Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

Hvordan har dere det på barnerommet hvis de har eget rom? Noen tips? Som fine tapeter eller 'dette er lurt og dette er ikke lurt' type ting?

Aldri tenkt på det Jeanette sa :lol: Vi har tre lyse vegger, og en kontrast tapet i rosa med perlemormønster "sirkler" på, selv om det ikke er sirkler :P vanskelig å forklare :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Hva me å ordne krittvegg på den ene veggen? Da kan jo barnet tegne så mye det vil :-)

Det er ikke noe gøy å tegne der det er lov dah :P

Jeg ville vel heller valgt en billig tapet som enkelt kan byttes ut når ungene slutter å tegne på møbler og vegger..

Hilsen hun som har fine sprittusj-streker på dørene sine (Og, for ikke snakke om Justin Bieber og Linkin Park-tagging på klesskapet.. Jeg er litt usikker på når de vokser av seg sånt, kjenner jeg)

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Missunnelig på alle dere som venter. Syns det er sårt å tenke på at jeg aldri skal få kjenne den følelsen av å kjenne et liv vokse inne i sin egen mage, ikke minst å oppleve flere fødsler. Jeg kunne ha fødd hver dag om det var mulig, det var helt fantastisk.

Nå har jeg fått mine to vidunder barn, jente på 17 mndr og en gutt som blir snart 3. Og det holder i massevis, og det vil det nok gjøre i mange år framover. Man verdsetter fritid mye mer når man har unger.

Men det er så verdt det.. Jeg har egentlig aldri vært glad i unger, og da jeg ble gravid så var jeg redd jeg kom til å elske hunden høyere en ungen.. Altså jeg viste jeg ville elske ungen, men trodde ikke det var mulig å elske noen så høyt. Det er nesten ondt. Og bekymret, konstant bekymret. Særlig om de ikke er ilag med meg.

I løpet av en dag, så har jeg sikkert klump i halsen opptil flere gang.. Slik som da Jonah begynte i storavdelingen i barnehagen, eller da han oppdaget at jeg hadde ryddet rommet han og han utbryter " Har du rydda rommet mitt mamma? Tuuuuuuuusen takk!", eller når Ane plutselig av seg selv gikk å kastet bleien sin i boss. Det er så fryktelig mange milepæler, de tar et nytt steg hver dag, de oppdager en ny verden hver dag. De ser ting jeg ikke ser, som hvor spennende viften på kjøpesenteret er, og støvsugeren som er verdens morsomste leke. Hver minste ting utforsker grundig, og ordet travelt aner de ikke hva er. Skulle ønske de var slik for alltid, samtidig så er det så morsomt å se utviklingen deres.

Rive seg selv i håret

252281_10150840504060759_746927671_n.jpg

Morgenstund har gull i munn

292746_10150283954705759_1592636232_n.jpg

2 babyer

296950_10150320548390759_1612574826_n.jpg

Jada, jeg sa han ikke fikk bade..men han var uenig.

229485_10150186234970759_700550_n.jpg

557509_10151001946890759_2011258723_n.jpg

172212_499539120758_3403518_o.jpg

524069_10150896816980759_684455989_n.jpg

Lille mannen min

394471_10151015937620759_1948839874_n.jpg

Lille trolljenta min

562857_10151014133560759_886537653_n.jpg

Wow, det var mange bilder

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg veldig veldig igjen i det du skriver Riz :) Særlig det der med fødsel. For en fantastisk opplevelse!

Ser også gjenkjennende på situasjonene på bildene dine.. he he

I dag ble jeg vekket av to gutter kl 0530 som påstod at de hadde monstere i sengen. Dette var synet som møtte meg:

580018_279380505504416_584675447_n.jpg

Sengen er forøvrig til salgs nå, da minsten har vokst fra den.

