Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Idag var jeg på første jordmor timen! Og var lenger enn jeg trodde også, uke 15 :) Fikk både se og høre lille knøtte, det var morsomt. Bare to og halv uke til ordinær UL, og jordmoren nektet å fortelle hva hun trodde det ble og jeg fikk time hos henne dagen etter UL så hun kunne høre om hun hadde rett eller ikke ang kjønnet :lol:

  • Like 5
  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Lenge vært i tvil om det er små spark jeg har kjent (er 17+5 i dag). Men i dag er det ingen tvil altså, bebisen har blitt helt rabiat inni der (det visste vi jo egentlig, på begge ultralyder plus hos jordmor har h*n vært superaktiv). Kjenner HELT tydelige dult som ikke kan forveksles med luft. Kjente de i nitiden når jeg skulle stå opp og her ligger jeg enda, i håp om å kjenne flere :lol::wub:

Edit: forveksles med luft ja, ikke spark :lol:

  • Like 5
Skrevet

Lenge vært i tvil om det er små spark jeg har kjent (er 17+5 i dag). Men i dag er det ingen tvil altså, bebisen har blitt helt rabiat inni der (det visste vi jo egentlig, på begge ultralyder plus hos jordmor har h*n vært superaktiv). Kjenner HELT tydelige dult som ikke kan forveksles med spark. Kjente de i nitiden når jeg skulle stå opp og her ligger jeg enda, i håp om å kjenne flere :lol::wub:

Det er en herlig følelse, det :D

Skrevet

Det er en herlig følelse, det :D

Ja :D Har liksom ikke vært det samme når jeg har vært usikker. Nå slo det ned som et lyn at "WOW, DET ER NOEN DER!" :lol:

  • Like 1
Skrevet

Lenge vært i tvil om det er små spark jeg har kjent (er 17+5 i dag). Men i dag er det ingen tvil altså, bebisen har blitt helt rabiat inni der (det visste vi jo egentlig, på begge ultralyder plus hos jordmor har h*n vært superaktiv). Kjenner HELT tydelige dult som ikke kan forveksles med luft. Kjente de i nitiden når jeg skulle stå opp og her ligger jeg enda, i håp om å kjenne flere :lol::wub:

Edit: forveksles med luft ja, ikke spark :lol:

Nyt det nå - før ribbein sparkes i hytt og pine, og organene føles ut som de blir ommøblert på inni der :lol: Jeg og veslegutt hadde noen diskusjoner på slutten ang. den sparkinga :P

Skrevet

Nyt det nå - før ribbein sparkes i hytt og pine, og organene føles ut som de blir ommøblert på inni der :lol: Jeg og veslegutt hadde noen diskusjoner på slutten ang. den sparkinga :P

Haha. Fikk samme historien av svigesøster for noen dager siden. Så jeg bare gleder meg over akkurat nå :lol: En kompis sier jeg må slutte å dulte tilbake når h*n sparker. For tidlig med krangling og dytting.. Hmm.. Gjorde du mye av det kanskje? ;)

Skrevet

Lenge vært i tvil om det er små spark jeg har kjent (er 17+5 i dag). Men i dag er det ingen tvil altså, bebisen har blitt helt rabiat inni der (det visste vi jo egentlig, på begge ultralyder plus hos jordmor har h*n vært superaktiv). Kjenner HELT tydelige dult som ikke kan forveksles med luft. Kjente de i nitiden når jeg skulle stå opp og her ligger jeg enda, i håp om å kjenne flere :lol::wub:

Edit: forveksles med luft ja, ikke spark :lol:

Det er så koselig! Etterhvert blir du helt "avhengig";) og dere blir kjent på et helt nytt nivå;) Det eneste jeg savner fra svangerskapet...

  • Like 2
Skrevet

Jeg har forøvrig glemt å fortelle dere at jeg skal bli pappa i november :aww: Da får jeg ei lita jente, og både moren og jeg gleder oss :ahappy:

Skrevet

Jeg har forøvrig glemt å fortelle dere at jeg skal bli pappa i november :aww: Da får jeg ei lita jente, og både moren og jeg gleder oss :ahappy:

Gratulerer:)

Skrevet

Lenge vært i tvil om det er små spark jeg har kjent (er 17+5 i dag). Men i dag er det ingen tvil altså, bebisen har blitt helt rabiat inni der (det visste vi jo egentlig, på begge ultralyder plus hos jordmor har h*n vært superaktiv). Kjenner HELT tydelige dult som ikke kan forveksles med luft. Kjente de i nitiden når jeg skulle stå opp og her ligger jeg enda, i håp om å kjenne flere :lol::wub:

