Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

To dager siden termin og jeg dør langsomt av utålmodighet... Argh. Hva skal man finne på?

  • Like 1
Skrevet

liv i magen er sååå herlig :wub: :wub: :wub: savner å gå gravid jeg

Trodde aldri det skulle være så koselig faktisk. Nå sparker tøtta her kun ned i blæra på dagtid. Men på morgenen når jeg våkner sparker hun rabiat opp mot navelen. Så da kan jeg ligge og se på at magen hopper eller kjenne på sparkene. Koooselig! Og jeg begynner å se for meg at jeg kommer til å savne det.

To dager siden termin og jeg dør langsomt av utålmodighet... Argh. Hva skal man finne på?

Kanskje hjelper det ikke i det hele tatt, men jeg er DØDSmisunnelig på deg som snart får babyen din. I natt drømte jeg at vi fikk en gutt (hodet mitt er enda ikke enig i at det er en jente :lol:), at mamma dulla med han hele tiden, alle kom for å se han, etc. Jeg var dødsskuffa når jeg våknet :P

Ellers er det et tema jeg har tenkt litt på i det siste. Snakket med ei venninne og hun sa hun turte ikke fortelle folk hvilket kjønn hun håpet hun hadde i magen. Så sa jeg et eller annet om at "nei, nå har jeg ingen problemer med å være ærlig, men som regel svarer jeg bare at jeg er fornøyd bare babyen er frisk". Men det turte hun ikke si, for det er visst ikke lov til å håpe på en frisk baby en gang? Man skal være glad uansett? Selvsagt blir man glad i barnet, men det må da gå an å håpe på et friskt barn i magen, vel.. :gaah:

  • Like 1
Skrevet

Og forresten. Vi hadde jo en liste over ting man trenger, vi har gått gjennom hva slags klær man trenger. Så trenger jeg hjelp til en liste over litt mer småting.

Da tenker jeg på ting som bleier, salver, badeolje, etc. Hvilke grunnleggende ting er kjekke å ha i skapet? I tillegg handla vi et sånt babyførstehjelpssett, men er jo ikke sikkert alt vi trenger er inni der.

Så, tips? Noe dere savna som dere burde kjøpt?

Skrevet

Ellers er det et tema jeg har tenkt litt på i det siste. Snakket med ei venninne og hun sa hun turte ikke fortelle folk hvilket kjønn hun håpet hun hadde i magen. Så sa jeg et eller annet om at "nei, nå har jeg ingen problemer med å være ærlig, men som regel svarer jeg bare at jeg er fornøyd bare babyen er frisk". Men det turte hun ikke si, for det er visst ikke lov til å håpe på en frisk baby en gang? Man skal være glad uansett? Selvsagt blir man glad i barnet, men det må da gå an å håpe på et friskt barn i magen, vel.. :gaah:

Nei det er jo interessant - man er jo "rasist" om man saa mye som ymter frampaa at man ikke noedvendigvis sitter og droemmer om aa faa et barn med div funksjonshemninger eller sykdommer. Det er da ingen som har sagt at kaster seg foran bussen om det saa skulle vaere, men det er naa lov aa haape ogsaa for individet som vokser inni ens del. Vil egentlig at alle skal vaere friske og problemfrie, da slipper man alle vonder.
Skrevet

Trodde aldri det skulle være så koselig faktisk. Nå sparker tøtta her kun ned i blæra på dagtid. Men på morgenen når jeg våkner sparker hun rabiat opp mot navelen. Så da kan jeg ligge og se på at magen hopper eller kjenne på sparkene. Koooselig! Og jeg begynner å se for meg at jeg kommer til å savne det.

Kanskje hjelper det ikke i det hele tatt, men jeg er DØDSmisunnelig på deg som snart får babyen din. I natt drømte jeg at vi fikk en gutt (hodet mitt er enda ikke enig i at det er en jente :lol:), at mamma dulla med han hele tiden, alle kom for å se han, etc. Jeg var dødsskuffa når jeg våknet :P

Ellers er det et tema jeg har tenkt litt på i det siste. Snakket med ei venninne og hun sa hun turte ikke fortelle folk hvilket kjønn hun håpet hun hadde i magen. Så sa jeg et eller annet om at "nei, nå har jeg ingen problemer med å være ærlig, men som regel svarer jeg bare at jeg er fornøyd bare babyen er frisk". Men det turte hun ikke si, for det er visst ikke lov til å håpe på en frisk baby en gang? Man skal være glad uansett? Selvsagt blir man glad i barnet, men det må da gå an å håpe på et friskt barn i magen, vel.. :gaah:

Det var det alle sa her også, at det viktigste var at barnet var friskt. Det var hun jo ikke, men det ser heldigvis ut som om det har gått bra. Det vet vi ikke sikkert enda, det kan dukke opp ting etter hvert som hun vokser opp. Jeg har nå lært til

neste gang, at jeg kan håpe på at det går bra til slutt. Er det skader på E nå, er de ganske små i og med at de fortsatt ikke er synlige. Det har altså

gått bra til slutt :)

Skrevet

Nei det er jo interessant - man er jo "rasist" om man saa mye som ymter frampaa at man ikke noedvendigvis sitter og droemmer om aa faa et barn med div funksjonshemninger eller sykdommer. Det er da ingen som har sagt at kaster seg foran bussen om det saa skulle vaere, men det er naa lov aa haape ogsaa for individet som vokser inni ens del. Vil egentlig at alle skal vaere friske og problemfrie, da slipper man alle vonder.