534335_279383888837411_1529226861_n.jpg

Edit. Det var spørsmål om barnerom? Gutta deler foreløpig, og det ser slik ut. Liker skapene, jeg da :)

375842_279386572170476_1222873969_n.jpg

207854_279386598837140_1941305847_n.jpg

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

.... og da jeg ble gravid så var jeg redd jeg kom til å elske hunden høyere en ungen.. Altså jeg viste jeg ville elske ungen, men trodde ikke det var mulig å elske noen så høyt. Det er nesten ondt. Og bekymret, konstant bekymret. Særlig om de ikke er ilag med meg.

I løpet av en dag, så har jeg sikkert klump i halsen opptil flere gang.. Slik som da Jonah begynte i storavdelingen i barnehagen, eller da han oppdaget at jeg hadde ryddet rommet han og han utbryter " Har du rydda rommet mitt mamma? Tuuuuuuuusen takk!", eller når Ane plutselig av seg selv gikk å kastet bleien sin i boss. Det er så fryktelig mange milepæler, de tar et nytt steg hver dag, de oppdager en ny verden hver dag. De ser ting jeg ikke ser, som hvor spennende viften på kjøpesenteret er, og støvsugeren som er verdens morsomste leke. Hver minste ting utforsker grundig, og ordet travelt aner de ikke hva er. Skulle ønske de var slik for alltid, samtidig så er det så morsomt å se utviklingen deres.

Og med den teksten fikk du effektivt mitt myke ny-mor-hjerte til å begynne å sippe;) Kjenner meg så godt igjen i bekymringen for om man kommer til å "føle det riktige" for babyen ift hunden. For han har jo vært "babyen" min held tiden. Men så ordner det seg, for det er liksom en helt annen kjærlighet man har til den babyen som kommer... Og bekymret er jeg konstant allerede etter fem mnd; gruer meg til hun skal ut i verden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så deilig å lese at dere kunne fødet hver dag! :lol: Godt med en motvekt til skrekkhistoriene som folk ellers er så glad i.

Jeg var livredd for å føde før, men nå som jeg er gravid har skrekken ganske praktisk forsvunnet helt. Nå gleder jeg meg nesten...

Jeg har fått plass på ABC klinikken på Ullevål, så skal i utgangspunktet føde uten smertestillende også. Dette fordi jeg leste denne bloggen: http://www.cissemoss...inikken-pa.html og da var det noe jeg fikk veldig lyst til.

Det høres fint ut at de har færre pasienter, og kanskje bedre oppfølging. :)

Mamma er barnepleier på Rikshospitalet og hun syntes også det hørtes bra ut å føde der, så det er betryggende. Det er rett inn på den vanlige avdelingen hvis noe går galt.

Veldig fint barnerom Yodel! Og kjempekoselig seng. Dessverre er det en ting vi ikke trenger. :ahappy:

Både jeg og Øivind har foreldre som har tatt vare på ting; babykurv, seng, reiseseng, barnestol, to flotte dåpskjoler og noe babytøy.

Det er vi veldig glad for, og har ikke noe problem med å bruke ting om igjen. Kan heller shine de opp litt om nødvendig. :)

Når jeg tenker meg om så blir det nok bare et billig barnetapet ja, kan egentlig ikke tenke meg at ungen vil ha det lenger når hun (?) blir eldre uansett. Og kanskje bor vi ikke i leigligheten lenger da heller, drømmer jo om noe med hage med tiden!

Apropos det med spørsmålstegnet om det er en hun. Etter ultralyden så betrodde Øivind meg at han har følt at det er en jente hele tiden. Det samme har jeg følt, men ikke turt å si til han! Jeg var helt overbevist om at han ønsket seg en gutt, men han sa at han faktisk har ønsket seg en jente. :)

Nå lurer jeg bare på om vi skal slå oss til ro med at det faktisk er det, når det var det jordmor trodde. Men plutselig får vi oss en overraskelse på fødselsdagen! En gutt er veldig velkommen det også da. :)