Edit: forveksles med luft ja, ikke spark :lol:

Jeg fikk beskjed om at man ikke kjenner noe før 20 uke. Bullshit! Man merker forskjell! Etterhvert kjenner du humøret til den lille tassen også ;-)

Skrevet

Jeg fikk beskjed om at man ikke kjenner noe før 20 uke. Bullshit! Man merker forskjell! Etterhvert kjenner du humøret til den lille tassen også ;-)

Det MÅ være bullshit. Hvis ikke har tarmene og div andre ting inni der begynt å røre på seg. Jeg kjenner da bøttevis av folk som vet de har kjent liv før det. Men jordmoren min var litt forsiktig med å ville lytte etter hjertelyd før uke 20 fordi man ikke var garantert å finne noe (hun klarte det allikevel på første forsøk i uke 14). Humøret? Hvordan?

Skrevet

Det MÅ være bullshit. Hvis ikke har tarmene og div andre ting inni der begynt å røre på seg. Jeg kjenner da bøttevis av folk som vet de har kjent liv før det. Men jordmoren min var litt forsiktig med å ville lytte etter hjertelyd før uke 20 fordi man ikke var garantert å finne noe (hun klarte det allikevel på første forsøk i uke 14). Humøret? Hvordan?

Selv fosteret har et følelsesliv og gode og dårlige dager. Jeg kunne tydelig kjenne hvis A var irritert , stresset , glad osv. Man kan også kommunisere med de ved å dytte tilbake. Vi ' lekte ' ofte slik. Jeg merket også tydelig at han likte at jeg strøyk på han ( det kjenner de visst fra de er bittesmå ) og noen ganger måtte jeg legge iPoden min under dyna for å roe han om natten ( Beth Gibbons var en hit ). Noen ganger , før han ble for stor , snudde han seg etter hånden min slik at jeg kunne ' styre ' hvordan han lå.

Men så ble han stor og alt var bare vondt :lol:

Skrevet

Selv fosteret har et følelsesliv og gode og dårlige dager. Jeg kunne tydelig kjenne hvis A var irritert , stresset , glad osv. Man kan også kommunisere med de ved å dytte tilbake. Vi ' lekte ' ofte slik. Jeg merket også tydelig at han likte at jeg strøyk på han ( det kjenner de visst fra de er bittesmå ) og noen ganger måtte jeg legge iPoden min under dyna for å roe han om natten ( Beth Gibbons var en hit ). Noen ganger , før han ble for stor , snudde han seg etter hånden min slik at jeg kunne ' styre ' hvordan han lå.

Men så ble han stor og alt var bare vondt :lol:

Nå gleder jeg meg enda mer :D (Det der tullet om vondt bare ser jeg rett forbi, tenk!)

Nå sparker det igjen, helt tydelig. Veldig som det skulle bli liv plutselig! Nok en gang så kraftig at jeg ikke er i tvil om hva det er. Tenkte i stad at kanskje h*n (jeg skriver alltid han først, magefølelsen sier tydelig det :lol:) er misfornøyd med at jeg har spist lite i dag. Men nå tørr jeg jo ikke spise i tilfelle h*n slutter. :lol:

Skrevet

Hvordan er det egentlig å bære på et annet menneske? Jeg vil tro at mange tenker som meg (jeg har jo ikke fått barn), at det er litt "alien", er det ikke LITT sånn sprøtt og ekkelt at det er noe som lever inni der? Eller er det rett og slett fint fordi man vet det er ens eget barn og ikke en mark eller lignende? :lol: .

Skrevet

Hvordan er det egentlig å bære på et annet menneske? Jeg vil tro at mange tenker som meg (jeg har jo ikke fått barn), at det er litt "alien", er det ikke LITT sånn sprøtt og ekkelt at det er noe som lever inni der? Eller er det rett og slett fint fordi man vet det er ens eget barn og ikke en mark eller lignende? :lol: .

Jeg synes det er ufattelig kult. :lol: Vi går og snakker sammen hele dagen (eller, for å være ærlig, jeg tar meg av pratingen). Så synger vi litt, snakker litt om hvilke klær som vil se fine ut og hvilken seng som er best. Det er liksom babyen min, og jeg er mammaen til knøttet i magen. Sånn er det bare, virker helt normalt. Det eneste ekle med baby i magen er at alle plutselig har rett til å klå på meg, tror de. :P

Skrevet

Jeg kjente også spark fra ca uke 17 :) men jeg hadde aldri vondt pga spark osv, mer ubehagelig når hun bølla under ribbeina :lol:

Det rareste med å ha baby i magen, var å se at hun var helt gæern inni der!

