskusjon med sin far) når han blir større :teehe:

  • Like 2
Skrevet

Så godta at alt stod bra til!
Og jeg skjønner deg litt, jeg føler heller ikke noe spesielt behov for noen flere ultralyder nå.

Vil se en sprell levende baby istedet! :ahappy:

Skrevet
Håper hun snur seg altså, så du slipper stresset med å komme deg avgårde når fødselen setter igang. Hva tenker du om setefødsel? Jeg har lest mange historier om damer som ikke egentlig merker forskjell på hvordan leie babyen har på veien ut, og det er jo veldig beroligende tenker jeg..

H kom jo med ene arma si først, og tanta til samboeren ble helt forferda da hun hørte det og lurte på hva jeg tenkte da jeg fikk vite det. Jeg visste jo ikke det, ingen gjorde det før hun plutselig kom i supermanstyle :P Og utdrivinga varte bare 20 minutter, selv om hodet lå på skeiva og armen ville ut samtidig med hodet.

Og alt dette skjedde forøvrig for nøyaktig 7 måneder siden. Himmel som tiden flyr. Noen som vet hvor pauseknappen sitter på disse små? :aww:

Jeg kjenner at setefødselen i seg selv er jeg ikke redd for. Det får gjøre så vondt det vil, det får ta så lang tid det vil. Men det ER en større risiko for babyen og det synes jeg er ekkelt. I tillegg leser jeg at det lille de har registrert sånt så ser de at 40% av setefødsler uansett ender i hastekeisersnitt. Tanten min var fryktelig nær å dø på grunn av hastekeisersnitt så DET gir meg litt hetta.. Man MÅ ha epidural under fødsel nettopp pga faren for keisersnitt.

I dag har jeg kjent spark/dytt/noe laaangt oppe i ribbena, det har jeg ikke gjort før. Og hikkingen er ikke lenger langt nede i bekkenet, det er litt høyere (og jeg har lært at hikking ikke kommer fra munnen/hodet men lenger nede i buken?). Og om det fortsetter så kan det jo tyde på at hun er på vei til å snu seg.. Riktignok tydelig litt på skeiva, det dytter langt til høyre i ribbena og hikkingen er til venstre i magen. Men det er lov å håpe? :P

Da har jeg vært på alien visitt! Alt stod bra til, enda tverrleie, gutten er - 8% i størrelsen :) Tilbake om to uker igjen og ny UL (kjenner det er litt slit faktisk, jeg er ikke en av de som føler stort behov for det på noe måte og synes han ser mest sånn her ut egentlig; http://images.defensetech.org/images/alien.jpg )

Du verden så hyggelig at andre mener det samme. Når vi reiser fra ultralyd så har jeg nemlig alltid følelsen av at ultralydlegen synes babyen vår er myye mer spennende og fantastisk enn vi synes selv :lol: Det er jo hyggelig å høre at alt er ok. Men det er begrensa hvor mange ganger det er gøy synes jeg.. :P

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...