Her renner det ut med alt jeg tenker på... Veldig deilig med en slik tråd! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barnerommet til Ask får dere ikke se bilder av... skittentøyet vårt bor i senga hans , siden den ikke er i bruk og han ikke skal ha sånt der han sover ( dvs senga mi ) , det er kronisk rotete og fungerer mest som en bod. Han er aldri der med mindre han skal hente noe. Vurderer å gi bort 90 % av lekene hans , han har knapt tatt i de.. barnerom var waste på den ungen :-P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi slo oss ikke til ro med at det var jente før etter den fjerde eller femte ultralyden, nettopp fordi det er så utrolig lett å ta feil den veien :) så jeg hadde ventet, og heller kjøpt nøytrale farger. Kjedelig om alt er rosa, også er det en gutt :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gud som jeg elsker å ha barn og hund som en dag som denne! Sophia er snørrete og dårlig, og ingen ting er bedre enn å finne Ivy og legge seg bak med hodet på ryggen hennes og borre ansiktet ned i pelsen mens hun hvisker "gode ivyyyy... gooode ivy" som hun mener "å gode på ivy" :):heart: Vi har så mange fine små stunder som gjør at jeg blir helt rørt over samspillet.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en koselig tråd forresten!

Jeg er ikke spesielt verpesyk, eller en gang særlig interessert i barn, men jeg tror kanskje den biologiske klokken har begynt å tikke, for de siste årene har jeg merket en pussig, og stadig sterkere, tiltrekning til gravide kvinner :icon_redface:. Jeg syns det ser virkelig flott ut, og tar meg selv i å spile ut magen foran speilet å fantasere om hvordan det ville vært å være gravid. Hvilket fantastisk vidunder å ha et levende individ i magen! Morgenkvalmen, trøtthet og diverse onder kan dere reelt gravide ha for dere selv :P

Jeg har som sagt aldri egentlig vært spesielt interessert i barn. Derimot har jeg alltid tenkt at "selvsagt vil jeg ha barn.. engang...". Jeg har beskymret meg litt rundt dette, og det er betryggende å høre at måtelig barneinteresserte forvandles til oppofrende løvemammaer når de få egne :wub: .

Nå nærmer jeg meg hurtig 30år med mann og hus på plass, og innser med skrekkblandet fryd at denne "engang" ikke burde drøye så lenge? :|

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forøvrig så er ikke Sophia noe engel altså :P Men jeg har aldri store behovet for å klage på henne. Men jeg skal ærlig innrømme at det er slitsomt når hun nekter å sitte i vogn under noen omstendigheter ( man har jo tross alt bein å gå på selv.) har sterke meninger om hvordan ting skal være, og er veldig flink til å si ifra om hun ikke er enig i ting. Hun er med å går på tur 7-8-9 km helt selv på beina sine (Synn var med når vi gikk en bitteliten tur i laaange oppoverbakker :P ) og er veldig aktiv og vi må være ute minst 4-6 timer hver dag for at hun hun ikke skal være helt krakilsk. Hun er smart, og det hjelper ikke med verken låste dører eller barnegrinder- De får hun opp på null og niks. Hun har en utrolig hukommelse og om vi pakker ut matvarer og hun ser noe hun vil ha kan hun luske flere timer rundt på kjøkkenet og vente på rette anledningen for å feks åpne en hel pakke med bakekakao (Så meg lagde varm kakao med det en dag..) strø det utover og spise på det. Hun er verre enn hundene på å komme seg ut av innhegninger så jeg må ha øyet i nakken hele tiden. Hun er veldig selvstendig og bryr seg ikke nevnverdig om hvor vi er hvis hun har satt seg et mål.

Men, hun er veldig behagelig å ha rundt, vi har aldri hatt problemer med feks legging og hun sover 12-14 timer hver eneste natt (ikke rart så aktiv som hun er :P ), hun er flink til å leke selv, forstår veldig mye og er jo selvsagt verdens beste for meg :heart:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, vær forsiktig å kjøpe alt rosa også er det en liten gutt :lol:

Hehe ja. Men de vokser jo så fort ut av de første klærne, så det blir mer enn nok tid til å kjøpe rosa etterhvert sikkert :ahappy:

Vi slo oss ikke til ro med at det var jente før etter den fjerde eller femte ultralyden, nettopp fordi det er så utrolig lett å ta feil den veien :) så jeg hadde ventet, og heller kjøpt nøytrale farger. Kjedelig om alt er rosa, også er det en gutt :lol:

Så lenge altså. Jeg syntes det virker så deilig å slå seg til ro med kjønnet! :P Men så enkelt er det jo ikke!