Skrevet

Jeg kjente også spark fra ca uke 17 :) men jeg hadde aldri vondt pga spark osv, mer ubehagelig når hun bølla under ribbeina :lol:

Det rareste med å ha baby i magen, var å se at hun var helt gæern inni der!

Ble hun like gæren når hun kom ut? Jeg må innrømme jeg blir litt bekymra når de kommenterer på ultralyder og når de lytter på hjertet og sånn og alle sier at "det her var en aktiv en!" :lol:

  • Like 1
Skrevet

Hvordan er det egentlig å bære på et annet menneske? Jeg vil tro at mange tenker som meg (jeg har jo ikke fått barn), at det er litt "alien", er det ikke LITT sånn sprøtt og ekkelt at det er noe som lever inni der? Eller er det rett og slett fint fordi man vet det er ens eget barn og ikke en mark eller lignende? :lol: .

Akkurat den delen føltes veldig naturlig. Merkelig nok. Det rare er at etter fødselen følte jeg meg veldig tom. Som om en del av meg bare forsvant. Vanskelig å forklare.

Edit : soelvd. A var så aktiv som foster og baby at jeg ble helt skremt. Nå er han en rolig sindig gutt som trives best med kos og en bok..

Skrevet

Hvordan er det egentlig å bære på et annet menneske? Jeg vil tro at mange tenker som meg (jeg har jo ikke fått barn), at det er litt "alien", er det ikke LITT sånn sprøtt og ekkelt at det er noe som lever inni der? Eller er det rett og slett fint fordi man vet det er ens eget barn og ikke en mark eller lignende? :lol: .

Første gangen syntes jeg det var litt sprøtt. Liten alien som har invandert kroppen din og som gir deg masse plager :D Men, man har heldigvis masse hormoner i kroppen som forteller deg at det er helt fantastisk :lol:

Edit; I motsetning til Loke savnet jeg det ikke i det hele tatt. Det var en skikkelig god følelse å dusje etter kroppen og kjenne at kroppen er MIN igjen. Å holde lille ungen som var endelig komme utsiden og kunne gå normalt igjen :D

Ble hun like gæren når hun kom ut? Jeg må innrømme jeg blir litt bekymra når de kommenterer på ultralyder og når de lytter på hjertet og sånn og alle sier at "det her var en aktiv en!" :lol:

Min ble det ihvertfall :lol: fikk aldri fine bilder av henne, pga av at hun var så aktiv.

Skrevet

Hormonene mine er defekte. Jeg synes det var litt creepy at det levde noe inni meg. Kos og kvalmt på samme tid egentlig. Jeg synes det var udelt positivt å få tilbake kroppen min. Jeg synes ikke fødsel er en gudegave. Ikke noe traume eller noe sånt, men det gav meg heller ikke noe. Og jeg ble ikke megaforelsket i babyen det sekundet jeg så ham. Spontant glad i ham, ja, men ingen rus liksom.

Jeg vil bare si at sånt er helt normalt det også, det betyr ikke at man hverken er mindre glad i barnet sitt eller en dårligere forelder på noen slags måte.

Min var veldig aktiv i magen og er over gjennomsnittet aktiv i dag. Aktivt barn er en slitsom men veldig positiv ting altså. Han sov veldig lite som spedbarn da, det var ikke så positivt kanskje.

Siden jeg tydeligvis er kalddusjen i dag så kan jeg vel legge alt på bordet og si at jeg syntes at nyfødtperioden var mest krevende og altfor lite kos. Men vi hadde ekstra utfordringer som sannsynligvis bidro til det.

  • Like 2
Skrevet

Jeg syns det var freaky, ubehagelig og skummelt i starten, å kjenne liv. Kjente det tidlig - i uke 16.. Ikke gøy:-/ Men når han ble større, og bevegelsene mer definerte, når jeg kjenner at det er en liten baby - med armer og ben - DA ble det straks litt hyggeligere :heart: Nå når han hikker, sparker til tider ganske hardt, ommøblerer litt på organer osv, så er det helt annerledes. Jeg gleder meg dog veldig, veldig til han er på utsiden og man ikke er gravid lenger. 6 uker til termin i morgen!

  • Like 2
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...