Ja, nettopp. Personlig synes jeg ikke det er noe problem å innrømme at man har et håp om et spesielt kjønn heller - de fleste har vel kanskje det? Det betyr ikke nødvendigvis at man blir skuffet eller elsker barnet mindre.. Men å ikke kunne håpe på et friskt barn synes jeg i alle fall bare er snålt. Jeg innrømmer glatt at jeg selvsagt helst vil ha et friskt barn..

Det var det alle sa her også, at det viktigste var at barnet var friskt. Det var hun jo ikke, men det ser heldigvis ut som om det har gått bra. Det vet vi ikke sikkert enda, det kan dukke opp ting etter hvert som hun vokser opp. Jeg har nå lært til

neste gang, at jeg kan håpe på at det går bra til slutt. Er det skader på E nå, er de ganske små i og med at de fortsatt ikke er synlige. Det har altså

gått bra til slutt :)

Og hva synes du om at folk sa det? Når hun ikke var frisk? Jeg antar jo at selv om du er like glad i henne uansett, så hadde vel du også håpet hun var frisk... :)

Skrevet

Og forresten. Vi hadde jo en liste over ting man trenger, vi har gått gjennom hva slags klær man trenger. Så trenger jeg hjelp til en liste over litt mer småting.

Da tenker jeg på ting som bleier, salver, badeolje, etc. Hvilke grunnleggende ting er kjekke å ha i skapet? I tillegg handla vi et sånt babyførstehjelpssett, men er jo ikke sikkert alt vi trenger er inni der.

Så, tips? Noe dere savna som dere burde kjøpt?

jeg fikk tilsendt en sånn gratis babypakke, og der fikk vi masse salver og stelle ting og sånt, og har ikke trengt å kjøpe noe mer enn det, eneste jeg har kjøpt i ettertid er sinksalve :P

Skrevet

Ja, nettopp. Personlig synes jeg ikke det er noe problem å innrømme at man har et håp om et spesielt kjønn heller - de fleste har vel kanskje det? Det betyr ikke nødvendigvis at man blir skuffet eller elsker barnet mindre.. Men å ikke kunne håpe på et friskt barn synes jeg i alle fall bare er snålt. Jeg innrømmer glatt at jeg selvsagt helst vil ha et friskt barn..

Og hva synes du om at folk sa det? Når hun ikke var frisk? Jeg antar jo at selv om du er like glad i henne uansett, så hadde vel du også håpet hun var frisk... :)

Hun skremte jo alle sammen, hun kunne jo ha dødd... Det er vel sånn de fleste sier, alle håper jo på å få et friskt barn. Da hun ble født og faktisk var alvorlig syk, så tenkte jeg ikke på hva "alle" sa. Jeg håpet jo på et friskt barn selv, men før hun ble født snakket vi jo om at hun kunne ha sykdom/feil selv om ting så fint ut på ultralydene. Hadde vært like glad i henne hvis hun hadde hatt f eks down syndrom. Jeg tenker at de fleste takler det greit om barnet er sykt, selv om man håper at det er friskt. :) Man må bare gjøre det beste ut av det og evt finne andre løsninger enn man hadde tenkt.

Skrevet

For meg er ikke det mest skremmende med f.eks downs syndrom at man ikke skal vaere glad i dem, men alt det arbeidet som foelger med. At hverdagen ikke blir den samme, ifht tidsbruk, kostnader, frustrasjon (og glede selvsagt).

Skrevet

jeg fikk tilsendt en sånn gratis babypakke, og der fikk vi masse salver og stelle ting og sånt, og har ikke trengt å kjøpe noe mer enn det, eneste jeg har kjøpt i ettertid er sinksalve :P

Har fått en med en sånn sinksalve + et par bleier og småting. Og flere kommer i posten etterhvert. Kanksje vi klarer oss med de også :lol:

Skrevet

Har fått en med en sånn sinksalve + et par bleier og småting. Og flere kommer i posten etterhvert. Kanksje vi klarer oss med de også :lol:

Trenger nok ikke kjøpe noe mer før du har prøvd ut det du får der. Da ser du litt om hva du trenger også.

Inotyol, soelvd! Beste rumpesalven :D

Her er faktisk sink best på rompa

  • Like 1
Skrevet

Trenger nok ikke kjøpe noe mer før du har prøvd ut det du får der. Da ser du litt om hva du trenger også.