Hvorfor hadde dere så mange ultralyder, var det noe dere hadde lyst til og betalte for? Hvor gikk dere evt?

Lill; ble ikke noe mindre forelsket i Sophia etter den beskrivelsen :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forøvrig så er ikke Sophia noe engel altså :P Men jeg har aldri store behovet for å klage på henne. Men jeg skal ærlig innrømme at det er slitsomt når hun nekter å sitte i vogn under noen omstendigheter ( man har jo tross alt bein å gå på selv.) har sterke meninger om hvordan ting skal være, og er veldig flink til å si ifra om hun ikke er enig i ting. Hun er med å går på tur 7-8-9 km helt selv på beina sine (Synn var med når vi gikk en bitteliten tur i laaange oppoverbakker :P ) og er veldig aktiv og vi må være ute minst 4-6 timer hver dag for at hun hun ikke skal være helt krakilsk. Hun er smart, og det hjelper ikke med verken låste dører eller barnegrinder- De får hun opp på null og niks. Hun har en utrolig hukommelse og om vi pakker ut matvarer og hun ser noe hun vil ha kan hun luske flere timer rundt på kjøkkenet og vente på rette anledningen for å feks åpne en hel pakke med bakekakao (Så meg lagde varm kakao med det en dag..) strø det utover og spise på det. Hun er verre enn hundene på å komme seg ut av innhegninger så jeg må ha øyet i nakken hele tiden. Hun er veldig selvstendig og bryr seg ikke nevnverdig om hvor vi er hvis hun har satt seg et mål.

Men, hun er veldig behagelig å ha rundt, vi har aldri hatt problemer med feks legging og hun sover 12-14 timer hver eneste natt (ikke rart så aktiv som hun er :P ), hun er flink til å leke selv, forstår veldig mye og er jo selvsagt verdens beste for meg :heart:

Hun minner litt om Fibi :lol:

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle virkelig ønske at jeg likte barn og hadde lyst på barn etter den tråden her, men jeg klarer bare ikke. Og det er faktisk litt trist. Men det kan jo hende det kommer etterhvert, selv om jeg tviler.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle virkelig ønske at jeg likte barn og hadde lyst på barn etter den tråden her, men jeg klarer bare ikke. Og det er faktisk litt trist. Men det kan jo hende det kommer etterhvert, selv om jeg tviler.

Likte ikke unger før jeg fikk mine egne, jeg heller ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle virkelig ønske at jeg likte barn og hadde lyst på barn etter den tråden her, men jeg klarer bare ikke. Og det er faktisk litt trist. Men det kan jo hende det kommer etterhvert, selv om jeg tviler.

Var der jeg også :-P Har sjelden vært mer glad for et uhell. Det sagt så tror jeg nok at jeg hadde levd like lykkelig alle mine dager uten barn også , selv om et liv uten Ask nå hadde føltes totalt meningsløst.

Ask har fått akvariefisk i dag. Han ble så gira at han glemte å være sjenert ovenfor han som kom med fisken. Akvarium er mer spennende enn TV for tenk :-D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Likte ikke unger før jeg fikk mine egne, jeg heller ;)

Var der jeg også :-P Har sjelden vært mer glad for et uhell. Det sagt så tror jeg nok at jeg hadde levd like lykkelig alle mine dager uten barn også , selv om et liv uten Ask nå hadde føltes totalt meningsløst.

Hadde et uhell skjedd så hadde jeg garantert blitt glad i ungen, og jeg hadde ikke tatt abort. Men jeg tror aldri jeg kommer til å bestemme meg for å lage noen...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...