Her er faktisk sink best på rompa

Her fungerer sinksalven sånn midt på treet...Det blir ikke verre, men ikke noe særlig bedre heller. Inotyol derimot! :D Utslettet er borte i løpet av en dag :) Men det er nok individuelt, som alt annet.

Skrevet

Da prøver vi sinksalve først siden vi har det, så prøver vi inotyol om vi ikke er fornøyde ;) Takk for tips!

Julebord i slutten av november og jeg er skikkelig i villrede om hva jeg skal ha på meg. Blir dette for enkelt til julebord med mannens jobb? Ser for meg det kan funke meg gravidmage i alle fall.. Noen som er flinke på stoff og kan fortelle meg om dette blir veldig tettsittende? http://www.ellos.no/taillissime/kjole/338593?N=1z141puZ1z141sg&Ns=RankValue7|1&Nao=38

  • Like 1
Skrevet

Har du stor mage vil nok denne bli trang over magen tenker jeg

jeg ville nok hatt noe som sitte stramt oppe ved brystene og som henger løst nedover under brystene, hvis du skjønner hva jeg mener

  • Like 1
Skrevet

Har du stor mage vil nok denne bli trang over magen tenker jeg

jeg ville nok hatt noe som sitte stramt oppe ved brystene og som henger løst nedover under brystene, hvis du skjønner hva jeg mener

Mitt største problem med kjoler er at jeg har for store bryster til å passe inn i mye. Men du tenkte kanskje rett under?

Men ja, det kan godt hende den blir for trang over magen. Magen har ikke vokst stort i det siste, men gud vet hvor den er om en måned :lol: Sukk, kanskje jeg må utfordre de dumme blodtrykksfallene og reise på shopping i butikk..

Skrevet

Blir nyfødte sjekket for noe nå til dags? En periode sjekket de jo ekstra for vannhode ol.

Jeg har en sånn 50/50 sjanse for friskt barn eller sykt. De tror det er mer 30% friskt og 70% sykt men de har jo dårlig med tall.

Skrevet

Blir nyfødte sjekket for noe nå til dags? En periode sjekket de jo ekstra for vannhode ol.

Jeg har en sånn 50/50 sjanse for friskt barn eller sykt. De tror det er mer 30% friskt og 70% sykt men de har jo dårlig med tall.

De har i alle fall sjekka etter feks vannhode på ultralyd. De kan vel ikke utelukke 100%, men de gjør i alle fall undersøkelser for det på ul.

  • Like 1
Skrevet

Blir nyfødte sjekket for noe nå til dags? En periode sjekket de jo ekstra for vannhode ol.

Jeg har en sånn 50/50 sjanse for friskt barn eller sykt. De tror det er mer 30% friskt og 70% sykt men de har jo dårlig med tall.

De sjekkes for utrolig mye mens de ligger i magen dersom mammaen har sykdom(mer). Her sjekket de hjertet, hjernen osv mange ganger. Ul minst en gang i mnd, de siste mnd hver uke. Når de blir født blir det tatt apgar-score. Denne skal være over 6 for å være "godkjent", er den under det så tar de den hvert 5. minutt til den er grei. Her ble den tatt 3 ganger før den var på 7. Dvs, de sjekker de ganske nøye dersom mammaen har sykdommer :)

Skrevet

Mitt største problem med kjoler er at jeg har for store bryster til å passe inn i mye. Men du tenkte kanskje rett under?

Men ja, det kan godt hende den blir for trang over magen. Magen har ikke vokst stort i det siste, men gud vet hvor den er om en måned :lol: Sukk, kanskje jeg må utfordre de dumme blodtrykksfallene og reise på shopping i butikk..

Jeg hadde akkurat en sånn på julebord i fjor da jeg var gravid. Var ikke mer enn et par mnd på vei da, men begynt å få litt mage. Brukte den forøverig helt til slutten av svangeskapet og. funket bra for meg, men jeg hadde ikke så stor mage. Syns det var veldig praktisk, for jeg kan jo bruke den nå også:)

Skrevet

På lørdag skal vi ha barnebursdag for begge gutta våre, som blir 2 og 4 år. Huset blir innvandert av 2 stk 2-åringer og 6 stk. 4-åringer med foreldre. (Opptill 12 foreldre!)

Jeg har menyen klar, også skal barna få godteposer tenkte jeg. I den alderen er vel frilek kanskje det beste, men lurer på om vi skal ha flasketuten peker på ved gaveutdeling (eller?), og hvordan skal vi dele ut godteposene? Fiskedam? Halen på grisen? Flere forslag?

Skrevet

Fiskedam er jo alltid en vinner :) Eller hvis været skulle være tørt, kanskje gjemme posene utendørs og så må ungene finne dem? Passer bra etter kakene, så de får løpt av seg sukker utendørs :rofl:

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...